RSS Feed

Category Archives: Irriterende

Besøk av Hege og Anders

Posted on

Den 24. februar var Anders og Hege i Lillehammer for å besøke foreldrene til Anders. Mens de var her tilbrakte vi masse tid sammen. Det var så koselig å se dem igjen. Vi var blant annet på Cafe Stift, inntok varm kakao på Strada og slappet av hjemme hos meg.

 

18194683_10158639642880596_1496011473077794262_n

Hege, litt Anders og meg på Cafe Stift.

 

17799917_10158505796305596_7975128296876832364_n

Hege koser seg med varm kakao på Strada.

På kvelden etter jobb ble jeg invitert hjem til foreldrene til Anders på hjemmelaget pizza. Moren til Anders sto for maten, som var fantastisk god. Jeg mumset lykkelig i meg halve pizzaen tror jeg. Jeg hadde med meg en flaske bobler, som vi delte. Deretter var det litt rødvin og øl. Det ble mange artige historier fra Anders sin barndom. Jeg fikk virkelig trent lattermusklene.

18198245_10158639698120596_4315567893739760487_n

Etter at vi hadde vært hos Anders sitt opphav en stund, fikk vi tilbud om å joine en fest hos en kompis av Anders. Vi tok turen dit. Han som hadde festen blir kalt Pone, og er en hyggelig fyr. Han bor faktisk også i Grønstads Gate. Ikke langt å tusle hjem med andre ord. Festen var gøyal. Det var mange trivelige folk der, og en utrivelig. Sistnevnte ble kjempefurt fordi jeg ikke husket at vi hadde møttes før. Han gjorde et stort nummer ut av å flytte seg til en annen sofa, mens han stirret på mobilen sin og sendte teite meldinger om hvor slem jeg var til en av de andre deltagerne på festen.  Forsøket på å lage klein stemning mislyktes imidlertid. Den eneste som hadde det kjipt var han. Resten kosete seg. Da jeg kom hjem husket jeg plutselig hvor jeg hadde han fra. Vi hadde hengt litt sammen en 16. mai, eller var det 17., for sånn 4 år siden.

 

18198695_10158639788200596_5337897000415382533_n

Anders, eller var det Hege, har tegnet en Kufisk. Så hvis du lurte på hvordan en slik ville ha sett ut, får du svaret her.  

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Påske og pc-trøbbel

Posted on

Jeg befinner meg nok engang foran pc-skjermen, med det for øye å komponere et aldri så lite blogginnlegg. Skjermen foran meg er mye mindre enn vanlig, da min elskede ACER besluttet å «ta kvelden» her en dag. Vel, nå er vel kanskje ikke dette helt korrekt, ettersom jeg  myrdet pcen da jeg kom i skade for å plassere føttene mine på den der den lå «trygt» plassert på en kleshaug. Mitt hjem er ikke alltid det ryddigste er jeg redd, og jeg er, når sant skal sies, heller ikke alltid like flink til å ta vare på tingene mine. Dette straffer seg naturligvis. Skjermen var atter engang knust. Ja, jeg har gjort dette en gang tidligere. Disse skjermene tåler strengt tatt ingen ting.

13083280_10156873232905596_3455779308622300216_n

Dette var det sørgelige synet som møtte meg da jeg skulle skru på min trofaste datamaskinvenn. Jeg sørget naturligvis over tapet. Det ble noen «gravøl».  Jeg kom heldigvis på, etter noen dager, at om jeg lette litt så skulle det befinne seg en liten HP mini-pc i nærheten. Jeg brukte den en god del tidligere, men da min far forærte meg ACER, ble denne fort et førstevalg ettersom den hadde en 17 tommers skjerm. Mini-pcen er søt og liten, men fryktelig treig. Sånn rive-av-seg-håret-og-spise-det-i-frustrasjon-treig. Satt litt på spissen, selvfølgelig, da jeg er altfor glad i håret mitt til å spise det. Jeg har faktisk gjort noe litt trendy og farget det ombre, mørkt på toppen og lyst nederst. Dette er jeg ikke alene om. Min venninne Tina har gjort akkurat det samme, på samme dag. Riktignok hos en frisør i en annen by, men underlig er det allikevel, med tanke på at ingen av oss visste at den andre skulle gjøre dette.

13100826_10156867963705596_1347045630321915797_n

Ombre

Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Ettersom det er en stund siden sist jeg skrev noe her, føler jeg at en liten oppdatering er på sin plass. Før påskeferien feiret min venninne Sandra og jeg St Patrick’s Day på Paddys. Det falt seg slik at det også var karaoke-torsdag, annenhver torsdag er det. I begynnelsen er det alltid slik at man vegrer seg for å synge, men ettersom ølglass erstattes av ølglass, er det plutselig ingenting som føles mer naturlig enn å synge foran en gjeng med likegyldige, ofte svært berusede mennesker. I anledning dagen var ølen grønn, takket være litt konditorfarge. Dersom man kjøpte en Guinness, fikk man også en morsom hatt. Av uforklarlige grunner var det viktig å ha en slik en, så jeg presset i meg ølen selv om dette på ingen måte er en favoritt.

1977331_10156689956085596_8078973701021791929_n

Hattene er på plass

13062113_10156873349300596_5419419818970927469_n

 

Det ble alkoholkonsum også i påskeferien. Det har en tendens til å bli det når det er låvefest på Fure. Tradisjonen tro, dro Øyvind og jeg utstyrt med alkohol og grillmat. Som vanlig ble det ganske folksomt ettersom kvelden ble til natt og natten ble til morgen.

230289_10156732756530596_563871955544658387_n

Øyvind og jeg

13091945_10156874771155596_4474210172896800240_n

13076828_10156874779345596_7274355163135454039_n

Noen definerer seg selv som søppel

Slik det ofte blir på disse festene, endte undertegnede opp med å danse på diverse bord, sammen med andre like berusede mennesker. Jeg konsumerte også rikelig med grillmat, faktisk en hel pakke med grillribbe. Jeg sparte ikke på kaloriene for å si det sånn. Natten endte slik den pleier, med at min tremenning og jeg ble hentet av min far og trygt fraktet hjem til våre respektive boliger.

Mens jeg tilbrakte tid hos opphavet,  var jeg også på andre utflukter. Elin og jeg tok oss en roadtrip for å besøke Liv Katrine, Håvard og Isak. De bor i Bærumsversjonen av «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det er skremmende lett å kjøre seg bort, noe vi også presterte å gjøre opptil flere ganger. Heldigvis er vi ikke de eneste som har gjort det. Da vi endelig kom frem, var maten ferdig og vi satte oss lykkelige til bords. Man blir sulten av å gjentatte ganger kjøre feil. Maten var, som vanlig, genialt god og vi koste oss alle sammen.

13100776_10156883806610596_2402974161687306206_n

Liv Katrine og Isak

Det ble også noen shoppingturer til Drammen og omegn med mamma og pappa. Det er alltid stor stas, da det hender at jeg blir påspandert et og annet klesplagg.

9170_10156719257190596_3594503442135166253_n

Føler meg kongelig på Burger King i Krokstadelva

Jeg velger å avslutte dette innlegget med bildet av en drage, rett og slett fordi jeg endelig er ferdig med å fargelegge den. Det har virkelig tatt sin tid, men fint synes jeg jo at det ble.

