RSS Feed

Monthly Archives: mars 2013

Påskeidyll

Posted on

Nå som det er påske, har jeg forflyttet meg fra Lillehammer til Modum kommune, http://no.wikipedia.org/wiki/Modum  nærmere bestemt Øst-Modum. Her sitter jeg godt plassert i sofaen med «Fjols til fjells» på tv, en kopp te og sist, men ikke minst kvikk lunsj. Palmeolje eller ikke, ingen påske uten. Påske er den eneste tiden på året jeg spiser denne sjokoladen, så jeg har ikke så altfor dårlig samvittighet, jeg døyver den med sjokolade. Hittil har det vært en aldeles strålende påske. Været har vært som bestilt, og jeg har ikke ligget på latsiden. For ikke så lenge siden ble jeg hytteeier. Hytta ligger på Øst-Modum, ja det er faktisk naboeiendommen til opphavet. Når virketrangen kommer over meg, stikker jeg opp på hytta for å male og pusse opp. Min venninne Leni gav meg ideen til å pusse opp et gammelt vindu og henge det på veggen. Hun skaffet til veie to gamle vinduer,  som vi satte av en dag for å pusse opp.

Før og etter

Før og etter

Jeg vasket, pusset og malte for så å pusse litt på det ferdige resultatet, slik at det ble litt shabby chic. Videre brukte jeg vindusrutene som bilderammer. Bilder av hytta gjorde seg i den ene ruten, mens diktet :»Berceuse» av Andre`Bjerke gjorde seg i et annet. Dette er et av mine absolutt favorittdikt, trist, men samtidig veldig fint.

Berceuse

Sov, sov lille mann
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land…
Alle er alene.

Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt,
som av mange øynes gråt.
Alle er alene.

Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang-
Drøm at det blir dag en gang
Alle er alene.

Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
Vil vår uro finne fred.
Alle er alene.

Ensomt suser vår planet-
Livet er en drøm;
Intet vet vi, det vi vet
Er at alt er ensomhet.
Alle er alene.

Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner er det slutt,
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.

Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm.
Hvor vi kommer fra, hvor vi går-
Er det ingen som forstår.
Alle er alene.

Gro, gro lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår Ø
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.

Sist, men ikke minst fikk jeg satt inn et speil. Til å være et gammelt vindu, synes jeg det ble ganske bra. Gjenbruk er så mye bedre enn den «kjøp og kast-kulturen» vi har lagt oss til.

Det ferdige resultatet, hengt opp på veggen i hytta

Det ferdige resultatet, hengt opp på veggen i hytta

Vinduet er bare en av mange ting jeg har pusset opp, også en gammel krakk har fått stifte bekjentskap med malerkost og pussepapir.

Shabby chic-krakk og strikkende bestemordukke

Shabby chic-krakk og strikkende bestemordukke

Og denne gamle hylla.

480666_10152672760420596_1262350916_n

‘Peisen fikk også noen nye strøk med maling. Det gjorde seg.

Peisen

Peisen

Etter hver malerøkt, gikk  mamma og jeg  tur i det strålende været. Det har vært deilig med mosjon og frisk luft. På turene har det vært yrende dyreliv.

Rådyr

Rådyr

Elg

Elg

Ikke bare dyr ble hyppig fotografert. Jeg måtte også ta litt bilder av hytta, her sett fra riksveien.

Hytta

Hytta

Denne påsken har vært overraskende fri for alkohol, men stappfull av påskekrim. Hjernen over alle  hjerner er naturligvis «Hercule Poirot». «Miss Marple» kommer som en god nummer to.  Også månen har gjort en god figur denne påsken. Full og mystisk, i motsetning til meg.

Fullmåne 27.03 13

Fullmåne 27.03 13

Jeg vil med dette ønske alle en riktig god påske.

