RSS Feed

Author Archives: iboblasi

Sommertoget

Posted on

12. juli var NRK sommertoget i Lillehammer. Det er en form for sakte-tv, hvor man følger togstrekninger mens toget kjører. Det blir et lite stopp på noen utvalgte stasjoner. Da toget var i Lillehammer, besluttet jeg å joine folkemengden. Kjell-Gunnar fra jobb var også gira på å få med seg begivenheten, så vi møtte hverandre på stasjonen, som allerede var tjukk av folk da jeg ankom. Jeg hadde med meg flagg. Jeg trodde i min naivitet at alle de andre hadde med seg et også, men der tok jeg feil. Jeg hadde ikke rukket å spise frokost, da jeg forsov meg en smule, så jeg var bittelitt gretten i utgangspunktet. Nå skal det sies at folkemengder og lavt blodsukker ikke går særlig godt sammen, så jeg måtte ta meg sammen for å ikke stikke noen med flagget mitt. «Mamma, hvorfor har damen med seg flagg?» Jeg stirret ondt på det lille barnet. Kjell-Gunnar hadde også med seg flagg. Sammen veivet og jublet folkemengden, det viste seg at vi ikke var alene om å drasse med oss Norges nasjonalsymbol, da det rullet et tog inn på perrongen. Dette er nok første og siste gang toget til Oslo har fått så bra mottakelse. Feil tog. Spredt latter og folk følte seg litt teite, meg selv inkludert. Etter mer ventetid, når er vel toget presis?, kom sommertoget.

Det var et langt, fargerikt tog. Det må det være forklarte Kjell-Gunnar, siden de har med seg en scene til showet på kvelden. De skulle stoppe i Moelv senere og ha Sommeråpent-sending derfra.  Programlederen kom seg ut, med et kamerateam hakk i hæl. I følge opphavet, som har fulgt med på togets ferd gjennom by og land, var dette den dårligste programverten. Typisk. Jeg har en tendens til å havne bak ordføreren, når han er på samme sted som meg da vel og merke. Det var tilfellet da NRK filmet branntomten i Storgata og jeg kranglet med en politimann fordi jeg mente det var lettere å krysse sperringene enn å gå rundt. Jeg var fyllesyk, skulle på jobb og trengte feit mat fra 7-11. Da lovens lange arm ikke orket å høre på klagingen min mer, lot han meg tusle over, noe som ble fanget på kamera. Ordføreren sto bak meg. I likhet med episoden ved 7-11, ble jeg foreviget på film også denne gangen. Mamma:» Pappa og jeg så deg på tv. Du sto bak ordføreren». Jeg synes i grunnen det er litt morsomt.   Det var servering av boller og saft, men jeg var på slankern og nektet å starte dagen med søte bakverk. Kjell-Gunnar derimot tok seg en bolle. Underholdningen var en fyr som sang og en annen fyr som hadde  høytlesning fra en bok om Dag Solstads første møte med Lillehammer. Jeg trodde først at høytleseren var Dag Solstad, men han var bare utkledd viste det seg. Liten digresjon. Herr Solstad har hytte i Bastuvika på Øst-Modum og han har vært på Fjordvåg Grendehus en 17. mai da familien Andersen også befant seg der.

 

20882580_10159214609300596_4422184606776769431_n.jpg

Morten Jostad. 

 

20800316_10159214626105596_7502057901599180570_n.jpg

Kjæresten til Kjell-Gunnar fulgte med på tv og sendte bilder. Bra oppmøte.

Hvis man ser godt etter på dette bildet, ser man meg. Kjell-Gunnar står bak meg.

 

20799307_10159214636230596_3431025515883897810_n.jpg

Kjell-Gunnar og meg.

 

20729387_10159214652030596_6938564548733137013_n.jpg

Fine Lillehammer.

 

19894685_10158972237185282_2376996774902808527_n.jpg

Flaggselfie.

