RSS Feed

Monthly Archives: juli 2015

Sommerfest med jobben og andre festligheter.

Posted on

For en god stund siden, før ferien, var det sommerfest med jobben. Det fant sted på badedammen, hvor vi grillet og koste oss i solen med noe godt i glasset, ganske mye godt i glasset,ved nærmere ettertanke. Mange møtte opp, og det virket som om folk koste seg. Det mest dramatiske som skjedde var da en av grillene tok fyr i underlaget, men det ble slukket ganske raskt, heldigvis.

11666144_10207110706195285_5335737772625849763_n

11709320_10207110704355239_2372505480552536018_n

Folk i farta.

Folk i farta.

Erik Søtvik og meg.

Erik Søtvik og meg.

John-Are, Kjell -Gunnar og meg.

John-Are, Kjell -Gunnar og meg.

Da det hadde blitt ganske sent, og alle var tomme for alkohol, dro vi ned til byen og til diverse utesteder. Noen av oss havnet på Håkons. Etterhvert ble jeg, for å være ærlig, ganske dritings. Jane fant en katt et eller annet sted på, eller i nærheten av, Håkons, som vi koste masse med,helt til den stakkars katten ble lei av fulle mennesker og flyktet. Jeg møtte på Raymond, en kompis, som støttet meg hjem, da jeg sjanglet. Slike jobbfester tar på. Vel hjemme måtte jeg kaste opp. Rare blandinger av alkohol gjør gjerne det med en. Dagen etter var jeg skikkelig fyllesyk. Lars ringte og kom bort med en flaske rose`vin. Jeg prøvde tappert å reparere, så jeg kunne få noe ut av lørdagen, men jeg tror nok ikke vin til frokost var det helt store. Mesteparten kom opp igjen. Da jeg var ferdig med å kaste opp, besluttet vi å la dårlig vin være, vel dårlig vin. Vi tok turen til Lillehammer Pizzeria, hvor vi bestilte løkringer og mozzarellasticks. Vi skylte det hele ned med tyrkisk øl, mye bedre. Etter maten, tuslet vi bort til Håkons, hvor jeg hadde glemt igjen noen pledd og et sitteunderlag fra fredagen. Vi slo oss ned ute og tok oss noen øl sammen med Siv, moren til Ann Kristin, som hadde fått samme  ideen. Etter Håkons, tok vi turen innom Paddys, hvor vi slo av en prat med Hassan. Det ble flere øl, og litt pizza som Hassan hadde liggende. Det er artig med dagsfylla.

Etter en stund fant vi ut at det ble for dyrt å drikke på pub, vi stakk derfor innom Kiwi og kjøpte med oss noen øl som vi konsumerte i parken. Vi inviterte med oss Eilif. Raymond dukket også opp. Lars, Raymond og en venninne av han ved navn Tonje, fortsatte «festen» hos meg, før vi stakk ut på Heim. Det var en artig kveld. Jeg møtte nye mennesker. Lars dro hjem etterhvert, mens resten av oss dro på Paddys. Jeg merket at all denne alkoholen de siste dagene ikke var helt bra for kropp eller lommebok, så jeg tok ganske tidlig kvelden. Eller, tidlig er kanskje å ta litt i, men det ble i hvert fall ikke noe nachspiel. Dagen før jeg dro til Modum på ferie, var Hege og Anders på besøk. Det var veldig koselig. Vi spiste på Lykkelige Dager, og dro så videre til Cafe Stift for å dytte i oss dessert. Jeg spiste, som vanlig, brunost-is. Jeg avslutter innlegget med bildet av meg på en traktor på Maihaugen.

