RSS Feed

Monthly Archives: august 2017

Litt sommergreier

Posted on

Det har ikke bare vært fokus på flytting denne sommeren, jeg har også fått presset inn litt sosialisering. Blant annet var jeg med på å feire Elise sin 20-årsdag 1. juli . Det var koselig. Fozzy, Siv og Agnete var også der. I tillegg hadde Elise besøk av ei god venninne. Vi spiste kake og spilte «Busstur». Hver gang jeg spiller det må jeg alltid drikke så mye. Denne gangen var intet unntak. Heldigvis hadde jeg fri dagen etter. Kaka var god i likhet med stemningen.

21230944_10159290020430596_6859904082631520224_n.jpg

God kake.

Ettersom opphavet var her i forbindelse med flyttingen, kunne pappa hente meg da det var på tide å dra hjem. Han kjørte også Siv og Fozzy hjem, noe de satte stor pris på. En gang jeg gikk forbi polet, det hender seg faktisk at jeg bare går forbi, ikke innom, så jeg denne lappen henge på vindusglasset. Jeg tok bilde av den siden jeg syntes den var litt søt. Den minnet meg om Jack. Dette er noe han kunne ha gjort i et av sine mange kreative øyeblikk. Jeg har ikke spurt han om det var han. Det må jeg huske å gjøre.

21106600_10159290054010596_297414060450863730_n.jpg

Synes denne var litt søt jeg da.

Jeg var også ute og spiste noen ganger på Heim med opphavet mellom slaga. Man trenger påfyll av energi når man er midt oppe i en flyttesjau.

21192741_10159290070905596_1315538563373218274_n.jpg

Fish&Chips på Heim. Sinnssykt godt.

Den 9. juli var Bill Morten og jeg på besøk hos Lars og Rita hos foreldrene til Lars, som var på reisefot. Rita og Lars passet på huset og Millie, familiens hund gjennom mange år. Lars hadde laget lasagne for anledningen. Den var supergod. Jeg mumset lykkelig i meg og skylte det hele ned med god vin.

21106526_10159290078690596_3347170247667656182_n.jpg

Selfietime

Vi hadde det kjempegøy den kvelden.  Det kom litt flere folk innom , men de dro igjen ganske fort ettersom Millie ble stressa av så mye liv og røre. Hun hadde vært syk en stund, og døde ikke så lenge etter besøket, så jeg er takknemlig for at jeg fikk tilbringe litt tid med henne. Hun var så søt og god den hunden. Alle tok det hardt da hun ble borte. Den 14. juli var det noe underlige greier i Lillehammer. Det var masse fargerike campingbiler i alle mulige former og fasonger, som spilte høy musikk og tutet. Jeg fikk litt russetid-følelse.

21151480_10159290182855596_5385984408024184550_n.jpg

Høy partyfaktor fra denne «båten».

21192993_10159290198470596_5288142034347655140_n

Her har vi en limousin og noen vikinger også.

21151719_10159290207385596_554455004738856991_n

Det var på vei hjem fra jobb at Remi og jeg la merke til disse pussige partydoningene. Jeg måtte selvfølgelig stoppe for å ta noen bilder, mens han ikke var videre interessert. Vi dro hjem til Grønstads Gate 51 hvor vi lagde mat, les Remi lagde mat og jeg drakk vin. Maten var kjempegod. Det er den alltid når Remi lager den.

21106321_10159290228755596_759635840505747893_n.jpg

Den gode maten.

Etter maten fikk jeg hjelp av besøket mitt til å bære noen flyttekasser bort til mitt nye hjem. Jeg fikk hjelp til å blåse opp daleken min også.  Jeg hadde fått den i surprisegave av Hege og Anders. Det sto ikke hvem gaven var fra, men da jeg så hva det var skjønte jeg at det ikke kunne være fra andre enn dem.

21231164_10159290292385596_8373916931975565831_n.jpg

Oppblåsbar Dalek.

Daleken «døde» dessverre litt senere, da det hadde blitt hull i den, men jeg har i det minste dette kule bildet av den.  19. juli hadde jeg besøk av Livka og Elin. De hadde tatt seg en Lillehammertur og bodde på Hotell Hammer. Det var veldig koselig å se dem igjen. Jeg møtte dem på Strandtorget etter jobb. Det ble litt shopping, både av klær og øl.

21151343_10159290325385596_6576034301125622526_n.jpg

Impulskjøp av hodeplagg.

21106708_10159290337125596_5045226321193292830_n.jpg

Måtte jo kjøpe Fossum-øl grunnet navnet. Fozzy heter jo Marius Fossum. Han fikk også en flaske.

Etter Strandtorget dro jentene tilbake til hotellet for å ordne seg litt, deretter kom de bort til meg i den nye leiligheten, hvor det ventet Fossum-øl på dem. Vi satt på verandaen og inntok ølet, som det viste seg at ingen av oss likte spesielt godt, beklager Fozzy. Hadde jo vært kulere om det hadde smakt dritdigg, men nei.  Etter ølen dro vi bort på Heim, hvor vi var så heldige å akkurat rekke matserveringen før den stengte. Det ble Fish&Chips på oss alle.

21151757_10159290367630596_8512415177879111490_n.jpg

Elin og Livka på Heim.