Vi fant det for godt å bane oss vei bort til toget for å ta noen bilder foran sommertog-logoen: Kjell-Gunnar ville også ha noen bilder av seg sammen med en av programlederne.

20729646_10159214708090596_9108627620737115817_n.jpg

20729393_10159214730715596_2248245473295354858_n

Kjell-Gunnar foran logoen.

 

20729688_10159214747720596_1173469572308287311_n

Fantorangen.

 

20799348_10159214768070596_3768350038300405115_n

Kjell-Gunnar og en programleder.

 

20840659_10159214782865596_8151754262909075687_n.jpg

Sommertoget.

 

20799265_10159214818015596_38902270516996490_n.jpg

Meg foran sommertoget.

20841059_10159215246680596_1117883436012085941_n

Da vi var ferdige med å knipse bilder, trakk vi oss tilbake og Sommertoget rullet videre til neste destinasjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Polefit og fotoshoot

Posted on

Ida og jeg har drevet med polefit en god stund. Akkurat hvor lenge er jeg litt usikker på, men det har pågått over mange måneder. Vi elsker det begge to.  Jeg har hatt sporadiske medlemskap hos diverse treningssenter, men bortsett fra i noen intense perioder, stort sett under tvang, har jeg vært støttemedlem. Jeg har svømt en god del på Jorekstad, men det har vært lange inaktive perioder. Polefit, derimot engasjerer meg, gjør meg glad og får meg til å utfordre meg selv.  Selv de smertefulle stundene er på sett og vis avhengighetsskapende. I tillegg til polefit på mandagene, hender det at jeg er med på polestretch på torsdager. Jeg er ganske stiv i kroppen, så det er en nødvendighet å bøye og tøye. Målet er å ta spagaten stående med det ene beinet opp langs stanga. Jeg er ikke i nærheten av å få til det. Jeg har for øvrig merket en stor forskjell fra jeg begynte med stretch. Det har Maya, instruktøren vår, også .

17155878_10158351204640596_3044410625509480373_n

En av de første poseringene vi lærte. Chair heter den.

20841043_10159211403965596_2167357613539726493_n.jpg

Denne var skikkelig skummel, så jeg jukset litt ved å bruke hansker som gir bedre grep.

20708208_10159211492445596_8999704165820900575_n.jpg

Kristina hadde bra grep og trengte ikke jukse.

20728319_10159211512070596_2257840375228324863_n.jpg

Ida koser seg.

20767814_10159211532265596_6933974241484648203_n.jpg

Min første opp-ned-pose. Jeg fikk hjelp til å få opp beinet. Med tiden håper jeg at j klarer det helt selv.

20841206_10159211702355596_16762010138828513_n

Kristina er bare helt rå.

20767941_10159211747440596_3997663886936673047_n.jpg

Ida leker seg.

Den 10. juni hadde vi fotoshoot. Maya hadde bestilt fotograf, og klokken 14:00 ankom vi lokalet sminket og i det antrekket vi ønsket å bli foreviget i. Jeg var fast bestemt på at bildene skulle bli perfekte. Jeg var fornøyd med noen av dem, men ikke alle, så fotografen var grei nok til å tilby en ny shoot om ikke så lenge. Jeg gleder meg. Jeg har allerede plukket ut det jeg skal ha på meg.  

19149246_10158866161630596_1479697403961140995_n

Crucifix. FOTO: GDFMedia

19105556_10158866290025596_8460563830215152502_n

Scissorseat. FOTO:GDFMedia.

20768186_10159212074605596_7363313024758905243_n

Ida. FOTO: GDFMedia.

 

20799360_10159214232330596_8055357123338987760_n

Scissorseat. FOTO: GDFMedia.

