RSS Feed

Category Archives: Dyreriket

Baderomsproblematikk og kjønnsforvirring.

Posted on

Det har vært mye problemer med dusjen min. Først var det det tette sluket som førte til en god del frustrasjon. Etter at rørleggeren fikset opp i det, har det gått ganske bra. Jeg har fra tid til annen forebygget med avløpsrens, i tillegg til at jeg har gått til innkjøp av denne søte risten fra eBay. Kjempebillig og setter en stopper for hår.

30739630_10160347315375596_673452315121811456_n

Søt og effektiv.

Mens vi er inne på temaet eBay, er det verdt å nevne denne søte wallstickeren  til ni kroner. Passer fint på speilet.

30727883_10160347320255596_8282839783181385728_n.jpg

Kul wallsticker fra eBay.

Tilbake til temaet dusj. Jeg har lenge brukt et dusjhode som har vært litt ødelagt. Strålene har gått i ulike retninger. Fryktelig upraktisk. Dette rettet seg da jeg kjøpte et dusjhode fra Clas Olsson . Det så fancy ut, men jeg gikk fra stråler i alle retninger til nesten ingen stråler i det hele tatt. Snakker om dårlig trykk. Tok tid å vaske håret. Glem balsam eller hårkur. Hadde ikke tålmodighet til det. Til slutt ble det et billig dusjhode fra Biltema som reddet meg. Det har både trykk og alle strålene går i samme retning. Fantastisk. Også andre ting har blitt fikset i løpet av påsken. Speilflisene fra IKEA har falt ned en etter en. En av dem knuste, mens de andre klarte det brutale møtet med gulvet. Pappa kom til unnsetning med industrilim. Nå sitter de som støpt. Kan by på problemer om de noen gang skal fjernes fra skapene, men pytt pytt. Det har vært en ganske spesiell vinter og «vår». Det har vært usedvanlig mye nedbør.  Alle taker har vært tunge av snø og istappene har vokst frem over alt.

30738906_10160347372380596_7032584050380374016_n.jpg

Vakkart, men også skummelt.

En av naboene mine har vært over gjennomsnittet opptatt av istapper. Hun har flere ganger insistert på at jeg må fjerne istappene på verandaen min. Jeg har vel i grunnen vært ganske likegyldig . Min veranda, mine istapper. Selv har hun hakket og skuffet snø og is som en gal. Nå som sola har tatt all snøen tenker jeg hun føler seg litt teit. Hvorfor bruke så mye energi på noe som forsvinner av seg selv etter hvert. Jeg hørte med vaktmesteren da snøen nok engang hadde samlet seg på verandaen min, men han mente at det ikke var noe poeng i å fjerne den. Ikke var den særlig tung og ikke visste han hvor vi skulle gjøre av all snøen. Vi kunne ikke akkurat lempe alt ned på veien heller. Jeg slo meg til ro med at jeg hadde gjort mitt. Det må være slitsomt å ha et så stort behov for å legge seg borti andres gjøren og laden.  Jeg har ikke hatt så mye penger å rutte med denne påsken, men jeg har allikevel hatt nok til å kose meg litt. Jeg har blant annet vært en tur på Lykkelige Dager med Henia. Vi delte en potet/pølse-rett. Det var akkurat nok mat til to personer. Jeg drakk chai latte ved siden av. Det var et kjempegodt måltid.

30724401_10160347430420596_2650565906253479936_n.jpg

Chai latte på Lykkelige Dager.

Tidligere på dagen hadde jeg gått til innkjøp av et stort bur på Buddy. Det var ikke bare, bare å bære det gjennom byen. Jeg dunket inn i minst 3 mennesker og en vegg, men jeg klarte da å få det hjem. Buret var nødvendig ettersom jeg samme dag skulle hente den nye kaninen på Lillehammer Dyreklinikk. Amund og Ann Kristin skulle være med meg. Henia slo seg sammen med oss, og klokken 16.15, eller rundt der, kjørte vi bortover for å hente det nye familiemedlemmet. Jeg hadde blitt fortalt at det var en gutt ved navn Lillebror, men dagen før fikk jeg vite at Lillebror, som er 7 måneder gammel, enda ikke hadde fått testikler. Mye tydet på at Lillebror var Lillemor. Ville jeg fremdeles ha henne? Svaret var naturligvis ja. Mitt første møte med kaninen var positivt. Den var snill og kontaktsøkende, veldig mye større enn jeg er vant til, men veldig søt og god. Kaninen, nå kjent som Lillemor, ble plassert i et bur ved siden av innhegningen til Nille. På denne måten kunne de bli kjent med hverandre på en trygg måte.

30727310_10160347483650596_7903795364392599552_n (1).jpg

Lillebror/Lillemor.

30709804_10160347494500596_1086067168958742528_n.jpg

Snuse på hverandre gjennom gitteret.

30728851_10160347512315596_5145300679497089024_n.jpg

Snuse på den nye mammaen sin.

30709490_10160347526550596_3467394340068786176_n

Så søt .

30726362_10160347547280596_4315400873493659648_n

Kose litt.

