RSS Feed

Konsert med Lindsey Stirling

Posted on

Mandag 20. februar, i tolvtiden, satt Remi og jeg på toget som skulle ta oss trygt frem til hovedstaden. Vi hadde tatt oss fri noen dager fra jobb, og var kjempeklare for konsert med Lindsey Stirling. Det var en koselig togtur. Vi skravlet om løst og fast, drakk energidrikk, vi er jo tross alt ikke vant til å stå opp tidlig, og spilte Quizkampen. Inne i mellom fanget jeg noen pokemon. Det er alltid spennende å se hva man kan fange andre steder. Det er stort sett de samme over alt har jeg inntrykk av, men man kan jo være heldig og få tak i noe sjeldent ikke sant. Best å følge litt med.

17796404_10158490381115596_7848063403683925834_n

Fin utsikt fra vinduet.

Vi hadde avtalt å møte Remis søster Agathe og Sandra på en pub i Østbanehallen. Som sagt, så gjort. Vi slo oss ned ved et bord og bestilte litt diverse snacks og drikke. Remi og jeg skulle spise senere, så vi hoppet over maten.

17634674_10158490428135596_2892744014383169077_n

Selfie med Sandra.

Agathe hadde med seg hunden sin; Mattis. Den var liten, søt og rolig.

983892_10158490460500596_2520380764245747185_n

Agathe og Mattis.

Etter en stund brøt vi opp det hyggelige laget. Remi og jeg skulle til Vulkanområdet for å spise Ramen. Den opprinnelige planen var å stikke innom Mathallen først, men den var tydeligvis stengt på mandager. Typisk. Vi moret oss med å observere hvor Opinions lokaler ligger i forhold til Mathallen. Det har hendt at folk som skal på gruppesamtale hos Opinion har virret litt rundt før de har funnet frem, selv når de har stått rett utenfor Mathallen.

17634845_10158490517310596_2215869957406437519_n

17426411_10158490531585596_587617107114025330_n

Utenfor Opinions lokaler, Vulkan 16.

Ikke langt unna Mathallen lå Sapporo Ramen Bar, hvor vi inntok et spennende og annerledes måltid. Maten skulle spises med pinner. Heldigvis for meg så var det også en skje der. Remi moret seg med å se på hvordan jeg fomlet med pinnene mens han tok bilde og la det ut på Snapchat. Hadde gjort det samme selv, så no hard feelings. Dessuten var det ikke helt katastrofe. Litt søl og flygende nudler må man regne med. Jeg bestilte ramen med kongekrabbe, da det virket litt eksotisk. Krabbeklørne bød på problemer, men det ble adskillig lettere da jeg gav opp å spise pent. Maten var god. Kunne fint ha spist det igjen.

17795749_10158491652890596_3530792664746039516_n

Maten min.

17760054_10158491670050596_8017318820543517955_n

Merkelige flasker, som vi selvfølgelig måtte teste ut.

Etter maten gikk vi mot Kirkegata for å rekke innom Outland før konserten.

17759928_10158491710350596_7699770867770829574_n

Litt Oslokunst på veien.

Outland har alt et lite nerdehjerte kan ønske seg av ting og tang, og en god del man absolutt ikke har bruk for. Jeg klarte å la være å kjøpe Tardis – håndboken. Hva skal jeg med den liksom? Jeg kjøpte i stedet en søt liten Tardis-nøkkelring for å erstatte daleken jeg hadde der tidligere. Den besluttet på et eller annet tidspunkt at den skulle destruere seg selv. Jeg klarer ikke kaste den, selv om den er ødelagt.

17795823_10158491769780596_75555380036130365_n

Fin reol det her synes jeg.

