RSS Feed

Category Archives: Mat

Konsert med Lindsey Stirling

Posted on

Mandag 20. februar, i tolvtiden, satt Remi og jeg på toget som skulle ta oss trygt frem til hovedstaden. Vi hadde tatt oss fri noen dager fra jobb, og var kjempeklare for konsert med Lindsey Stirling. Det var en koselig togtur. Vi skravlet om løst og fast, drakk energidrikk, vi er jo tross alt ikke vant til å stå opp tidlig, og spilte Quizkampen. Inne i mellom fanget jeg noen pokemon. Det er alltid spennende å se hva man kan fange andre steder. Det er stort sett de samme over alt har jeg inntrykk av, men man kan jo være heldig og få tak i noe sjeldent ikke sant. Best å følge litt med.

17796404_10158490381115596_7848063403683925834_n

Fin utsikt fra vinduet.

Vi hadde avtalt å møte Remis søster Agathe og Sandra på en pub i Østbanehallen. Som sagt, så gjort. Vi slo oss ned ved et bord og bestilte litt diverse snacks og drikke. Remi og jeg skulle spise senere, så vi hoppet over maten.

17634674_10158490428135596_2892744014383169077_n

Selfie med Sandra.

Agathe hadde med seg hunden sin; Mattis. Den var liten, søt og rolig.

983892_10158490460500596_2520380764245747185_n

Agathe og Mattis.

Etter en stund brøt vi opp det hyggelige laget. Remi og jeg skulle til Vulkanområdet for å spise Ramen. Den opprinnelige planen var å stikke innom Mathallen først, men den var tydeligvis stengt på mandager. Typisk. Vi moret oss med å observere hvor Opinions lokaler ligger i forhold til Mathallen. Det har hendt at folk som skal på gruppesamtale hos Opinion har virret litt rundt før de har funnet frem, selv når de har stått rett utenfor Mathallen.

17634845_10158490517310596_2215869957406437519_n

17426411_10158490531585596_587617107114025330_n

Utenfor Opinions lokaler, Vulkan 16.

Ikke langt unna Mathallen lå Sapporo Ramen Bar, hvor vi inntok et spennende og annerledes måltid. Maten skulle spises med pinner. Heldigvis for meg så var det også en skje der. Remi moret seg med å se på hvordan jeg fomlet med pinnene mens han tok bilde og la det ut på Snapchat. Hadde gjort det samme selv, så no hard feelings. Dessuten var det ikke helt katastrofe. Litt søl og flygende nudler må man regne med. Jeg bestilte ramen med kongekrabbe, da det virket litt eksotisk. Krabbeklørne bød på problemer, men det ble adskillig lettere da jeg gav opp å spise pent. Maten var god. Kunne fint ha spist det igjen.

17795749_10158491652890596_3530792664746039516_n

Maten min.

17760054_10158491670050596_8017318820543517955_n

Merkelige flasker, som vi selvfølgelig måtte teste ut.

Etter maten gikk vi mot Kirkegata for å rekke innom Outland før konserten.

17759928_10158491710350596_7699770867770829574_n

Litt Oslokunst på veien.

Outland har alt et lite nerdehjerte kan ønske seg av ting og tang, og en god del man absolutt ikke har bruk for. Jeg klarte å la være å kjøpe Tardis – håndboken. Hva skal jeg med den liksom? Jeg kjøpte i stedet en søt liten Tardis-nøkkelring for å erstatte daleken jeg hadde der tidligere. Den besluttet på et eller annet tidspunkt at den skulle destruere seg selv. Jeg klarer ikke kaste den, selv om den er ødelagt.

17795823_10158491769780596_75555380036130365_n

Fin reol det her synes jeg.