Etter noen dager ble bunnen av buret plassert inne i innhegningen.  På denne måten kunne jeg la de to kaninene hilse på hverandre mens jeg selv satt i innhegningen og passet på.  Mumsing av gulrot. Når jeg syntes de hadde hatt nok bondingtid, ble Nille plassert i buret igjen. Det gikk ganske bra synes jeg. De var veldig nysgjerrige på hverandre. Den nye kaninen min virket som en vennlig sjel. Opphavet har vært i Lillehammer i påsken. Pappa har tilbrakt mye tid på hytta han har kjøpt på Dokka, og mamma har holdt meg med selskap. Det har vært fint å ha noen til å passe på at alt har vært greit i kaninland de dagene i påsken jeg var på jobb. En av dagene fant vi ut at det er lett å hoppe opp på buret til Nille når man har kraftige bakbein og er stor. Siden jeg var redd for at min nye kjæledegge skulle skade seg, fjernet jeg like godt taket på dette buret. Jeg hadde bestilt en innhegning til, og da denne ble levert på døra, festet jeg de to innhegningene sammen og plasserte bunnen av Nilleburet der inne. De to kaninene hadde hatt en del bondingtid sammen, så jeg besluttet at det var på tide at de ble samboere.  Vasking av ører.  Det hele har gått veldig bra synes jeg. Det virker som om de liker hverandre. Nille synes nok at denne nye kaninen er mye større enn hun er vant til. Hun virker litt skeptisk noen ganger, men hun er også interessert i å vaske og kose. Lillebror/Lillemor har vært glad i å markere litt her og der. Jeg har derfor fått Get Off av Ann Kristin og Amund. Dette blir brukt til å vaske/rense tepper og gir fra seg en lukt som skal hindre at dyret markerer igjen.  Både mamma og jeg var enige i at det sikkert var lurt å få ordnet sterilisering så fort som mulig. En sterilisert/kastrert kanin er ikke så hormonell. Man unngår krangling og markering.  Det er anbefalt å ha en kastrert hann og en sterilisert hunn sammen for optimal harmoni. Den 12. april. skulle Lillemor steriliseres. Mamma og pappa var med meg ettersom de fremdeles var i området og jeg var så nervøs for narkosen.

30713710_10160347708655596_8778364045750173696_n.jpg

Min firbente venn ble lagt i narkose. Mamma, pappa og jeg dro til Biltema for å slå ihjel litt tid. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk en telefon. Jeg fikk en ekkel følelse da telefonen ringte, men heldigvis hadde jeg ingenting å frykte. Da samtalen var over klarte jeg ikke slutte å le. Det viste seg at Lillemor var Lillebror allikevel. Testiklene var endelig på plass.  Større kaninraser bruker visst lenger tid på å bli kjønnsmodne. Det er et mye lettere inngrep å kastrere enn å fjerne en livmor. Jeg var letta. All markeringen gav plutselig mye mer mening nå som jeg visste at jeg faktisk hadde en hann og en hunn. Nille har naturligvis visst dette hele tiden.  Oppvåkningen fra narkosen gikk helt fint.

30738713_10160358528165596_4402003193890865152_n.jpg

Lillebror i oksygenburet etter narkosen.

Det tar alltid litt tid før de kommer seg helt av narkosen, så vi tuslet litt rundt i butikken til jeg fikk beskjed om at vi kunne hente Lillebror. Jeg fikk en resept på smertestillende. Jeg slapp heldigvis unna med å sprøyte det inn i munnen hans i 2-3 dager. Det gikk ganske greit. Det er lettere å gi medisiner til små kaniner. Når de store vrir på seg krever det litt mer å holde dem på plass.

30725476_10160358540150596_3572656313387188224_n.jpg

30714735_10160358573425596_8640118699283447808_n

To gode venner.

30740700_10160358579925596_2033132158083661824_n

Større plass.

30742128_10160358594860596_5745888307506577408_n.jpg

Nille vasker Lillebror.

31281671_10160376708970596_3157566866898026496_n.jpg

Nille slapper av og Lillebror spiser.

31351479_10160376715415596_4645955390683480064_n.jpg

Lillebror sover søtt.

Lillebror ser kanskje uskyldig ut der han ligger, men han er en rampegutt. I går oppdaget jeg at han hadde klart å hoppe over innhegningen. Han satt på trebenken jeg har laget ved siden av maten, som han hadde veltet ned på gulvet. Jeg fikk tak i han og puttet han inn i innhegningen igjen. Jeg måtte sette toppen på buret og ha kaninene der når jeg ikke kan passe på. Jeg vil ikke komme hjem en dag fra jobb og oppdage at påskeharen min har skadet seg. Sånn må det altså bli til jeg kommer på en annen løsning. Kanskje det er mulig å lage et tak til innhegningen. Jeg vet ikke.

Reklamer

The bunny-blues

Posted on

Som nevnt skrev Ida, Kristine og jeg oss opp på en liste på Hi-Fi klubben for å være med i trekningen av weekend pass til Lillehammer Bluesfestival. Det var nok ikke så mange på denne lista, for vi vant to billetter hver, 6 billetter til sammen. 29543180_10160239807890596_413175019156567800_n.jpg