21106570_10159290378695596_2906843656031691902_n

Koselig.

21149893_10159290403410596_4383249839292543663_n

Jeg blir aldri lei dette her.

Vidar Christian dukket også opp etter hvert og holdt oss med selskap. Liv Katrine og jeg ble med han videre til Paddys for å spille biljard, mens Elin tok en tidlig kveld. Det var gøy å spille. Vidar vant over oss, men Livka og jeg var et bra team allikevel. Etter en time eller to, dro også Livka og jeg hjem. Jentene måtte stå opp tidlig om de skulle rekke hotellfrokosten og jeg skulle på jobb.  En dag jeg tuslet i byen med Henia, unnet jeg meg denne shaken fra Mix.  Jeg prøver støtt og stadig å holde kaloriinntaket under kontroll, men det er ikke alltid så lett.

21231151_10159290453065596_4521238577272400456_n.jpg

Sommershake. Smakte himmelsk rett og slett. Man fikk beholde glasset også.

Den 21. juli var jeg på middag hos Bill Morten. Jeg var i spise-sunt-modus så jeg foreslo fisk. Det smakte fantastisk.

21151671_10159290477440596_8568649606999408021_n

Fiskemiddagen.

Da vi hadde spist oss mette var det film og cider. Valget falt på Fear And Loathing In Las Vegas, som jeg ikke hadde sett. Den var sprø, men ganske underholdende.  Dagen etter var det grilling hos Stig med Henia og Raymond. Ikke akkurat slankemat, men det er jo en av sommerens mange gleder. Jeg hadde med krydret grillribbe og vegetarpølser, sistnevnte fordi jeg har hørt så mye bra om dem at jeg bare måtte prøve selv. De var helt ok.  Henia og jeg hadde også med potetgull.

21231138_10159290508625596_5985269353602490655_n.jpg

Vi var heldige med været.

21191867_10159290514015596_8247001648176730263_n.jpg

Grillmat.

Vi spiste, drakk og lo masse, slik det skal være på en vellykket grillkveld. Ettersom det ble kaldt etter hvert, flyttet vi oss inn og fortsatte festen der. Da det var på tide å komme seg hjem, ble vi hentet av pappa. Han kjørte Henia og Raymond også.  Jeg avslutter dette innlegget med bilde av desserten jeg spiste sist Hege og Anders var på besøk. Hvorfor? Vel, fordi  brunostis.

21192663_10159290544380596_7200839433832979647_n

 

Advertisements

Flytting

Posted on

Jeg liker ikke forandring. Noen ganger er det selvfølgelig både nødvendig og av det gode, men jeg kjemper imot med nebb og klør. Du veit hva du har, men ikke hva du får. Du kan tenke deg hvor kjipt det var da Ida og jeg fikk beskjed om at huset vårt, det fine gamle, gule huset, skulle jevnes med jorden i nær fremtid. Først var det bare et vagt brev om at det ville skje. Deretter fikk Ida vite at det ikke var sikkert at det kom til å skje noe i det hele tatt. Kanskje ville de pusse opp, kanskje rive og kanskje ville huset få stå uberørt. Jeg håpet på sistnevnte, ja det gjorde vi begge. Dessverre fikk vi et brev i april, rett etter påskeferien, om at vi hadde tre måneder på oss til å finne et nytt sted å bo. Vi ble begge deprimerte zombier, som trøstet seg med søppelmat og «søppel-tv».

Finn.no ble lastet ned og det plinget til stadighet i telefonene våre.  Nye varsler om aktuelle, og uaktuelle, steder å bo. Vi hadde utelukket kollektiv. Vi elsker alenetid og liker å gjøre ting på vår måte. I kollektiv må man kompromisse og være sosial i tide og utide. Slitsomt. Det fine med å være naboer i Grønstads Gate 51, var at vi kunne sosialisere når vi ville og trekke oss tilbake hvert til vårt når vi følte for å gjøre det.  Det fungerte.  Det optimale var å finne et sted hvor vi kunne bo som vi gjorde, men det var selvfølgelig umulig å oppdrive. Etter noen måneders leting fant vi begge et nytt sted å bo. Ida fant enda et gult hus, denne gangen ved siden av brannstasjonen, mens jeg holdt meg i Grønstads Gate.  Fra nummer 51 til nummer 33. Det er en fin leilighet i et borettslag.  Jeg har et flott kjøkken, alle hvitevarer inkludert. Jeg har en egen vaskemaskin på badet, noe som gjør klesvask til en lek, og jeg har en oppvaskmaskin. Leiligheten er på 60 kvadratmeter. Jeg har to soverom, så det blir enklere å ha overnattingsbesøk. Det er ikke lenger nødvendig å ligge tre stykker på sofaen min etter et vellykket nachspiel. Jeg har en stor veranda, som jeg beklageligvis ikke har fått benyttet meg av da det ikke har vært så mye tid til «tanning» denne sommeren.