Etter Outland gikk turen videre til Sentrum Scene, hvor Remi ville at vi skulle stille oss i kø. Tanken på å stå der i en time gjorde meg litt sprø, så jeg overtalte han til å heller ta en tur på Starbucks mens vi ventet. Mye koseligere. Vi kjøpte oss noe å drikke. Jeg synes å huske at valget mitt falt på en type iste/lemonade. Remi kjøpte kaffe. Vi gjorde unna doturen også mens vi var der. Jeg var sikker på at døren låste seg automatisk bak meg da jeg hadde tastet inn koden. Det gjør den jo på McDonalds ikke sant, og jeg har jo aldri vært på do på en Starbucks før. Det viste seg imidlertid at den ikke går automatisk i lås, noe som kom litt overaskende på meg og den engelsktalende turisten. Da vi kom ut fra Starbucks var det lang kø. Heldigvis gikk det stadig fremover og plutselig var vi inne. Garderobe neste. Ny kø. Den neste køen var mye morsommere ettersom den førte til øl. Jeg har aldri vært spesielt glad i masse folk trykket sammen. Jeg får A litt klaus, B blir svimmel grunnet manglende oksygen eller C, besvimer. Jeg hadde derfor med meg sjokolade, viktig å unngå lavt blodsukker. Øl kom også godt med ettersom man slapper litt av og det ikke er fullt så stressende med andre menneskekropper trykket helt inntil din egen. Showet startet og jeg glemte at jeg hadde vært stressa. Jeg hadde i utgangspunktet ikke egentlig noe forhold til Lindsey Stirling, men jeg har det nå. Hun er utrolig dyktig og kjempesøt. Jeg ble helt satt ut av hvor flink hun var til å spille og danse samtidig. Hvis hun ikke går på polefitness så burde hun gjøre det.  Hun er i helt latterlig god form, og de beina var seriøst over alt.

17634567_10158492034880596_7173471764744465661_n

Folk er klare.

#lindseystirling #konsert #talentfull

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

Lyden er ikke så god på dette filmklippet, men man får en viss følelse av hvor flink hun er.

17499573_10158492232705596_4309238556222993864_n

Etter konserten, som for øvrig var verdt hver krone, toget alle ut i tur og orden for å hente yttertøy og deretter bevege seg ut i den friske luften. Remi og jeg tok en Irish Coffee på Cafe Sør mens vi ventet på at toget skulle gå. Det ble noen glass vin også før det var på tide å komme seg på toget hjem til Lillehammer.

 

17342564_10158492290690596_9165652575666727567_n

Irish Coffee på Cafe Sør.

Jeg kjøpte med meg litt potetgull og en boks med Pasta Carbonara fra Deli de Luca. Sistnevnte var ikke kjempegod, men helt ok når man er sulten. Vi delte maten og prøvde å slappe av så godt det lot seg gjøre. Det var ikke så lett ettersom det plutselig var masse folk i vogna vår som tydeligvis ikke visste at det gikk an å være stille av og til. Nå kunne vi riktignok ha flyttet oss, men jeg følte at det hadde blitt så mye styr, og litt kleint ettersom de satt ved siden av oss.  Skravlebøttene skulle nesten like langt som oss. Det var to slitne kropper som subbet ut av toget da vi endelig hadde nådd vår destinasjon. Heldigvis hadde vi vært lure nok til å ta oss fri dagen etter. Snøen dalte ned i store, våte flak, og jeg måtte ta på meg broddene igjen. Det var så fint og bart i Oslo.  Jeg la meg ganske med en gang jeg kom hjem, og sovnet tilsvarende fort.

 

50 Shades Darker og litt party

Posted on

For ikke så lenge siden, husker ikke helt når, var Ida, Jane og jeg på kino for å se film nummer to i Fifty Shades Of Grey – serien:Fifty Shades Darker. Jeg hadde fått to gratis Norgesbilletter av Usbl, og vekslet selv inn den ene og gav den andre bort. Ida og jeg hamstret popcorn, snop og potetgull like there was no tomorrow. Det var rett og slett et berg med karbohydrater vi bar med oss inn. Jane var litt mer måteholden. Beboerne av Grønstads Gate 51 hadde også med seg den sedvanlige urgeflasken fylt med hvitvin. Sånn er jeg da. Jeg drikker på kino, og jeg påvirket Ida til også å ha lyst. Hun drikker nok litt mer på grunn av meg, men jeg drikker mye mindre på grunn av henne. Det har blitt mindre festing og mer pokemonjakt.

17265282_10158393376930596_7123192633216895174_n

Da vi kom inn i kinosalen hadde noen satt seg på plassene våre ved en feil. De hadde satt seg på feil rad. Kleint. Vi fikset opp i det, eller Jane fikset opp i det. Hun er flink til slikt. Endelig kunne vi sette oss ned og nyte filmen. Det var en veldig bra oppfølger. Det var mye oooh og awww både fra oss og andre i salen, kanskje mest fra oss. Etterpå var vi litt gira på å ta en liten tur ut for å sjekke livet. Vi dro på Brenneriet, hvor vi møtte på en god del kjentfolk.

 

17155746_10158393413815596_1485530832741118704_n

På Brenneriet.