Festivalen var 23-24 mars, samme helg som Ida skulle dra hjem til Røros. Det var utrolig synd at hun ikke fikk være med på festivalen. Hun gav bort billettene sine til Ann Kristin og Amund. Jeg tok med meg Jane og Kristine tok med seg Siv, moren til Ann Kristin. Vi hørte først med Fozzy, men han takket nei da blues ikke er hans greie. Synd for han. Han angret seg senere, men da var det for sent. Siv satte veldig stor pris på musikken, så det var nok rett person som fikk den billetten. Da vi fikk de gode nyhetene fra Hi-Fi klubben, var jeg enda lykkelig uvitende om hva som kom til å skje med Sjefen dagen etter.  Fredagen, mens vi ventet på en telefon fra Lillehammer Dyreklinikk, en helt annen samtale enn den jeg fikk, gjorde vi ærend i byen. Vi var en tur innom polet. Bare jeg kjøpte noe der ettersom Amund skulle være sjåføren vår denne helgen. Istedenfor å bruke penger, tjente han penger. Veterinærene på Lillehammer Dyreklinikk mente at jeg burde dra på bluesfestivalen. Jeg burde ikke være alene i min sorg. Jeg trengte noe annet å tenke på. Amund kjørte meg hjem. Han hadde ikke lyst til å la meg være alene, men Jane skulle avløse han om noen minutter, så jeg sendte han hjem til Ann Kristin. Hun hadde vært på jobb til 16.00. Jeg skiftet til noe som ikke var joggebukse, droppet sminke da jeg visste at jeg ganske sikkert kom til å gråte en del denne helgen og hadde på meg solbrillene. Solbriller er et must når man gråter i det offentlige rom. Jane og jeg dro på Heim for å nyte et bedre måltid. Vanligvis er Fish & Chips kjempegodt. Det var det i og for seg denne gangen også, men jeg hadde ikke den helt store matlysten, naturlig nok. Dessuten var ikke fisken like crispy som den pleier. Den var kanskje litt preget av situasjonen.

30124197_10160300233720596_2108407450316611412_n.jpg

Etter måltidet skulle vi opp til Lillehammer Hotell, hvor konsertene skulle være denne fredagen, for å bytte inn billettene i slike bånd man fester rundt armen. Kristine møtte oss på Heim. Sammen dro vi opp til hotellet. Jane kjørte. Hun hadde edruhelg i likhet med Amund. Vi vekslet alle billettene inn i bånd og dro ned til byen igjen.

29793576_10160300270765596_5362168200659150702_n.jpg

Vi møttes alle hos meg for å drikke litt, eller i mitt tilfelle mye, før konserten. Det var koselig, men jeg hadde også noen triste tanker inne i mellom. Heldigvis var alle veldig forståelsesfulle. Det hjelper å være sammen med folk som enten har hatt eller har dyr. De vet hvor vondt det er når man mister et kjæledyr. Vi snakket om Sentrum Dyreklinikk sin behandling av Sjefen. Alle var enige i at jeg måtte skrive den mailen. Etter mange alkoholenheter var vi på plass på Lillehammer Hotell. Jeg presterte å falle ned trappa på vei ned fra meg. Det må ha laget et voldsomt spetakkel. Vondt var det også, men jeg kjente det heldigvis ikke der og da. Jeg hadde glatte sokker, jeg må bære skoene mine opp og ned ettersom jeg ikke gidder ta av og på broddene. Hadde sikkert ikke tryna så heftig om jeg ikke hadde vært så full, men men. Shit happens. Det gikk jo tross alt ganske bra. Jeg slapp unna med to digre blå/lilla blåmerker. På hotellet var det mange konserter som holdt på samtidig. Vi slo oss ned på noen stoler i hovedsalen. Det var ikke egentlig så mange mennesker der. God plass til å danse. Jeg dro med meg den eneste gutten i gjengen vår på dansegulvet. I følge Siv så det ikke så aller verst ut. Nå skal det sies at jeg sovnet på skuldra hans et par ganger, men jeg våknet igjen nesten med en gang. Det var litt underholdende for de andre:»Oi, nå har hun sovnet! Nei, nå er hun visst våken igjen». Vi var de eneste som danset. Brydde jeg meg?.. Vel nei. Var i en fin tilstand av «Jeg gir faen». Det er en mye bedre sinnstilstand enn jeg var i tidligere på dagen.

29683215_10160300315390596_2399202454791949717_n.jpg

Det skjer ting på scenen.

29695505_10160300333240596_5696208364771053484_n.jpg

Jeg var merkelig nok ikke den fulleste på hotellet. En dame kastet opp på gulvet etter at Jane hadde kjørt meg hjem.  Da jeg var hjemme igjen, hadde jeg en runde med fylletelefoner. Snakket med mamma og gråt, snakket med Lars Erik og gråt. Ringte til Remi, som heldigvis ikke tok telefonen. Hørte om naboene hadde vært ute på byen og fremdeles var våkne. Det hadde de ikke. Sånn blir jeg da. Dagen etter skulle jeg på jobb. Følte meg for jævlig, men jobb er jobb. Jeg sto opp tidlig, på grunn av hodepinen var det uungåelig, og presset i meg et glass med Treo og Berocca.

29694381_10160300368155596_6826917514644947386_n.jpg

Etter at glasset var drukket opp, dro jeg på Nikkers for å spise en solid frokost før jobb. Bacon, egg og poteter var kjempegodt. Jeg hadde med meg en boks cola og noen vårruller til senere. Det viste seg at vi var for mange på jobb, så jeg meldte meg frivillig til å booke meg av.  Det var dumt jeg ikke fikk med meg timene, men jeg var glad for at jeg nå kunne få med meg alle konsertene som var i byen på dagtid. Jeg møtte Kristine og Amund på Hi-Fi klubben. Jeg var der en liten stund, men jeg følte for å sette meg ned på Haakons med en øl, så jeg møtte Siv der. Jeg slo meg ned ved siden av henne i baren, bestilte meg en øl og lyttet til bandet som spilte. Amund og Kristine kom også etter en liten stund.

