RSS Feed

Category Archives: Dyreriket

En hund, en kanin og Håkons

Posted on

I løpet av overgangen sen vinter/tidlig vår har jeg rukket å sosialisere masse. Det har vært mange artige kvelder med god mat, gøyale spill eller spennende tv-serier. Ida, Lars – Erik og jeg har en fast kveld i uka viet til serier eller filmer. Det har gått mye i Doctor Who og Sherlock. Vi har planer om å pløye gjennom alle Marvel-filmene.

18301395_10158674247545596_5424523136663624993_n

Cards Against Humanity.

Ida og jeg har også unnet oss noen turer ut. Ja det er dyrere enn å spise og drikke hjemme, men noen ganger trenger man det.

 

18342703_10158674284455596_9023760436180283500_n

Vi koser oss på Lillehammer Pizzeria.

Etter vårt besøk på Lillehammer Pizzeria, dro vi bort til Rita og Lars hvor vi skravlet om løst og fast over noen glass vin. Veldig koselig.

 

18342625_10158674299475596_1830889682951792916_n

Et artig puslespill med Edvard og beina til Lars.

 

17264977_10158381776735596_5449922539632628162_n

Selfie med Edvard.

Litt egenpleie har også stått på agendaen. Jeg var hos frisøren den 24. mars for å få litt forandring. Jeg har hatt lyst til å teste ut litt ekstremfarge i håret mitt, noe frisøren min syntes var kjempegøy. Det høres mer skummelt ut enn det er. Resultatet ble ikke egentlig så «ekstremt». Valget falt på en mørk nyanse av lilla.

 

17457541_10158445478765596_3727884573318958125_n

Etter besøket hos frisøren. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet.

Noen pub-besøk har sneket seg inn mellom jobb og andre fornuftige, huslige sysler . En veldig morsom kveld var da Sara og jeg besluttet å ta oss litt fri fra hverdagen og ta turen til Håkons pub. Der møtte vi på noen festlige fyrer som både spanderte og fikk oss til å le. Det er det som er greia med Håkons; enten så finner man noen man kjenner, eller så blir man kjent med nye folk.

 

18341948_10158674395095596_6945239477012204928_n

På Håkons.

Det er for så vidt ikke bare Edvard som har fått kos, også kaninene har måttet finne seg i å bli tatt på.

 

18341765_10158674470290596_1610494790920224935_n

Nillekos.

Jeg avslutter innlegget med et bilde som symboliserer våren for meg, nemlig den første dagen med joggesko.

18342337_10158674543200596_8653455455845099996_n

 

 

 

 

 

 

 

Sommerfest

Posted on

For noen helger siden hadde Henia sommerfest. Hun hadde invitert folk og ordnet i stand, men grunnet et dødsfall hos damen hun leier hos, virket det noe upassende å ha fest. Den ble derfor flyttet til meg. Henia hadde laget en formidabel marengskake og kjøpt inn alkohol til lemonade-drinker. Før festen var Henia, Kjetil og jeg en tur på Blåmann. Deretter var det Showtime.

13654379_10157248342610596_7753045606473953940_n

Henia sin marengskake.

13880300_10157248341815596_5772402322055594383_n.jpg

Henia og Kjetil spiser kake.

13895292_10157248334255596_1914602486464119583_n.jpg

Kysseselfie.

13680566_10157248338790596_2856663165257246670_n

God stemning.

13894992_10157248867570596_8045611131697823117_n.jpg

Jane, Jack og Elise.

13879312_10157248877010596_1908359816516122288_n.jpg

Fozzy og jeg.

13895081_10157302243885596_5834015292380048891_n

Ida koser seg med kake.

Det ble etter hvert ganske folksomt i den lille stua mi, men det var plass til alle. Det skulle vise seg at majoriteten av oss spilte Pokemon GO. Det var vel kanskje 3 eller 4 som ikke gjorde det. De var litt irriterte på alle oss som satt med telefonene fremme mens vi ropte ut navnet på pokemon som var i nærheten. Klokka ble mange, tiden går fort i godt selskap, og vi satte kurs for byen. Det hersket uenighet om hvor vi skulle dra og før jeg visste ordet av det var det krangling. Jeg tror, helt ærlig, at noen mennesker bare ikke går overens. De misforstår hverandre, noen ganger med vilje, og det å megle og å  få dem til å forstå hverandre er som å prøve å dytte en firkant gjennom en sirkel. Man kan prøve til man blir blå i ansiktet, men det vil bare ikke nytte. Krangling gir meg bare vondt i magen, så jeg og Ida stakk på Smuget for å spise. Vi lot folk være folk og nøt det udramatiske ved å spise en burger.

