RSS Feed

Monthly Archives: juli 2013

Ryddesjau

Posted on

Det hender det er gøy å rydde. ikke ofte, men av og til. Gjerne de gangene man blir sprø av alle tingene som er over alt og, man gjør seg tanker om at det er på tide å gi noe bort til Fretex før man ender opp på tv med samlemani.  Jeg er i hovedsak ganske dårlig til å kvitte meg med ting. Man kan jo få bruk for det ikke sant. Gamle billedrammer kan males, og for små klær kan man komme inn i. Nå finnes det naturligvis grenser for hvor mange rammer man har bruk for. Når jeg først tar en opprydning, gir jeg bort til Fretex eller Ting og Tøy. Det gjør litt vondt i hjertet når jeg tenker på alle tingene folk kaster. Helt brukbare ting som havner på dynga fordi noen har fått seg nye møbler. Da jeg var liten så jeg for meg at vi før eller senere kom til å ende opp med å bo på et berg av søppel.  Nå ser det ut til at vi heldigvis har unngått dette. Det virker som om folk, på generell basis, har blitt flinkere til å gjenvinne. Hjemme hos opphavet, hvor jeg i skrivende stund befinner meg, har det tatt av helt. Det har gått fra :»Alt går i samme pose» til :»Neineinei du må vaske plasten».  Jeg setter pris på initiativet som har kommet over særlig pappa, men jeg må innrømme at det av og til virker litt tungvint. Hjemme hos meg,  på Lillehammer, resirkulerer jeg papp, glass og metall. Mat og plast er jeg redd går i restavfall sammen med mye annet som sikkert heller ikke burde være der.  Jeg er som sagt derimot særdeles flink til å donere bort ting jeg ikke trenger. Tror for øvrig dette med gjenbruk er blitt litt trendy. Det er en del programmer på tv for tiden som omhandler nettopp hvordan man kan innrede et hjem med «gammel gråstein som har blitt til gull».

 

Dette er en trend jeg kan like. For det første er det ikke så grenseløst dyrt. For det andre gir det jo en helt annen atmosfære enn den man opplever når man entrer et hjem med bare splitter nye møbler.  Ikke for å si noe stygt om for eksempel Ikea.  Hos opphavet er det Ikea så langt øyet kan se.  Personlig foretrekker jeg imidlertid å gi gamle møbler «nytt liv» ved hjelp av pussepapir og litt maling. Man får møbler med sjel. Det er også litt artig å bruke ting som egentlig er brukt til noe helt annet. Jeg har forvandlet en hylle designet for å bære pyntetallerekner, til en krydderhylle.  Da jeg ryddet og kastet i går, kom jeg over en del ting jeg lagde som liten. Blant annet dette diktet, som jeg lagde på barneskolen

944740_10153053191300596_1794005928_n

Når jeg leser det nå, må jeg innrømme at det jo ikke var helt på trynet.  Før jeg begynte å lage kort, var jeg også glad i å tegne. Jeg kom over en del tegninger jeg lagde opp i gjennom barne – og tidlig ungdomskole.

 

1012053_10153053205410596_2016064550_n

 

 

970293_10153053210910596_1856425065_n

 

Nei, tegningene er ikke tegnet bare fra fantasien, jeg så alltid etter noe, men jeg har heller ikke lagt over et ark for å kopiere.  Det gjorde jeg aldri. Anså det for juks. Fysj og æsj.

Fra min dinosaur-periode.

Fra min dinosaur-periode.

Fra min Garfield-periode.

Fra min Garfield-periode.

993656_10153053230280596_1501352375_n

Synes det er litt koselig å ha disse tegningene.  Viktig å ikke kaste alt heller. Noe er det verdt å ta vare på, selv når man har satt seg fore å rydde opp.

 

Reklamer

Humler liker hyller fra Ikea

Posted on

I dag har familien Andersen vært en tur på Ikea, et sted som for mange er ensbetydende med stress og aggresjon. Grunnet et uvanlig fint vær, og at vi kom oss av gårde ganske tidlig, var det for øvrig en særdeles smertefri tur. Man kunne tusle rundt og kose seg uten en bekymring i verden, kanskje bortsett fra det faktum at vi aldri finner rett størrelse på bestikkskuffen. Man skulle tro at vi hadde lært etter diverse bomkjøp, men neida.  Atter en bestikkskuff i plast som ikke passer inn noen steder. Neste gang er det bare helt nødvendig  å ta mål av den skuffen, et ordentlig et, vel og merke.  Øyemål fungerer tydeligvis ikke for oss.  Som relativt ny hytteeier, er det jo en god del utstyr jeg trenger, og noe jeg bare rett og slett har lyst på, uten nødvendigvis å trenge det. Da jeg hadde besøk av min gode venninne Jane, og hennes 16 år gamle datter, fant jeg ut at det var visse mangler i hytta. «Burde vi ikke ha en oppvaskbørste?» «Og hva med dorullholder og tannglass»? Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Joda, her var det ting å gjøre. Sammen med besøket mitt, flyttet jeg inn på hytta mi. Vi var samboere i 5 hele dager og en halv en.  Det var sengeplass til alle, og vi hadde det veldig koselig. Jeg mener, hvem kan vel unngå å kose seg med en slik utsikt?