Lumberjack Rebels & TBA på Haakons Pub

29694538_10160300430835596_5261568655519410659_n.jpg

Kristine tok med seg påskeharen og påskekyllingen på bluesfestival.

Etter hvert kom fyllesyken og fyllenervene. Jeg sleit med å få i meg den første ølen for å si det sånn, men etter etter en stund gikk det mye bedre.

God stemning på Haakons. Vi synger!

Etter at konserten var over gikk folk litt hvert til sitt. Kristine gjorde noen ærend i byen med datteren sin, Siv satt litt til på Haakons og Amund og jeg var innom Bare Bar før vi tok oss en tur på Lillehammer Pizzeria. Mat må man ha tross alt, sorg eller ikke.

30415140_10160315460835596_4382913503074189312_n.jpg

Vi delte en porsjon nachochips med kjøttdeig og ost. 

Etter maten tuslet vi bort til Flying Tiger. Ann Kristin var ferdig på jobb. Jeg dro hjem og de to andre dro til seg. Folk ordnet seg litt før vi møttes hos meg igjen. Mer vin og øl. Både Ann Kristin og jeg var begynt å bli litt fyllesyke og slitne. Vi snakket om at det jo strengt tatt ikke var nødvendig å dra opp på hotellet om vi ikke var i form til det. Vi festet blikket på «Danskebåten», som gikk på tv, mens vi lo av det tullete programmet. Særlig «Tottisbandet» ble ganske morsomt etter hvert. Kristine dukket opp da det hadde gått en stund. Hun klarte å dra opp stemningen. Med seg hadde hun en veldig god rødvin som hjalp på fyllesyken. Nok engang var vi i farta.

30414678_10160315479845596_5929649002956980224_n.jpg

30265187_10160315480045596_5109634244573921280_n.jpg

Amund.

30414646_10160315483010596_122715745451769856_n.jpg

Kristine.

Amund kjørte Siv og Kristine opp til hotellet først. Ann Kristin og jeg trengte litt tid på å komme oss helt på topp igjen. Amund kom tilbake for å hente oss etter litt tid. Jane var veldig sliten etter fredagen. Hun har fibromyalgi, noe som gjør at en slik fest tar på, enten man drikker eller ikke. Det var synd hun ikke fikk med seg lørdagen, men det var nok godt å sove skikkelig ut også.

30443176_10160315516040596_3750480496451125248_n.jpg

Alltid gøy med live musikk. 

30412178_10160315520580596_871036285504978944_n.jpg

Søte vinglass med lokk. Ganske praktisk.

Musikk

30515809_10160315529930596_5003300307547979776_n.jpg

Marius Lien jammer i gangen

Vi ruslet litt rundt og kjøpte oss noe å drikke i lobby-baren.

30441346_10160315545455596_1291282883910041600_n.jpg

Musikk i lobby-baren.

30414699_10160315549735596_7467449480510439424_n.jpg

Irish Coffee.

Etter at vi hadde minglet litt i baren, var vi på plass ved hovedscenen igjen.

Rolf Wikström

30261492_10160315577280596_5695973945644154880_n.jpg

Ikke verst for en 71 år gammel mann.

29570296_10160247933640596_3669932169506526040_n.jpg

Roar Kongelf var også der.

30227060_10160315588890596_6634385099653644288_n.jpg

Programmet for lørdagen.

Etter at festivalen var slutt, var det nachspiel hos meg. Det trakk ut til klokken 08.00 neste morgen. Folka ble over og vi dro ut på Egon for å spise frokost. Alle var mer eller mindre fyllesyke. Det hjalp litt med en supergod frokost og en øl til maten.

30265404_10160315599835596_7391517538208710656_n.jpg

Godt med mat.

30261107_10160315604600596_7268993219449323520_n.jpg

Søtt lite glass med marmelade. 

Etter maten dro jeg hjem for å sove ut og pleie fyllesyken uten alkohol. Før eller senere må jo gifta ut av kroppen. Det hadde vært en blueshelg på alle måter, både musikalsk og følelsesmessig.

Eggjakt med Ida og utepils

Posted on

Torsdag 15. mars, etter at Ida hadde vært med meg til Lillehammer Dyreklinikk, var vi på eggjakt. Denne gangen hadde det ikke noe med Pokémon GO å gjøre.  Clarion Hotell Hammer la ut en god del påskeegg rundt omkring i sentrum. Der kunne man finne premier. Alt fra myke hotellputer til opphold på hotellet. Vi lette og lette, men det var ikke så lett som jeg hadde trodd. Vi lette i timevis, men uten hell. Da vi etter hvert ble ganske sultne og slitne, slo vi oss ned på Nikkers hvor vi unnet oss mat og årets første utepils.

29597529_10160287085665596_4117072544052897180_n.jpg

Jeg bestilte en vegetarburger med tilbehør. Det var veldig godt. 

29572312_10160287092870596_4330744496228152094_n.jpg

Den første utepilsen.

29595225_10160287095765596_8345508472904822161_n.jpg

Deilig med sol.

29597382_10160287098345596_1686241546140947455_n.jpg

Solselfie.