Jeg har hatt en noe annerledes sommer. Den har vært viet til den slitsomme prosessen det å flytte faktisk er. Jeg har bodd på samme sted i 11 år. Jeg har ikke nødvendigvis hatt det så flott eller rent eller ryddig alltid, men jeg har kost meg. Det er så mange minner knyttet til Grønstads Gate nummer 51, og jeg er ikke den eneste som synes at det er trist at det gamle huset ikke har livets rett, hvis man kan si noe slikt om et hus da. Da jeg gikk ut gjennom døren for siste gang, klemte jeg veggen og sa farvel. Jeg må innrømme at det var ganske vondt. Jeg har fått fantastisk god flyttehjelp av mine foreldre. De har virkelig stilt opp. Selv har jeg ikke tall på hvor mange flyttekasser jeg har båret mellom nummer 51 og 33. Hvis jeg aldri ser en flyttekasse igjen er det for tidlig. En ting jeg ikke kommer til å savne fra «gamlehuset» er det å ha verandaen rett over søppelcontainerene.  Det skulle ikke så mye fantasi til før man så for seg hvordan det var å bo i slummen; Overfylte containere og søppelposer hvor innmaten tyter ut. Det var ikke videre pent. Det luktet ikke særlig godt heller. Fluene var et kapittel for seg. De hadde full fest over søpla og tok gjerne turen inn til meg etterpå.

20993816_10159248484570596_5741692324113991927_n (1).jpg

Et bilde av bakgården min før bursdagsfesten min i april. Vakkert ikke sant?

Før jeg kom skikkelig igang med flyttingen, puslet jeg med småting. Jeg sorterte for eksempel verktøyet mitt og dekorerte søte oppbevaringsbokser til spiker, skruer og skrutrekkertupper.

20915159_10159248567920596_1220962309521553436_n.jpg

Jeg hadde et kreativt øyeblikk.

Gangen var noe av det første jeg innredet.

20882962_10159248657835596_7084595360531281547_n.jpg

Gangen.

20994004_10159248674915596_801457966810723248_n

Mer gang. Det fine kaninbildet har Henia tegnet til meg.

20994322_10159248701075596_9034432540649615862_n.jpg

Pappa monterer seksjonene i stua.

20914722_10159248719315596_4375349836216713474_n

Wallstickers av kattepuser og en dalek i gangen.

20914382_10159248743840596_1535031057067221108_n

Wallsticker på gjesterommet.

Jeg kom over en gammel telefon på Fretex. Den var ganske dyr, men den ropte liksom litt på meg, så jeg kjøpte den.  Jeg synes den passer ganske bra i vinduskarmen på soverommet.

20915414_10159248773340596_7498338361936911527_n.jpg

Da jeg ryddet ut av kjelleren i nummer 51, kom jeg over mye skrot, men også noen skatter. Jeg fant blant annet en gammel trekasse fra Arendal Meieri. Å si at den var møkkete er en underdrivelse, og den var litt ødelagt, men jeg lot ikke det stoppe meg. Kassa skulle være med videre. Jeg aner ikke hvem den opprinnelig har tilhørt, eller hvor lenge den hadde vært der. Jeg var den siste som flyttet ut, jeg bodde alene i huset i ca en måned, så jeg regnet alt i kjelleren og på loftet som «mitt». Da kassa hadde blitt vasket, pusset og fikset på, fikk den bo på mitt nye soverom. Der gjør den jobben som både nattbord og oppbevaringssted for et par lange støvletter.

21032382_10159248901170596_701380056089054647_n.jpg

Kassa satt på høykant.

20994321_10159248924430596_1700006478763703923_n

Støvlettene gjorde seg i kassa sammen med en plastplante og noen dekorative ølflasker. Flaskene fant jeg også i kjelleren til gamlehuset.

Diktet jeg har på veggen, Berceuse av Andre`Bjerke, hadde jeg også på veggen i nummer 51. Ettersom det er spesialbestilt på nettet og kostet en del, flyttet jeg like så godt hele diktet med meg bokstav for bokstav. Jeg hadde dem festet på armene. Det var litt av en prosess, men det var verdt det. Diktet har mange vers, så jeg valgte å kun bestille det første. Berceuse betyr vuggevise på fransk. Jeg kom over det en gang i Nemi og forelsket meg i dette litt melankolske diktet.

Berceuse- Andre`Bjerke

I tillegg til meierikassen kom jeg over en svartsekk med klær. Ikke alle passet, eller var like fine, men noen av plaggene ble med meg videre.  Resten ble enten kastet eller gitt til Fretex. På loftet i gamlehuset fant jeg en skikkelig godbit. Det lå en del ting der etter en butikk som må ha vært i Lillehammer en gang i tiden. Det var mye utstillingsvindu-dekorasjoner av varierende kvalitet. Noe kunne brukes, men det meste var skrot. Jeg fant blant annet et papp-tre, som enda var i emballasjen, og ergo uskadd. Den gjør seg i stua under wallstickeren av dyrehodeskallen.

20915300_10159249056745596_5637745583904531815_n

Gammelt og nytt i skjønn forening. Gjenbruk er tingen.