13083207_10156872398520596_425931552556706066_n

 

 

Resten av sommeren og litt høst

Posted on

Bladene har rukket å bli røde og gule på trærne. Det er høst, men det er heldigvis ikke kaldt, noe som gjør det hele svært så behagelig. Jeg er en liten tur i Vikersund, og tenker tilbake på sist jeg var her i forbindelse med sommerferien. Det var en koselig og sosial ferie, og ikke alle opplevelser ble nevnt i forrige innlegg. Jeg hadde blant annet besøk av min tremenning Øyvind og min venninne Ragnhild. Synes å huske at været var bra, og at vi grillet. Ragnhild hadde med en forsinket bursdagspresang til meg: Prosecco og fylte jordbærkuler, yummy! Den nye snakkisen på nyhetsfronten var Øyvinds nye kjæreste, som jeg selvfølgelig forlangte å se bilder av. Hun var søt. Pappa tok seg av resten av «avhøret»; «Hvor bor hun, hva gjør hun, hvem er foreldrene hennes osv». Sånn er vi da. Må jo sjekke at hun er «godkjent». Det er koselig for Øyvind at han har funnet seg en søt dame som vil det samme som han. Jeg må innrømme at jeg kommer til å savne historiene om diverse mislykkede dater, noe som tydeligvis ligger i familien. De to siste «datene» jeg var på gikk ikke akkurat helt som planlagt. Date nummer en var koselig, rent bortsett fra at vi møtte på noen som fortalte meg at huset jeg bor i skal rives. Dette kom selvfølgelig helt ut av det blå. Noe som forklarer hvorfor jeg skrek tilbake til han:»HVA I HELVETE?!!» Han hadde visst lest det i GD. Først trodde jeg det var en ondskapsfull spøk, men neida, dette har visst vært kjent i lengre tid. Takk for at noen gadd å si ifra til meg da…. Nå kunne det jo i og for seg hende at jeg hadde fått et skriv om det som hadde gått meg hus forbi, men da hadde vel de andre som bor i huset i hvert fall fått det med seg. Det hadde de ikke. De ble like stressa som meg da jeg fortalte det. Jeg konkluderer derfor med at det ikke er jeg som har vært sløv, i hvert fall ikke denne gangen.

Min nyervervede venn og jeg avtalte at vi skulle ha et nytt møte, men det viste seg å bli vanskelig ettersom han flyttet tilbake til Sverige. Herremann nummer to ba meg ut på middag ved noen anledninger, men det passet ikke så bra de gangene, så jeg inviterte han på en fest, hvor han ble betatt av datteren til min venninne. Ikke at det egentlig var så grusomt kjipt, ettersom jeg jo strengt tatt ikke kjenner fyren, og har klart meg bra uten han i livet mitt hittil. Det som imidlertid faktisk irriterer meg, er at han ved en anledning mer eller mindre overså meg. Fikk såvidt et bittelite «hei». Følte meg litt som om jeg hadde fått byllepest. Tror det kan ha noe å gjøre med at han har fått inntrykk av at jeg er forelsket i han, noe som ikke er tilfellet. Noen menn har en tendens til å tro at jeg føler mer enn jeg faktisk gjør, når jeg er glad. Javisst så flørtet jeg kanskje litt, men det betyr ikke all verden, virkelig ikke. Og, om så hadde vært tilfellet, om jeg hadde vært forelsket i fyren, betyr det da at man skal bli behandlet som en utstøtt? Mulig jeg overreagerer litt her, men date nummer en flyttet faktisk til et annet land, uten å si ifra, så jeg var nok litt irritabel sånn i utgangspunktet. Jeg synes nok det burde være en regel at folk ikke uttaler seg om mine følelser uten å vite hva jeg faktisk føler, eller ikke føler. 70 prosent av tiden vet jeg ikke selv hva jeg føler en gang, og om jeg i det hele tatt har følt noe, så kan det like fort være borte igjen til neste dag. Men nok om det. Her kommer bilde av en sau.

Koselig besøk på Hadeland Glassverk med mamma og pappa.

Koselig besøk på Hadeland Glassverk med mamma og pappa.

Mens vi er inne på dyr, Sjefen har i det siste lagt seg til den uvanen å nyse, når han ikke er opptatt med å gjøre ugang da he he.

Rampete gutt.

Rampete gutt.

Jeg har vært hos dyrlegen med han i hvert fall tre ganger, men hver gang oppfører han seg selvfølgelig eksemplarisk. Han har til og med lagt på seg. Etter at jeg har betalt 900 kroner og kommet hjem, begynner han å nyse igjen. Jeg antar det kan være relatert til røyteperioden på høsten. De skifter fra sommerpels til vinterpels. Jeg har begynt å gre han hver eneste dag. Det virker som om det fungerer. Jeg har ikke hørt noe særlig nysing etter det. Nille må også gjennomgå. De sitter pent på fanget mitt mens jeg ribber dem for pels. Jeg tror egentlig de synes det er litt godt også. De oppfører seg i hvert fall slik. Kaniner er renslige vesener, de vasker seg mye, noe som resulterer i at de slikker i seg en god del hår. I motsetning til katter, hoster de ikke opp hårballer. De kan faktisk ikke kaste opp i det hele tatt. derfor vil håret samle seg opp i mage- og tarmsystemet og komme ut sammen med avføringen. Stort sett i hvert fall. Noen ganger fører det til forstoppelse og det som verre er. Jeg har hørt historier om kaniner som har måttet operere bort hårballer. Ettersom jeg vil unngå dette, har jeg gått til innkjøp av noen papaya – og ananaspiller, som jeg skal gi dem i røyteperioder. Jeg har forsøkt, men de nekter å spise dem, noe som ikke er så rart ettersom pillene lukter vondt. Hadde ikke spist dem jeg heller. Jeg har derfor kjøpt en ananas som sannsynligvis vil bli spist opp. Ikke hele, selvfølgelig, men noen små biter i ny og ne.

Prøver å bryte seg ut av reiseburet.

Prøver å bryte seg ut av reiseburet.

#bunnybinky #jumping #happybunny #kjæledyr #mypets #Nille #Sjefen #kaniner

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Jeg har kjøpt et hinder til kaninene, men de har enda ikke skjønt at de skal hoppe over det. De løper for det meste bare rundt det, eller dytter ned «pinnene».  Her en natt fikk jeg det for meg at jeg skulle snekre et lite trehus som Sjefen og Nille kunne hoppe inn og ut av. Jeg satte i gang prosessen med å snekre og sage. Cato, naboen min sendte meg til og med melding på facebook for å høre om jeg snekret. Jeg bekreftet at det var tilfellet.

11870753_10155987058750596_5374727936198794970_n

Samme natt byttet jeg ut et hjemmesnekret «bord» jeg hadde laget av to vinkasser, med dette lille, men kule snellebordet.

11866352_10155985020130596_3907276493852584652_n

I løpet av september har det jo vært valgkamp. Dette synes jeg er stor stas, ikke fordi jeg er særlig politisk engasjert, det kan jeg ikke skryte på meg, men fordi jeg elsker alle gratisgreiene man får utdelt. Jeg har fått roser, vafler, twist og grønnsaker. Det var litt leit da det hele var over. Jeg glemte/ gadd ikke stemme da. Det var sikkert litt sløvt av meg, men jeg var ikke sikker på hva jeg skulle stemme. Jeg har stort sett stemt MDG, men i år var jeg ikke helt der. Ettersom mine bekjente i MDG til stadighet minnet meg på å stemme på dem, ble jeg egentlig litt lei hele partiet. Hvis man ikke klarer å ha en samtale med noen uten å påvirke vedkommende til å stemme på seg, er det vel ikke så mye til vennskap når alt kommer til alt. Det fungerer faktisk mot sin hensikt.

