RSS Feed

Author Archives: iboblasi

Krabi Krabong og grilling

Posted on

Lørdag den 13. juli skulle Christian lære Henia og meg å bli ninjaer. Vi skulle ha vår første leksjon i Krabi Krabong. Christian sa at det ville bli en øvelse i tålmodighet. De som kjenner meg vet at dette ikke er min sterkeste side. Jeg var spent på hvordan det kom til å gå. Det tror jeg Christian var også.

Christian måtte teste ut stanga mi. Dette får ikke jeg til.

Før man skal trene er det viktig med litt mat i magen.

Koselig å spise ute i solen ☀️

I Krabi Krabong trener man med pinner. De som er dyktige bruker sverd, men det er flere lysår unna, i hvert fall for mitt vedkommende. Det skader ikke å se litt på sverdet da.

Et gladius-sverd. Ikke slik som blir brukt i Krabi.

Føler meg litt som en ninja.

På plass i Søndre Park.

Da er vi i gang.

Vi begynte med noen oppvarmingsøvelser.

Vi lo mye 😂

Øver på de ulike posisjonene.

Bring it!

Vannrett pinne. Ikke så lett alltid. Hadde vært mye enklere om man hadde hatt speil.

Konsentrert.

Da vi hadde vært i parken i ca en time, dro vi tilbake til leiligheten for teste gladius-sverdet. Målet var å dele en kartong med vann i to. Det gikk sånn passe. Her må jeg nok øve litt ja. Det var bare en av oss som faktisk klarte det. Ja, det var selvfølgelig Christian. Henia og jeg skadet og bulket den, men det stoppet der.

Scary Henia 😂😱

Da vi var ferdige med å leke oss, var det tid for å møte Simon og finne ut hva vi skulle spise. Opprinnelig var planen å lage vegetar-taco, men vi fikk akkutt lyst på grillmat. Simon var med på den.

Innom Norstat for å hente Simon.

Tulleselfie mens vi venter.

Snapfilter er gøy.

Vi dro innom Kiwi for å kjøpe forsyninger. Det ble veldig mye mat. Jeg lagde i stand Strawbecco, Henia lagde salat og gutta fikk liv i engangsgrillen. Naboen min minnet oss på at det egentlig ikke er lov med engangsgrill på verandaen. Det hadde visst vært ulykker tidligere, og forsikringen dekker det ikke. Jeg har grillet masse borte i nummer 51, der man basically kunne gjøre som man ville, men jeg ser poenget hennes. Selv om jeg har mursteiner til å ha under grillen, er det nok mye tryggere med en gassgrill eller en elektrisk en. Jeg har store planer om å gå til anskaffelse av sistnevnte. Det koster ikke så mye.

Strawbecco med paraply 🍸

Badass måte å åpne grillmaten på.

Maten er plassert på grillen. Det ble en god del røyk, som selvfølgelig fant veien til naboen.

Nyter sol og godt selskap ☀️🥂

Det var godt med mat og drikke. Vi klarte ikke å spise opp alt, så det ble en god del rester. Etter maten ble alle litt daffe, så vi forflyttet oss til luftmadrassen. Henia hadde med seg kjærligheter til oss fra Søstrene Grene. De var gode.

Blå kjærlighet gir blå tunge.

Simon tar livet med ro.

Simon og jentene. Tror han har det greit.

Vi koser oss ☀️🥂

Koselig.

Det var en litt annerledes fest. Man kan kanskje ikke egentlig kalle det en fest, ettersom vi bare daffa på madrassen. Det var veldig koselig. Vi drakk vin, skravla og så på stjernene som etter hvert tittet frem. Noen av oss sovna( og snorka 😴). Jeg tar det som et tegn på at man føler seg hjemme. Det var en herlig og begivenhetsrik dag. Flere slike, takk 😍

Reklamer

Synstest og frisørtime

Posted on

10. juli var jeg på synstest hos Interoptik. Det var to år siden sist, og jeg hadde fått en innkallelse. Sløv, som jeg jo er, fikk jeg meldingen den 08. mars, men bedre sent enn aldri. Det er viktig å ta vare på synet, og særlig når man har hatt problemer med øynene fra tid til annen. Har vært litt plaget med migrene og synsforstyrrelser, men det har, bank i bordet, vært lite av det i det siste.