 

Når to, eller flere jeg er glad i krangler og kjefter på hverandre, får jeg alltid dårlig samvittighet. Det vil alltid være en part som føler at jeg ikke støtter. Jeg ønsker å være en god venninne, men det finnes grenser også for min tålmodighet. Det er ikke alltid jeg har overskudd til å være fredsmekler, til å forklare at det hele sikkert er en dum misforståelse, eller at vedkommende sikkert ikke mente det som ble sagt.  Når de samme personene barker sammen gang på gang, er det rett og slett mest sannsynlig at, nei det er ingen misforståelser, alle mener det de sier og det er en grunn til dette; de liker ikke hverandre. Helt greit. Det er en ærlig sak. Jeg har imidlertid tatt et standpunkt om å ikke la slike ting gå inn på meg, tappe meg for energi eller rive meg i biter innvendig, for det er slik det føles noen ganger. Noen ganger må man sette grener og ta vare på seg selv. Hele verden kan krangle så mye de vil, men jeg ønsker ikke å være en del av det. I hvert fall ikke tullete krangler som strengt tatt ikke involverer meg. Nå skal det sies at jeg selvfølgelig støtter og er der for vennene mine, jeg går langt for de jeg er glad i, men jeg må velge mine slag. Føler jeg at det er en nytteløs kamp, slik tilfellet var denne lørdagen, så holder jeg meg unna. Fylla har selvfølgelig også en tendens til å forsterke alle følelser, good or bad. Ting blir sagt, som det er veldig vanskelig å ta tilbake. Sårende ord som setter spor.

Da maten var spist opp, tuslet Ida jeg jeg bort på Håkons, hvor de fleste dukket opp etter hvert. Ting ble tatt opp i fylla, noe som jo egentlig aldri er en spesielt god ide, og noen gråt. Jeg spilte pokemon GO for harde livet, litt for å ikke være en del av det, men selvfølgelig også fordi jeg strengt tatt er hekta. Christina sang visesanger for å få opp stemningen blant folk, da den var ganske laber en god stund. Flere stemte med i sangen. Det var nachspiel hos meg senere. Morgenen etter hadde jeg besøk av Ida og Jack. Sistnevnte lagde en herlig middag, bestående av elgkjøttdeig, pasta og ostesaus. Det var kjempegodt, men det tok lang tid før jeg fikk i meg noe av det.  For det meste satt jeg der med bøtta mi og var fyllesyk. Da jeg endelig var i form igjen, spilte vi noen runder med Cards Against Humanity. Morsomt som alltid.

13879315_10157252224845596_513376978544622436_n.jpg

Dagen derpå med Ida og Jack.

Jeg avslutter med bildet av et ekorn som forvillet seg inn på Urban i gågata. Det kom seg ut etter litt kaving og stressing frem og tilbake.

13912546_10157274283845596_640362446084139820_n

Kjempesøtt lite ekorn. Real life Evee.

Familietreff og havari

Posted on

Det begynner å bli litt kjøligere i lufta, litt i kaldeste laget for august synes jeg. Jeg er tilbake igjen i Lillehammer etter en utrolig fin sommerferie. Null drama, null stress, kun kos og hygge. Den siste dagen før jeg dro opp igjen til Lillehammer, var det familietreff. Det var familien til Øyvind som sto for det, og vi var en god gjeng. Det ble servert rundstykker med masse godt pålegg, og når man trodde man ikke hadde plass til mer, kom det kake på bordet. Den var kjempegod.

13781700_10157213435125596_7773447136385725513_n.jpg

Øyvind og jeg.

13781743_10157213677655596_580571451161165929_n.jpg

God stemning.

13775898_10157213680400596_1622465504054355021_n.jpg

Min kusine Analin.

13912754_10157292477835596_4712306020968206771_n.jpg

Rundstykker med masse godt pålegg.