Har forsynt meg av valgbodene.

Har forsynt meg av valgbodene.

Det har selvfølgelig også vært en del festligheter i løpet av de siste månedene. Det har vært mange koselige sammenkomster og en del alkohol.

Festselfie.

Festselfie.

Bestisselfie.

Bestisselfie.

Enda en fest.

Enda en fest.

Fozzy og jeg er klare for lønningspils.

Fozzy og jeg er klare for lønningspils.

Lønningspilsselfie.

Lønningspilsselfie.

Veldig koselig besøk av fineste Leni <3

Veldig koselig besøk av fineste Leni ❤

Koselig fest med fine folk <3

Koselig fest med fine folk ❤

Jeg avslutter med bildet av dette glasshodet som jeg har kjøpt på opphørssalg. «Mister jeg hodet», så har jeg altså et til.

12038302_10156083858245596_794148381703592707_n

Koselig besøk og St.Hans

Posted on

For litt siden var Hege og Elin på tur til Lillehammer. De bodde på Hotell Breiseth, som for øvrig har ganske store rom. Jeg tror de koste seg. De var blant annet på Maihaugen, på shopping og på spillkveld hos meg. I tillegg var vi ute og spiste på Cafe Stift. Jeg var allerede på en snurr etter at Lars og jeg hadde tilbrakt noen timer i solen ute på Felix Lounge. Det var utrolig koselig. De har startet med å fyre opp grillen på fine dager, slik at folk kan ha med seg det de måtte ønske å legge på den. Noen velger kjøtt, andre vegetar. Drikken må naturligvis kjøpes der. Jeg synes det er et artig konsept. Det var en del folk som benyttet seg av tilbudet etter hvert, og været skuffet ikke, det gjorde heller ikke boblene. Det ble litt cava og jordbær i solen.  Etter en stund, var det på tide å bryte opp. Lars skulle på date, og jeg skulle møte Hege, Anders og Elin på Stift. Jeg bestilte vegetar-nachostallerken, og hadde brunost-is til dessert. Jeg skylte det hele ned med et glass rose`vin. Det smakte fortreffelig. Jeg tror de andre var fornøyde med sin mat også. Anders spiste villsvin. Jeg smakte på det, og likte det. Etter at maten var spist opp, dro vi bort til meg for å spille «Ryktet Går».  Det var kjempegøy.

11423754_10153338327125535_9174029765576033784_o

Jeg fikk ordet «Ole Brum».

Som jeg tegnet slik.

Som jeg tegnet slik.

Anders svarer at det er en "søppelbjørn" (??)

Anders svarte at det er en «søppelbjørn» (??)

Som Hege tegner slik.

Som Hege tegnet slik.

Elin gjetter at dette er "grillmat".

Elin gjettet at dette skal være»grillmat».

Nå tar jeg selvkritikk på at den «honningkrukken» jeg forsøkte å tegne, lignet på en søppeldunk omringet av fluer, som da skulle være bier.  Jeg må skaffe meg dette spillet selv. Rundt midnatt gav vi oss. Vi var alle slitne. Jeg hadde vært ute med Tina kvelden før, og det hadde blitt relativt sent.

Mira var med bort til meg.

Mira var også med bort til meg.

Søte Mira :)

Søte Mira 🙂

Tina og jeg tok noen øl hos meg, før vi dro på Nikkers, hvor vi møtte Lars og daten hans. Hun heter Rita, og er veldig søt og koselig.

1794683_1017566331601921_316062937533553326_n

Det var veldig mange folk på Nikkers, og umulig å kommunisere særlig uten å hyppig benytte seg av «hæ»?!, vi forflyttet oss derfor til litt roligere omgivelser, i form av Håkons Pub. Der satt vi litt, før det plutselig hadde blitt sent, og det var på tide å traske hjem igjen. Da jeg våknet dagen etter, var jeg ikke i kjempeform, så jeg tok noen øl i solen med Lars før jeg møtte Elin og Hege i gågata. Det var marked i byen, med boder stappfulle av alskens fristelser. Jeg kjøpte en ganske dyr pesto-ost. Den var veldig god. Jeg har igjen av den enda. Den egner seg ypperlig til tapas sammen med oliven og artisjokkhjerter. Tirsdagen var det St.Hansfeiring på Maihaugen. Ingrid Olava opptrådte, dyktig som alltid.

Ingrid Olava.

Ingrid Olava.

#IngridOlava #St.Hans #Maihaugen #friluftsmuseum #flink #sangerinne #signing #juni #piano #songwriter

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Lars, Rita og jeg satt sammentrykket på en benk under paraplyen til Lars. Sistnevnte hadde også blitt ganske kraftig forkjølet. Været hjalp ikke akkurat på. Etter konserten, som var en litt våt opplevelse, skulle det tennes bål. Mennesker og overraskende mange hunder, stimlet sammen for å få med seg opplegget. Ettersom bålet befant seg  på en liten øy i et vann, ble det rodd dit med båt, noe som syntes å ta en hel evighet. Jeg var sulten og ganske kald, og gledet meg til mannen og damen i båten sluttet å ro rundt i sirkler, og heller  konsentrerte seg om å få fyr på veden.  Endelig ble det en liten flamme, og jeg tok bildet mitt. Jeg hadde ikke tålmodighet til å vente til alt hadde tatt fyr, jeg hadde lavt blodsukker og var vel i grunnen lei av trengsel og sinte bikkjer, vel strengt tatt bare en, men det holder i massevis det.

11008506_10155756976255596_1933895852354808838_n

Møtte på noen sauer på veien ned til byen.

Møtte på noen geiter på veien ned til byen.

Heldigvis var de andre også klare for mat. Vi satte oss i parkcafeen. Der var det lite mennesker, god mat og drikke, og ikke minst varmt og godt. Vi bestilte asiatiske kjøttboller og hvitvin. Det var kjempegodt. Dagen etter, en onsdag for øvrig, skulle Nille steriliseres. Hun er 5 måneder gammel, og kjønnsmoden. Det er lurt å sterilisere så tidlig som mulig, ettersom kaniner som ikke er sterilisert kan få kreft i eggstokkene. Operasjonen kostet 2400 kroner, og gikk heldigvis som den skulle. Nille ble utstyrt med en body, for at hun ikke skulle slikke på såret. Hun så ganske snål ut med den.

11202590_10155759826010596_6430603174508578300_n

Hun var nok ganske ukomfortabel stakkar, så jeg valgte å ta den av henne. Hun sitter for tiden i et bur for seg selv. Jeg setter kaninene sammen igjen når såret har grodd. Vil ikke ha noen herjing som kan føre til at stingene går opp. Jeg har gitt henne litt smertestillende i noen dager, og passet på at hun har fått i seg næring. Hun spiser på egenhånd, heldigvis. Apropos mat, så har jeg forsøkt meg på diverse retter i det siste. Jeg lagde en pastasalat med kokt ørret, avokado,fetaost, hvitløk og diverse krydder her om dagen. Den ble kjempegod. Jeg fulgte denne oppskriften: http://www.apetina.com/en/recipes/cold-summer-pasta/

11061953_10155759011095596_1536175247054370809_n

Jeg har også laget en smoothie av avokado og banan. Den er sunn og smaker godt. Jeg tilsatte litt chiafrø, da disse blir sett på som såkalt supermat.