Klar for synstest👓

Etter å ha myst, sett dobbelt og anstrengt øynene i noe som virket som en evighet, falt dommen; stabilt syn. Minimale endringer. Jeg føler alltid at jeg er på muntlig eksamen når jeg tar slike synstester. «Er dette riktig svar? «Er den egentlig klarere nå? » Tenk om det egentlig var den andre som var klarest, men jeg bare oppfattet det ikke «. Jeg nevnte det for optikeren, som beroliget meg med at han sjekket og dobbeltsjekket. Jeg antar jeg ikke er den eneste som føler det slik. Jeg vandret ut av butikken 990 kroner fattigere. Ettersom jeg skulle på jobb etter testen, og jeg ikke hadde med meg niste, tuslet jeg innom Kiwi. Jeg hadde funnet en 50-lapp dagen før, snakker om flaks, som var øremerket niste/redbull.

😍

Jeg kastet et sløvt blikk på klokka og innså at jeg nok ble litt forsinket, men mat må man jo ha. Da jeg kom på jobb innså jeg, til min forskrekkelse, at klokka bare var litt over 12, ikke 13.00, som jeg trodde. Ettersom jeg allerede var der, fant jeg ut at jeg jo like gjerne kunne begynne å ringe.

Lurer på om dette har skjedd noen andre 😂🙈

Dagen etter var det håret som sto i fokus. På tide å oppgradere hårfargen.

Før frisøren.

Etter frisøren. Litt mer lilla.

Hårfargen var ikke det eneste som ble oppgradert. Med meg hadde jeg også to nye hårbørster, en liten til å ha i veska og en litt større. Det var strengt tatt på tide å bytte ut den jeg hadde.

God på floker, men skånsom. I motsetning til den jeg hadde fra før. Kostet bare 100 kroner.

Slapper av på den oppblåsbare madrassen før trening.

Lillehammer Pizzeria med Henia og Simon

Posted on

Den 06. juli møtte jeg Henia etter jobb. Vi skulle dra ut for å spise. Simon ble også med. Vi dro først på Stift, men de hadde endret menyen, så vi besluttet å dra på Lillehammer Pizzeria. Der bestilte vi en stor pizza med rømmedressing og bearnaisesaus. Jeg må innrømme at det ikke var den beste pizzaen jeg har smakt, jeg velger nok ikke den igjen. Med dressing ble den litt bedre. Vi drakk øl til. Det smakte veldig godt. Henia spanderte pizzaen. Det var utrolig snilt.

Henia og Simon.

Pizzaen.

Etter at vi hadde spist oss mette, dro vi hjem til meg for å drikke litt mer. Henia og jeg delte en flaske vin og Simon drakk øl. Det var koselig. Vi skravlet og så på YouTube-videoer, for det meste av dyr, men også litt div. humorgreier. Det var en artig kveld med fine folk. Jeg avslutter innlegget med bildet av en smilende frokost. Fordi bacon og egg aldri er feil.

En mann på sykkel, Alfred og mysteriet med brødskiva

Posted on

For ikke så lenge siden befant jeg meg på Japan Sushi sammen med Karoline. Vi hadde vært på pole og trengte litt mat i magen. Vel, Karoline var flink. Hun brukte ikke penger på dyr sushi. Jeg derimot fikk et akkutt behov for laksenigiri. Mens vi ventet, opplevde vi noe litt utenom det vanlige.

En mann på veltepetter.

Marcus og Irene har gått til anskaffelse av hund, nærmere bestemt en søt liten krabat ved navn Alfred. Den lille hjerteknuseren har vært med på jobb ved flere anledninger. Det er så utrolig koselig. Han er veldig sosial og snill.

Her prøver Alfred å få tak i en bruskork.

Remi koser med Alfred og jeg får vasket føttene 😂🐕

Awww 🐕😍

Motstrebende satte jeg meg ned for å ringe, og lot Alfred være Alfred. Det var i grunnen en koselig dag å være på jobb. Vi fikk is.

En dag jeg vandret ut på verandaen, ble jeg møtt av dette synet.