Etter Outland gikk turen videre til Sentrum Scene, hvor Remi ville at vi skulle stille oss i kø. Tanken på å stå der i en time gjorde meg litt sprø, så jeg overtalte han til å heller ta en tur på Starbucks mens vi ventet. Mye koseligere. Vi kjøpte oss noe å drikke. Jeg synes å huske at valget mitt falt på en type iste/lemonade. Remi kjøpte kaffe. Vi gjorde unna doturen også mens vi var der. Jeg var sikker på at døren låste seg automatisk bak meg da jeg hadde tastet inn koden. Det gjør den jo på McDonalds ikke sant, og jeg har jo aldri vært på do på en Starbucks før. Det viste seg imidlertid at den ikke går automatisk i lås, noe som kom litt overaskende på meg og den engelsktalende turisten. Da vi kom ut fra Starbucks var det lang kø. Heldigvis gikk det stadig fremover og plutselig var vi inne. Garderobe neste. Ny kø. Den neste køen var mye morsommere ettersom den førte til øl. Jeg har aldri vært spesielt glad i masse folk trykket sammen. Jeg får A litt klaus, B blir svimmel grunnet manglende oksygen eller C, besvimer. Jeg hadde derfor med meg sjokolade, viktig å unngå lavt blodsukker. Øl kom også godt med ettersom man slapper litt av og det ikke er fullt så stressende med andre menneskekropper trykket helt inntil din egen. Showet startet og jeg glemte at jeg hadde vært stressa. Jeg hadde i utgangspunktet ikke egentlig noe forhold til Lindsey Stirling, men jeg har det nå. Hun er utrolig dyktig og kjempesøt. Jeg ble helt satt ut av hvor flink hun var til å spille og danse samtidig. Hvis hun ikke går på polefitness så burde hun gjøre det.  Hun er i helt latterlig god form, og de beina var seriøst over alt.

17634567_10158492034880596_7173471764744465661_n

Folk er klare.

#lindseystirling #konsert #talentfull

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

Lyden er ikke så god på dette filmklippet, men man får en viss følelse av hvor flink hun er.

17499573_10158492232705596_4309238556222993864_n

Etter konserten, som for øvrig var verdt hver krone, toget alle ut i tur og orden for å hente yttertøy og deretter bevege seg ut i den friske luften. Remi og jeg tok en Irish Coffee på Cafe Sør mens vi ventet på at toget skulle gå. Det ble noen glass vin også før det var på tide å komme seg på toget hjem til Lillehammer.

 

17342564_10158492290690596_9165652575666727567_n

Irish Coffee på Cafe Sør.

Jeg kjøpte med meg litt potetgull og en boks med Pasta Carbonara fra Deli de Luca. Sistnevnte var ikke kjempegod, men helt ok når man er sulten. Vi delte maten og prøvde å slappe av så godt det lot seg gjøre. Det var ikke så lett ettersom det plutselig var masse folk i vogna vår som tydeligvis ikke visste at det gikk an å være stille av og til. Nå kunne vi riktignok ha flyttet oss, men jeg følte at det hadde blitt så mye styr, og litt kleint ettersom de satt ved siden av oss.  Skravlebøttene skulle nesten like langt som oss. Det var to slitne kropper som subbet ut av toget da vi endelig hadde nådd vår destinasjon. Heldigvis hadde vi vært lure nok til å ta oss fri dagen etter. Snøen dalte ned i store, våte flak, og jeg måtte ta på meg broddene igjen. Det var så fint og bart i Oslo.  Jeg la meg ganske med en gang jeg kom hjem, og sovnet tilsvarende fort.

 

Ida sin bursdag

Posted on

Mandag 06. februar ble min kjære nabo og gode venninne, Ida, 29 år. De som kjenner meg vet at jeg ikke pleier å bake, men jeg besluttet at det denne dagen var på sin plass med en kake. Jeg gav meg derfor i kast med en pavlova.  Før den havnet i bollen min, bodde den i en boks fra Toro. Når det kommer til matlaging og baking, er jeg redd jeg ofte velger de enkleste løsningene. Jeg mikset og ordnet mens jeg øvde meg på å gå med høye hæler. Det har seg nemlig slik at min gode nabo og jeg har begynt å ta timer på et polefitness-senter, og ettersom det var bursdagen til Ida denne mandagen, vi har time hver mandag klokken 17.30, fant instruktøren vår ut at vi burde gjøre noe helt spesielt i anledning dagen. Ettersom jeg ikke er veldig vant til å gå i høye hæler, måtte jeg altså øve litt. Kaka ble ikke helt perfekt, med mindre man synes at brente kanter er innafor, men den ble ikke så verst heller synes jeg. Den så bra ut og smakte godt.