11667343_10155767250020596_6221804504773423935_n

Oppskriften fant jeg her: http://vegetarmat.org/oppskrift/avocadosmoothie/  Jeg avslutter med bilde av den nye, kule vannflaska mi fra eBay.

Fruit Infution water bottle.

Fruit Infution water bottle.

Ca ti tusen følelser

Posted on

Hormoner er rare greier. Jeg sitter her med en plutselig følelse av tristhet. Tidligere i dag har jeg vært i gjennom glad, hyperaktiv og overgira, etterfulgt av sur og så glad og overgira igjen. Mensen i morgen, og de som mener at dette bare er en unnskyldning for å oppføre seg som en bitch, kan ta seg en bolle med rosiner, ettersom det smaker dritt.  Eksen mente alltid at mensen bare var noe vi kvinner fant på slik at vi kunne gjøre hva vi ville i en uke. Dette er naturligvis en tullete uttalelse. Håper at den nye dama hans har en heftig pms, slik at han får kjørt seg skikkelig. Jeg har hoppet over «tante rød» grunnet operasjonen, ville vite hva slags blod som rant ut av meg. Nå som jeg endelig skal ha den igjen, merker jeg at hormonene har vill fest. Et ustabilt monster har tatt over spakene. Da en på jobb dristet seg til å si at:»Fine damer banner ikke», jeg svarte feil på Quizkampen, knurret jeg tilbake at jeg slettes ikke var noen fin dame. «Jeg er sikker på at faren din hadde sagt det samme», sa han. Jeg svarte surt at det var jeg sikker på at han ikke hadde brydd seg med. Mamma, derimot, er en annen sak, men det trenger jo ikke han vite. Det dårlige humøret gikk gradvis over. Jeg var gira og lykkelig ettersom det snart er helg og jeg har fri hele helgen. Det er ikke hver dag for å si det sånn, eller hver helg da om du vil. Men så mobbet Remi meg for at jeg var nysgjerrig, noe jeg selvfølgelig også kan være, i hvert fall til tider, ikke alltid jeg gidder å være det, noe som førte til at jeg ble trist og overkritisk og gjorde meg tanker av typen :»Herregud han har rett, jeg var bare altfor mye i dag, helt håpløs». Hjalp heller ikke at noen påpekte at jeg så «litt sliten ut». Remi var med hjem etter jobb og hilste på Nille. Hun var søt og sjarmerende som vanlig, i motsetning til meg. Etter at han var gått kom jeg i skade for å se et animert program om gorillaer i Kongo som ble skutt av mennesker bare for gøy. Det var en dokumentar, og det at den var animert gjorde det på sett og vis verre. http://tv.nrk.no/serie/jordens-beskyttere/KOID28001910/sesong-1/episode-1  Hvordan kan mennesker være så ufattelig grusomme? På dette tidspunktet følte jeg meg virkelig deprimert.  Logget meg på datamaskinen, bare for å finne ut at Google Chrome ikke virket grunnet en ukjent feil. Æsj… Heldigvis hadde jeg Opera, som jeg benyttet slik at jeg fikk lastet ned Chrome på nytt. Det ser ut til at alt virker igjen nå, bank i skjermen.

 

I morgen skal jeg besøke Henia. Det blir spillkveld. Øyvind kommer også. Henia serverer hjemmelaget pizza og brownies med dumlekrem. Gleder meg ja.  Jeg har med meg to flasker Prosecco.  Skal drikke boblevann og stappe i meg kalorier til den store gullmedalje. Blir dritbra. Mulig jeg begynner å grine hvis jeg ikke gjør det så bra i spillet, men jeg satser på at humøret er mer stabilt innen den tid. Dessuten gjør sprudlevann og tomme kalorier meg lykkelig. Jeg tror ikke jeg drar på byen etterpå. Tror jeg skal være full, av kake og alkohol, sammen med gode venner foran en skjerm hvor Mario hopper rundt. Noen ganger er det  nedtur å komme på byen etter et skikkelig bra vorspiel. De beste kveldene på byen er ofte spontanfylla, hvor man egentlig ikke forventer noe, og stemningen er supergod. Etter livmorinngrepet, har jeg som nevnt besluttet å være superselektiv med hvem som får leke i mørket. Har truffet en beslutning om at sex faktisk skal bety noe, ikke bare være et tidsfordriv i fylla med noen jeg jo egentlig ikke bryr meg om. Ikke at det skjer så ofte, missforstå meg rett. Jeg har stort sett vært ganske selektiv, men nå er det i hvert fall strengt. Jeg blir særlig irritert når en mann ignorerer meg totalt til fordel for en annen, for så å sende en melding sent på natta med spørsmål om hvor jeg tok veien. Han hadde tross alt lett etter meg? Jeg trekker da den konklusjonen at han ikke fikk napp hos hun han prøvde seg på, så derfor kan jeg til nød duge. Jeg har også vært borti varianten hvor mannen har kjæreste, men har bestemt seg for at akkurat denne kvelden skal han være utro. Kunne jeg tenke meg en runde i sengehalmen kanskje? Nei, det kunne jeg ikke tenke meg. Særlig clueless var han som la ut om hvordan jeg lignet på en yngre utgave av kona hans, og at han gjerne ville ha meg med opp på  hotellrommet sitt. Æsj, ta deg en cyanidbolle. Heller ikke utsagn av typen:»Hvis ikke det ordner seg med hun jeg er forelsket i, så tar jeg kontakt en natt», er så veldig hyggelig å høre. Blir skikkelig gira av å vite at jeg er 2. valg, ikke. Det som irriterer meg mest er riktignok når noen banker, eller ringer, på gjentatte ganger på et særdeles ugunstig tidspunkt, bare for å få en ting. Dette er gjerne noen man aldri hører fra ellers, men som plutselig kommer på at man eksisterer. Jeg synes det er koselig med besøk, men jeg ser helst at det skjer på et litt mer passende tidspunkt. Hvis han ikke gidder besøke meg ellers, hvorfor skal jeg gidde å åpne? Man føler seg så verdiløs. For å unngå at noen sårer en, på den ene eller den andre måten, er det derfor lurt å lage reglene selv. Det som skjer, vil skje, men eventuelle hannkjønn vil i det minste vite hvor de har meg. Jeg er ikke noe fylleknull, en siste utvei, eller en mørk hemmelighet som ikke tåler dagens lys. Hvis jeg ikke ser noen mening med å ha sex med noen, vil jeg heller avstå, fremfor å bli smittet av diverse drittsykdommer. Nå ble dette innlegget plutselig veldig sint, med bitre undertoner, og det er jo ikke meningen, eller kanskje det er det. Jeg får spørre monsteret bak spakene.