Dunderbeist og Vreid

Posted on

Da jeg beskrev» dagen derpå» i forrige innlegg, var jeg ganske sikker på at det kom til å ta veldig lang tid til neste gang jeg skulle gjøre noe alkoholrelatert igjen. Det viste seg, som vanlig, at jeg tok feil. Ikke mange dagene etter, det sto fremdeles tomme ølbokser rundt over alt etter forrige fest, var jeg klar  igjen. Turen gikk til Felix pub & scene, hvor det  var konsert med Dunderbeist og Vreid. Her snakker vi gode eksempler på norsk svartmetall. Da jeg har en variert musikksmak, gledet jeg meg veldig.  Første gang jeg stiftet bekjentskap med Dunderbeist, var da jeg hadde 30års-lag. Jeg tok med meg en gjeng feststemte mennesker for å headbange foran scenen, «when in Rome» osv. Etter konserten, sjarmerende full, som jeg liker å tro at jeg var, ba jeg om/forlangte jeg en bursdagsklem fra beistene. For å være helt ærlig husker jeg ikke så mye av den kvelden, men i ettertid søkte jeg opp Dunderbeist, og fant ut at dette var jo i grunnen ganske bra. Særlig en sang har brent seg fast i hjernen, ja den går ofte om og om igjen når jeg skal sove. 

Jeg gledet meg veldig til at de skulle spille denne, og jeg må innrømme at jeg nok var litt skuffet da dette ikke skulle vise seg å bli tilfellet.  Jeg og en venninne hadde fått gå en halvtime før fra jobb, og mens vi var på vei bort til lokalet, helte vi fort i oss iskald øl, mens vi var oppmerksomme på hver bil som passerte.  Vil ikke måtte helle ut ølen fordi «onkel politi» kommer rullende forbi, igjen. Vi fikk i oss all drikken uten avbrytelser og sklei bortover isen og inn på Felix. Der festet vakten bånd rundt håndleddene våre, bevis på at vi hadde betalt, og vi hastet videre. Da vi møtte på andre konsertdeltagere viste det seg at vi hadde fått feil bånd. Våre var rosa, de riktige var grønne. For at alle skulle skjønne at de var gyldige, fikk vi signaturen til Melina, hun som driver Felix. Føltes ikke feil, bare VIP

550456_10152609136450596_1059836005_n

Etter litt hviskende skåling, det var quizz, braket det løs, bokstavelig talt. Det var god stemning og vi møtte på folk vi kjente. Min venninne sa at dette i utgangspunktet ikke var musikk hun pleide å høre på, men stemningen, og øl, gjorde nok noe med henne, for etter en stund var hun helt med. Vi flyttet oss langt frem og min frustrasjon vokste sakte for hver sang som kom. Hvor ble det av «Dæns»? Jeg kan vel ha kommet i skade for å rope :»Dææææææns!»et par ganger, men akk og ve, til ingen nytte. Så var det sceneskifte, og Vreid entret scenen.  Jeg hadde fått høre at disse gutta er store i utlandet, litt som svartmetallens svar på Metallica.  Det viste seg at noe av det var ganske hardt og mørkt, men så inne i mellom kom det noe veldig kult.

Dunderbeist

Dunderbeist

Vreid

Vreid

Etter konsertene, kjøpte jeg en t-skjorte med Dundebeistlogoen og satte meg som mål å få den signert. Det fikk jeg.

t-skjorte med signatur

T-skjorte med signatur

Ettersom både Dunderbeist og Vreid-medlemmene var på Felix etter konserten, sosialiserte vi litt med dem. Hyggelige mennesker. Her slår jeg av en prat med et langhåret Vreid-medlem fra Sogndal, som på sett og vis minner meg om Grim, kjæresten til Nemi, ja rent bortsett fra at han ikke er tegnet da.

600289_10152614478635596_1060390844_n

og her har jeg fanget meg et «beist».

600428_10152615008385596_46556531_n

Etter en vellykket kveld på byen, var jeg heldigvis i form til å sosialisere også dagen derpå. Det ble grilling med gode venner hos meg, og antallet tomme ølbokser/flasker økte betraktelig. I dag pantet jeg dem og kjøpte vaskekluter, da det er mye ryddigere hos meg nå, men fremdeles veldig møkkete.

Hva har du gjort i helgen da?