13912730_10157292484810596_2250844905604398835_n.jpg

Kake.

13934862_10157292497890596_7965910900922697837_n.jpg

Slekta.

Det var en veldig koselig kveld, og vi fant ut at vi skulle lage en facebookgruppe, slik at det blir lettere å organisere flere sosiale sammenkomster. Da folk begynte å dra hver til sitt, var vi en liten gjeng som gikk en tur bort til Gulsrud kapell for å hente noen pokeballer. Før på dagen, rakk mamma og jeg en tur ned til stranda. Det var siste mulighet til å bade før hjemreisa. Vannet var helt fantastisk. Det må ha vært 20 grader, i hvert fall 19. Det var med tungt hjerte jeg sa farvel til Tyrifjorden for denne gang.

13872953_10157292549570596_5721065524728365238_n.jpg

Badeselfie.

Lørdagen var vi tidlig på`n, da jeg skulle på en utflytningsfest senere den dagen. Jeg rakk den med god margin.

13697104_10157216547815596_765972967005527374_n.jpg

Kaninselfie før avreise.

På veien til Lillehammer møtte vi også på noen andre skapninger, i tillegg til diverse pokemon.

13920662_10157292588445596_8657002896524103407_n.jpg

Forvirrede sauer i veien.

Turen tilbake til «hverdagen» gikk radig. Sikkert mye fordi jeg var så opptatt med å nistirre på mobilen på jakt etter pokemon og pokestops. Før jeg visste ordet av det, var vi på Lillehammer. Jeg ble helt overgira da jeg gikk i gågata, pokemon over alt. Jeg tok opphavet med til Heim, hvor vi spiste et bedre måltid. Pokemon der også forresten.

13903211_10157292624915596_6367134775590308106_n

Skalldyrsuppe på Heim.

Hjemme i leiligheten fant jeg ut at det er hele tre pokestops. Når folk setter ut lures der, for å lokke til seg pokemon, vrimler det av dem.

13872917_10157292669085596_8156810932257337148_n.jpg

Slik det kan se ut i stua mi fra et pokemonperspektiv.

Da jeg kom tilbake etter sommerferien var jeg på Level 10. Jeg er nå på Level 24. Det har vært mye aktivitet for å si det sånn. I sekstiden dukket Jack opp, og vi tok følge bort til Sandra. Hun skal dessverre snart flytte til Oslo, dessverre for meg, hun gleder seg naturligvis. Jeg kommer til å savne henne. Jack og jeg sneik oss til å plukke noen blomster til henne i gave, jeg sier sneik fordi noen av blomstene var plantet av kommunen. Vi fikk etter hvert en fin bukett.

13754277_10157233422400596_1958940709782067123_n.jpg

Jack og jeg er blomstertyver.

13891897_10157292697425596_120330431942290540_n.jpg

Utflyttingsfesten til Sandra, var også en uttømmingsfest, spriten skulle drikkes opp, noe den også ble. Jack har jobbet som bartender før, så han mikset drinker som var sterke, men ikke smakte alkohol. Skummelt. Jeg ble mildt sagt full. Jeg ble i løpet av kvelden veldig god venn med Sandras toalett. Snakker om kvalm. Ved hjelp av drosje, og noen vennlige dytt i riktig retning, kom jeg meg hjem og i seng. Date med bøtta. Jeg har snille venner, som passet på meg, heldigvis. Da jeg hadde blitt menneske igjen, oppdaget jeg at jeg kun hadde en sandal, noe som jo er litt merkelig siden de pleier å være to. Jeg fikk en snikende fornemmelse av at jeg kanskje kunne ha mistet den i drosja og ikke registrert det. Fyllezombiestadiet er ikke det mest observante. Jeg tok en litt klein telefon til drosjene, for å høre om de hadde funnet den andre sandalen. Den hyggelige damen lokaliserte drosjen som hadde kjørt oss til byen, og sa at hun skulle ringe opp igjen når de hadde sjekket den. Det viste seg at dette ikke ble nødvendig, da jeg fant igjen sandalen i veska. Jeg tror jeg muligens gjorde dagen til sentralborddamen da jeg fortalte hvorfor det ikke lenger var nødvendig å lete.