Ettersom jeg ikke selv kan ha mistet skiva, spiser ikke brød, var min første tanke at en eller annen unge hadde kastet den opp. Det er jo naturligvis mye mer usannsynlig enn at den hadde blitt sluppet ned av en litt uheldig fugl. Da jeg tittet innom litt senere på dagen, var den borte. Fuglen, sannsynligvis en terne, hadde nok hentet brødskiva. Det er også småfugler på verandaen min.

Besøk av en liten fugl.

Egentrening

Posted on

Som nevnt var Karoline og jeg på egentrening her om dagen. Det var veldig gøy. Jeg slo opp i «The Ultimate Pole Bible» for å finne inspirasjon. Jeg hadde store planer om å øve på variasjoner av hangback, men svette lår ville det annerledes. Derimot var det mye annet jeg kunne øve på.

Scorpio. Tok litt tid før jeg fikk ordentlig godt grep. Elin ga meg gode tips og passet på at jeg var trygg.

Bad Kitty hold.

Martini 🍸

Etter timen fikk jeg noen heftige blåmerker, eller polekisses om du vil.

Det er verdt det.

Toxic

Posted on

Jeg er ikke så glad i forandringer, men noen ganger er de positive. Noen ganger skjer det noe som gjør at du innser hvor lost du har vært før. Hvor mye negativt du har omringet deg med. Hvor mye som ikke har vært med på å bygge deg opp, men heller rive deg ned. Jeg trodde det var vanlig at man bondet med noen over folk man ikke likte, eller internaliserte andres drama. Slik at en ellers fin dag ble mørk og trist. Slik at man sakte, men sikkert plukket opp all den negative energien og selv ble negativ. Slik at man enkelte morgener ikke hadde lyst til å stå opp, fordi hva er vitsen. Alt er trist uansett. Slik er det jo ikke. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har grått på grunn av andres frustrasjon og problemer. Hvor mange ganger jeg har følt at jeg må velge mellom venner som ikke liker hverandre. Hvor mange ganger jeg har følt at uansett hva jeg gjør, er det ikke bra nok. Noen vil bli sure. Man kan ikke gjøre alle til lags. Man kan ikke ignorere sine egne følelser for å tekkes andre, for å bevare husfreden for enhver pris. «Det er ikke så farlig med meg, bare de andre har det bra.» Før eller senere sier det stopp. Man har svelget så mange kameler, jattet med når man ikke har vært enig, men ikke orker å diskutere. Jeg har vært glad i mennesker som gang på gang har skuffet meg, lovet gull og grønne skoger, for så å gjøre nøyaktig det samme igjen.