Blant utstillingstingene var det også en pose med gamle ullklær. Denne hadde flyttefolkene tatt med ved en feiltagelse da Ida flyttet, så den endte opp hos henne. Vi gikk igjennom posen, og jeg tok med meg en del. Det var noen ullkåper. Elise fikk en av dem, da den ikke passet til meg eller mange andre som prøvde den. Den var utrolig fin, men passer den ikke så passer den ikke. De andre var i grunnen litt rare i fargen eller hadde en håpløs form som gjorde at man så ut som en sekk med bein og armer. De ble forkastet senere. I tillegg til kåpene, inneholdt posen også noen skjørt. Thea fikk ett og jeg tok det andre. Skjørtet litt var litt i minste laget, så jeg leverte det til «Rosa Tråd» som sydde det ut noen cm. Det er fremdeles ganske trangt, og jeg må dra det ganske langt opp for å få det igjen, men det gjør ingen ting. Jeg liker lange skjørt og korte topper.

20914727_10159249147470596_5430856437613820256_n

Ullskjørtet. Det er vel vintage antar jeg. Det er mest sannsynlig opprinnelig fra 50 eller 60-tallet.

20915611_10159249164785596_6286789692154043810_n

Vepsebolet på loftet i nummer 51.

Jeg har prøvd å ha interiøret så likt som mulig slik det var i «gamlehuset». Noen endringer har det naturligvis blitt, men mye er det samme.

20992658_10159249183170596_8482604699626683058_n.jpg

Hyllene laget av gamle bøker fra Fretex.

21032396_10159249188195596_3264259395395755515_n

Søt toalett-wallsticker.

20992753_10159249196070596_2127086981169404913_n

En funksjonell wallsticker.

En av pallene mine ble omgjort til en dekorativ smykkevegg på soverommet. Ved siden av hang jeg opp et par gamle skøyter jeg hadde funnet på loftet i det dødsdømte huset. Skøytene var møkkete og ble møtt med skepsis fra opphavet. «Æsj, hva skal du med dem da»! Jeg vasket og pusset på skøytene og de ble riktig så fine. Moren min måtte motstrebende si seg enig i at det ble fint.

21032640_10159249218140596_4129533706381499904_n

Skøyter og dekorativ smykkepall. Jeg bare elsker gjenbruk.

20954107_10159249257115596_7712902924161675762_n

Det hjemmelagde polkasse-skapet passet fint over smykkepallen.

20934750_10159251883610596_7906166989175285115_o.jpg

Gjesterommet. Jeg har laget en cdhylle av en avlang polkasse som jeg fant i kjelleren til nummer 51.

20953493_10159251894170596_8219777366400243787_n.jpg

Naturlige fiender side om side på gjesterommet. Jack har malt kaninen. Reven fikk jeg av tante Marit for mange, mange år siden.

21032631_10159251901655596_3248727943122075554_n.jpg

Fine nye «skohylla» fra Jysk. Den pynter opp gjesterommet.

21032360_10159251915280596_2198458257891147018_n

På toppen av «skohylla».

20953550_10159251921925596_2093458213885401812_n

Jeg har fått låne disse flotte bildene av Ida. De dekorerer veggen over senga på gjesterommet.

21032665_10159251932450596_6022650699394491401_n

Over til stua. Seksjonene er oppe og tingene på sin vante plass.

20953251_10159251948040596_1097182802073532482_n.jpg

Pallebenken er plassert i kroken ved siden av kaninburet.

20953927_10159251966370596_8408073001555041031_n

Vinduskarmen i stua.

21034411_10159253287700596_5274574230481526050_n.jpg

Fikk en veldig fin tv av opphavet. Litt større enn den gamle ja.

20992952_10159253319085596_101136100496897007_n

Kaninene har funnet seg til rette i den nye leiligheten. Her holder Nille labben over Sjefen.

20953642_10159253350160596_5075665571003400757_n.jpg

Kaninwallstickers i gangen. Tok dem med fra nummer 51.

20915435_10159253373390596_5965351001589419633_n.jpg

Morsom wallsticker på baderomsdøra.

20992703_10159253411080596_8647723199005131812_n

Gangen.

21077332_10159253437385596_2918144881038266219_n.jpg

Jeg har muligens litt annerledes veggpryd.

20994145_10159253467455596_5357029142306181135_n.jpg

Badet.

20992668_10159253483085596_7489656437146052474_n.jpg

Mer av badet.

20953650_10159253679420596_3212210843201701623_n

Wallsticker på veggen ved vaskemaskinen.

21077298_10159253731095596_5227512171574987927_n.jpg

Litt av kjøkkenet.

21077617_10159253750315596_7948722681865206337_n

Drager på noen av kjøkkenskapene.

21032505_10159253791160596_7261956126719270514_n

Jeg har fått det svært så hjemmekoselig synes jeg.

Ikke alle ting er på plass enda. Jeg har enda litt jobb foran meg, men det er bare gøy å ha noen prosjekter. Jeg venter på en del ting jeg har bestilt på eBay. Det er morsomt å sjekke postboksen hver dag. Alle i borettslaget har en boks inne i fellesgangen.  Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av det fine gule huset, som dessverre ikke finnes lenger. Takk for alle fine stunder. Du vil bli savnet.