 

17203227_10158393438385596_7276283567796662376_n

Tonje fra jobb og meg.

Vi var der til det stengte og tok så fatt på veien hjem. Helgen etter, kan også ha vært en annen helg, hadde vi Buzzkveld hos meg. Ida, Fozzy og jeg var klare for å banke hverandre i en morsom kunnskapskamp hvor bomber og kakekasting er sentrale elementer. Vi er alle glade i å vinne, så litt godlynt «krangling» forekommer. Mens vi spilte dukket Jane opp med kake til Ida. Den var kjempegod. Vi stappet i oss kake, helte i oss drikke og banket hverandre i Buzz.

17309846_10158393512285596_7809520145829330163_n

 

17308936_10158393520250596_8483434163060576841_n

Kjempegod kake.

 

 

 

 

Ida sin bursdag

Posted on

Mandag 06. februar ble min kjære nabo og gode venninne, Ida, 29 år. De som kjenner meg vet at jeg ikke pleier å bake, men jeg besluttet at det denne dagen var på sin plass med en kake. Jeg gav meg derfor i kast med en pavlova.  Før den havnet i bollen min, bodde den i en boks fra Toro. Når det kommer til matlaging og baking, er jeg redd jeg ofte velger de enkleste løsningene. Jeg mikset og ordnet mens jeg øvde meg på å gå med høye hæler. Det har seg nemlig slik at min gode nabo og jeg har begynt å ta timer på et polefitness-senter, og ettersom det var bursdagen til Ida denne mandagen, vi har time hver mandag klokken 17.30, fant instruktøren vår ut at vi burde gjøre noe helt spesielt i anledning dagen. Ettersom jeg ikke er veldig vant til å gå i høye hæler, måtte jeg altså øve litt. Kaka ble ikke helt perfekt, med mindre man synes at brente kanter er innafor, men den ble ikke så verst heller synes jeg. Den så bra ut og smakte godt.

17159056_10158366672460596_5726374414094878825_o

Polefitnesstimen var morsom. Jeg synes faktisk at mange av øvelsene var lettere å gjennomføre med sko. Jeg følte meg mer komfortabel og avslappet. Kanskje også litt mer sexy. Etter timen dro Ida, Kristina, som er på kurset sammen med oss, og jeg hjem til meg for å feire Ida. Lars Erik Volden, Fozzy og Jack ble også med. Sistnevnte lagde maten. Det tok ganske lang tid før den var ferdig. Jeg er glad for at jeg var litt høy på adrenalin fra treningen, i tillegg til de to boksene med redbull, som jeg hadde helt i meg. Jeg følte meg vel strengt tatt som en menneskelig sprettball. Kristina, Lars Erik og jeg hjalp Jack på kjøkkenet med matlagingen.

17156102_10158366822040596_6227705374094483118_n

Innbakte pannekaker og salat.

Maten var god, og alle kastet seg over den da den endelig var ferdig. Særlig Fozzy ettersom han skulle gjennomføre en gastroskopiundersøkelse tidlig neste morgen, og derfor måtte faste i så og så mange timer. Han rakk heldigvis å få i seg maten. Kaka var det imidlertid verre med. De av oss som kunne spise kake, gjorde det. Fozzy fikk reste-pavlova dagen etter som et plaster på såret. Ida og jeg var med han på sykehuset som mental støtte . Vet ikke hvor beroliget han følte seg, men vi var nå der i hvert fall, selv om vi var ganske overtrøtte. Ida, Kristina, Lars Erik og jeg hadde sittet oppe til ganske så sent. Jack og Fozzy dro hjem ganske tidlig. Jack var trøtt og Fozzy måtte være uthvilt til morgendagens strabaser.

Fredagen var det mer feiring. Jeg hadde fått lønn, og kunne derfor være med å spise ute. Lars Erik, Kristina, Jane og jeg var med Ida ut på Heim.

17308762_10158388518390596_82160255974258332_n

Etter mye om og men fikk vi endelig karret til oss et bra bord, hvor vi hadde såpass mye plass at vi ikke måtte sitte oppå hverandre. Maten var fantastisk. Jeg tror at alle var fornøyde med det de bestilte.

 

17265209_10158388548910596_4024819597773006492_n

Hovedpersonen.

 

17201268_10158388558825596_3041373184273414736_n

Lars Erik og Ida.

 

17265121_10158388557820596_5348947644213614110_n

Jeg bestilte Fish & chips. Det var sinnssykt godt.