 

20767758_10159214242015596_3206010350401131970_n.jpg

Crucifix. FOTO:GDFMedia.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bryllupet til Christina og Steinar

Posted on

Den 23. juni var jeg på bryllupsfesten til Christina og Steinar. De feiret på Håkons, der de møttes første gang. Jeg synes det var utrolig koselig at de hadde festen der. Det hele begynte klokken 18.00. Jeg hadde på meg finstasen og drakk litt vin, ettersom jeg ikke hadde råd til å kjøpe så mye ute. Deretter satte jeg kursen mot Håkons. Lokalene var blitt pyntet for anledningen. Været var dessverre ikke på vår side, regnet høljet ned, men det gjorde ikke så mye siden det var satt opp teltduker. Det var allerede ganske mange gjester der da jeg entret lokalene. Jeg forsynte meg med kake og slo meg ned ved et bord. Det var veldig gode kaker. Jeg spiste så mye jeg orket, og var litt trist fordi jeg ble så fort mett.

 

20664548_10159195975035596_776847106496909632_n

Vakre bruden.

 

20708118_10159196001790596_2996499500398188402_n.jpg

Erlend har på seg finstasen.

På festen møtte jeg folk jeg ikke hadde sett på lenge. Gunn var en av disse. Det var kjempekoselig å se henne igjen.

 

20708226_10159196009220596_3739433811741130289_n.jpg

Gunn -Tove.

Bruden og brudgommen hadde leid inn et lokalt band. De var kjempeflinke. Jeg storkoste meg blant vakre mennesker og fengende musikk. Stemningen var 10 av 10. Jeg rakk heldigvis å hente meg et siste kakestykke også før kakene ble ryddet bort.

 

20638936_10159196050410596_8965738709234583389_n

Dyktige musikere.

 

20729727_10159196060990596_703164871638111844_n

Brudeparet danser.

 

20800117_10159196080225596_693874922343075470_n.jpg

Romantisk.

 

20728169_10159196098760596_4686129516200633763_n

Roar og Erlend.

 

20708303_10159196119310596_3437766722180247270_n

Vakre Ida.

 

20708365_10159196135460596_3751558413248389211_n.jpg

Ida og Alexander.

 

Folk koste seg både på dansegulvet og i godt lag rundt bordene. Jeg danset både med Ida og brudgommen.

 

20663882_10159196171565596_6071501235435354472_n

Christina koser seg.

 

 

19437391_10158921337285596_8308296662779200473_n.jpg

Jeg har staset meg opp.

 

20708397_10159196204010596_957432182865119452_n.jpg

Morsom selfie.

Bandet synger Purple Rain

Christina tok også mikrofonen etter hvert og alle sang med.

20664927_10159200273655596_9072375352927712876_n.jpg

 

20729745_10159200281700596_2916467060261606729_n.jpg

Christina synger.

Etter å ha festet i mange timer, dro jeg og noen andre bort på Paddys. Vi var ikke der så lenge. Etter et lite nachspiel var det natta. Jeg kom meg opp og på jobb dagen etter. Litt fyllesyk var jeg, men det gikk ganske greit alt tatt i betraktning.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Catwalk på Lillehammer Kunstmuseum

Posted on

Da jeg takket ja til å stille som Theas modell, innebar dette også en catwalk på Lillehammer Kunstmuseum. Den store dagen var 22. juni. Dagen før øvet noen av modellene, meg selv inkludert på koreografien. Vi skulle gå noen runder rundt en statue ved navn; Det Tredje Dyret, med noen poses på anviste plasser. Vi øvde i noen timer. Det gikk ganske problemfritt, men dette var tross alt bare generalprøven. Jeg visste at nervene først ville dukke opp dagen etter.

20638107_10159191384840596_4256193982477211069_n

Eventet på Facebook.

20728041_10159191416385596_9004632150067847099_n

Gangen i koreografien og når vi skulle møte hos Mam`selle.

Slik det går frem av planen, møtte jeg opp hos frisøren klokken 07:30, ukristelig tidlig. Jeg var mildt sagt trøtt. De av de andre modellene som var så uheldige å få samme tidspunkt som meg, kom også etter hvert. Jeg var den første hos Mam`selle. En etter en ble vi sminket. Thea tok seg av det meste av sminken, men fikk hjelp av en av frisørene. Sistnevnte tok seg også av håret.