20431486_10159138423105596_1351372370659386428_n

 

Sommertoget

Posted on

12. juli var NRK sommertoget i Lillehammer. Det er en form for sakte-tv, hvor man følger togstrekninger mens toget kjører. Det blir et lite stopp på noen utvalgte stasjoner. Da toget var i Lillehammer, besluttet jeg å joine folkemengden. Kjell-Gunnar fra jobb var også gira på å få med seg begivenheten, så vi møtte hverandre på stasjonen, som allerede var tjukk av folk da jeg ankom. Jeg hadde med meg flagg. Jeg trodde i min naivitet at alle de andre hadde med seg et også, men der tok jeg feil. Jeg hadde ikke rukket å spise frokost, da jeg forsov meg en smule, så jeg var bittelitt gretten i utgangspunktet. Nå skal det sies at folkemengder og lavt blodsukker ikke går særlig godt sammen, så jeg måtte ta meg sammen for å ikke stikke noen med flagget mitt. «Mamma, hvorfor har damen med seg flagg?» Jeg stirret ondt på det lille barnet. Kjell-Gunnar hadde også med seg flagg. Sammen veivet og jublet folkemengden, det viste seg at vi ikke var alene om å drasse med oss Norges nasjonalsymbol, da det rullet et tog inn på perrongen. Dette er nok første og siste gang toget til Oslo har fått så bra mottakelse. Feil tog. Spredt latter og folk følte seg litt teite, meg selv inkludert. Etter mer ventetid, når er vel toget presis?, kom sommertoget.

Det var et langt, fargerikt tog. Det må det være forklarte Kjell-Gunnar, siden de har med seg en scene til showet på kvelden. De skulle stoppe i Moelv senere og ha Sommeråpent-sending derfra.  Programlederen kom seg ut, med et kamerateam hakk i hæl. I følge opphavet, som har fulgt med på togets ferd gjennom by og land, var dette den dårligste programverten. Typisk. Jeg har en tendens til å havne bak ordføreren, når han er på samme sted som meg da vel og merke. Det var tilfellet da NRK filmet branntomten i Storgata og jeg kranglet med en politimann fordi jeg mente det var lettere å krysse sperringene enn å gå rundt. Jeg var fyllesyk, skulle på jobb og trengte feit mat fra 7-11. Da lovens lange arm ikke orket å høre på klagingen min mer, lot han meg tusle over, noe som ble fanget på kamera. Ordføreren sto bak meg. I likhet med episoden ved 7-11, ble jeg foreviget på film også denne gangen. Mamma:» Pappa og jeg så deg på tv. Du sto bak ordføreren». Jeg synes i grunnen det er litt morsomt.   Det var servering av boller og saft, men jeg var på slankern og nektet å starte dagen med søte bakverk. Kjell-Gunnar derimot tok seg en bolle. Underholdningen var en fyr som sang og en annen fyr som hadde  høytlesning fra en bok om Dag Solstads første møte med Lillehammer. Jeg trodde først at høytleseren var Dag Solstad, men han var bare utkledd viste det seg. Liten digresjon. Herr Solstad har hytte i Bastuvika på Øst-Modum og han har vært på Fjordvåg Grendehus en 17. mai da familien Andersen også befant seg der.

 

20882580_10159214609300596_4422184606776769431_n.jpg

Morten Jostad. 

 

20800316_10159214626105596_7502057901599180570_n.jpg

Kjæresten til Kjell-Gunnar fulgte med på tv og sendte bilder. Bra oppmøte.

Hvis man ser godt etter på dette bildet, ser man meg. Kjell-Gunnar står bak meg.

 

20799307_10159214636230596_3431025515883897810_n.jpg

Kjell-Gunnar og meg.

 

20729387_10159214652030596_6938564548733137013_n.jpg

Fine Lillehammer.

 

19894685_10158972237185282_2376996774902808527_n.jpg

Flaggselfie.

Vi fant det for godt å bane oss vei bort til toget for å ta noen bilder foran sommertog-logoen: Kjell-Gunnar ville også ha noen bilder av seg sammen med en av programlederne.

20729646_10159214708090596_9108627620737115817_n.jpg

20729393_10159214730715596_2248245473295354858_n

Kjell-Gunnar foran logoen.

 

20729688_10159214747720596_1173469572308287311_n

Fantorangen.

 

20799348_10159214768070596_3768350038300405115_n

Kjell-Gunnar og en programleder.

 

20840659_10159214782865596_8151754262909075687_n.jpg

Sommertoget.

 

20799265_10159214818015596_38902270516996490_n.jpg

Meg foran sommertoget.

20841059_10159215246680596_1117883436012085941_n

Da vi var ferdige med å knipse bilder, trakk vi oss tilbake og Sommertoget rullet videre til neste destinasjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Polefit og fotoshoot

Posted on

Ida og jeg har drevet med polefit en god stund. Akkurat hvor lenge er jeg litt usikker på, men det har pågått over mange måneder. Vi elsker det begge to.  Jeg har hatt sporadiske medlemskap hos diverse treningssenter, men bortsett fra i noen intense perioder, stort sett under tvang, har jeg vært støttemedlem. Jeg har svømt en god del på Jorekstad, men det har vært lange inaktive perioder. Polefit, derimot engasjerer meg, gjør meg glad og får meg til å utfordre meg selv.  Selv de smertefulle stundene er på sett og vis avhengighetsskapende. I tillegg til polefit på mandagene, hender det at jeg er med på polestretch på torsdager. Jeg er ganske stiv i kroppen, så det er en nødvendighet å bøye og tøye. Målet er å ta spagaten stående med det ene beinet opp langs stanga. Jeg er ikke i nærheten av å få til det. Jeg har for øvrig merket en stor forskjell fra jeg begynte med stretch. Det har Maya, instruktøren vår, også .