17159056_10158366672460596_5726374414094878825_o

Polefitnesstimen var morsom. Jeg synes faktisk at mange av øvelsene var lettere å gjennomføre med sko. Jeg følte meg mer komfortabel og avslappet. Kanskje også litt mer sexy. Etter timen dro Ida, Kristina, som er på kurset sammen med oss, og jeg hjem til meg for å feire Ida. Lars Erik Volden, Fozzy og Jack ble også med. Sistnevnte lagde maten. Det tok ganske lang tid før den var ferdig. Jeg er glad for at jeg var litt høy på adrenalin fra treningen, i tillegg til de to boksene med redbull, som jeg hadde helt i meg. Jeg følte meg vel strengt tatt som en menneskelig sprettball. Kristina, Lars Erik og jeg hjalp Jack på kjøkkenet med matlagingen.

17156102_10158366822040596_6227705374094483118_n

Innbakte pannekaker og salat.

Maten var god, og alle kastet seg over den da den endelig var ferdig. Særlig Fozzy ettersom han skulle gjennomføre en gastroskopiundersøkelse tidlig neste morgen, og derfor måtte faste i så og så mange timer. Han rakk heldigvis å få i seg maten. Kaka var det imidlertid verre med. De av oss som kunne spise kake, gjorde det. Fozzy fikk reste-pavlova dagen etter som et plaster på såret. Ida og jeg var med han på sykehuset som mental støtte . Vet ikke hvor beroliget han følte seg, men vi var nå der i hvert fall, selv om vi var ganske overtrøtte. Ida, Kristina, Lars Erik og jeg hadde sittet oppe til ganske så sent. Jack og Fozzy dro hjem ganske tidlig. Jack var trøtt og Fozzy måtte være uthvilt til morgendagens strabaser.

Fredagen var det mer feiring. Jeg hadde fått lønn, og kunne derfor være med å spise ute. Lars Erik, Kristina, Jane og jeg var med Ida ut på Heim.

17308762_10158388518390596_82160255974258332_n

Etter mye om og men fikk vi endelig karret til oss et bra bord, hvor vi hadde såpass mye plass at vi ikke måtte sitte oppå hverandre. Maten var fantastisk. Jeg tror at alle var fornøyde med det de bestilte.

 

17265209_10158388548910596_4024819597773006492_n

Hovedpersonen.

 

17201268_10158388558825596_3041373184273414736_n

Lars Erik og Ida.

 

17265121_10158388557820596_5348947644213614110_n

Jeg bestilte Fish & chips. Det var sinnssykt godt.

Etter maten dro vi en liten tur på Toppen bar for å unne oss noen parasolldrinker. Det må jo til når man feirer noens bursdag. Jeg bestilte en sur og god drink, mens de andre drakk strawberry daquiry. Jane kjørte bil så hun fikk sin uten alkohol.

 

17155614_10158388619780596_911403316891113348_n

Min drink.

 

17155711_10158388624180596_5325956260496367241_n

De andre sin drink.

 

17203175_10158388676510596_3943218156909686943_n

Parasoll i håret.

I skrivende stund var jeg et øyeblikk sikker på at vi alle dro relativt tidlig hjem denne kvelden, noe som ikke stemmer i det hele tatt. Kristina gjorde det, men resten av oss havnet hos meg. Vi spilte Cards Against Humanity og hadde det gøy helt til klokken ble 02.00 og det var på tide å kaste inn håndkleet. Kortene ble pakket ned for denne gang og man dro hvert til sitt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Happy New Whatever

Posted on

Da romjulen var ferdig med å underholde, dukket nyttårsaften opp.  Omstendigheter ville det slik at jeg ved inngangen til det nye året befant meg  alene i mørket med en flaske vin. Vanligvis har det alltid vært noe på agendaen, men denne gangen følte jeg meg mutters alene langt vekk fra alt og alle.  Jeg sverget der og da på at jeg ikke ville ha det slik flere ganger. Det var ikke det at det ikke var koselig å være hjemme hos opphavet, men de var begge forkjøla, og derfor ikke så veldig tilgjengelige. Det dummeste man gjør når man føler seg forlatt og ensom er å sjekke snapstoryen til alle andre. Der ser man hvor artig de har det.  Jeg ble fullstendig rasende da en kompis skrev til meg på facebook-chatten i sikkert minst 15 minutter før han innså at han skrev til feil person…..sa han da. Personlig tror jeg det var fordi jeg ikke responderte som han ville på tilnærmelsene hans. Lettere å finne på en teit unnskyldning enn å «tape ansikt». Man må være ganske full, eventuelt fjern, for å unngå å se at jeg er meg på chatbildet.