Sommerkos på Modum

Posted on

Det har vært en fin sommer hittil synes jeg. Været har kommet seg, bank i bordet, og jeg koser meg på Modum med familie og venner. I begynnelsen av den første ferieuka var mamma og jeg på Gulskogensenteret. Det var, som alltid, veldig koselig. Det er et flott shoppingsenter, stort og oversiktlig og proppfullt av herlige butikker. Selv når det er mange mennesker der føles det ikke som om man konstant subber i føttene på noen. Vi spiste først på Jordbærpikene. Denne gangen spiste jeg en søtpotetfries med aioli. Kjempegodt. Det skal sies at chai latten de har der også er innafor.

13567085_10157146754895596_7330893488469116028_n.jpg

Søtpotetfries med aioli.

Etter måltidet var det tid for shopping. Ikke overaskende ble det noen bæreposer i løpet av dagen. Tiden går i grunnen ganske fort når man vandrer rundt på et kjøpesenter. Senere den første ferieuken var lille familien Andersen en tur på Blaafarveværket, ingen sommer uten. Der konsumerte vi lefsekling/sigdalskling og gruveost. Vi kjøpte med oss både ost og kling hjem. Vi var også innom kramboden og steinbutikken. Fikk med nytt armbånd med bling. Liker bling.

13692572_10157184679505596_6536140269926218829_n

Vi avla også Barnas Gård et besøk. Det er jo så koselig med dyr.

13680986_10157175976835596_304983265918899917_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Hønepøne.

13731739_10157184722740596_4715635751010328034_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Påfugl.

Jeg synes alltid egentlig litt synd på påfuglene, ettersom de ikke får lov til å gå fritt slik de på Gulskogen Gård gjør. Jeg antar grunnen er at det kanskje kan være problematisk med tanke på de andre dyrene som er der. Konflikter kan sikkert oppstå. Eller det kan være andre grunner til at de ikke går fritt. Hva vet vel jeg.

13645331_10157184739370596_6612627718840090128_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Vær.

13700141_10157184764410596_2791657695777332818_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Hvilende vær.

13699976_10157184790355596_2315650855522528133_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Kanin.

Kaninene denne sommeren var mye søtere enn de har pleid å være. Jeg har alltid tenkt at mine er veldig mye finere, men denne gangen var de bare litt finere. Noen av dem hadde jeg faktisk litt lyst til å ta med meg hjem.

13700004_10157184812140596_6295055118485812716_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Ender.

13731442_10157184827015596_8436767137089681320_n.jpg

Blaafarveværket. Haugfossen.

Slik besøk på Gulskogensenteret og Blaafarveværket er en tradisjon, har vi også andre tradisjoner som holdes i hevd. Mamma og jeg pleier ofte å vandre en liten tur når det er fint vær. Ikke kjempelangt, og langs Øst-Modumveien, ikke i skog og mark, men det teller allikevel som mosjon.

13681052_10157184855600596_2585953366950673711_n

Tjæreblomster langs Øst-Modumveien.

13690870_10157184881485596_3385232554350638072_n.jpg

En seilbåt vi så på en av våre turer. Fjordvåg, Øst-Modum.

Lørdagen i den første uka besluttet min tremenning, Øyvind, og jeg at vi skulle ha en grillfest på hytta mi. Været var som bestilt. Solen beæret oss med sitt nærvær. Vi handlet inn den nødvendige maten og tilhørende drikken, og gjorde alt klart til gjestene skulle komme. Vi inviterte noen som dessverre ikke kunne komme, men blant de som heldigvis fikk det til var Ragnhild og Øystein. Ragnhild ser jeg jo ved jevne, og ujevne, mellomrom, men Øystein har jeg ikke sett på lenge. Vi gikk i parallellklasse på ungdomskolen og i samme klasse på videregående.  Øystein har i den senere tiden fått tilnavnet «Nugattimannen» etter at han var på Helstrøm Rydder Opp Hjemme, grunnet sitt noe usunne forhold til vel, Nugatti. Per dags dato er Nugattiboksen begravet i hagen, og Øystein har et  variert kosthold. Ettersom Øystein gjorde en god figur på tv, Helstrøm ble til og med litt glad i han tror jeg, fikk han tilbud om å være med som statist i diverse tv-serier.  http://www.tvmodum.no/statistkongen-fra-vikersund/  Det var en koselig kveld med mye mimring og latter.