Jeg klarer ikke mer. Jeg kan ikke leve i en verden hvor jeg ikke kan be de jeg ønsker på samme fest fordi de misliker hverandre. Jeg kan ikke høre de samme negative dramahistoriene om og om igjen. Særlig ikke når de blir litt og litt omskrevet, slik at du ikke kjenner deg igjen i en historie du selv har vært en del av. Folk forandrer seg. Jeg vet i hvert fall at jeg har det. Jeg er ikke den samme jeg var for noe år tilbake. Jeg er mer glad i meg selv, setter mer grenser. Før var det mye du kunne gjøre, og jeg ville ha godtatt det. Ting jeg syntes var greit før, er helt uakseptabelt nå. Jeg ønsker ikke vondt over noen. Jeg vil bare få lov til å ha det bra. Slippe å forsvare alt jeg gjør hele tiden. Jeg fortjener bedre. Jeg har tatt hensyn til andres følelser på bekostning av mine egne. Hvorfor skal andres følelser være viktigere enn mine? Det er jo helt sprøtt. Jeg har til og med opplevd en intervensjon, du vet slik man ser i amerikanske komedier, hvor jeg har fått beskjed om å åpne øynene mine, ikke la meg tråkke på. Ikke være så naiv. Og jeg har forsvart den det gjelder. Kommet med unnskyldninger. Forstått ting i hjel. Selv om jeg har visst bedre. Når noen forteller deg at de ikke kan ha noe særlig kontakt med deg fordi det betyr å også ta med noen andre på kjøpet, er det ikke gøy. Nå sier dette litt om den som sier det, jeg hadde aldri gjort det selv. Alle varsel-lamper burde lyse, men jeg heier alltid på «the underdog», helt til jeg selv blir «bitt». Jeg sier ikke at alt er svart/hvitt. Jeg har hatt fine stunder, glimt av lykke. Jeg har hatt det gøy, men jeg har også hatt mye vondt i magen, vært redd for konflikter. Vært destruktiv. Drukket for mye og gjemt hodet i sanden. Gått rundt på eggeskall. Det ble så vanlig at jeg trodde det var slik det skulle være, for alltid. Jeg tok heldigvis feil. Jeg vet ikke hvem som kommer til å lese dette innlegget, eller hva det vil bety. Jeg legger det egentlig bare ut fordi det er godt å sette ord på følelsene jeg har hatt så lenge. Som har vært mer eller mindre underbevisste. Nå skal det sies at jeg også kunne ha vært flinkere til å ta opp med andre når det er noe jeg ikke liker. Ta konflikten der og da, i stedenfor å fake at alt er bra. Det går bra en god stund, helt til det ikke gjør det lenger, helt til man har blitt pushet for langt og det du føler er som et goldt og livløst ørkenlandskap. Og hva om den du snakker med ikke vil forstå, går i forsvarsposisjon og krangler med deg. Hva om det du vil si er såpass sårende og du ikke vil såre? Hva om svaret er:»Jeg blir ikke invitert på jobbfest, fordi da kommer du også, slik du gjorde sist». Hva om svaret er:»Du ble ikke invitert fordi ingen ville at du skulle komme». Hva sier du da? Hva gjør du når du har beskyttet noens følelser så lenge at du kjenner deg helt utslitt. Hva da? Det finnes ingen fasitsvar. Jeg ønsker at alle skal ha det bra, men hva gjør du når noen er såpass ødelagt at det du gjør ikke vil gjøre noen forskjell fra eller til. Når vedkommende omgir seg med kaos, og selv ikke ser at noe av kaoset er vedkommendes egen feil. Ingen andres. Hva da?

Wannabe klatremus og karaoke på Paddys.

Posted on

På USAs nasjonaldag ble jeg med Christian på klatreeventyr på Tyrili. Jeg er ikke spesielt glad i høyder, hater dem faktisk, men jeg lot meg overtale. Face your fears og alt det der. Hvor vanskelig kan det egentlig være tenkte jeg. Mer vanskelig enn jeg trodde skulle det vise seg. Først og fremst må man ha på seg noen sko som kinesere hadde ønsket velkommen i den perioden de bøyde/drev tortur på jenteføtter slik at de skulle bli minst mulig. Skoene skulle visst være sånn. Neste gang skal jeg klippe neglene veldig korte.

Leide sko. Blir en størrelse større neste gang ja.

Christian har skjønt hvordan jeg fungerer:»Tenk så mange kule bilder du kan ta i veggen». «Det gjør seg på bloggen vet du». Det virker, I am that vain. Ble masse stygge bilder, men dette ble litt fint.

I barneveggen fordi jeg er pysete. 🤪

Ble fryktelig tørst med en gang. Der har du meg.

Små barn klatrer høyere enn meg, I kid you not. Nå er de jo mindre også da, og ergo lettere. Så har vi de av oss som ser ut som om de ble født i klatreveggen og er nesten irriterende komfortable.

Christian chiller.

Senere på kvelden lurte Martha på om vi ville være med på Karaoke på Paddys. Det ville vi. Trym og Martha kom bort i nitiden. Vi hadde stekt vafler. Det ble mottar med stor jubel.

Vafler med bacon er godt.

Det ble noen runder med fylle-Uno. Det ble mye øl.

Da vi ankom Paddys og Martha skulle synge, fikk jeg fullstendig hakeslepp. Hun synger helt sinnsykt bra. Martha synger.

Martha synger Wrecking Ball. Needless to say, man synger ikke rett etter Martha. Det ville være som å hoppe etter Wirkola. Det måtte et par fylleopptredner til før jeg turte å synge. Martha dro meg med på Spice Girls-Wannabe. Det hadde vært kjempefint om ikke en random fyr hadde slengt seg med. Ohwell, gøy var det. Blir flere slike karaoke-kvelder veit jeg.

Harry Floats

-Reporting on the free life-

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.