Tidligere på kvelden hadde jeg det koselig. Vi spiste god mat, noe koldtbordgreier, og drakk juleøl til.   Kjolen jeg hadde på meg var ny for anledningen. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde husket å ta med meg den stroppløse bh-en fra Lillehammer, men alt holdt seg faktisk på plass uten. Heldig med den. Det finnes grenser for hvor mye man trenger å dele med familien.

16832216_10158295379035596_5130905167946558416_n

God mat på nyttårsaften.

16831171_10158295386640596_5057408464726409727_n

Nyttårs-selfie.

16682021_10158295415120596_6477759441869781494_n

Med snapchatfilter.

Etter at jeg hadde syntes synd på meg selv en stund, tok det seg litt opp igjen. Mamma våknet og holdt meg og vinen med selskap. Vi kom frem til at det nok ble godt å komme i gang igjen med hverdagen og dens gjøremål. Det hadde hun helt klart rett i.

Full av virketrang og tilbake igjen i Lillehammer, satte jeg i gang med noen små maleprosjekter. Furu er kjedelig. Særlig når man har sett på det samme furumøbelet år ut og år inn. For å få litt forandring, malte jeg like så godt hele dritten, vel mesteparten av dritten. Noe er fremdeles furu. Resultatet ble kjempekult og gir energi til rommet.

15895281_10158047611355596_2886385099043749786_n

Jeg har tidligere malt skuffene i en reol. De som har lest tidligere innlegg, vet at disse nå er i svart og turkis.

15192685_10157823447140596_2665373323397888427_n

For de av dere som ikke husker.

Jeg lot også skuffene i den andre reolen gå gjennom mer eller mindre den samme forvandlingen.

16830646_10158295488040596_4055847205526726495_n

Same same, but different.

Jeg gjorde andre interiørrelaterte ting også. Man kan få til mye bare ved hjelp av en lyslenke og litt fantasi.

16831192_10158295561815596_5381164468327546424_n

Etter den heftige julematfråtsingen, satte jeg meg det som mål å leve litt sunnere. Som en del av denne planen hadde jeg lunsj med Henia på Lykkelige Dager, hvor de har alskens sunne matretter. Ikke alle er like smakfulle, men for det meste har jeg vært både fornøyd og mett.

16640781_10158295664075596_4893050841166623558_n

Stort sunnere blir det vel ikke.

Jeg avslutter med en video av kaninene som hopper. De er så herlige når de tar slike spretthopp.

#kaniner #happy #bunnies

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

 

 

Drammenstur og risboller

Posted on

Onsdag i forrige uka hadde mamma og jeg en Drammenstur. Tradisjonen tro, fant vi veien til Unique, hvor vi koste oss med øl og mat. Jeg bestilte to forretter; løkringer med dipp og friterte ostekuler, også disse med dipp. Mamma bestilte, ikke overraskende, en bakt potet.

13770378_10157196661510596_2116572151231318798_n.jpg

Unique, Drammen.

13731726_10157196673170596_7768178960693923353_n

Unique, Drammen.

Det er alltid så koselig i Drammen om sommeren.

13707809_10157196695445596_8142477433964092850_n.jpg

Bragernes torg, Drammen.

13709790_10157196704725596_1419266171167028173_n.jpg

Bragernes torg, Drammen.

Etter måltidet trålet vi butikkene i Drammen på jakt etter gode tilbud. Sommergarderoben min ble  oppgradert.

13718529_10157196743030596_2559587626438802955_n.jpg

Ny bukse og jakke kjøpt på Chick Mote i Torget Vest, Drammen.

13731697_10157196771430596_194219596638750865_n.jpg

Endelig fant jeg en snekkershorts, Har vært på jakt etter det lenge.