20664114_10159191525085596_2358001196659290245_n.jpg

Da vi var ferdig sminket og stylet, gikk vi bort til kunstmuseet, som ligger rett i nærheten. Vi fikk tid til å øve litt før den første visningen klokken 11:30. Siden jeg skulle bruke noen andre, høyere sko denne gangen, gikk jeg runden ganske mange ganger. Målet var å gå nogen lunde i takt med musikken, ta en god pose på anvist plass, ikke kollidere med noen andre og sist, men ikke minst, ikke gå på tryne. Jeg var mest redd for sistnevnte, særlig ettersom den ene kreasjonen hadde ledninger skremmende nær skoene. På en av øvelsesrundene presterte jeg å snuble i ledningene. Jeg priset meg lykkelig over at jeg ble gjort oppmerksom på dette problemet før selve showet.

Her er sangen vi skulle gå i takt med. Den gikk om igjen og om igjen. Ganske kul sang, så jeg måtte finne den på Spotify etter showet

Slow Acid

Jeg hadde tre antrekk: Naglekjolen, kjortelen og kjolen med ledninger, som jeg ikke hadde rukket å prøve før den store dagen ettersom den ikke var ferdig før da. Jeg begynte med kjortelen. Jeg fikk heldigvis gå barbeint til den. Deretter var det naglekjolen. Den var relativt lett å gå i ettersom den var såpass kort at jeg ikke hadde kunnet snuble i den om jeg så hadde villet. Sist, men ikke minst kom den store utfordringen; kjolen med ledninger. Den var kjempekul, men ikke så helt enkel å komme inn i, eller ut av for den saks skyld.  Thea hjalp meg så godt hun kunne. Vi hadde ikke lang tid mellom hver skift, så stressnivået var ganske høyt.  Da vi hadde litt problemer med å få igjen glidelåsen, ble det gjort litt omrokkeringer på koreografien slik at vi hadde litt bedre tid.  Alle skulle gå to runder per antrekk. Da jeg sto der i køen på bakrommet og ventet på at det var min tur, var jeg så nervøs at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.  Jeg var overbevist om at jeg kom til å besvime hvert øyeblikk, men jeg gjorde det ikke. I stedet bablet jeg nervøst med de andre modellene. De så i grunnen litt bleke ut de også.

Turen kom til meg, og jeg vandret ut i kjortelen min. Jeg prøvde å ikke gå altfor fort, men jeg tror kanskje jeg kunne ha gått saktere. Som på Maihaugen, stirret jeg opp og frem. Trikset er å se litt overlegen ut har jeg skjønt. Jeg registrerte at det ble tatt bilder, men jeg forsøkte å ikke tenke så mye på det. Da jeg kom inn igjen var det bare å hoppe ut av kjortelen og inn i naglekjolen. På med de høye skoene. Før jeg visste ordet av det, var jeg nok en gang ute på catwalken. Denne gangen måtte jeg konsentrere meg mer.  Etter to runder var jeg inne igjen for å ta fatt på det siste antrekket. Etter mye om og men, hadde Thea og jeg klart å presse meg inn i kjolen. Det gikk fint så lenge man ikke pustet så altfor mye. Jeg burde ha hatt på meg en annen bh, en stroppløs en, men det var litt sent å gjøre noe med dette der og da. Vi forsøkte først uten bh, men da hadde tilskuerne fått pupp med på kjøpet, så vi slo fra oss den ideen. Livredd for å snuble, dro jeg opp kjolen litt på siden mens jeg gikk, til stor frustrasjon for lærer Pernille, men det var ikke tid til å konferere med henne, og jeg vil heller vise frem litt for mye lår enn å falle. Hun prøvde å få kontakt med meg mens jeg gikk, men til ingen nytte. Jeg verken så eller hørte noe. Etter showet fortalte hun meg at hun hadde fått tilbakemeldinger fra noen som mente at det hadde vært litt vulgært. Jeg ble naturligvis lei meg der og da, men det var jo ikke akkurat så mye jeg fikk gjort med saken. Vi fikset på ledningene før neste show, så jeg slapp å holde oppe kjolen, men det var i seneste laget ettersom GD allerede hadde tatt sine bilder. De var tilstede på første show, blant skoleklasser og kunstmuseets ansatte.