 

Danskebåt-tur

Posted on

For en god del timer siden, labbet jeg pesende inn gjennom døra, trekkende på en trillekoffert, fylt til randen, og en pose med det som ikke fikk plass. Jeg har sovet minimalt og drukket heftig. Er merkelig nok i grei form, takket være reisesyketablett og allerigipille. Det viser seg at disse til en viss grad forebygger fyllesyke. Bursdagsfeiringen til Camilla fant sted på Dfds Seaways- båten Pearl. Dette er en staselig båt med elleve etasjer, hvor man blant annet kan finne et kasino, diverse restauranter, en spa-avdeling med svømmebasseng og boblebad, både inne og ute på soldekket, og taxfreen da. Vi må ikke glemme sistnevnte. Her har jeg lagt igjen litt penger for å si det sånn. Jeg har kjøpt inn 4 flasker champagne, to kosedyr-marsvin, en del smykker fra Pilgrim, en fancy dressjakke og sist, men ikke minst, ostepop.. I tillegg til disse herlighetene, har jeg brukt ca 500 kroner på kasino, hvor jeg har trukket ivrig  i spaker på enarmede banditter. Jeg kunne skuffet konkludere med at også denne gangen vant «huset».  I for seg gjør ikke dette meg noe, da kasinoet er en opplevelse i seg selv og man ikke burde satse mer enn man kan tåle å tape. Dette er en god regel synes jeg. Vi var en herlig gjeng som reiste på tur. Ikke alle kjente hverandre, men vi ble fort kjent og det var god stemning med sene, og fuktige, netter.

På soldekk mens båten kjørte ut fra Oslo. Det blåste deilig vind.

På soldekk mens båten kjørte ut fra Oslo. Det blåste deilig vind.

10544793_10204456582719858_6664652241760963507_n

Camilla og jeg vinker til forbigående båter.

Camilla og jeg vinker til forbigående båter.

Vind-i-håret-sveis.

Vind-i-håret-sveis.

Vi hadde bestilt middag og frokost begge veier. Maten var veldig god, og bortsett fra den ene forretten, gikk alt ned på høykant. Jeg vet det liksom skal være litt fint, men andebryst var visst ikke helt min greie. Spesiell smak. Heldigvis var jeg ikke alene om å mene dette.

Andebryst dandert kunstferdig. Så bedre ut enn det smakte.

Andebryst, dandert kunstferdig. Så bedre ut enn det smakte.

Hovedretten var kjøtt til de andre og fisk til meg, ettersom jeg ikke er en spesielt stor kjøtteter. Det er ikke det at jeg er vegetarianer eller noe, jeg bare foretrekker fisk i visse sammenhenger. Denne retten var utrolig god.

Digg mat.

Digg mat.

Til dessert fikk vi eplekake. Den var også veldig god, men på dette tidspunktet var jeg i grunnen ganske mett, så jeg orket dessverre altfor lite av den.

Eplekake.

Eplekake.

Til hver rett ble det servert noe som virket som en uendelig mengde med vin. Til slutt satt vi alle der med tre glass vin, et med hvitvin, et med rødvin og et med muskatvin, eller portvin til de som foretrakk dette. Disse glassene ble diskré etterfylt av hyggelige kelnere. Det er synd å si det, men det ble til slutt altfor mye, selv for meg. Jeg orket ikke drikke opp alt. Stemningen steg i takt med alkoholkonsumet, og latteren satt løst.

God stemning.

God stemning.

Bursdagsbarnet :)

Bursdagsbarnet 🙂

Henia og meg.

Henia og meg.

Etter maten ble det litt taxfree-shopping og et lite besøk på casinoet.  Deretter tok vi oss tid til et vorspiel i en av lugarene, før vi alle toget  inn  på Colombus Nightclub, hvor det var liveband, og senere på kvelden, diskotek.

Drikker litt på lugaren.

Drikker litt på lugaren.

Bestfriends <3

Bestfriends ❤

Det ble kjøpt en del drikke, i mitt tilfelle champagne, og vi koste oss på dansegulvet.  De fleste av oss besluttet å ta kvelden relativt tidlig, ettersom vi jo skulle til København tidlig dagen etter. Dette skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort, ikke selve legge-seg-i-senga-biten, men søvnen. Vi drakk flaske på flask med vann før vi la oss, fast bestemte på at vi skulle få mest mulig ut av timene i den danske hovedstaden.  Det er ikke alltid så lett å sove på steder man ikke er vant til, men dette i seg selv hadde ikke vært noe problem hvis vi ikke konstant hadde blitt forstyrret av andre gjester, og da særlig to stykker, ved navn Stian og Thomas. Har etterhvert, helt ufrivillig, lært mye om disse gutta. Først var det imidlertid en i vårt eget reisefølge som vekket oss. Han var klar for nachspiel. Det var ikke vi, og han ble jaget på dør hele to ganger. Folk som blir vekket har en tendens til å bli ganske sure, og dette var også tilfellet med oss. Etter at vi ble vekket den første gangen, ca et kvarter etter at vi hadde lagt oss, brøyt helvete løs. På samme gang som oss, noen dører bortenfor, holdt det til en gjeng umodne hankjønn, til forveksling lik aper, hvis aper hadde vært fulle, frekke og bråkete. Kanskje ikke en god sammenligning, men uansett. Vi har tolket det dithen at Stian ikke ville slippe inn sin kompis, Thomas og at sistnevnte hadde mistet nøkkelkortet sitt. Hadde Thomas utviklet seg fra underutviklet-primat-nivået, så hadde han kanskje skjønt at han bare kunne gå opp i resepsjonen, hvor det er folk hele tiden, og skaffe seg et nytt et, men det ville jo ha vært for enkelt, da hadde han jo gått glipp av all den morsomme bankingen og hylingen. Utdrag fra samtalen: -Stiiaaaaaann, det er Thomas! Slipp meg inn!! -Jeg hører at du er der.Jeg hører deg snakke. Slipp meeeeeg iiiiinnn! Så kommer noen heftige sparkelyder etterfulgt av flere forsøk på å få kontakt med kompisen. Så kommer truslene:-Stiiiaaaan , åpner du ikke så sparker jeg inn døra! Dette fulgte han opp med å prøve å sparke inn døra. Vi så merkene etter skoen hans dagen etter. -Stiiiaaaaan!, jeg skal drepe deg!! Etter at det hadde gått noen timer med dette, hvor han nå trappet opp med å banke på nabodørene også, ble det nesten bråk, eller del vil si, det ble faktisk bråk. Noen andre fra samme kameratgjeng hadde sett seg lei på oppførselen hans, og en av dem slo han ned. dette fikk vi vite dagen etter. Allikevel stoppet ikke denne handlingen kjeften på Stian. Nå skulle han og noen kompiser bade. Klokken hadde blitt sju på morgenen.  De fant ut at det var stengt, men det dreit de i, for å bruke Stian sine egne ord. Han skulle nemlig bade.

 