17155878_10158351204640596_3044410625509480373_n

En av de første poseringene vi lærte. Chair heter den.

20841043_10159211403965596_2167357613539726493_n.jpg

Denne var skikkelig skummel, så jeg jukset litt ved å bruke hansker som gir bedre grep.

20708208_10159211492445596_8999704165820900575_n.jpg

Kristina hadde bra grep og trengte ikke jukse.

20728319_10159211512070596_2257840375228324863_n.jpg

Ida koser seg.

20767814_10159211532265596_6933974241484648203_n.jpg

Min første opp-ned-pose. Jeg fikk hjelp til å få opp beinet. Med tiden håper jeg at j klarer det helt selv.

20841206_10159211702355596_16762010138828513_n

Kristina er bare helt rå.

20767941_10159211747440596_3997663886936673047_n.jpg

Ida leker seg.

Den 10. juni hadde vi fotoshoot. Maya hadde bestilt fotograf, og klokken 14:00 ankom vi lokalet sminket og i det antrekket vi ønsket å bli foreviget i. Jeg var fast bestemt på at bildene skulle bli perfekte. Jeg var fornøyd med noen av dem, men ikke alle, så fotografen var grei nok til å tilby en ny shoot om ikke så lenge. Jeg gleder meg. Jeg har allerede plukket ut det jeg skal ha på meg.  

19149246_10158866161630596_1479697403961140995_n

Crucifix. FOTO: GDFMedia

19105556_10158866290025596_8460563830215152502_n

Scissorseat. FOTO:GDFMedia.

20768186_10159212074605596_7363313024758905243_n

Ida. FOTO: GDFMedia.

 

20799360_10159214232330596_8055357123338987760_n

Scissorseat. FOTO: GDFMedia.

 

20767758_10159214242015596_3206010350401131970_n.jpg

Crucifix. FOTO:GDFMedia.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bryllupet til Christina og Steinar

Posted on

Den 23. juni var jeg på bryllupsfesten til Christina og Steinar. De feiret på Håkons, der de møttes første gang. Jeg synes det var utrolig koselig at de hadde festen der. Det hele begynte klokken 18.00. Jeg hadde på meg finstasen og drakk litt vin, ettersom jeg ikke hadde råd til å kjøpe så mye ute. Deretter satte jeg kursen mot Håkons. Lokalene var blitt pyntet for anledningen. Været var dessverre ikke på vår side, regnet høljet ned, men det gjorde ikke så mye siden det var satt opp teltduker. Det var allerede ganske mange gjester der da jeg entret lokalene. Jeg forsynte meg med kake og slo meg ned ved et bord. Det var veldig gode kaker. Jeg spiste så mye jeg orket, og var litt trist fordi jeg ble så fort mett.

 

20664548_10159195975035596_776847106496909632_n

Vakre bruden.

 

20708118_10159196001790596_2996499500398188402_n.jpg

Erlend har på seg finstasen.

På festen møtte jeg folk jeg ikke hadde sett på lenge. Gunn var en av disse. Det var kjempekoselig å se henne igjen.

 

20708226_10159196009220596_3739433811741130289_n.jpg

Gunn -Tove.

Bruden og brudgommen hadde leid inn et lokalt band. De var kjempeflinke. Jeg storkoste meg blant vakre mennesker og fengende musikk. Stemningen var 10 av 10. Jeg rakk heldigvis å hente meg et siste kakestykke også før kakene ble ryddet bort.

 

20638936_10159196050410596_8965738709234583389_n

Dyktige musikere.

 

20729727_10159196060990596_703164871638111844_n

Brudeparet danser.

 

20800117_10159196080225596_693874922343075470_n.jpg

Romantisk.

 

20728169_10159196098760596_4686129516200633763_n

Roar og Erlend.

 

20708303_10159196119310596_3437766722180247270_n

Vakre Ida.

 

20708365_10159196135460596_3751558413248389211_n.jpg

Ida og Alexander.

 

Folk koste seg både på dansegulvet og i godt lag rundt bordene. Jeg danset både med Ida og brudgommen.

 

20663882_10159196171565596_6071501235435354472_n

Christina koser seg.

 

 

19437391_10158921337285596_8308296662779200473_n.jpg

Jeg har staset meg opp.

 

20708397_10159196204010596_957432182865119452_n.jpg

Morsom selfie.

Bandet synger Purple Rain

Christina tok også mikrofonen etter hvert og alle sang med.

20664927_10159200273655596_9072375352927712876_n.jpg

 

20729745_10159200281700596_2916467060261606729_n.jpg

Christina synger.