https://www.gd.no/lillehammer-kunstmuseum/tekstilkunst/utdanning/se-som-elevenes-kreative-fremtidsantrekk/f/5-18-467473

 I likhet med Pernille, følte jeg også at det var litt vel mye lår, men hva kan man gjøre. Det virket i hvert fall som om fotografen likte både meg og kjolene. Han tok mange bilder av meg i dem, særlig den med ledninger.

20664638_10159192073515596_2018319967547493271_n

Naglekjolen. Thea gjorde noen forandringer på den.

20663928_10159192083080596_5683646263682631301_n

Tja så veldig lett var det jo ikke da, men bra jeg fikk det til å se slik ut i hvert fall. Legg merke til damen med åpen munn.

20728145_10159192105965596_7871237525161029967_n

De var definitivt høye.

20638896_10159192120155596_644491561417228610_n

Klokken 16.00 skulle det serveres gratis pizza til alle modeller og designere. Dette var enda en god stund til, så de fleste av oss slo i hjel tiden i byen. Noen valgte også å gå hjem i mellomtiden, men jeg hadde uansett ikke fått slappe av før det hele var over. Vi vandret gjennom gågata og delte ut flyers, slik at flest mulig kom på neste show klokken 18:00. Da det endelig ble tid for mat, klarte jeg å få i meg hele tre biter med pizza. Jeg var kvalm av nervøsitet. Det virket som om de fleste hadde god appetitt. Det var kun noen få som hadde det som meg. Vi dro tilbake til kunstmuseet i god tid før neste visning, noe som gav meg plenty med tid til å øve meg på å gå i ledningkjolen. De nødvendige justeringene ble foretatt. Både John- Are, Fozzy, Ida, Jane og Elise kom for å se på, i likhet med foreldre og venner av modeller og designere. Det var ganske mange folk der. Da jeg skulle vise frem kjortelen, glemte jeg at jeg skulle gå to runder, så jeg gikk bare en. Heldigvis gikk det bra da jeg viste frem de to andre kreasjonene. Jeg konsentrerte meg kun om å gå i takt med musikken og å få til bra poses, Pernille hadde drillet meg i dette etter første runde, som var litt daff. Jeg slappet litt og litt mer av, og da det var avsluttende runde, hvor designere og modeller skulle gå sammen, hadde jeg det rett og slett dritgøy. Det hele var litt av en opplevelse. Både Ida, Jane og Elise tok bilder underveis. Ida kunne dessverre ikke bli, men måtte gå før jeg hadde fått skiftet, men de to andre møtte meg. Det var godt å ha på seg vanlige klær igjen. Thea var fornøyd med innsatsen min. Hun sa at jeg hadde vært positiv og lett å ha med å gjøre. Det var viktigst for meg at hun var fornøyd ettersom jeg jo skulle representere henne.

20728398_10159192180615596_3627839538420146109_n

Selfie med»ravnen» før show nummer to.

20638529_10159192319950596_6534001702939967757_n

20708449_10159192335780596_1169368688643497102_n

19601275_10158980417020596_3773354732274616691_n

20767927_10159192258480596_6044220273582148119_n

 

Etter catwalken dro Jane, Elise og jeg på Oliven. Endelig kunne jeg nyte et glass vin og bestille meg mat jeg faktisk klarte å spise. Etter maten hadde vi filmkveld hos Jane. Det var godt å endelig slappe av etter en velfortjent arbeidsøkt. Det er gøy å være mannekeng, men ikke noe jeg vil gjøre hver dag.