Solnedgang fra hytta mi på Øst-Modum

Solnedgang fra hytta mi på Øst-Modum

Ettersom jeg hadde en iboende redsel for at besøket mitt skulle kjede seg, hadde jeg en god del ideer om hva vi kunne fylle dagene med. Dette innebar diverse turer til Gulskogensenteret,  Gulskogen Gård, Blaafarveværket og sist, men ikke minst Furumo svømmehall. Egentlig løy jeg nå. Sistnevnte var «minst», i hvert fall mye mindre enn jeg husket det, og helt klart mindre enn svømmehallen i Lillehammer. Ekstra skuffende var det også at vannet i det «kalde» bassenget faktisk var skikkelig kaldt, visstnok kaldere enn normalt i følge noen som jobbet der. Istedenfor å trimme av meg litt grillmat-fett, stappet jeg derfor i meg pølse og daffet i boblebadet, ikke samtidig da, det er ikke lov.

Blaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift ved Åmot i Modum. De brukte koboltmalm til fremstilling av koboltblått, som særlig ble benyttet i papir-, porselens-og glassindustrien. Verket er nå tilgjengelig for publikum som museum og kunstgalleri, for ikke å glemme at de huser «Barnas Gård» og masse artige butikker, hvor man lett kan ende opp med å bruke mer penger enn man hadde planlagt. Det er jo bare altfor fristende å kjøpe gammeldags godteri eller fine ting til hytta i landhandelen.

Fine påfuglen på Barnas Gård, Blaafarveværket.

Fine påfuglen på Barnas Gård, Blaafarveværket.

Kyllinger på Barnas Gård, Blaafarveværket.

Kyllinger på Barnas Gård, Blaafarveværket.

Påfuglen var veldig fin, selv om den virket noe stresset, og med fordel kunne ha holdt til i en større innhegning. Når det gjelder kyllingene, var de søte av typen åh-jeg-vil-ha-med-meg-en-hjem. En av dem så dessverre ut til å være død, noe som la en demper på humøret til samtlige. Vi sa i fra om dette i resepsjonen.

Besøket mitt foran Haugfossen, Blaafarveværket.

Besøket mitt foran Haugfossen, Blaafarveværket.

Noen er tøffere enn andre. Blaafarveværket.

Noen er tøffere enn andre. Blaafarveværket.

Inne i mellom turene og aktivitetene, ble det allikevel litt tid til  interiørrettet atferd. Jeg hadde, ved hjelp av pappas skumle elektriske sag, laget meg en hylle av en pall. Denne ble enda kulere, da Jane foreslo at jeg skulle lage en etasje til, hvor jeg kunne ha små kurver. Det ble mildt sagt vellykket.

Pallehylle.

Pallehylle.

Ikea-turen med opphavet i dag førte til at jeg nå er den heldige eier av en hylle til badet av typen «Hemnes». Jeg har siklet på den lenge, og nå er den endelig min og trygt plassert,» bank i bordet», på hytta mi. Jeg sier «bank i bordet» fordi jeg jo strengt tatt ikke vet om hylla holder. Dette er det første møbelet fra Ikea jeg noen gang har skrudd sammen, og jeg er jævlig stolt. Jeg fulgte for en gang skyld bruksanvisningen, og satt der blant skruer og planker med en illsint humle surrende rundt meg, mens jeg plutselig innså at føttene mine luktet tåfis. På tross av tåfis og sinte humler, fikk jeg skrudd det hele sammen, og det helt alene. Hundre voksenpoeng til meg.

Badet på hytta mi.

Badet på hytta mi.

Synes det ble riktig så fint. Etter å ha bekjempet Ikeamonsteret, hadde jeg fremdeles mer energi, så jeg skrudde like så godt opp noen knagger i gangen. Her om dagen lagde pappa og jeg skohylle av en pall. Han brukte en annen, enda skumlere, elektrisk sag og delte pallen i to. Deretter pusset og malte jeg den og plasserte den i gangen.

