RSS Feed

Monthly Archives: september 2013

Prosit!


«Prosit!», er ukens ord. http://no.wikipedia.org/wiki/Prosit . Ikke mitt foretrukne ord, men helt klart det jeg har hørt mest den siste uken. Personlig ville jeg nok heller foretrukket «gratulerer» eller «lottomillionær», men disse ordene uteblir. Sånn er det å være forkjøla da.  Bassiluskene gjorde sitt inntog for akkurat en uke siden.  Jeg satt på en indisk restaurant sammen med tre gode venner jeg ikke hadde sett på lenge, da jeg plutselig oppdaget at halsen hadde blitt erstattet av sandpapir. Ikke den groveste typen riktignok, men nok til å legge en liten demper på mitt ellers strålende humør. Min gode venninne, Hege satt og hutret ved siden av meg, mens jeg i grunnen hadde det motsatte problemet. Da oppbruddet nærmet seg, avtalte vi at vi skulle møtes dagen etter, men det ble bare med tanken.  Da jeg våknet neste dag var det fine sandpapiret byttet ut med den grove typen og øynene rant. Flott. Holde sengen altså. Sendte en sms til Hege om at jeg dessverre ble nødt til å gjøre nettopp dette. Hun skrev at hun hadde tenkt å sende en identisk melding til meg, altså at hun selv måtte holde sengen, ikke en oppfordring om at jeg skulle gjøre det.  Jeg sov mer eller mindre hele den dagen, bortsett fra min lille gåtur bort til en kinarestaurant i nærheten hvor jeg skulle kjøpe en veldig, skulle det vise seg, smakløs suppe. Tror ikke egentlig den smaker så mye til vanlig heller. Prøver i skrivende stund å huske hvorfor jeg handler der.

Dagen etter, altså søndag, var en reprise, med unntak av at jeg byttet ut suppen med pizza fra Peppes. Bestilte med pepperoni, kjøttboller med hvitløk og masse rømmedressing, også denne med masse hvitløk. Dette var noe annet ja. Ble god og mett, et faktum jeg for øvrig glemte å dele med facebookgruppen «Vi har spist». Unnskyld. Siden jeg hadde igjen masse pizza, tok jeg med meg resten på jobb dagen etter.  Jada, jeg dro på jobb.  Halsen var dekket av et lett lag med slim, og det var litt vondt å svelge, men som en godt trent soldat, troppet jeg opp, godt utstyrt med Strepsilsene som pappa hadde hamstret i Kiel på en av våre familieturer. Var ikke så mange igjen, og de få som var igjen, tror det var fem, delte jeg med min sidemann og gode venn, Remi. Omtrent samtidig som halsen min hadde blitt innvadert, fikk jeg nemlig en snap som informerte om at dette var tilfellet også hos han.  Hele helgen sendte jeg snapper til mine snapchatvenner av meg selv  med strepsils i munnen fra forskjellige vinkler og med forskjellige Strepsils. Nei, ved nærmere ettertanke tror jeg alle var fra samme vinkel.  Spennende. Siden det var dagen før lønning, klarte Remi og jeg oss gjennom dagen ved å suge på de gjenværende fem Strepsilsene. Jeg vet ikke hvem som tok mest. Sikkert meg. Pleier å være meg. Vi fantaserte om hvilke pastiller vi skulle kjøpe lønningsdagen. Både Fisherman og Doc ble nevnt. Åh som vi gledet oss. Jobbdagen tok endelig slutt og jeg og min gode venn Lars tok turen bort til MDG, Miljøpartiet de Grønne, sin valgvake på Felix. Vi var invitert av vår felles, gode venn Lars. Sistnevnte og førstnevnte har naturligvis ulike etternavn. På Felix serverte de en god vegansk suppe og brød med utrolig god aioli til. Også denne gangen ble jeg mett. Jeg havnet ved siden av en jente som også var forkjølet. Vi fant tonen, og jeg bommet en curamed.  Selv om det var en fin kveld med koselige mennesker, måtte jeg til slutt kaste inn håndkleet relativt tidlig og ta fatt på veien hjem, som ikke er så lang som setningen kanskje insinuerer. Jeg bor ganske så i nærheten.

Jeg la meg til å sove, men ikke før jeg hadde sendt en videosnap av stemmen min til noen heldige utvalgte. Dere vet hvem dere er. Jeg våknet dagen etterpå og kunne konkludere med at jeg var verre. Jeg hadde fått røykestemmen til Lilly i «How I met your Mother».  På jobb prøvde enkelte kollegaer, sjefen medregnet,  å holde seg lengst mulig unna både meg og Remi.  Mens vi, på vår side, tullet med at vi skulle kose litt med dem.  Lo til vi hostet og brakk oss gjorde vi. Tror ikke de andre lo så mye. Var nok mest oss ja. Da vi hadde kommet oss gjennom også denne dagen, dro vi ut på » lønningspils». Med oss var også min gode venninne Jane, som faktisk også er Remi sitt søskenbarn. I løpet av kvelden møtte vi en amerikaner, opprinnelig irsk, som i tillegg til å befinne seg i lillehammer også har prestert det kunststykke å være med på «Hells Kitchen».  Remi kjente han igjen, da han har sett alle sesongene. Amerikaneren spanderte fylla på oss alle, og ble nok litt overasket da han innså hvor dyrt det faktisk ble. Han kunne fortelle at Gordon Ramsy er akkurat like sprø som han virker og han ble i løpet av kvelden svært så høyrøstet. Typisk amerikaner. Jeg tok en tidlig kveld, og ruslet hjem i totiden.  Formen var god dagen derpå, hvis man ser bort i fra at jeg nå var fullstendig innsauset i snørr og at jeg var enda litt varmere enn jeg tidligere hadde vært. Men det var helt ok. Hadde vennet meg til den nye stemmen min, og man har da nesespray, uheldigvis den fæle med menthol, da damen i kassa tok feil. På jobb fortsatte folk å kommentere at jeg ikke så helt bra ut, og «at man kunne steke et egg på panna mi» pfft. Jeg har det helt fint forklarte jeg. Og jeg hadde jo det. Etter jobb dro jeg hjem til Jane og hennes datter Elise. Jane var også forkjøla.  Hun serverte meg fiskegrateng og poteter, som jeg dessverre ikke kunne smake, da forkjølelsen hadde nådd sitt høydepunkt.  Etterpå helte vi i oss te mens vi hostet og snørret om kapp. Jeg har konkludert med at det ikke er så ille å være forkjøla når man ikke er det alene. Og med de visdomsordene tar jeg dagens, forhåpentligvis siste, nesespraysprut og hopper i seng. God natt til dere der ute og prosit!

Advertisements
Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.