 

 

 

 

 

 

 

Bursdagsfesten til Henia og Trine

Posted on

17. juni var det bursdagsfest for Trine og Henia. Det hele gikk av stabelen hos sistnevnte, som stilte med velkomstdrink, og kake. Siden jeg kom ganske tidlig fikk jeg mat også. Alt smakte godt, særlig kaka.

 

20620990_10159182004475596_5825836179822650638_n.jpg

Den gode kaka til Henia.

 

20638190_10159182018940596_1148315501551038940_n.jpg

Slik ser vi ut når myggen kommer inn.

 

20663675_10159182036615596_1535043679659485443_n

Trine, Mia og meg.

 

20638608_10159182068790596_5050614216393347835_n

Henia og meg.

Bursdagen var vellykket. Trine og Henia hadde pyntet fint og det var quiz. Det var varierte spørsmål, noen veldig morsomme. Laget jeg var på vant. Vi tok nattbussen tilbake til sentrum. Henia og Trine dro ikke ut, men jeg er ganske sikker på at de hadde en koselig feiring. De av oss som dro ut havnet på Paddys, hvor vi spilte biljard. Det var artig. Jeg måtte dra derfra relativt tidlig, ettersom jeg skulle jobbe dagen etter. Det var ikke en helt enkel dag for å si det sånn. Kjente etterdønningene av gårsdagens utskeielser.  Jeg avslutter med bildet av meg og Lars på Oliven, den greske cafeen. De selger helt vanvittig gode paier der.

20664180_10159182186295596_4554629595893862997_n

 

 

 

 

Kongen og Dronningens hagefest

Posted on

For en tid tilbake, på en fest, takket jeg ja til å være modell for Thea, John- Ares kjæreste. Hun går klesdesign på Lillehammer VGS, og hun hadde bruk for en modell til å bære sine kreative kreasjoner. Når man er i fuktig lag og på en snurr er det lett å si ja til ting man vanligvis ville ha stilt seg skeptisk til. I fylla derimot virker det helt naturlig. Eventet skulle finne sted på Maihaugen den 13. juni og var en del av Kongen og Dronningens 80års-feiring. Der og da, i min litt omtåkete tilstand, var jeg overbevist om at det ikke ville by på problemer å spankulere rundt på høye hæler  ikledd et antrekk med ledninger. Easy peasy. Da jeg våknet opp dagen derpå, mer eller mindre edru, innså jeg at jeg fremdeles hadde lyst til å være med. Jeg sjekket med Thea om tilbudet fremdeles sto ved lag, noe det gjorde. Det faktum at jeg aldri går i hæler, og at jeg ikke er spesielt flink til å gå i dem når jeg gjør det, bekymret oss ikke nevneverdig. Nå skal det sies at Thea sikkert var mer bekymret enn det hun gav utrykk for til meg. Hun gjorde seg sikkert tanker av typen: «Hva er det jeg tenkte på!?». Thea er en positiv person. Hun viste meg tillit og forsikret meg om at jeg kom til å fikse dette, noe jeg også gjorde.

Tirsdag 13. juni klokken 09.00 var jeg på plass hos Mamselle frisør i Lillehammer. De skulle stå for styling og sminke. Sammen med de andre modellene satt jeg der og ventet på at det var min tur til å bli forvandlet.

 

20664724_10159176562350596_6889770067727428965_n

Blir sminket.

Når det gjaldt håret, ble man enige om at jeg skulle ha en kort lugg, eller pinnkort, som en av frisørene sa. Jeg må innrømme at «pinnkort» skremte meg litt. Jeg så for meg at jeg ikke kom til å ha lugg i det hele tatt, men det skulle vise seg at mine bekymringer var grunnløse. Det ble skikkelig kult.

 

20707929_10159176603650596_4930642566027972720_n

Hårball.