Mens vi satt på Nikkers og nøt sola, møtte vi på Kristine Solslett. Hun satte seg sammen med oss etter hvert. Vi skravlet og koste oss. Vi fortalte om den mislykkede eggjakten, og hun fortalte oss at dersom vi skrev oss opp på en liste på Hi-Fi klubben, var vi med i trekningen av weekend pass til Lillehammer Bluesfestival. Dette virket som en god ide`. Vi besluttet å stikke innom Hi-Fi klubben på vei bort til Hotell Hammer. Det var et egg igjen som vi veldig gjerne ville finne. Vi skrev oss opp på lista. Det var ikke så mange som hadde skrevet seg opp, så sjansene var gode. Vi fant dessverre ikke egget. Noen hadde funnet det før oss. Det var synd, men vi hadde i hvert fall gjort en innsats.

29683480_10160287123190596_4537417563152584950_n.jpg

Ida koser med Nille.

Jævlig

Posted on

Jeg sitter her i sofaen, fyllesyk og jævlig mens jeg prøver å sette ord på følelsene som river og sliter i meg. Fredag skjedde det utenkelige, jeg mistet min dyrebare lille pelskledde baby, Sjefen. Han skulle file ned tennene. Alt gikk fint helt til oppvåkningen, da han fikk krampe og døde. Gikk ut av tiden. Borte for alltid. Veterinæren ringte meg og strevde med å levere budskapet. Han var veldig lei seg. Alt ble veldig uvirkelig. Jeg gråt selvfølgelig slik jeg gjør når jeg ikke bryr meg om å holde noe tilbake. Jeg gråter nå også mens jeg skriver. Jeg var heldigvis ikke alene da jeg fikk telefonen. Amund hadde kjørt meg til klinikken og holdt meg med selskap. Vi hadde noen ærend i byen og var på vei tilbake til Lillehammer Dyreklinikk da telefonen ringte. Oppløst i tårer vandret jeg inn. Jeg fikk ta farvel med min lille skatt. Jeg fikk en følelse av å være litt utenfor meg selv. Hørte meg selv snakke, så meg selv løfte han opp og kose med han selv om han aldri mer kom til å føle kjærtegn. Jeg snakket til den døde kroppen. Klarte ikke gå. Veterinærene var selv på gråten. Det var den første kaninen de hadde mistet i narkose. De hadde gjort alt de kunne for å redde han, hatt nødvendig utstyr og forsøkt gjenopplivning, men det nyttet ikke. Da han fikk krampe passet de på å flytte buret til Nille så hun ikke skulle behøve å være vitne til episoden.

Som i en døs valgte jeg ut en urne. Jeg aner ikke hva den jeg valgte koster eller hvor mye kremasjonen setter meg tilbake økonomisk. Bryr meg ikke. Orker ikke. Sto der litt til. Amund gjorde sitt beste for å trøste. Jeg så at det gikk veldig innpå han. Ann Kristin og han har selv kanin. Pernille ligner veldig på Sjefen. Jeg klarte etter hvert å rive meg løs fra den livløse kroppen. Snakket med den ene veterinæren om at jeg håpet sjelen hans er der ute et sted. Noe annet er liksom for grusomt. Hun fortalte meg at hun var helt sikker på det. Hvis det finnes et liv etter døden gjelder det også for dyr. Hvis hun ikke hadde trodd det, hadde det å være dyrlege blitt for vanskelig. Jeg ser den. Den søte veterinæren/assistenten, litt usikker på hva hun er,  fortalte meg at hun dessverre ble nødt til å avlive den ene kaninen sin da den er syk. Hun følte derfor ekstra med meg i min sorg. Hun har en kanin til, og denne trenger et nytt hjem. Ville jeg ha den? Jeg takket ja. Nille trenger en kaninvenn.

Det har gått noen dager siden jeg begynte på dette blogginnlegget. Jeg måtte legge det fra meg, da det ble for trist. Jeg er ikke lenger fyllesyk, men veldig sliten.  Jeg har fått Lillemor, den nye kaninen i hus. Henia, Ann Kristin og Amund var med meg da jeg hentet henne. Hun er kjempesøt. Veldig mye større enn jeg er vant til, men jeg ble knyttet til henne der og da. Lillemor er en blanding av Fransk Vedder og New Zealand Red. Sammenlignet med henne blir Nille veldig liten. Jeg har aldri hatt to hunnkaniner sammen før, så dette er veldig nytt for meg. Etter påske skal jeg sterilisere Lillemor. Det er anbefalt. Mindre hormoner og territoriell oppførsel. Lillehammer Dyreklinikk ville betale for prosedyren. Snilt av dem synes jeg. Jeg gruer meg, naturlig nok, veldig til hun skal i narkose. Jeg er litt glad for at det er så mye praktisk jeg må fokusere på nå; bonding, større innhegning, hvordan unngå at min store Lillemor hopper opp på buret og skader seg. Det er mye å tenke på. Lillemor har bodd i en stall og er vant til å drikke av en skål. Hun har heldigvis skjønt hvordan vannflaska fungerer nå. Jeg har latt de to jentene hilse på hverandre. Det ser ut til at det kan komme til å gå greit, men det kommer til å ta tid. Jeg har bestilt en ny innhegning som kan festes på den jeg har. Dermed vil det bli litt mer plass til å hoppe. Når det gjelder min hoppeglade kjempekanin har jeg en plan som kanskje kan fungere. Dersom jeg fjerner taket på buret og fester innhegningen til et kompostgjerde bak bunnen, vil det ikke være noe å hoppe opp på.