13615282_10157158425005596_7871784119254735974_n

Klar for grilling og fine folk.

13680668_10157185088565596_6473035140597406232_n

Vi koser oss med grillmaten.

13659002_10157185099175596_7243024117065763582_n.jpg

Øyvind og Øystein.

Min venninne Tonje, som dessverre hadde andre planer denne lørdagen, kunne sosialisere på søndagen. Dermed ble det grilling på Øyvind og meg dagen etter også. Vi hadde en del grillmat igjen, i tillegg til at Tonje hadde med både grillribbe og salat. Været var det imidlertid verre med. Det kom noen regnskurer inne i mellom. Jeg hadde planlagt at vi kunne sitte under tak på plattingen, men det skulle vise seg at jeg hadde fått noen ubudne gjester under takskjegget. Det vrimlet av veps. De var over alt. Dette forpurret mine planer. Jeg jaktet på veps som en gal, og jeg tok også knekken på ganske mange, men jeg må nok gå til innkjøp av noen kjemiske midler for å destruere vepsebolet. Det er ikke synlig for det blotte øyet, men jeg vet at det er der et sted. Ettersom vi måtte velge mellom å sitte under tak i «vepseland» eller på verandaen i regnet, var jeg ikke veldig fornøyd, men vi fant en løsning. Maten ble grillet i «vepseland» og vi spiste på verandaen. Vi rakk akkurat å spise opp før himmelen nok engang åpnet seg. Da flyttet vi oss inn for å spille litt spill. Jeg har, enn så lenge, kun Ludo og Stigespillet. Har planer om å ruste opp samlingen litt etter litt.

13754346_10157185193120596_3624988691709906763_n.jpg

Grillmaten vi heldigvis rakk å spise opp før det begynte å regne igjen.

Utdrikningslaget til Liv Katrine

Posted on

Da jeg skulle skrive dette innlegget, jeg var faktisk nesten helt ferdig med det, klikket pcen min, den nye vet du, den som mest sannsynlig fremdeles sliter litt etter virusangrepet tidligere i sommer. Alt jeg hadde skrevet forsvant selvfølgelig. Her kommer altså forsøk nummer 2: Den 25. juni var det utdrikningslag for min venninne Liv Katrine. Hun skal gifte seg med sin Håvard 20. august. Elin, Ragnhild og jeg tok toget fra Hokksund til Oslo S og vandret så videre til Oslo City, hvor vi møtte søstrene til Håvard. Etter hvert dukket flere fra følget vårt opp, og til slutt manglet vi bare den kommende bruden og hennes forlover, Helene.

13533277_10157111132795596_3066962269157686696_n

Elin og Marte

De ankom, og vi var fulltallige. Helene hadde vært snill og kledd Liv Katrine opp i et søtt antrekk. Det kunne helt klart ha vært verre.

13434869_10157103436925596_6834327715079596085_n.jpg

13516273_10157104024470596_1731094085208420624_n.jpg

Liv Katrine og Helene ankommer Oslo City.

Ettersom mange av oss, undertegnede inkludert, hadde blitt ganske sultne, valgte vi å få litt påfyll av mat og drikke på en cafe i nærheten.

13567369_10157163728105596_1018346998285803649_n.jpg

Maten min. Smakte veldig godt.

13466410_10157104026155596_6959996147012212538_n

Liv Katrine er også klar for mat.

Etter måltidet gikk ferden videre til Carl Berner og dansestudioet «Danseløvene». Her skulle den kommende bruden få prøve seg som stjerne med eget dansecrew. Jeg er glad hovedfokus var på henne for å si det sånn. Jeg grudde meg vel egentlig litt for opplegget, da det potensielt sett kunne bli litt kleint, noe det til tider også var. Det hjalp for så vidt å drikke litt alkohol. Vi delte en flaske med Cava mens vi ventet på instruktøren. Jeg hadde i tillegg med meg en boks med cider. Danseinstruktøren vår var en veldig gravid, men spretten dame med irriterende mye energi. Hun laget en koreografi til oss, og vi prøvde å henge med så godt vi kunne. Jeg har aldri vært spesielt flink til å koordinere armer og ben, men jeg føler at det ikke gikk altfor jævlig dårlig. Hovedpersonen tok utfordringen på strak arm, flink som hun er. Vet neimen ikke om jeg hadde gjort det.