Knagger og palleskohylle

Knagger og palleskohylle

Knaggene er kjøpt på Bohus. Der er det så utrolig mye fint, og tilsvarende dyrt, men disse knaggene var relativt rimelige. Da man ikke har allverdens av penger å bruke på oppussing, er det viktig å finne rimelige alternativer, noe som også gir hytta et koselig preg. Har man slitne, litt kjipe møbler, er det absolutt et alternativ å pusse og male. Eventuelt kan et fint pledd være alfa og omega om man ikke har råd til ny sofa eller til å trekke om lenestoler. I morgen skal jeg male noen strøk på et soverom.  Jeg gleder meg til å se hvordan dette oppussingseventyret ender.

123 (45678….100) oppussing

Posted on

På tv er det et program som heter «123 oppussing». Der skal man pusse opp i løpet av relativt kort tid. Slik har jeg ikke opplevd mitt hytteprosjekt. Det går sakte fremover.  Særlig ettersom undertegnede har en tendens til å være i overkant nøye. Jeg var ikke klar over hvor jævlig det egentlig var der før vi satte i gang med å male. Det viser seg også at hytta har huset noen små firbeinte krabater i vinter.

Muselort

Muselort

Problemet med musene er naturligvis at de gnager på alt mulig. Hadde de ikke gjort det, kunne de gjerne ha fått bli for min del, men opphavet insisterer på musefeller, og jeg er jo egentlig enig, selv om jeg får litt vondt inne i meg ved tanken. Min gode venninne, Ragnhild, fortalte en gang at hun og mannen hadde hatt mus i kjelleren, og fanget en  i fella rett før julaften. Vi tenkte begge på en viss sang av Alf Prøysen :»…..Hvis ingen går i fella, men passer seg for den..» Ble ikke så mye «heisann og hoppsann på den stakkaren nei.

Siden hytta mi ligger rett ved siden av boligen til foreldrene mine, har jeg fått uvurderlig hjelp fra den kanten.  Særlig maling av tak har vist seg å være veldig kjedelig. Det er også veldig mye mer arbeid knyttet til det å male dørkarmer enn det jeg hadde forventet. I skrivende stund er vi ferdig med å male badet og gangen. Særlig sistnevnte er jeg fornøyd med

58230_10152992951325596_420271891_n

972020_10152992954050596_1559720085_n

Det viste seg at det var noen små skatter i kjelleren, både et gevir og  hjemmebrenningsapparat, sistnevnte festet til et gammelt melkespann. Da jeg fortalte venner om apparatet, var det plutselig en del av dem som ville komme på besøk med en gang.  Jeg gjorde det imidlertid klart at dette bare står til pynt. Ellers har jeg laget et pallebord av to paller og fire hjul. I ly av natten snek jeg meg rundt på Lillehammer og samlet sammen en pall herfra og derfra. Til mitt forsvar har jeg ikke tatt noen europaller, da man får pant for disse. Pallene ble vasket, pusset og malt. Deretter skrudde jeg dem sammen, ved hjelp av min nyinnkjøpte drill, for så å feste hjul på det ferdige bordet.

nymalt pall

nymalt pall

Drillen min

Drillen min

Skrur på hjul

Skrur på hjul

Ferdig

Ferdig

Det eneste bordet mangler, hvis noe, er en eventuell glassplate på toppen. Pappa og jeg hentet noen plater fra «Gjenbruket» på «Enger avfallstasjon». Disse viste seg å være altfor store, men vi visste råd, oppfinnsomme som vi jo er. Her skulle det skjæres. Frem med Dremel og diamanthoder. Nå har vi lært at herda glass tydeligvis ikke lar seg dele sånn helt uten videre. Det eksploderer rett og slett.  Heldigere var jeg da jeg skulle dele tomme vinflasker for å lage telysholdere.  Man tar en vinflaske og binder garn, dyppet i noe brennbart, rundt der man ønsker at flasken skal dele seg. Videre tenner man på garnet og venter på at det skal brenne ut. Sist, men ikke minst, putter man flasken i en bøtte med kaldt vann. Flasken deler seg på magisk vis og man pusser ned kantene med sandpapir eller dremel.

Telysholder av en flaske Champagne

Telysholder av en flaske Champagne

To flasker øl gjør seg som   vaser

To flasker øl gjør seg som vaser

På badet var det en del gamle møbler. Vi gav dem litt nytt liv ved å male dem. Veggene er malt i caffe latte` og listene er hvite. Dørene er malt oransje. Skapet under vasken var også fryktelig kjedelig, så det har også blitt oransje med nye knotter.

Fine skapet

Fine skapet

Avslutningsvis legger jeg ved et bilde av hytte og anneks i sommersolen.

Hytte og anneks

Hytte og anneks

Ønsker alle en god sommer. Nå kommer det straks gjester, som ikke er der på grunn av hjemmebrenningsapparatet, men på grunn av grillkos. Gleder meg!

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.