Etter maten dro vi en liten tur på Toppen bar for å unne oss noen parasolldrinker. Det må jo til når man feirer noens bursdag. Jeg bestilte en sur og god drink, mens de andre drakk strawberry daquiry. Jane kjørte bil så hun fikk sin uten alkohol.

 

17155614_10158388619780596_911403316891113348_n

Min drink.

 

17155711_10158388624180596_5325956260496367241_n

De andre sin drink.

 

17203175_10158388676510596_3943218156909686943_n

Parasoll i håret.

I skrivende stund var jeg et øyeblikk sikker på at vi alle dro relativt tidlig hjem denne kvelden, noe som ikke stemmer i det hele tatt. Kristina gjorde det, men resten av oss havnet hos meg. Vi spilte Cards Against Humanity og hadde det gøy helt til klokken ble 02.00 og det var på tide å kaste inn håndkleet. Kortene ble pakket ned for denne gang og man dro hvert til sitt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Litt diverse sosiale greier

Posted on

Fredag 27. januar var det «bryggerigårdfest» i Bryggerigården der Norstat sine lokaler ligger. En mengde mennesker fra diverse firmaer møtte opp for gratis biffmiddag og to enheter med drikke.  Det var en koselig kveld. Jeg er vanligvis ikke noen stor fan av biff, men denne var mør og god. Vi fikk pasjonspannacotta til dessert.  Eventet ble holdt i Brenneriets lokaler.

 

17098514_10158362310645596_2115934717502754405_n

Kjell-Gunnar og Marcus.

 

17191199_10158362332345596_8053918655907079707_n

Remi og meg.

Etter at maten var spist opp, slo vi oss sammen med de andre Norstaterne som var der. Vi var sosiale helt til det var på tide å kaste inn håndkleet, noe som for min del ikke var så veldig seint. Første helga i februar fikk Fozzy besøk av sin kjære søster og hennes kjæreste. I den anledning, og fordi jeg hadde lyst på en fest, inviterte jeg til vorspiel hjemme hos meg. Øyvind, min tremenning, tok også turen.

 

17103336_10158362436705596_3512918542207489016_n

Sara og halve søsteren til Fozzy.

 

17191129_10158362463550596_8590117390434052131_n

Sara.

 

17155283_10158362480260596_2498662319670053916_n

Ida og kjæresten til Fozzys søster.

 

17190822_10158362525950596_6223841852040226986_n

Søsteren til Fozzy.

 

17190695_10158362536440596_7624979645023058240_n

Øyvind.

Da vi dro ut, falt valget på Hytta, tidligere Blå Hund. Vi satte oss på uteområdet og pratet om løst og fast. Det har seg slik at de på dette utestedet har gått til anskaffelse av høye sylindere som kan fylles med øl. Disse er utstyrt med en tappekran, noe som gjør det enkelt å få ølen over i et glass. Det var stemning for å kjøpe en slik ølsylindersak, så da gjorde vi det. Jeg tror at Øyvind betalte for hele. Det var jo snilt av han synes jeg.

 

17191327_10158362620230596_7919258754542665245_n

Ølsylinder på Hytta.

Byturen fortonet seg, slik den ofte gjør, slik; Noen dro hjem tidlig, andre stakk til omkringliggende «vannhull», vi møtte på kjentfolk og sist , men ikke minst, det var nachspiel hos undertegnede. Jeg synes alltid litt synd på gjester som skal sove på sofaen min når jeg har nachspiel som trekker ut i timevis. Det er liksom ikke bare å gå å legge seg når soveplassen er okkupert av fulle, ofte høyrøstede, mennesker. Det er i grunnen et mysterium at sofagjester kommer tilbake igjen, da jeg ikke alltid er den mest hensynsfulle vertinnen. Jeg avslutter med dette stemningsfulle bildet fra Øst-Modum i desember.

17200932_10158362730430596_1282744592351954925_n

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Julebord

Posted on

I januar var jeg på to julebord; et med jobben, og et med Henia og venner av henne. Førstnevnte fant sted på Peppes Pizza. Vi fikk masse gratis pizza og to enheter med valgfri drikke. Jeg stappet lykkelig i meg maten og skylte det hele ned med øl.

16387152_10158183327610596_7007744285978411148_n

 

16425734_10158199650790596_5229216314142071778_n

Sara Munkelien og meg.