Etter å ha festet i mange timer, dro jeg og noen andre bort på Paddys. Vi var ikke der så lenge. Etter et lite nachspiel var det natta. Jeg kom meg opp og på jobb dagen etter. Litt fyllesyk var jeg, men det gikk ganske greit alt tatt i betraktning.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Catwalk på Lillehammer Kunstmuseum

Posted on

Da jeg takket ja til å stille som Theas modell, innebar dette også en catwalk på Lillehammer Kunstmuseum. Den store dagen var 22. juni. Dagen før øvet noen av modellene, meg selv inkludert på koreografien. Vi skulle gå noen runder rundt en statue ved navn; Det Tredje Dyret, med noen poses på anviste plasser. Vi øvde i noen timer. Det gikk ganske problemfritt, men dette var tross alt bare generalprøven. Jeg visste at nervene først ville dukke opp dagen etter.

20638107_10159191384840596_4256193982477211069_n

Eventet på Facebook.

20728041_10159191416385596_9004632150067847099_n

Gangen i koreografien og når vi skulle møte hos Mam`selle.

Slik det går frem av planen, møtte jeg opp hos frisøren klokken 07:30, ukristelig tidlig. Jeg var mildt sagt trøtt. De av de andre modellene som var så uheldige å få samme tidspunkt som meg, kom også etter hvert. Jeg var den første hos Mam`selle. En etter en ble vi sminket. Thea tok seg av det meste av sminken, men fikk hjelp av en av frisørene. Sistnevnte tok seg også av håret.

20664114_10159191525085596_2358001196659290245_n.jpg

Da vi var ferdig sminket og stylet, gikk vi bort til kunstmuseet, som ligger rett i nærheten. Vi fikk tid til å øve litt før den første visningen klokken 11:30. Siden jeg skulle bruke noen andre, høyere sko denne gangen, gikk jeg runden ganske mange ganger. Målet var å gå nogen lunde i takt med musikken, ta en god pose på anvist plass, ikke kollidere med noen andre og sist, men ikke minst, ikke gå på tryne. Jeg var mest redd for sistnevnte, særlig ettersom den ene kreasjonen hadde ledninger skremmende nær skoene. På en av øvelsesrundene presterte jeg å snuble i ledningene. Jeg priset meg lykkelig over at jeg ble gjort oppmerksom på dette problemet før selve showet.

Her er sangen vi skulle gå i takt med. Den gikk om igjen og om igjen. Ganske kul sang, så jeg måtte finne den på Spotify etter showet

Slow Acid

Jeg hadde tre antrekk: Naglekjolen, kjortelen og kjolen med ledninger, som jeg ikke hadde rukket å prøve før den store dagen ettersom den ikke var ferdig før da. Jeg begynte med kjortelen. Jeg fikk heldigvis gå barbeint til den. Deretter var det naglekjolen. Den var relativt lett å gå i ettersom den var såpass kort at jeg ikke hadde kunnet snuble i den om jeg så hadde villet. Sist, men ikke minst kom den store utfordringen; kjolen med ledninger. Den var kjempekul, men ikke så helt enkel å komme inn i, eller ut av for den saks skyld.  Thea hjalp meg så godt hun kunne. Vi hadde ikke lang tid mellom hver skift, så stressnivået var ganske høyt.  Da vi hadde litt problemer med å få igjen glidelåsen, ble det gjort litt omrokkeringer på koreografien slik at vi hadde litt bedre tid.  Alle skulle gå to runder per antrekk. Da jeg sto der i køen på bakrommet og ventet på at det var min tur, var jeg så nervøs at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.  Jeg var overbevist om at jeg kom til å besvime hvert øyeblikk, men jeg gjorde det ikke. I stedet bablet jeg nervøst med de andre modellene. De så i grunnen litt bleke ut de også.

Turen kom til meg, og jeg vandret ut i kjortelen min. Jeg prøvde å ikke gå altfor fort, men jeg tror kanskje jeg kunne ha gått saktere. Som på Maihaugen, stirret jeg opp og frem. Trikset er å se litt overlegen ut har jeg skjønt. Jeg registrerte at det ble tatt bilder, men jeg forsøkte å ikke tenke så mye på det. Da jeg kom inn igjen var det bare å hoppe ut av kjortelen og inn i naglekjolen. På med de høye skoene. Før jeg visste ordet av det, var jeg nok en gang ute på catwalken. Denne gangen måtte jeg konsentrere meg mer.  Etter to runder var jeg inne igjen for å ta fatt på det siste antrekket. Etter mye om og men, hadde Thea og jeg klart å presse meg inn i kjolen. Det gikk fint så lenge man ikke pustet så altfor mye. Jeg burde ha hatt på meg en annen bh, en stroppløs en, men det var litt sent å gjøre noe med dette der og da. Vi forsøkte først uten bh, men da hadde tilskuerne fått pupp med på kjøpet, så vi slo fra oss den ideen. Livredd for å snuble, dro jeg opp kjolen litt på siden mens jeg gikk, til stor frustrasjon for lærer Pernille, men det var ikke tid til å konferere med henne, og jeg vil heller vise frem litt for mye lår enn å falle. Hun prøvde å få kontakt med meg mens jeg gikk, men til ingen nytte. Jeg verken så eller hørte noe. Etter showet fortalte hun meg at hun hadde fått tilbakemeldinger fra noen som mente at det hadde vært litt vulgært. Jeg ble naturligvis lei meg der og da, men det var jo ikke akkurat så mye jeg fikk gjort med saken. Vi fikset på ledningene før neste show, så jeg slapp å holde oppe kjolen, men det var i seneste laget ettersom GD allerede hadde tatt sine bilder. De var tilstede på første show, blant skoleklasser og kunstmuseets ansatte.

https://www.gd.no/lillehammer-kunstmuseum/tekstilkunst/utdanning/se-som-elevenes-kreative-fremtidsantrekk/f/5-18-467473

 I likhet med Pernille, følte jeg også at det var litt vel mye lår, men hva kan man gjøre. Det virket i hvert fall som om fotografen likte både meg og kjolene. Han tok mange bilder av meg i dem, særlig den med ledninger.