13439209_10157111138990596_3934043011345544589_n

Etter danseseansen delte vi oss i to grupper. Noen ble med Liv Katrine til en neglesalong, hvor hun skulle få manikyr, mens andre, meg selv inkludert begynte ferden mot Aker Brygge og en etterlengtet kald øl. Vi var heldige med været. Det var strålende solskinn og varmt. Da datoen for utdrikningslaget ble satt, var vi ikke klar over at dette også var datoen for pride-paraden. At vi fikk med oss deler av denne var derfor en uventet bonus. Det var et yrende liv i hovedstaden; feststemte mennesker i fargeglade klær.

13501837_10157107337755596_4760692287370836104_n

13494746_10157107338240596_6095069810275525369_n.jpg

På serveringsstedet Lekteren på Aker Brygge var det heller ikke mangel på mennesker. De ansatte jobbet på spreng for å servere flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Jeg har forståelse for at ting kan ta tid, jeg hadde belaget meg på å måtte vente litt, men jeg følte nok at det var litt drøyt å måtte vente en time på en ekstra aioli og en øl til. Jeg så meg derfor nødt til å mase bittelitt. Da jeg endelig fikk øl og aioli, smakte førstnevnte litt jord. Jeg gikk derfor ut i fra at den jeg fikk tilsvarer «bunnslammet» i en ølflaske. Jeg måtte nok engang mase litt. Heldigvis fikk jeg en ny en som smakte som den skulle. Aiolien var også god, selv om pommes fritten hadde blitt kald for lenge siden. Liv Katrine og hennes følge sluttet seg etter hvert til oss. Da alle var ferdige med å spise, gikk ferden videre til Jar, hvor huset til Liv Katrines svigerforeldre ligger. Det ble t-bane etterfulgt av mer gåing. Da vi kom frem var vi alle litt såre under føttene. Jeg vet i hvert fall at jeg var det. Noen flasker med bobler ble åpnet og pølser ble lagt på grillen. Håvard liker ikke pølser, så det blir lite av dette i heimen. Liv Katrine, derimot, liker det veldig godt.

13521920_10157107037400596_7417207023768744490_n

Partygimmicks.

 

13501983_10157107040465596_6697129957728625750_n.jpg

Brillefin.

Det var mye god mat, og vi ble mette. Veldig mette. Da jeg trodde det ikke var plass til mer, dukket ostekaken opp. Den var helt sinnssyk god.

13592819_10157165720035596_3913042648501029559_n.jpg

Etter desserten «rullet» vi bort til sofaen, og det var tid for leker. Alle hadde med seg en pakke som Liv Katrine skulle åpne. Hun skulle gjette hvem den var fra og historien bak den. Jeg kjøpte en liten hundestatue og lagde et skilt med DINO. Historien bak stammer fra en gang hvor Livka var overbevist om at hunden jeg hadde da vi gikk på videregående var svart og ikke hvit. Hun gjettet at pakken var fra meg og husket historien bak. Faktisk gjettet hun hvem alle pakkene var fra.

13592174_10157165724675596_3010425411074713416_n

 

 

 

34009_10150221084055596_3425730_n

Dino.

Etter pakkeleken hadde Elin laget en husmorquiz. Vi ble delt inn i lag. Mitt lag vant. Etter hvert dukket det opp en sjokoladefontene. Vi testet ut diverse frukt og smeltet sjokolade. Det var godt. Jeg dyppet til og med en ostepop, men det smakte litt underlig.

13529010_10157107031555596_2286404356961431089_n.jpg

Sjokoladefontene.

Tiden gikk fort, slik den ofte gjør, og det var på tide for Ragnhild, Elin og jeg å dra hjemover; først ved hjelp av drosje, deretter toget til Hokksund. Der ble jeg plukket opp av pappa. Det var en koselig og artig dag/kveld, ikke så mye fokus på alkohol som jeg hadde forventet, men ettersom den kommende bruden ikke er den som drikker mest, passet laget perfekt for henne.