Etter maten stakk noen av oss ut en tur. Vi havnet på Felix. Ettersom jeg tross alt skulle på julebord dagen etter også, valgte jeg å ikke drikke noe på byen. Julebord nummer to var på Lillehammer Pizzeria. Jeg var klar for enda mer pizza og øl.

 

16999094_10158322573115596_2710842292432357644_n

Henia.

 

17022117_10158322581040596_393172433519229929_n

Vi har det artig.

 

17021870_10158322588185596_3761579654913762748_n

Ina koser seg.

 

16865229_10158322601975596_8508203030081680478_n

Kristin Daniela Andersen og meg.

 

16996239_10158322613455596_2764335771536633039_n

Veldig god pizza.

Da alle var forsynt, dro en del av julebordfølget hjem til meg. Henia hadde laget quiz og delt oss inn i lag. Alle hadde det gøy, og deltok aktivt i kunnskapsleken. Jeg husker ikke helt hvilket lag som vant. Vi endte, ikke veldig overraskende, opp på byen etter hvert. Jeg er litt usikker på hvor vi dro hen, ikke fordi jeg var for full til å huske det, men fordi det i skrivende stund begynner å bli en stund siden. Jeg vet imidlertid at jeg endte byturen på Håkons.

 

 

 

 

 

 

 

Happy New Whatever

Posted on

Da romjulen var ferdig med å underholde, dukket nyttårsaften opp.  Omstendigheter ville det slik at jeg ved inngangen til det nye året befant meg  alene i mørket med en flaske vin. Vanligvis har det alltid vært noe på agendaen, men denne gangen følte jeg meg mutters alene langt vekk fra alt og alle.  Jeg sverget der og da på at jeg ikke ville ha det slik flere ganger. Det var ikke det at det ikke var koselig å være hjemme hos opphavet, men de var begge forkjøla, og derfor ikke så veldig tilgjengelige. Det dummeste man gjør når man føler seg forlatt og ensom er å sjekke snapstoryen til alle andre. Der ser man hvor artig de har det.  Jeg ble fullstendig rasende da en kompis skrev til meg på facebook-chatten i sikkert minst 15 minutter før han innså at han skrev til feil person…..sa han da. Personlig tror jeg det var fordi jeg ikke responderte som han ville på tilnærmelsene hans. Lettere å finne på en teit unnskyldning enn å «tape ansikt». Man må være ganske full, eventuelt fjern, for å unngå å se at jeg er meg på chatbildet.

Tidligere på kvelden hadde jeg det koselig. Vi spiste god mat, noe koldtbordgreier, og drakk juleøl til.   Kjolen jeg hadde på meg var ny for anledningen. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde husket å ta med meg den stroppløse bh-en fra Lillehammer, men alt holdt seg faktisk på plass uten. Heldig med den. Det finnes grenser for hvor mye man trenger å dele med familien.

16832216_10158295379035596_5130905167946558416_n

God mat på nyttårsaften.

16831171_10158295386640596_5057408464726409727_n

Nyttårs-selfie.

16682021_10158295415120596_6477759441869781494_n

Med snapchatfilter.

Etter at jeg hadde syntes synd på meg selv en stund, tok det seg litt opp igjen. Mamma våknet og holdt meg og vinen med selskap. Vi kom frem til at det nok ble godt å komme i gang igjen med hverdagen og dens gjøremål. Det hadde hun helt klart rett i.

Full av virketrang og tilbake igjen i Lillehammer, satte jeg i gang med noen små maleprosjekter. Furu er kjedelig. Særlig når man har sett på det samme furumøbelet år ut og år inn. For å få litt forandring, malte jeg like så godt hele dritten, vel mesteparten av dritten. Noe er fremdeles furu. Resultatet ble kjempekult og gir energi til rommet.

15895281_10158047611355596_2886385099043749786_n

Jeg har tidligere malt skuffene i en reol. De som har lest tidligere innlegg, vet at disse nå er i svart og turkis.

15192685_10157823447140596_2665373323397888427_n

For de av dere som ikke husker.

Jeg lot også skuffene i den andre reolen gå gjennom mer eller mindre den samme forvandlingen.

16830646_10158295488040596_4055847205526726495_n

Same same, but different.

Jeg gjorde andre interiørrelaterte ting også. Man kan få til mye bare ved hjelp av en lyslenke og litt fantasi.