 

20620886_10159176626845596_669634111344418087_n

Thea har laget kule øredobber.

Da vi var stylet og sminket, gikk vi i samlet flokk til bilen som skulle frakte oss til vår destinasjon. Vi fikk noen rare blikk på veien for å si det sånn. Det var ikke rent få som tok bilder av oss. Vel fremme på Maihaugen ble vi henvist til hytta vi skulle oppholde oss i mellom slaga. Siden vi var levende kunst, skulle vi holde oss der med mindre vi var ute på vandring. Jeg hadde kjøpt nye sko for anledningen. De er ikke grusomt høye og de er kule å se på. Jeg så det derfor som sannsynlig at jeg skulle klare å gå modellaktig-pent i dem.

 

20621840_10159176735390596_6010257843648725720_n

Skoene. Kjøpt på Fjøs.

Vi fikk utdelt en løype vi skulle gå. Den innebar å måtte gå opp og ned på steiner, noe vi heldigvis fikk assistanse til av hjelpende hender. Modellene øvde en god del ganger før vi skulle til pers.

 

20615843_10159176673645596_129583011947626314_o.jpg

Den kule hvite kjolen min med nagler og rosa i midten.

Jeg hadde to antrekk å bytte mellom; Den hvite naglekjolen og en fargerik kjortel med blå baller. Det ble mange klesbytter for å si det sånn. Ting skulle skje fort, så designerne hjalp oss av og på med antrekk i en fart. Så var det ut for å prestere. Ettersom vi var en del av underholdningen, skulle vi stirre opp og frem, uaffisert av det som skjedde rundt oss. Ved spørsmål om antrekk skulle vi henvise til designerne i hytta. Jeg fikk noen spørsmål og kommentarer, men de fleste tok oss som det vi var, levende kunst. Det var litt morsomt å høre på folk snakke seg i mellom. «Oi, se på det håret, slik skal jeg begynne å gå» eller «Det må være kjedelig å vandre rundt slik». Sistnevnte var så langt fra sannheten som man kom. Det var på ingen måte kjedelig. Nervepirrende, utfordrende og slitsomt, ja, men ikke kjedelig. Vi hadde lært oss noen poses som vi gjorde på henviste steder i løypa. En pose skal vare fra 3 til 5 sekunder. Heldigvis fikk vi lov til å gå barbeint til kjortelen. Det var befriende. Det er ikke bare bare å skulle gå opp skråninger i høyhælte sko mens man later som om man ikke har gjort annet her i livet. I tillegg til alle modellene som gikk ut og inn av hytta, var det journalister fra diverse medier tilstede. De knipset bilder av oss.

 

20664725_10159176842755596_1935021284023630690_n

Her står jeg i kjortelen. 

Etter mange timers kostymeskift og vandring, skulle vi danne en espalier slik at Kongefamilien kunne få mulighet til å studere oss nærmere på sin vei tilbake til  sine respektive biler. Modellene sto rett overfor hverandre og dannet en alle` av kreative kreasjoner. Vi hadde tidligere på dagen hatt et møte med en representant fra Det Kongelige Hoff. Han instruerte oss hvordan vi skulle stå og hvordan vi skulle tiltale de Kongelige. Hoffintendanten, jeg tror det var det han var, sa at det ikke var så farlig om det formelle var helt på plass, men ettersom vi lurte kunne vi si :»Deres Kongelige Høyhet» til Kronprinsparet og «Deres Majestet» til Kongeparet . Ellers kunne vi si: «Så hyggelig at Dronningen synes det», osv. Jeg var så opptatt av hva jeg skulle si at da Dronningen plutselig sto der fikk ikke frem noe fornuftig. Det var ganske surrealistisk at Norges Dronning står foran deg og kommenterer naglene på kjolen din. Hun likte dem for øvrig. Jeg fikk frem velformulerte responser som «ja» og «he he he».  Så var hun forbi. Mette Marit takket for seg og jeg tror jeg svarte noe slik som: «Ja, takk for besøket».  Etter at vi hadde vinket de Kongelige av sted, kunne også vi forlate Maihaugen. Pernille, læreren som «passet» på oss, tok med seg noen fat med kanapeer til oss. Endelig fikk vi også nyte noen av godene hageselskapets gjester hadde kost seg med. Maten var veldig god. Vi mumset i oss mens vi ventet på skyss tilbake til sentrum. Vi skulle ha en fotoshoot i et parkeringshus i byen. Pernille bestilte pizza fra Telepizza, og Sheik dukket opp. Jeg spiste et halvt stykke pizza. Var ikke sånn kjempesulten innså jeg. Jeg måtte derimot noe helt vanvittig tisse. Jeg innså at jeg faktisk ikke hadde vært på do siden tidlig på morgenen og klokken hadde rukket å bli 20.00 eller der omkring. Mens vi poserte lå jeg og tenkte på hvor lenge en kan holde seg før blæra sprekker.