Posted on

Det er mandag, et faktum som for øvrig kom litt «som julekvelden på kjerringa» denne gangen. Jeg er våken ukristelig tidlig, og nå som jeg ikke lenger er latterlig fyllesyk, kan jeg more meg over den begivenhetsrike helgen jeg, tross alt har hatt.  Fredagen begynte bra. En kompis hadde 30 års-lag og jeg var superklar. Ettersom jeg jo skulle i babyshower dagen etter, var jeg veldig innstilt på å ta det rolig. Jeg gjorde stikk motsatt selvfølgelig. Av uforklarlige årsaker tenkte jeg at det var en god ide`å shotte en grønn, litt grumsete drink som smakte Doc halslinser.  Det var det ikke. Jeg tror egentlig ikke det er noen god ide`å  shotte noen form for alkohol, ever.  Plutselig smeller det, og da kan alt skje. Hadde det veldig gøy sammen med gode venner, helt til en usedvanlig beruset kompis dukket opp. Stikkordet her er» aggressiv» og «ufin», ikke jeg altså, han. Uansett om man kommer i skade for å velte en øl eller ikke, er det aldri lov å hyle:»Jævla drittkjerring!». Dessuten fikk han jo resten av vinen min. På dette tidspunktet trillet tårene. Hvor var det blitt av kompisen min. Han var liksom ikke der lenger. Han var bare et tomt og aggressivt skall, som senere kollapser over bordet. På dette tidspunktet var jeg «all tears».  Han ble båret opp og tvunget i seng, og festen fortsatte. Jeg glemte at jeg jo egentlig var litt lei meg og turen gikk videre ut på byen. På vei mot et «vannhull», møtte jeg på en god venninne og vi pratet, om hva husker jeg ikke, men det pleier jo alltid være koselig å møte henne, så jeg regner med at vi hadde det artig.  Etter en stund kan kanskje noen ha nevnt at jeg ville hatt godt av å gå hjem og legge meg. Gjorde ikke det. Dro et annet sted og drakk mer. Var opprørt over dustete kompis igjen. Så svartnet det. Husket ikke noe før jeg kom til meg selv på sofaen min, i ferd med å kaste opp på mitt eget stuebord. Hadde blitt båret hjem av mann jeg ikke egentlig kjenner særlig godt. Han var hyggelig og hjelpsom, og tørket opp og leste dikt for meg. Etter at jeg var ferdig med å kaste opp, sendte jeg han hjem og så krabbet jeg i seng.

Jeg våknet opp med bare en tanke i hodet; Pokker, babyshower..og det om bare noen timer. Hvordan skulle jeg klare dette?! Uaktuelt å avlyse, så jeg karret meg opp og hastet av gårde bort til en venninne, med en frossenpizza i den ene hånda og en blå banner med «It`s a boy!» i den andre.  Jeg følte meg som en levende død, dyppet i alkohol. Hos venninnen min var det øl. Hun hadde også vært ute, men var i bedre form enn meg. Jeg helte i meg en øl og momset halvbrent pizza, mens hun frenetisk lette etter teip og saks. Gaver skulle pakkes inn og kort skrives på. Hun var morsom da hun  stresset, og jeg innså at jeg kanskje fremdeles var litt full.  Så kom vår felles venninne for å frakte oss bort til bestemmelsesstedet.  Jeg tok med meg banner, øl og pizza, sistnevnte stappet ned i en First Price-potetgullpose. Hadde hele tiden en følelse av at jeg skulle på et utdrikkningslag. Da de andre så meg, bare lo de, heldigvis, og sa jeg minnet litt om «Samantha» i «Sex & the City»(bring your own baby, ble til bring your own beer).

Humøret var på topp, og vår veldig gravide venninne koste seg. Vi fikk servert taco, som jeg ikke var med på å forberede, da jeg gav meg selv i oppdrag å sitte i sofaen og spise potetgull. Har litt dårlig samvittighet for det, men jeg hadde nok vært ganske ubrukelig på kjøkkenet. Det smakte med mat, og etterpå var det sjokoladekake, cupcakes og sjokoladepudding med vaniljesaus. Hadde ikke laget noe av dette heller.

13116_10152587696415596_126125574_n

Måtte ta bilder med mobilen, da det ser ut til at jeg har mistet kameraet mitt.