På dette tidspunktet var det stille en liten stund, men vi fikk allikevel ikke sove fordi vi var for sinte og slitne.  Vi hadde ringt et nummer for å få noen vakter bort, men dette skulle vise seg å være feil nummer. Vi fikk det riktige i resepsjonen kvelden etter.  Jeg prøvde desperat å slappe av for å i det minste få noen timer søvn, til ingen nytte. Det var rett og slett umulig. Kroppen ville ikke. Ca klokken åtte begynte de å kaste opp, både inne hos seg selv og i gangen. Det er virkelig et krydder i hverdagen å måtte høre på andres brekningslyder..NOT. Klokken ni  fant de ut at vi skulle i land om en time. Bråkmaker nummer en, som har et navn som begynner på S, begynte å gaule om at han måtte ha hårvvoksen sin. Han skulle jo tross alt til Køben.  Sliten og fullstendig ødelagt, både mentalt og fysisk, kom jeg meg opp. Det var tid for frokost. Vi slepte de trøtte kroppene våre inn i frokostsalen og mumlet til hverandre at vi i hvert fall ikke orket å sitte i nærheten av masse folk. Litt dumt å føle det sånn når man straks skal tusle i København. Der er det jo ingen folk. Som en gjeng zombier, trykket vi sløvt i oss mat. Jeg orket ikke så mye. Følte meg skikkelig dårlig. Hadde jeg visst at jeg allikevel kom til å føle meg forjævlig, kunne jeg ha drukket mer. Etter maten samlet vi oss ute på dekk for å få litt luft, og skvatt til hver gang det kom diverse beskjeder over høytalerne. Alle sanser var forsterket. Hadde foretrekket stillhet, eller til nød litt hvisking. De andre fra vårt reisefølge holdt oss etterhvert med selskap ute på dekket. De fleste litt slitne, da de også hadde fått med seg bråket. Den eneste som var supergira var han som hadde banket på natten før. Han fikk så ørene flagret av oss for å si det sånn. Han var rett og slett irriterende opplagt, og vi mente at han med fordel kunne ha bedt om unnskyldning for å ha vekket oss. Tror kjeftingen prellet av. I like godt humør, la han i vei for å starte dagen med en øl. Vi kom sakte, men sikkert ut av båten, og trykket oss inn i en av gratisbussene som kjørte mellom havna og København.  På bussen var det flere som snakket om hvor dårlig de hadde sovet. Da vi nevnte Stian og Thomas, skapte det en del latter og ironiske kommentarer fra ganske mange. Vi hadde visst mange lidelsesfeller.  Det hele ble på sett og vis litt komisk også. Vel fremme, var det tid for shopping. Jeg følte meg som om jeg var dopa på et eller annet hallusinogen. Jeg sjanglet, gjespende, fremover i varmen, for det var varmt. Skikkelig hett og klamt. Det hjalp ikke på formen i det hele tatt. Gikk rundt med følelsen av at jeg hvert øyeblikk kunne ha segnet om i gata. Vi var innom mange butikker, men jeg registrerte det knapt. Det var ikke snakk om prøve seg på en storhandel. Prøverommene var trange, butikkene fulle av mennesker som beveget seg i sakte film, og de klærne jeg prøvde, var det enten noe feil på, eller de fantes kun i feil størrelse. Jeg ble mildt sagt frustrert, ja rett og slett sur. Jeg prøvde allikevel å holde humøret litt oppe. Vi var jo tross alt på tur. Jeg fikk handlet meg noen søte sokker med kaniner på fra Monki, en kjole som manglet belte, det var liksom den dagen, og en flaske med isvann. Jeg kunne ha shoppet så mye mer. Det var så mange spennende butikker, men kroppen gikk på sparebluss, og jeg hadde rett og slett ikke energi.

Søteste sokkene <3

Søteste sokkene ❤

Posen var søt også.

Posen var søt også.

Camilla og en stor tøydrage.

Camilla og en stor tøydrage.

Inne i en stor lekebutikk.

Inne i en stor lekebutikk.

Etter noen timer med shopping slo vi oss ned på en altfor varm restaurant med dårlig ventilasjon, litt kjip mat og møkkete vegger. Det var tross alt den dagen. Saltbøssa virket heller ikke, toppen falt av, og Siri i reisefølget vårt fikk i overkant mye salt på pizzaen. Hun børstet det av. Salaten min hadde bare olivenolje, skulle det vise seg, så den smakte i grunnen ikke noe. Jeg foretrekker dressing med litt smak i jeg da, jeg er rar sånn. Camilla sin burger manglet ketchup, da de visst var blitt tomme for det. Vi satt der klistret fast til stolene, mens svetten rant av oss. Ord som «heteslag» og» brenne opp» ble nevnt. Jeg hadde på dette tidspunktet blitt skikkelig overtrøtt, og fniste høylydt av alt det komiske ved situasjonen. Vi begynte å tulle med at alt som gikk galt var Stian og Thomas sin feil.  Etter at vi var ferdige med å betale prøvde vi å kvitte oss med stolene, som hadde smeltet sammen med klamme lår, mens vi  ålet oss opp fra den trange plassen vi var blitt henvist til.  Det var på tide å finne rett buss tilbake til båten. København er en fin by, og man rekker ikke så mye på de få timene man er i land, ikke egentlig. Tiden går overraskende fort. En annen gang skal jeg prøve å få med meg mer av den flotte byen.

En veldig lang statue.

En veldig lang statue.

Hæ? Mann i løse luften.

Hæ? Mann i løse luften.

Det var litt tid å vente før bussen tilbake kom, og det var en sliten gjeng som slo seg ned på noen møkkete trapper i skyggen. Altfor varmt i sola. Der satt vi og kjempet med å holde oss våkne, mens vi hørte på den gjennomtrengende lyden av «grønn mann» i lyskryssene. Konstant piping. Til slutt begynte noen av oss å nynne med.

En smule trøtt.

En smule trøtt.

Daff stemning.

Daff stemning.

Tilbake på båten igjen, var det stemning for å ta seg en tur i boblebadet. Vi heiv på oss badetøy, og  benyttet oss av boblebadet på dekk. Det var koselig å sitte der mens båten beveget seg ut fra kaia. Det samlet seg en del mennesker som tok bilder, ikke først og fremst av oss da, mest av båten og utsikten vil jeg tro, men vi kom nok med på en del av dem. Noen asiatiske menn  tok åpnelyst bilder av oss, mens de gliste nonstop, men de tar jo bilder av alt også da.  I boblebadet begynte vi å snakke med to damer fra Fredrikstad, som var på tur. De hadde lugar en etasje ned, men hadde allikevel fått med seg bråket natten før. Jeg fikk følelsen av at guttegjengen var blitt ganske kjente, og ikke på en god måte.

I boblebadet.

I boblebadet.

Da huden hadde fått rosinkonsistens, kom vi oss opp av vannet og gikk ned til lugaren igjen. Vi gikk gjennom mange korridorer i badetøy. Jeg var lykkelig uvitende om at bikinitrusa mi var såpass slitt enkelte steder at den var gjennomsiktig. Da Henia gjorde meg oppmerksom på det på lugaren, bare lo jeg. Det var jo tross alt en slik dag. Hadde litt lyst til å legge skylden på Stian og Thomas for dette også. Vi fikk et glimt av dem da vi ordnet oss på lugaren. De så ut som forventet; sossete, klysete bærumsgutter med altfor stor selvtillit og ikke-eksisterende selvinnsikt. -Fant du hårvoksen eller?!, ropte jeg ut og prøvde så godt jeg kunne å gjøre dem oppmerksomme på at alt de hadde foretatt seg var registrert og at dette på ingen måte var akseptabel oppførsel. Jeg hadde en overveiende trang til å kjefte på dem, og benyttet meg av den sjansen senere da den dukket opp. Det var i grunnen ikke overraskende at de fremdeles var fulle. de hadde tydeligvis drukket rundt og var klare for en ny fyllekule. Jeg håper de hadde en helt for jævlig morgen, men de rakk vel aldri å bli edrue før det var på’n igjen. Klærne var for øvrig de samme som dagen før og ,skulle det senere vise seg, dagen etter. Etter å ha gjort oss klare og inne i mellom ropt noen sterke gloser til våre bråkete naboer, tuslet vi inn på taxfreen igjen. Jeg var i dårlig humør. Den nye kjolen jeg hadde tatt med for anledningen, viste trusekant, skinnskjørtet var for trangt og fikk meg til å ligne en stappa pølse. Kjolen jeg hadde kjøpt i København, manglet belte og hadde derfor en teit hempe på hver side, og ingen av smykkene passet sammen. I tillegg var det tiltak å legge på sminke med skjelvende hender. Jeg var hinsides trøtt, og lunta var kort hos oss alle. Overraskende nok gikk det smertefritt å dele lugar med to andre, like trøtte og slitne jenter.  I butikken fant jeg en fin dressjakke som akkurat skjulte de teite hempene, belter som passet var nemlig ikke å oppdrive. Videre rasket jeg med meg en del smykker av merket Pilgrim. Humøret steg betraktelig.