Lillemor spiser gulrot

Jeg kommer til å skrive en mail til Sentrum Dyreklinikk hvor jeg ber dem innstendig om å ta grundigere undersøkelser når en bekymret dyreeier gjentatte ganger oppsøker dem. Jeg har ganske sikkert havnet i overbekymret-dyreeier- kategorien. Ingen har noen gang foreslått at det kanskje hadde vært lurt å ta røntgen, bare for å være på den sikre siden. Som dyreeier føler jeg naturligvis på at jeg burde ha insistert på å ta ulike prøver, men jeg ville så gjerne tro på dem når de gang på gang hevdet at han var frisk. Tvilen kom allikevel alltid snikende etter noen måneder. Nye undersøkelser. De samme svarene som sist. Mange penger ut av vinduet. Jeg vet nå at Sjefen har gått lenge med feil tannstilling. Han har hatt en betennelse i tannkjøttet, som ganske sikkert har vært vond og gjort det vanskeligere å få i seg mat.  Hadde jeg bare lest innlegget i Den Store Kaninboka om hva som er vanlige undersøkelser når man mistenker at noe er galt tidligere, hadde jeg insistert på å ta alle disse prøvene. Det er ulik kompetanse på kanin, men dersom man føler at man ikke kan hjelpe, er det bedre å henvise til en klinikk som har den nødvendige kompetansen. Jeg kommer til å fortelle min historie og avslutte med at min lille umistelige pelsball kanskje kunne ha vært i live i dag om han hadde sluppet å gå så lenge med smerter, hvis de hadde gjort grundigere undersøkelser. Jeg kommer til å understreke hvor viktig det er for en dyreeier å bli tatt på alvor.  Jeg ønsker ikke på noen måte å være vanskelig, sint eller dramatisk, men jeg er sikker på at alle veterinærer ønsker å gjøre en god jobb, og her er det på sin plass med litt konstruktiv kritikk, tross alt.

Kanintrøbbel

Posted on

Sjefen gikk, som nevnt, på Bactrim i 14 dager for å bli kvitt nysing og snørr. Da dette ikke ble borte etter at kuren var over, måtte jeg bite i det sure, og i dette tilfellet dyre, eplet og bestille nok en time hos veterinær. Pappa var så snill å gi meg penger slik at det var mulig. Jeg ringte Lillehammer Dyreklinikk igjen og forklarte situasjonen. Det var nødvendig med røntgen og diverse andre prøver. Jeg ble sendt et prisoverslag på mail som heldigvis var innenfor min økonomiske ramme. Jeg fikk time 15. mars. Pelsballene og jeg durte i vei i drosje. Sjefen ble gitt en sprøyte med noe beroligende, noe han ikke likte i det hele tatt, som virket ganske med en gang. Han var ganske groggy og søt.

29314238_10160210747550596_945907924935376896_n.jpg

Litt dopa.

29249948_10160210834705596_6855219729464819712_n.jpg

Nille passer på.

Mens veterinærene gjorde jobben sin, trasket jeg bort til Rema 1000 for å kjøpe salat. De har en fantastisk salatbar. Jeg lasset på med alskens godsaker og valgte meg ut en dressing. Jeg koste meg med salat og solo pluss mens jeg ventet.

29260990_10160210776160596_4894671157178925056_n.jpg

Koser meg med digg salat.

Jeg benyttet anledningen til å få klippet klørne på både Nille og Sjefen. Det er alltid kjekt å få gjort. Veterinærene fortalte meg at Sjefen har noen litt skarpe tenner langt bak i munnen, og at de var den underliggende årsaken til at han nyser og snørrer. Jeg har fått time til å file dem ned litt om en uke. Jeg måtte vente såpass lenge fordi den eneste som kan gjøre inngrepet skal på ferie og ikke kommer tilbake før da. Typisk. Jeg spurte om jeg skulle gi antibiotika mot nysingen, men det trengte jeg ikke. Blir det virkelig ille skulle jeg ringe og få time så de kunne ta en prøve av snørra. Ida kom og hentet meg og kaninene på Lillehammer Dyreklinikk. Det var snilt. Vi så litt Paradise Hotel og en film. Jeg avlyste treninga så jeg kunne være hjemme med en veldig groggy kanin. Det tok ganske lang tid før han var seg selv igjen.

Lykkelige Dager og Sentrum Dyreklinikk

Posted on

Den 22. februar fant Lars og jeg ut at vi skulle ta oss en tur på Lykkelige Dager og unne oss litt god mat. Da vi var der møtte vi på Camilla, som slo seg ned sammen med oss. Jeg fikk gleden av å bestemme hva Lars skulle bestille, da han ikke visste hva han hadde lyst på. Valget falt på den nye retten fra Marokko. Vi bestilte oss hver vår kaffe latte til maten.  Det smakte fortreffelig. Jeg kommer helt klart til å bestille dette flere ganger, og jeg anbefaler andre å gjøre det samme.

28468740_10160125704715596_6297600125680422402_n.jpg

Kaffe latte med kaninsugerør.

28471472_10160125723460596_989574418647670601_n

Lars koser seg med sin kaffe latte. Han har ikke like fint sugerør som meg.