Mai og juni

Posted on

Bloggmessig er jeg i april, mens det virkelige livet foregår i juni. Det føles litt feil at jeg ligger så langt bak. Det krever handling.  Jeg har vært både dritings og kreativ i løpet av disse månedene. På den kreative fronten, har jeg fargelagt en god del i en ny «fargelegging for voksne – bok». Den heter «Animal Kingdom», og jeg har fått den av Remi. Jeg tror nok ikke han var klar over at den er laget av en full kineser. Det ser i hvert fall litt slik ut, med tanke på at mange av tegningene gjentar seg gjennom boka, og ikke alle engang henger sammen. Det morsomste er nok den halve hvalen, som plutselig dukker opp fra tid til annen.

13254024_10156970746510596_8483011110149725073_n

13244780_10156978472770596_7282396961295552852_n.jpg

13310611_10157005272800596_7856777469623190907_n

13339473_10156996832205596_5994057126094063837_n.jpg

13521956_10157086566630596_1050903385868335914_n

 

13495337_10157086595625596_5347779934139654479_n

Litt morsomt er det jo faktisk. Lo godt da jeg la merke til det. Når det gjelder fylla, må jeg ærlig innrømme at pinsen var særdeles fuktig. Det hadde vel mest å gjøre med at det var fint vær og mange fridager. 17. mai var jeg på champagnefrokost hos Lars og Rita. Det var gøy. Litt slitsomt for levra mi, med tanke på at jeg hadde vært ute natt til 17. og jeg fremdeles var full da jeg kom dit, men pytt sann. De andre ble ganske beruset etter hvert de også. Der satt jeg da, lykkelig med prosecco, god mat og fine folk rundt meg. Vi dro på Nikkers i tretiden, og var der en god stund. Deretter forflyttet vi oss til Nikkers Sport. Jeg møtte på en god del kjentfolk, og alle var 17.mai-glade, noen også 17.mai-dritings. Det ble sent, og klokka 02.00 dro en del av oss hjem.

18. mai var fæl, litt slik jeg ser for meg at helvete er. Jeg lå gråtende i fosterstilling og var overbevist om at jeg nok kom til å dø av forsinket alkoholforgiftning. Jane kom lykkelig innom etter en artig kveld med en kjekk fyr. Så veldig sosial var jeg nok ikke der jeg hang over bøtta mens kaldsvetten rant, men hun brukte ikke det mot meg. Jeg syntes fryktelig synd på meg selv, men det er jo ingen andres skyld enn min egen. For mye alkohol og for lite vann. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt folk, meg selv inkludert, si at de aldri skal drikke mer. Jeg er realistisk nok til å vite at det ikke kommer til å skje, men jeg trenger jo ikke akkurat kjøre helsa mi i grøfta heller. Helga etter hadde jeg virkelig ikke lyst til å dra på byen, men jeg hadde lovet å være med Fozzy og Ida, som begge hadde gledet seg veldig til å dra ut. Fozzy hadde vært syk en stund og Ida hadde lest til eksamen. Hva gjør man ikke for sine venner? 🙂 Jeg dyttet i meg en flaske vin og en god del vann. Vi hadde vorspiel hos meg, og Ida hadde med seg et kortspill ved navn: «Cards Against Humanity». Det var fantastisk morsomt. I tillegg til oss tre, var vi; Raymond, Jane, ei god venninne av Raymond ved navn Karoline og daten til Ida, som jeg ikke husker hva het. Det ble en tur ut på Brenneriet etter hvert. Jeg tok det veldig rolig, og dro hjem ganske tidlig. Vel, tidlig til meg å være.

Det har vært mye fint vær i løpet av mai og juni, særlig i juni. Det har vært  mange solrike dager, hvor Raymond og jeg har ligget pal i sola før jeg har måttet dra på jobb. Som regel har vi ligget i parken, hvor det til stadighet har dukket opp kjente. Koselig har det vært. Farge har man da også fått. Raymond er veldig brun. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å ta han igjen.

13255984_10156977454055596_3017787305560352252_n.jpg

Raymond og jeg

13221534_10156999385055596_5431024763785337561_n.jpg

Hanna kom også innom noen dager med den søte valpen sin.