20664638_10159192073515596_2018319967547493271_n

Naglekjolen. Thea gjorde noen forandringer på den.

20663928_10159192083080596_5683646263682631301_n

Tja så veldig lett var det jo ikke da, men bra jeg fikk det til å se slik ut i hvert fall. Legg merke til damen med åpen munn.

20728145_10159192105965596_7871237525161029967_n

De var definitivt høye.

20638896_10159192120155596_644491561417228610_n

Klokken 16.00 skulle det serveres gratis pizza til alle modeller og designere. Dette var enda en god stund til, så de fleste av oss slo i hjel tiden i byen. Noen valgte også å gå hjem i mellomtiden, men jeg hadde uansett ikke fått slappe av før det hele var over. Vi vandret gjennom gågata og delte ut flyers, slik at flest mulig kom på neste show klokken 18:00. Da det endelig ble tid for mat, klarte jeg å få i meg hele tre biter med pizza. Jeg var kvalm av nervøsitet. Det virket som om de fleste hadde god appetitt. Det var kun noen få som hadde det som meg. Vi dro tilbake til kunstmuseet i god tid før neste visning, noe som gav meg plenty med tid til å øve meg på å gå i ledningkjolen. De nødvendige justeringene ble foretatt. Både John- Are, Fozzy, Ida, Jane og Elise kom for å se på, i likhet med foreldre og venner av modeller og designere. Det var ganske mange folk der. Da jeg skulle vise frem kjortelen, glemte jeg at jeg skulle gå to runder, så jeg gikk bare en. Heldigvis gikk det bra da jeg viste frem de to andre kreasjonene. Jeg konsentrerte meg kun om å gå i takt med musikken og å få til bra poses, Pernille hadde drillet meg i dette etter første runde, som var litt daff. Jeg slappet litt og litt mer av, og da det var avsluttende runde, hvor designere og modeller skulle gå sammen, hadde jeg det rett og slett dritgøy. Det hele var litt av en opplevelse. Både Ida, Jane og Elise tok bilder underveis. Ida kunne dessverre ikke bli, men måtte gå før jeg hadde fått skiftet, men de to andre møtte meg. Det var godt å ha på seg vanlige klær igjen. Thea var fornøyd med innsatsen min. Hun sa at jeg hadde vært positiv og lett å ha med å gjøre. Det var viktigst for meg at hun var fornøyd ettersom jeg jo skulle representere henne.

20728398_10159192180615596_3627839538420146109_n

Selfie med»ravnen» før show nummer to.

20638529_10159192319950596_6534001702939967757_n

20708449_10159192335780596_1169368688643497102_n

19601275_10158980417020596_3773354732274616691_n

20767927_10159192258480596_6044220273582148119_n

 

Etter catwalken dro Jane, Elise og jeg på Oliven. Endelig kunne jeg nyte et glass vin og bestille meg mat jeg faktisk klarte å spise. Etter maten hadde vi filmkveld hos Jane. Det var godt å endelig slappe av etter en velfortjent arbeidsøkt. Det er gøy å være mannekeng, men ikke noe jeg vil gjøre hver dag.

 

 

 

 

 

 

 

Bursdagsfesten til Henia og Trine

Posted on

17. juni var det bursdagsfest for Trine og Henia. Det hele gikk av stabelen hos sistnevnte, som stilte med velkomstdrink, og kake. Siden jeg kom ganske tidlig fikk jeg mat også. Alt smakte godt, særlig kaka.

 

20620990_10159182004475596_5825836179822650638_n.jpg

Den gode kaka til Henia.

 

20638190_10159182018940596_1148315501551038940_n.jpg

Slik ser vi ut når myggen kommer inn.

 

20663675_10159182036615596_1535043679659485443_n

Trine, Mia og meg.

 

20638608_10159182068790596_5050614216393347835_n

Henia og meg.

Bursdagen var vellykket. Trine og Henia hadde pyntet fint og det var quiz. Det var varierte spørsmål, noen veldig morsomme. Laget jeg var på vant. Vi tok nattbussen tilbake til sentrum. Henia og Trine dro ikke ut, men jeg er ganske sikker på at de hadde en koselig feiring. De av oss som dro ut havnet på Paddys, hvor vi spilte biljard. Det var artig. Jeg måtte dra derfra relativt tidlig, ettersom jeg skulle jobbe dagen etter. Det var ikke en helt enkel dag for å si det sånn. Kjente etterdønningene av gårsdagens utskeielser.  Jeg avslutter med bildet av meg og Lars på Oliven, den greske cafeen. De selger helt vanvittig gode paier der.

20664180_10159182186295596_4554629595893862997_n

 

 

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.