Nye smykker og klær.

Nye smykker og klær.

De åtte personene som utgjorde vårt reisefølge, samlet seg på dekk med en øl eller to. Stemningen var utrolig god, og vi lo så magemusklene ble støle.

10592408_10204078971475499_2007590749_n (1)

10523225_10152577289525792_5829290546042488020_n

Vi spiste sein middag, klokka 21.00, og etterpå ble det et vorspiel på dekk 6, rett utenfor lugarene våre. Vi hadde til og med musikk. Noen hadde tatt med seg en musikangel-høytaler. God stemning. Jeg drakk masse champagne, og det ble tatt en hel haug med bilder.

Flotte venninnene mine :)

Flotte venninnene mine 🙂

Stigende rus.

Stigende rus.

Tullebilde.

Tullebilde.

10552423_10154438527055596_7978828506995277592_n

 

Båtfylla.

Båtfylla.

10483188_10154438607260596_1988001789520298963_n

10482425_10154438613120596_7979071674129298219_n

10551016_10154438646435596_6187295918051056597_n

10336595_10154438621130596_1638127162526384692_n

Etter å ha tilbrakt tiden ute på dekk en stund, tuslet vi inn på Colombus Nightclub. Der fant vi også våre to nye «erkefiender». De var fulle som vanlig, og sjekket opp kvinner som var dobbelt så gamle som dem. Hull er hull tenkte de vel. Jeg tok etterhvert kontakt med dem og kjeftet dem huden full. Først kjeftet jeg på feil person. Jeg rakk å kaste capsen hans i bakken før jeg ble klar over at dette var Stian, ikke Thomas. Presentert for rett person, skjelte jeg han ut fra a til å. Jeg prøvde så godt det lot seg gjøre å holde meg saklig, selv om jeg var fristet til også å nevne at han hadde pinglete, bleike bein. Jeg klarte å holde meg for god til dette. Thomas ble, som forventet, sur og kom med kommentarer som: – Hvis vi ikke skal pule på do, så se å kom deg vekk og -Jeg skal brette deg sammen og slenge deg i søppelkassa. Jeg gav uttrykk for at det var bare å prøve. Jeg var så sint. Etter en stund fikk han litt noia og lurte på hvem jeg egentlig var. jeg forklarte, eller skreik da, at jeg visste alt om han og han bare kunne holde kjeft. Gjorde han også klar over at det var mange som følte det som oss og at han hadde ødelagt shoppingen min. Den delen svir i grunnen mest synes jeg. Vi var alle litt spente på om det skulle bli en reprise, men utrolig nok var det veldig stille fra den kanten, sikkert også fordi personalet var blitt gjort oppmerksomme på dem, og informert dem om at de hadde en sjanse til og fucka de opp den, var det rett i fyllearresten. Romkompisen til Øyvind tok med seg dame på rommet, så vi lot Øyvind sove inne hos oss. Det var fire senger der og vi var jo tross alt bare tre. Han satte uendelig stor pris på det. ikke gøy å ligge og høre på noen som har fyllesex, særlig ikke i en liten lugar full av tomme ølbokser. Denne natten sov jeg mye bedre. Noen av oss hadde visst snakket i søvne. I følge Øyvind hadde det vært noe om sminke og setningen;-Rolig, vi er barberte. Morsomt:) Neste morgen sto vi tidlig nok opp til å rekke frokosten, men seint nok til å komme oss litt. Etter at den utrolig gode frokosten var spist opp, bar det bort på lugaren for å pakke. Det ble tungt. Veldig tungt. Vi drasset med oss den tunge bagasjen, og vandret inn til byen og Oslo S. Der kjøpte vi oss togbilletter og tok en caramel frappochino på Starbucks. Den var god og kald.

Veldig god.

Veldig god.

Mens vi gikk mot sentralbanestasjonen, havnet vi av uforklarlige grunner ganske rett bak våre to «venner», ja selvfølgelig er det Thomas og Stian. Lurer på om de gjorde det på gjørs, var i nærheten av oss altså, bare for å plage oss. Følelsen ble enda sterkere da vi fant dem også da vi ventet på toget. De skulle med et annet tog, men lell. Jeg begynte så smått å lure på om jeg var blitt psykotisk. Var ikke det, de andre så dem de også. Toget var stappfullt, og vi gikk ganske mange ganger frem og tilbake før vi til slutt fant noen plasser på noen utslåbare seter i gangen. Jaja tenkte jeg og skyldte på Thomas og Stian, slik jeg nå har fått for vane å gjøre.  Turen tilbake gikk i en døs. Noen halvsov, noen så på bilder og noen hørte på musikk. Plutselig var vi hjemme. Hadde nesten forventet å se de to bråkmakerne fra turen der også, men jeg slapp heldigvis det. Lurer på hvordan de kommer til å ha det når alkoholen begynner å forlate kroppen, skjærsilden-grusomt håper jeg.  Til tross for dem er vi alle enige om at det har vært en svært vellykket tur, og at vi har kost oss.

10580206_10152577317185792_6774499651899369041_n

Ferieslutt

Posted on

I dag er den siste dagen før jeg reiser hjem igjen til lillehammer. Det føles litt vemodig, med tanke på at jeg har hatt ferie så lenge. Det synes nok værgudene også, for det både regner og tordner utenfor.  Sitter i stua, sammen med opphavet, med en kopp te og pcen foran meg, mens jeg sender sporadiske blikk bort på tven.  Det er koselig, og jeg vet at jeg kommer til å savne det, selv om jeg naturligvis gleder meg til å se folka mine på Lillehammer igjen.  Dette har vært kreativitetens sommer, hvor jeg har fått lov til å utfolde meg som jeg vil. Hytta har fått et «løft», men det er enda mye igjen å gjøre før jeg anser meg som ferdig.  Dette er også, slik jeg ser det, noe av sjarmen. Det er artig å ha prosjekter, noe å glede seg til. Da jeg var i Drammen med mamma og en venninne, trålet jeg gjennom butikker etter tilbud på ting jeg anså som helt nødvendig å ha på hytta.  Jeg hadde laget meg en liste, på baksiden av et stykke reklame, da det viser seg at papir er umulig å oppdrive når man trenger det hjemme hos opphavet. Med et fokusert, litt intenst blikk og med Liv Katrine og min mor på slep, marsjerte  jeg frem som en soldat med et viktig oppdrag.  Jeg kunne fornøyd krysse av nedover lista mi ettersom jeg fant det jeg var ute etter.  Mye av dette var å oppdrive på Nille.  Jeg plasserte det i en aldri så liten haug på gulvet foran meg, da jeg ikke kunne se noen handlekurv noe sted. Det skal de for øvrig ha de ansatte hos Nille, det tar ikke lang tid fra du sprer ting rundt deg på gulvet til noen dukker opp og fortumlet utbryter:» Men hva har skjedd her da?!» De er raske på avtrekkeren. Jeg forklarte at det ikke egentlig hadde skjedd så mye mer enn at jeg var på storhandel og at jeg ikke hadde funnet noen kurv.  Det viste seg at jeg ikke var alene om å ikke finne den nokså godt skjulte kurven, da en ansatt unnskyldende mumlet at kurvene var ganske godt gjemt.