13516642_10157086807570596_3140989582476626501_n.jpg

Ettersom det begynner å bli sent, og jeg sto opp ganske tidlig, velger jeg å sette punktum for denne gang. Jeg har enda ikke gjort rede for alt som har skjedd i juni, men jeg er i det minste på god vei. God natt alle sammen. Jeg kommer plutselig tilbake.

Jul og zombier


Julen har kommet snikende, slik den har for vane å gjøre, og jeg befinner meg, tradisjonen tro, på Øst-Modum. Det er 1. juledag. Julematen er konsumert, juleølet nesten drukket opp og pakkene befridd fra sitt gavepapir-fengsel. Jeg er også i år, fornøyd med årets «fangst». Noen gaver var nyttige, andre glitrende. Noen kom fra vinmonopolet, mens atter andre førte til en god latter. Denne «fargelegging for voksne-boken» befinner seg i sistnevnte kategori. 9844_10156388159510596_8438190656355804699_n

Jeg er ganske sikker på at mine venner Hege og Anders hadde det veldig gøy da de valgte den ut til meg. Jeg fikk beskjed om at jeg:»Ikke bare kunne fargelegge blader og søte dyr», noe som i og for seg kanskje er sant. Det har blitt mye av det i det siste. Jeg har, slik  gaven muligens indikerer, blitt fullstendig hektet på «fargelegging for voksne-trenden». Det finnes mange slike bøker, men jeg har hittil bare fargelagt motiver  i  «Den Magiske Skogen», som ganske riktig inneholder en god del, vel skog.

10549944_10156380653720596_3094665143220378375_o

 

12357145_10156353503665596_172657047504262765_o

12342454_10156316700140596_4904938890847394869_n.jpg

12348124_10156335404195596_5250861372492433227_n.jpg

12188947_10156245734555596_6747946566832031822_n

12096205_10156179718870596_1398886762533771476_n.jpg

I tillegg til å kose meg over resultatene av fargeleggingen, legger jeg et og annet bilde ut på facebook. Det finnes en egen gruppe for oss fargelegginghektetde. Formålet med disse bøkene er å skape harmoni og avstressing i en ellers hektisk hverdag. Litt som en kreativ stressball antar jeg. Det ser ut til at det er behov for det.

 

Før jul, den 21. desember, var jeg på juleverksted hos Elin. Liv Katrine og Ragnhild var også der. Tradisjonen tro tråklet vi sammen noe ræl mens vi nippet til gløgg og dyttet i oss sjokolade. Jeg hadde med rødvin til å ha i gløggen, men på mystisk vis utviklet jeg fem tommeltotter og mistet flasken i bakken. Elin reddet dagen med å ha en liten flaske stående i skapet. Det var koselig å se jentene igjen. Jeg ser dem altfor sjeldent.

 

12391045_10156390724250596_6437077722373873280_n

Julepyntet bord og tacoen er straks servert. 

10334387_10156390711120596_495105246172197384_n (1)

I gang med juleverkstedet. 

En person det også er lenge mellom hver gang jeg ser, er min tremenning Øyvind. Han var en liten tur innom før jeg dro på juleverkstedet. Det var, som alltid, koselig å se han. Han hadde med seg den nye hunden sin, en dachs ved navn Anton på  6 måneder. Kjempesøt og glad i folk. Satser på å se mer til både hund og eier.

Før juleferien hadde Norstat juleavslutning på Peppes. Gratis pizza og to enheter drikke. Det var ikke feil det. Pizzaen var kjempegod og mine to enheter øl likeså. Folk var glade og på en snurr, noen mer enn andre. Nei, jeg sikter for en gang skyld ikke til meg selv. Jeg tok det ganske rolig.

12348616_10156271876140282_1170974070_n

God stemning på Peppes. 

Før «julebordet» var noen av oss i Lysgårdsbakken for å heie på Line i WorldCupen. Hun var ikke helt fornøyd med resultatet, men hun hadde i hvert fall en entusiastisk heiagjeng i ryggen.

12342776_10156319819050596_109989538752543782_n.jpg

God stemning i bakken. 

Jeg velger å avslutte dette innlegget med et bilde av Sjefen i nissedrakt. Han var ikke helt fornøyd, men søt var han.

12311041_10156329930010596_1359911025501251005_n.jpg

GOD JUL

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.