11755634_10155857137405596_6364972239516951596_n

Intens sommer

Posted on

Da har jeg endelig ferie, og godt er det, for det har vært noen intense uker. Det har skjedd så mye i det siste, og dessverre ikke bare positive hendelser. Jeg har i grunnen vært litt sliten, må jeg innrømme. For en tid tilbake ble en venn av meg ved navn Vidar Christian, nesten drept av noen skumle drosjekunder, som hadde til hensikt å stjele bilen hans. Han er drosjesjåfør, og ante fred og ingen fare da satt i bilen med det han trodde var amerikanske turister. Det skulle imidlertid vise seg at det unge paret hverken var turister eller amerikanske, for den saks skyld. De var klin norske og hadde urent mel i posen for å si det sånn. Heldigvis kom Vidar Christian seg unna med liv og helse i behold, men en slik opplevelse vil jo prege hvem som helst, og det kunne ha gått riktig så ille, om han ikke hadde vært så snartenkt og sterk, som han heldigvis er. http://www.nrk.no/ho/sterkt-preget-av-kapringsdramaet-1.12429555  Lars og jeg besøkte Vidar og hans skjønne samboer, Veronica, for ikke så lenge siden. Da virket han ved godt mot. Sammen med hans foreldre som var på besøk, koste vi oss i solen med litt bobler i glasset og ost og kjeks. Det var god stemning. Etter hvert ble det også en liten bytur.

10469877_10155772319920596_3209495865147855941_n

Lokal helt.

For ikke veldig lenge siden, men før ferien, var Remi, Sara og jeg på Maihaugen utstyrt med sitteunderlag og piknik-kurv. Remi hadde laget deilig lemonade og kjempegode smørbrød med bacon og egg. Det var en koselig opplevelse. Vi hilste på geiter og matet ender med skorpene fra smørbrødet mitt, ettersom Remi kom i skade for å legge igjen brødet hos meg. Det var egentlig ikke noe stress, ettersom det var igjen mye skorpe, da undertegnede ikke alltid spiser dem opp. Andungene var kjempesøte. Vi hadde litt lyst til å ta med oss noen hjem.

#Maihaugen #friluftsmuseum #andunger #duckling #ender #ducks #koselig #cute #socute #søteste #kvakk

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Liten andunge.

Liten andunge.

På pikniken hadde også, slik jeg ofte gjør, tatt med meg såpebobler. Det blir alltid litt artige bilder når man blåser bobler synes jeg.

Sara er omgitt av bobler.

Sara er omgitt av bobler.

Remi blåser store bobler.

Remi blåser store bobler.

11401501_10155852261535596_3209667778251781183_n

Etter at vi var gode og mette, trasket vi litt rundt på området for å se om vi kunne finne noen dyr som ville hilse på oss. Vi fant ingen hester denne gangen, men geiter var det nok av.

Besøker geitene.

Besøker geitene.

11707581_10155851754985596_3340823742771502201_n

Bukken sin det.

Bukken sin det.

Vi fant en traktor.

Vi fant også en traktor.

Etter det koselige besøket på Maihaugen, dro vi hjem til moren til Sara, hvor det var litt folk og god stemning i hagen. Vi nøt noen glass vin, og prøvde parykker, noe som skulle vise seg å være ustyrtelig morsomt. Jeg har besluttet å gå til innkjøp av noen selv. Man har jo tross alt bare den moroa man lager selv.

Fikk plutselig rødt hår.

Fikk plutselig rødt hår.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Lisbeth med rødt hår.

Lisbeth med rødt hår.

Remi.

Remi.

Etter at det hadde gått noen timer, besluttet vi å bryte opp og dra hvert til vårt. Sara dro hjem og Remi og jeg besluttet å møte Fozzy og John- Are på byen. Ettersom jeg hadde blitt litt knyttet til afroparykken, fant jeg ut at jeg skulle ha den på meg på byen også. Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg litt teit. Det var noen som så litt rart på meg, mens andre gav meg tommel opp, en fyr med ekte afro, for å være helt nøyaktig. Det var i grunnen ganske artig. Noe som ikke var like artig, var alt dramaet som skjedde senere på kvelden. Remi, Fozzy, John -Are og jeg befant oss på Blå Hund, hvor vi satt ute. Drikken vår var trygt plassert på bordet, trodde vi. Plutselig dukket det opp en fyr som satte seg på kanten av bordet, noe som igjen fører til at samtlige ølflasker veltet og knuste. Dårlig stemning. John -Are dyttet borti den skyldige og lurte på hva han egentlig dreiv med. Vanlig oppførsel er å beklage det inntrufne, eventuelt tilby seg å kjøpe ny drikke, men det var veldig langt fra det som faktisk skjedde. Fyren hisset seg veldig opp og mente selv at han ikke hadde gjort noe galt. Han slo til John- Are med flat hånd. Dårlig stemning dette også. Vakta kastet ut begge to, selv om jeg mener han bare hadde trengt å kaste ut hissigproppen.