28379017_10160125731150596_1546545530490231208_n.jpg

Utrolig god marrokansk rett.

Nå over til noe mye mindre koselig. Sjefen har i det siste nyst litt. Jeg har ikke tenkt noe særlig over det, ettersom det hender at kaniner får høy eller støv i nesa, men da det ble mer nysing plukket jeg han opp for å undersøke nærmere. Det viste seg at han rett og slett var snørrete. En helt ufarlig forkjølelse har man lett for å tenke, men da tenker man helt feil. Til forskjell fra oss mennesker, hunder og katter, får ikke kaniner vanlige forkjølelsesvirus som bare går over av seg selv. De får luftveisinfeksjoner, øreproblemer, tette tårekanaler og er man virkelig uheldig kan det hele resultere i død. Da kaniner er byttedyr, skjuler de smerte og sykdom helt til de ikke har energi til det. Når de viser symptomer på at noe er galt, er de derfor mye sykere enn de kanskje virker. Etter å ha googlet forkjølelse+ kanin, fant jeg fort ut at det var tvingende nødvendig med en time hos veterinær, så fort som overhode mulig.

28377961_10160125791830596_7685076521579750654_n.jpg

Noe av det jeg leste.

28276650_10160125795975596_7698984580270117915_n

Skremmende lesestoff.

Dage etter, en fredag, fikk jeg time hos Sentrum Dyreklinikk klokken 12.00. Jeg valgte dem ettersom jeg ikke hadde råd til å dra til Lillehammer Dyreklinikk. Førstnevnte ligger dessuten mye nærmere. Jeg tok drosje frem og tilbake. Etter å ha sjekket både Sjefen og Nille, hun var med som moralsk støtte, fant veterinæren ut at det var nødvendig med antibiotika i form av Bactrim. Det er mange typer antibiotika kaniner ikke tåler, men denne tåler de heldigvis. Jeg fikk beskjed om å gi han 0,8 ml en gang om dagen i 14 dager.

28467784_10160125848895596_635806443394210318_n

Sjefen er særdeles misfornøyd med å få en sprøyte dyttet inn i munnen, men jeg har hittil klart å få i han medisinen uten å søle for mye.

28377980_10160125855870596_1334349320850975651_n.jpg

Dakars lille klumpen

Jeg prøver å få til å gre han en gang om dagen. Han røyter veldig mye, sikkert fordi han er syk, og det er ikke noe særlig å få hår i nesa når man er snørrete.  Hver gang han nyser vasker han bort snørra med labbene. I motsetning til katter, kaster ikke kaniner opp hårballer, faktisk kaster de ikke opp i det hele tatt. Det er naturlig at de får i seg litt hår under vaskerutinene, men det kan umulig være særlig bra for fordøyelsen. Jeg har lest om tilfeller hvor det var nødvendig å operere bort hårballer. Best å være på den sikre siden og gre. Jeg har gitt småttene en del ekstra godis for å pirre matlysta til Sjefen. Han har spist noe av det, men det meste havner i Nilles mage. Hun kaster seg over det og før man får sukk for seg så er det borte.  Jeg har også hatt Critical Care i en ekstra vannflaske for å sikre at den lille sjuklingen i hvert fall får i seg noe næring, men Nille er «hardest på flaska». Jeg blir nok nødt til å ha CC i begge vannflaskene. Den ekstra har jeg plassert i innhegningen. Jeg gjorde også et forsøk på å stenge henne inne i buret og han i innhegningen slik at jeg fikk litt mer oversikt over hvem som spiste hva. Det fungerte ikke. Sjefen ble så stressa av å ikke komme inn til kjæresten sin. Han bare gnagde og rista i gitteret. For husfredens skyld lot jeg dem være sammen igjen. Jeg har gitt medisin i snart en uke nå. Det har gått ganske greit føler jeg, men jeg er forberedt på at det kanskje ikke vil gå bra med den lille kaninen. Jeg håper naturligvis på det beste, og gir han så mye kjærlighet og omsorg jeg kan.

Time hos dyrlegen og bursdagen til Ida

Posted on

Den 23. januar var jeg hos Lillehammer Dyreklinikk med Sjefen. Nille var med som moralsk støtte. Sjefen har laget klagelyder i over et år, men de har aldri funnet noe på Sentrum Dyreklinikk. Nå skal det sies at de heller ikke har gått i dybden, eller foreslått det for den saks skyld. Misforstå meg rett, det er ikke sikkert de er dårlige veterinærer av den grunn, men jeg har lagt igjen altfor mye penger der til å få tilbakemeldingen: «Han virker frisk. Kanskje han bare lager lyder?»  Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sjekket han og fått den beskjeden. Jeg besluttet å bytte veterinær . Valget falt på Lillehammer Dyreklinikk, da den ble anbefalt av noen fra Facebookgruppen «Den Store Kaninboka». De tok blodprøver, urinprøver og avføringsprøver. Den lille klumpen måtte legges i narkose. Jeg var selvfølgelig nervøs. Det er aldri helt risikofritt, hverken for mennesker eller dyr.  Det gikk heldigvis bra. Jeg benyttet sjansen til å få klippet kaninenes klør mens jeg var der. Alle prøvene, kloklipp og narkosen kostet til sammen 6800 kroner. Jeg fikk nesten pustebesvær, men er man dyreeier så er men dyreeier. Jeg kunne ikke bare ignorere det faktum at det kanskje var noe galt med Sjefen. Det var en groggy liten tass jeg tok med meg hjem. Lars var så snill å både kjøre og hente meg, så jeg slapp i det minste utgifter til drosje.