16831192_10158295561815596_5381164468327546424_n

Etter den heftige julematfråtsingen, satte jeg meg det som mål å leve litt sunnere. Som en del av denne planen hadde jeg lunsj med Henia på Lykkelige Dager, hvor de har alskens sunne matretter. Ikke alle er like smakfulle, men for det meste har jeg vært både fornøyd og mett.

16640781_10158295664075596_4893050841166623558_n

Stort sunnere blir det vel ikke.

Jeg avslutter med en video av kaninene som hopper. De er så herlige når de tar slike spretthopp.

#kaniner #happy #bunnies

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

 

 

Jul og romjul

Posted on

Vi er i midten av februar, og først nå fikk jeg ånden over meg til å skrive litt igjen. Det er lenge siden jul og julaften, men bedre sent enn aldri eller hva? Julaften var koselig. Det var «Tre Nøtter Til Askepott» og Disney på tv, god mat og sist, men ikke minst gaver.

15672493_10157981806345596_9033604104160951220_n

På med finstasen.

16681841_10158288784470596_3637217458636369980_n

Julematen.

Etter at vi hadde mumset i oss julematen, var det gavetid, noe som alltid er spennende. Hva skjuler seg under lagene med julepapir denne gangen? Jeg prøver alltid å trekke ut gaveoppakkingen i det lengste, da det alltid er litt trist når det hele er over. Jeg vil holde på spenningen så godt det lar seg gjøre. Denne julen var det mange som fikk litt kreative gaver fra meg. For det meste hjemmelagde tavler, da dette både er rimelig å lage, men også litt gøy å få, om man er typen som liker slikt da naturligvis. Jeg tipper at noen ble fornøyde, mens andre tenkte sitt, men takket pent. Atter andre takket ikke i det hele tatt. Sistnevnte får kull i julestrømpa neste jul.

16682006_10158288867835596_279025983386488701_n

16830902_10158288893425596_4335770212835400201_n

16807814_10158288921760596_851059078999151344_n

16832019_10158288946975596_6358939556744666466_n

Henia ønsket seg penger til jul, noe som er et fornuftig ønske, men ikke særlig spennende. For å gjøre det litt morsommere å pakke opp gaven, lakkerte jeg en kaffeboks jeg hadde stående og limte på et ekorn. Penger og godteri ble puttet nedi. Det er ofte ikke så mye som skal til for å gjøre noe litt mer spennende.

16830643_10158288975475596_1025519306000351996_n

Gaven falt i smak, selv om godisen hadde en ettersmak av lakk.

Selv fikk jeg masse fint til jul. Det var alt fra bøker til vin. Ettersom det ikke var snø på Øst-Modum, gikk jeg masse turer sammen med mamma. Ikke bare for å snurre på pokestoppet på Gulsrud kapell, men også for å få litt trim etter all den tunge julematen.

16807488_10158289014005596_5487763702283512058_n

Jeg hadde i løpet av jula både fått meg ny jakke og nye ørevarmere. Jakken, av merket Paris Pink, fikk jeg av mamma til jul og ørevarmerne, med innebygde høyttalere, kjøpte jeg på Strada i Lillehammer. De var dyre, men så verdt det.

16681967_10158289045740596_2936643107595972264_n

Hytta mi sett fra veien. Har til og med juletre ute.

I romjula var mamma og jeg i Drammen. Vi tittet i butikker, spiste god mat og koste oss masse. Vi slo oss ned på Unique for å få litt påfyll av mat og drikke.

16832401_10158289074930596_1269890708230228209_n

Mat.

16832023_10158289080485596_892659194791709753_n

Drikke.

16831955_10158289088970596_9126040360565225868_n

Unique.

16830931_10158289099330596_7147141820592636263_n

Før vi trasket videre, unnet jeg meg en Irish Coffee. Den var velsmakende.

Drammen er alltid så koselig i jula. Julepyntet og med skøytebane på torget.

16864378_10158289120880596_253111817111700516_n

Skøytebane.

16807796_10158289164755596_1474629812733297926_n

 

16830986_10158289198135596_1381540824255235720_n

16730452_10158289198990596_3990893889069895611_n

Da vi var på Magasinet, var vi innom dyrebutikken der. Utenfor butikken hadde de en morsom innretning på gulvet, som jeg tror fascinerte mange, meg selv inkludert.

#magasinet #buddy #instacool #floor

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Jeg avslutter dette innlegget med bilde av Lars og meg. Det ble tatt før jul en gang.

16649388_10158289264705596_4091887385940199364_n

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.