Gaver og banner

Gaver og banner

Etter maten skravlet vi. Det ble  nevnt at jeg luktet litt alkohol, også lo vi litt av dette. Noen snakket om babyer, mens min venninne og jeg, hun som også hadde vært ute natten før, fortalte fyllehistorier og sang på denne

og denne 

Ettersom tiden gikk, dabbet mitt gode humør litt av, og jeg følte meg dårlig igjen. Jeg dro hjem og ordnet meg, ettersom jeg skulle ha fest om noen timer. Fikk til og med besøk av min utrolig kule tremenning, som kjørte helt fra Bærum for å besøke meg. Uaktuelt å avlyse, så jeg lå i fosterstilling og klynket helt til folk ringte på.  Det var ikke lett å komme i feststemning igjen, det skal sies. Jeg satt der blek og kvalm og hadde mest lyst til å fremdeles ligge i fosterstilling. Mentalt sett gjorde jeg nok det. Ettersom det jo var jeg som arrangerte festen, måtte jeg for øvrig helle i meg alkohol og håpe på å bli full fortest mulig. Det var også dette jeg fortalte mamma da hun ringte for å høre hvordan formen var. Hun ønsket meg lykke til.  Heldigvis ble formen bedre, ja faktisk var den helt på topp, og folk koste seg. Selv ikke da politiet ringte og informerte om at bilen til en av festdeltakerne hadde blåst bortover isen og inn i min nabo sin bil, dalte stemningen.  Etter noen timer med drikking og dansing, gikk ferden videre til Håkons Pub, også kjent som «Et hjem for oss, et hjem for deg».

<3

Folk var i godt humør, og alle fortalte meg om hvor kul de syntes tremenningen min var, vel doh:) Av grunner jeg ikke husker nå, begynte noen å ta armhevinger. Så ble en kompis av meg, som er nordlending, litt hissig og kranglet litt med en annen  nordlending, som var biker. Jeg ble litt sånn:»Nei, nei ingen skal krangle i mitt hje…eh på Håkons!» Heldigvis roet det seg, og vi gikk inn fordi det jo egentlig var litt kaldt å sitte ute, og alle var uansett  ferdige med å ta armhevinger. Vel inne møtte jeg moren til en av festdeltagerne mine. Hun var 40, men holdt seg virkelig utrolig godt. Mor og sønn, tremenning og andre herlige mennesker, ble med hjem til meg på nachspiel. Der var det fremdeles masse alkohol, som vi helte i oss, mens noen danset «Gangnam Style». Kan ha vært meg. Etter noen timer var ståa denne; En var på do og kastet opp, en annen befant seg på gulvet oppe på en veltet lampe, og vi andre begynte å bli klare for å «bysselalle». Tremenning meldte seg frivillig til å sove hos den kule, unge moren. Sønn, kjæresten hans og nordlending sov på sovesofaen min. To av tre snorket. Jeg hadde senga mi for meg selv. Dagen derpå var vi alle rimelig reduserte. Tremenning kom hjem og sa at det ikke hadde skjedd noe, men han hadde allikevel litt fyllenerver.  Jeg var fryktelig kvalm og pendlet mellom stua og soverommet, hvor bøtta sto klar. Da det bare var igjen tremenning, nordlending og meg, bestilte vi pizza fra «Telepizza». Nordlending klarte ikke formulere hva vi hadde lyst på, så han ba Sheik overaske oss. Det var en hyggelig overraskelse. Tremenning tvang seg selv til å sette seg i bilen og kjøre den lange veien hjem. Jeg og nordlending inntok horisontalen, jeg i senga, han i sofaen mens vi med jevne mellomrom henholdsvis klynket eller mumlet:»Åh, herreguuuud!» Takket være pizza og cola følte vi oss etterhvert bittelitt bedre og nordlending fylte ut skadeskjemaet. Imens ringte en god kompis og gav meg en moralpreken grunnet mitt havari på fredag, den samme jeg  hadde fått både fra mamma og han som bar meg hjem. Da nordlending hadde slept seg ut gjennom døra, spiste jeg resten av pizzaen, maulet resten av rømmedressingen og så noen episoder av «How I Met Your Mother». Så sovnet jeg, og har sovet helt til nå. Synes det har vært en fin helg jeg. Avslutningsvis er «Doc halslinser-spriten» sammen med tequila, ført opp på min mentale liste over ting jeg aldri aldri skal drikke igjen. Aldri!

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.