28279528_10160093126310596_1676640446704840427_n

Groggy etter narkosen.

Resultatene fra prøvene var både oppløftende, da han for det meste er frisk, men også nedslående. De fant ketoner, proteiner og glukose i urinen, noe som indikerer sukkersyke. Ettersom dette er veldig sjeldent hos kaniner, ville de ta flere prøver. Stress kan forklare forekomsten av glukose, men de vet ikke om det er tilfellet her. Da jeg ikke har råd til å ta flere prøver før i juni når feriepengene kommer, har jeg fått time 11. juni. Det er en stund å vente både for meg og Sjefen, men jeg kan ikke trylle frem penger. Det er mulig han har problemer med nyrene, men ettersom allmenntilstanden hans er såpass bra, kan prøvene vente.  Jeg aner ikke hva man gjør dersom det viser seg at han har nyreproblemer. Kan man gi medisiner? Kan han leve med det eller er det eneste alternativet det unevnelige;avliving. Jeg klarer ikke engang forestille meg sistnevnte. Jeg har lest et sted at kjæledyr lever lenger om de aktiviseres, så jeg gjør mitt beste for å gjøre nettopp det. Kaninene har fått nytt hus laget av hardpakket høy. De gnager på det stadig vekk, særlig om natten når jeg skal sove. Ellers har de fått en snacksball og et aktivitetsspill hvor de må flytte brikker for å få tilgang til snacks.

Nille med det nye «aktivitetsspillet»

Nille med snacksballen

Nille er den mest nysgjerrige. Hun løste koden først, men også Sjefen skjønte det etter hvert.  Jeg har også laget egen snacks ved hjelp av en frukt-tørker fra Clas Ohlson. Resultatet ble veldig bra. Nå har jeg faktisk blitt litt hekta på å tørke diverse frukt og grønnsaker.

28279188_10160095384085596_4197881072499061343_n

Den 03. februar feiret vi bursdagen til Ida. Det var ikke en hvilket som helst bursdag, men en markering på slutten av 20-årene og begynnelsen på 30-årene. Jeg besluttet å bake en kake. Valget falt på gulrotkakemix fra Toro. For å forsikre meg om at resultatet ble bra, lagde jeg noen gulrotkake-muffins også. De var kjempegode. Jeg kunne altså trygt servere kaka.

27973923_10160095446890596_1277131987678381177_n.jpg

Smakfull muffins.

Jeg pyntet kaka med sukkerhjerter fra Flyning Tiger. Den ble ikke så aller verst synes jeg.

28058735_10160095462565596_6663201488486632638_n.jpg

Bursdagsfesten ble holdt hos Ann Kristin og Amund. De hadde pyntet veldig fint.

27973638_10160095486120596_1821192198255580794_n.jpg

28378253_10160095492605596_6223679092250248481_n

Kaka ble heldigvis en suksess.

28377476_10160095517145596_5416810392208147359_n

Kaka pyntet med lys fra Flying Tiger.

27973652_10160095536565596_557330407576169218_n.jpg

Bursdagsbarnet.

28277292_10160095554310596_2321585844270664123_n.jpg

Krone må man ha.

28058740_10160095568420596_4284005782746747179_n.jpg

Ostepop og Mickey Finn.

28279962_10160095574485596_1992941610338800900_n.jpg

Jeg forsynte meg flere ganger.

28279075_10160095585910596_6957520632277255769_n.jpg

Fozzy er klar for kake.

Ida fikk mange flotte gaver som hun ble kjempeglad for.

28279603_10160095600975596_4037953687056293470_n

Gavebordet.

28055800_10160095635920596_451058954025811404_n

Luna ville være med å feire Ida.

28280088_10160095650355596_4968607687704441535_n.jpg

Fozzy og Luna.

Det var stemning for å spille Politisk Ukorrekt. Jeg hadde glemt igjen spillet fra forrige spillekveld. Flaks. Det var en veldig artig kveld. Masse latter, liv og røre. Bursdagsbarnet hadde det som plommen i egget.

28058665_10160095669960596_6412266102378444551_n.jpg

Politisk Ukorrekt.

28056380_10160097756455596_3027748213731791332_n.jpg

Søte Luna.

28056409_10160097767420596_1267653048505768559_n

Kule «glowsticks» fra Flying Tiger.

Etter en liten bytur havnet vi på nachspiel hos Ann Kristin og Amund. Lars og en kompis av han ved navn Lars-Erik, ikke han jeg vanligvis mener når jeg skriver Lars-Erik, dukket også opp. Alle ble ganske fulle. Jeg veit i hvert fall at jeg ble det. Det fristet å reparere på søndagen, men jeg klarte å la være. Hadde vært kjipt å trene på mandag om jeg bare hadde utsatt fyllesyken. Det ble i og for seg uansett ingen trening på mandag, da jeg presterte å pådra meg blærekatarr. Slik er det gjerne når man kommer i skade for å sette seg på en kald trapp og glemme helt at man bare har på seg kjole. Fylla har skylda. Jeg proppet i meg Selexid i 3 dager. Heldigvis ble det bedre ganske fort.

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.