 

20638157_10159177048710596_3535777480030170383_n

Her ligger jeg og tenker på hvor lenge man kan holde seg.

 

20621025_10159177090650596_6626948708071683151_n

Fotoshoot. Deigner: Thea Sollie hansebakken. Hår og sminke: Mam`selle frisør. Foto: Fotograf Merethe Madsen Regland.

Etter shooten kom jeg meg ut av klærne og inn i mine egne. Svett og sliten dro jeg hjem til en velfortjent hvil og varm dusj. Det var ikke så helt enkelt å gre ut hårballen, men det gikk da på et vis. Det er hardt arbeid å være mannekeng, like slitsomt som en treningsøkt. Helt klart ikke like glamorøst som jeg hadde forespeilet meg. Det var imidlertid verdt det. Jeg hadde gjort det igjen. Jeg er veldig glad for at jeg har fått lov til å oppleve dette. Jeg er en erfaring rikere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Litt mai og juni

Posted on

27. mai hadde Ida og jeg planlagt en piknik i parken. Vi skulle ha med oss diverse smørbrød og litt øl.

20604565_10159170816950596_2050940210438947897_n.jpg

Jeg har laget smørbrød.

Da vi fant ut at gudmoren til Ida med familie var i byen, utsatte vi pikniken og dro for å møte dem i Parkcafeen. De var kjempekoselige og spanderte til og med mat på oss.

 

20604539_10159170828235596_1566576337432215182_n

Mat og øl i parken.

Den 31. mai var jeg en liten tur på besøk hos Jane, før vi dro til Roar Kongelf, som hadde en liten sammenkomst ute i hagen. Hos Jane var jeg så heldig å se litt av dyrelivet der. Huseier mater småfuglene, men det er ikke bare fugler som nyter godt av godbitene.

 

20663943_10159170881020596_1048994213592443909_n

Søte ekorn.

20638852_10159170892775596_780474684181856087_n.jpg

20604430_10159170899985596_9120511668857250127_n

Det var en koselig kveld hos Roar. Vi drakk øl og mumset snacks. Senere dro noen hjem, mens andre dro ut på byen. Jeg og Roar dro til meg og så en film. Jeg husker ikke hvilken. Den 4. juni var Marthe Guro og jeg på Brenneriet for å huske litt. Jeg regner med at Fozzy var i nærheten også, men jeg er litt usikker på akkurat hvor han befant seg hen.

 

20638224_10159170937735596_1885775431149908544_n

Huske litt. 

20621268_10159170944140596_8510926367647952696_n

20638673_10159170952955596_1549598937347702040_n

Det er alltid gøy å huske. Jeg synes å huske at vi hadde en morsom kveld, pun not intended. Jeg avslutter med bildet av Ida på Europris. Jeg fant en overdimensjonert rose som vi måtte ta noen bilder av.

20663777_10159170992340596_2638658565806145800_n

 

 

 

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.