Etter at gutta hadde skreket litt ukvemsord til hverandre, noe som jo blir ganske kjedelig i lengden når man er ute for å ha det gøy, trakk jeg med meg mine mannlige venner bortover mot Felix. Dette ble tross alt for dumt. I gågata møtte vi på noen venner av Remi og John-Are. Vi møtte også på en tidligere arbeidskollega. God stemning, trodde vi da, men så feil kan man ta. Mot oss kom plutselig «sinnataggen», og han hadde hentet to av sine kompiser. Det så ikke ut som fyrer man vil kødde med, særlig han ene var stor og sterk, skulle det vise seg. Kranglingen og skrikingen begynte igjen:» Jeg vet hvem du er og hvor du bor, og jeg kommer for å ta deg!» Det var kanskje ikke helt gjennomtenkt av John-Are å rope :»bring it!» tilbake, men jeg tror ikke noen av oss forventet at de faktisk skulle slå, men før vi fikk sukk for oss, lå John-Are bevisstløs på bakken. Kompisen hans, som prøvde å gå i mellom, ble også truffet av et slag. Masse blod. Det så verre ut enn det faktisk var tror jeg, da han ble truffet på nesa. Det verste var John- Are, som ikke engang husket hvem vi var eller hvor han var da vi fikk ristet liv i han igjen. Kanskje ikke så rart med tanke på at han hadde fått hjernerystelse. Ambulanse og politiet ble ringt. Sistnevnte kom først. De tok vitneutsagn og noterte flittig ned telefonnummer. Jeg følte meg ganske teit der jeg sto med afroen min og forklarte at jeg ikke pleide å se ut slik til vanlig. Ambulansepersonell dukket opp etterhvert og fikk de to fornærmede inn i ambulansen. Politiet plukket opp den ene av de som slo, han sinte fra Blå Hund, og plasserte han bak i politibilen.

Resten av oss tuslet videre til Felix, hvor vi drakk litt for å roe nervene, ikke mye, da jeg skulle på jobb dagen etter. Jeg sov vel i grunnen litt dårlig denne natta, rart med det. Min forslåtte kompis måtte tilbringe natten på sykehuset til observasjon. Han hadde hjernerystelse og bruddskader under det ene øyet. Legene hadde visst vært litt bekymret for at det skulle flytte seg og «trille rundt», men hittil har det holdt seg der det skal ligge, heldigvis. En tid etter voldsepisoden, ble jeg kontaktet av politiet. De ville ha meg inn til vitneavhør, noe som har visse likhetstrekk med en muntlig eksamen. Spørsmål av typen:» Hvor mange meter sto du unna, hvor høy var gjerningsmannen, hvilken farge på t-skjorta hadde han» haglet over meg. Jeg gav svar av typen:»Han var sånn passe høy, sto herfra til veggen unna og hadde en mørk eller hvit t-skjorte». Jeg er et kjempeobservant vitne, ikke. Den søte politidamen syntes allikevel at jeg var flink. Da jeg leste gjennom forklaringen min etterpå, for senere å undertegne, brøt jeg  ut i latter da jeg leste beskrivelsen ;»lav, sint mann med skjegg». Jeg så plutselig for meg den sinte av de syv dvergene, grumpy.  Damen skjønte greia. Jeg måtte jo forklare den plutselige fnisingen. I følge John-Are, har de skyldige tilstått, som seg jo hør og bør. Jeg håper de får den straffen de fortjener. Det som skjedde var helt på trynet, litt sånn steinaldermann-oppførsel.

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av en litt snodig form for gatekunst, hvor noen har forklart meg svaret, som jeg selvfølgelig ikke husker.

11709694_10155818196225596_8296711648503903360_n

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.