Etter å ha handlet halve butikken, bar turen videre til «Kafe Lyche». Vi hadde alle opparbeidet oss en solid appetitt, særlig undertegnede, som lasset på med mat for så å oppdage at man ikke kunne betale med kort. Jeg mumlet surt noe om at vi levde i 2013 og at jeg ikke gadd gå ut for å ta ut penger.  Vi forlot kafeteriaen, mens maten vår sto ensom igjen på disken. Kan ikke dra dit igjen, mye grunnet mine ganske høylydte kommentarer om at «de kunne skylde seg selv».  Mensen og lavt blodsukker er ingen god kombinasjon.  Vi fant imidlertid et annet spisested og mamma spurte høyt om de tok kort, bare for å være på den sikre siden. Det gjorde de, som seg jo hør og bør.  Jeg kastet i meg et ostesmørbrød og en jordbærterte med krem.  Den så helt sinnssykt god ut, men inneholdt, selvfølgelig, mandelmasse, som jeg ikke liker. Typisk.  Gav restene til mamma, som i motsetning til meg ikke hadde noen problemer med smaken av marsipan. På den positive siden, unngikk jeg de kaloriene.  Etter at vi alle var mette og glade, fant vi noen butikker som hadde opphørssalg. Alltid artig. Jeg kjøpte en del plastikkplanter, sånne lange som man kan feste rundt ting. De så i seg selv ganske stusselige ut, men tok seg bra ut da jeg danderte dem fint rundt krydderhylla mi.

Krydderhylla med plastikkplanter og hvite hjerter i tre.

Krydderhylla med plastikkplanter og hvite hjerter i tre.

Jeg har ikke så mye krydder enda da, vel og merke.  Plastikkplanter gjør seg også andre steder.

I en krok på gjesterommet.

I en krok på gjesterommet.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å kvitte meg med den flettede kurven, mest fordi den var full av muselort, men jeg kom heldigvis til fornuft. Jeg malte den, for så å henge den opp.  Stolen på bildet er en såkalt «Jærstol», altså laget på Jæren, og den så ikke bra ut før den fikk noen strøk med maling. Den rosa puta er fra Ikea og passer merkelig nok sammen med gardinene, som mest sannsynlig er fra 60-tallet.  En herlig blanding av gammelt og nytt her altså.  Da jeg gikk gjennom noen gamle bilder her om dagen, kom jeg over et bilde av mammas besteforeldre, mine oldeforeldre. Jeg syntes bildet var så kult at jeg bare måtte henge det opp på hytta.  De passet rett og slett inn med resten av interiøret. Slike bilder er veldig fine, så fine at jeg hadde hengt dette opp selv om det hadde vært av noen fremmede. Slik er jeg da. Det er naturligvis en fordel at dette er slektninger, men altså ikke nødvendig.

Katrine og Lars Halveg.

Katrine og Lars Halveg.

I tillegg til bildene på veggen på det nyoppussede gjesterommet, har jeg hengt opp min egen kreasjon, laget hovedsakelig av ispinner med pålimt skrift. Det viser seg at ispinner kan brukes til så mangt. Jeg synes i hvert fall det gir rommet et litt koselig preg.

521877_10153065972505596_1187894348_n

Det viser seg at en liten familie på tre, kan spise overraskende mange pakker med is, et faktum som resulterte i en stor mengde ispinner.

Ispinner med pålimt skrift.

Ispinner med pålimt skrift.

Da jeg ryddet i bokhylla, kom jeg over en bok jeg først tenkte jeg skulle kvitte meg med, men som jeg så valgte å beholde med det som hensikt å klippe ut alle ord og setninger som ville gjøre seg på et kort, eller eventuelt en vegg. Er fornøyd med den avgjørelsen

. 1077540_10153064315180596_1325537317_o

Også på soverom nummer to, hvor jeg har planer om å sove når jeg er på hytta, har det skjedd ting, dog ikke i den grad som på gjesterommet. Planen var å male dette rommet også, men tiden ble for knapp.  Tak og vegger vil bli malt i caffe latte enten til påske eller til neste sommer. Imidlertid hadde jeg en «gullramme», malt hvit, som jeg ikke hadde funnet noe «hjem» til.  Det viste seg, for øvrig, at den passet ypperlig på rommet mitt rundt en t-skjorte med logoen til bandet Dunderbeist. Føler meg fremdeles litt genial.

Ramme rundt Dunderbeist. Svart-hvitt da dette er tatt fra Instagram.

Ramme rundt Dunderbeist. Svart-hvitt da dette er tatt fra Instagram.

Jeg vet ikke om det har vært slik lenge, men jeg har i det siste blitt klar over at det er i tiden å være på jakt etter gamle trekasser. Slike som er brukt på bryggerier, meierier eller i dagligvarebutikker.  Ettersom «pallefeberen» min har sluppet taket, har jeg i økende grad gått over til å jakte på slike kasser. Dette viser seg å være lettere sagt enn gjort. Ica var veldig lite behjelpelig da jeg spurte om å få kjøpe en kasse. Damen jeg spurte, stirret mistenksomt på meg resten av butikkoppholdet, som om jeg var troendes til å snike meg ut med kassa. Det ville jeg selvfølgelig ikke ha gjort. Butikken har jo kameraer, tross alt.  Lykken snudde seg da jeg besøkte Interflora i Vikersund.  Mamma hadde fått et gavekort, som hun ikke hadde fått brukt, så hun gav det til meg. Jeg handlet meg en trekasse for pengene, ikke den med «Drammen Meieri» påtrykt. den hadde Interflora-damen arvet, og ville nødig kvitte seg med. Jeg endte opp med en helt ordinær gammel trekasse.  Med et stort smil om munnen vandret jeg ut av butikken, mens pappa sendte meg et blikk som indikerte at det hadde rablet for meg. Han mumlet noe om «gammelt søppel», men min lykke var fullkommen. Hjem og bestille sjablonger. Da det ikke er noe skrift på kassa, må jeg lage min egen, dette ved hjelp av svart spraymaling og sjablonger. Jeg lager meg noen diffuse nummer og vips så blir det en helt annen kasse, håper jeg da. Sjablonger er grisedyrt. Koster ikke bare «skjorta», men du må regne med å miste både «buksa» og «undertøyet».  eBay kunne heldigvis hjelpe. Relativt rimelig og akkurat hva jeg var på jakt etter. Må bare vente i noen uker, men det kan jeg leve med.

Sjablonger bestilt fra Ebay

Sjablonger bestilt fra eBay

I tillegg til fenomenet sjablong, har også wallstickers fanget min interesse. Dette er ord, dikt eller oppskrifter man kan klistre opp på veggen.  Jeg bestilte meg en vaffeloppskrift jeg da. Gleder meg til den kommer. Tror den vil gjøre seg på kjøkkenet på hytta.

. 971737_10153071950440596_397838861_n

Det er i det store og hele mye å glede seg til fremover. Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av meg hvor jeg høyst ufrivillig etterligner en panda. 1097964_10153068000970596_482104462_n

Ha en fortsatt god sensommer, og husk solkrem!

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.