Jeg ordnet også bryllupsgaven til Liv Katrine og Håvard og et nytt sjal til kjolen jeg skal ha i bryllupet deres. Smykker og sko har jeg fra før. Før vi vendte snuten hjemover igjen, var vi innom Joe & The Juice. Har aldri vært der før, men likte konseptet. Juicen var helt super.

13776035_10157196799135596_3335929334965220696_n

Juice med avokado og diverse andre grønne ting. Joe & The Juice. Drammen.

Torsdagen, altså dagen etter, besøkte Øyvind og jeg Tonje i hennes hjem i Geithus. Hun disket opp med deilig mat, og vi hadde med øl. Maten var kjempegod. Tonje hadde vært en flink kokk.

13776000_10157196823580596_6272702911041313243_n.jpg

Maten vi spiste.

Da vi alle var mette, var det på tide å lage risboller. Tonje og jeg gjorde det julen 2015, og hadde lyst til å gjenta suksessen. Jeg hadde med meg kokesjokoladen. Tonje hadde rispuffer og delfiafett. Jeg hadde oppskriften på mobilen min, men hadde ikke sjekket den siden sist, så det var i grunnen bare flaks at Tonje også hadde egg, kaffe, melis og vaniljesukker. Noe flaks skal man ha.

13754265_10157196842810596_181300082084074351_n.jpg

Tonje mikser røra sammen.

13692724_10157196857640596_6908845554435068808_n.jpg

Vi har hatt røra i formene. Settes til avkjøling.

Risbollene smakte veldig godt. Like godt som forrige gang. Både Øyvind og jeg fikk med oss noen hjem da vi dro. Etter at vi var ferdig med å lage søtsakene, satte vi oss ut med noe godt i glasset. Trond, som bor i nærheten av Tonje, tok seg også en tur.

13700017_10157197195635596_8328130289832574291_n.jpg

Da det var tid for Sommeråpent på NRK, flyttet vi oss inn. Det var fra Lillehammer denne gangen, Skibladner minutt for minutt. Jeg håpet på å se noen jeg kjenner, men det var så mange folk der så det var vanskelig å se. Jeg tror jeg skimtet noen kjente. Kusina til Lars, Ingrid Olava sang en sang av Prøysen. Hun er flink.

13700065_10157197226715596_2671448297988844988_n

I tillegg til all ostepopen og risbollene, disket Tonje opp med hjemmelaget is med blåbærsmak. Den var fantastisk god.

13731460_10157197246795596_1587826857366397704_n

Hjemmelaget blåbæriskrem.

Det var en veldig koselig kveld.

Sommerkos på Modum

Posted on

Det har vært en fin sommer hittil synes jeg. Været har kommet seg, bank i bordet, og jeg koser meg på Modum med familie og venner. I begynnelsen av den første ferieuka var mamma og jeg på Gulskogensenteret. Det var, som alltid, veldig koselig. Det er et flott shoppingsenter, stort og oversiktlig og proppfullt av herlige butikker. Selv når det er mange mennesker der føles det ikke som om man konstant subber i føttene på noen. Vi spiste først på Jordbærpikene. Denne gangen spiste jeg en søtpotetfries med aioli. Kjempegodt. Det skal sies at chai latten de har der også er innafor.

13567085_10157146754895596_7330893488469116028_n.jpg

Søtpotetfries med aioli.

Etter måltidet var det tid for shopping. Ikke overaskende ble det noen bæreposer i løpet av dagen. Tiden går i grunnen ganske fort når man vandrer rundt på et kjøpesenter. Senere den første ferieuken var lille familien Andersen en tur på Blaafarveværket, ingen sommer uten. Der konsumerte vi lefsekling/sigdalskling og gruveost. Vi kjøpte med oss både ost og kling hjem. Vi var også innom kramboden og steinbutikken. Fikk med nytt armbånd med bling. Liker bling.

13692572_10157184679505596_6536140269926218829_n

Vi avla også Barnas Gård et besøk. Det er jo så koselig med dyr.

13680986_10157175976835596_304983265918899917_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Hønepøne.

13731739_10157184722740596_4715635751010328034_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Påfugl.

Jeg synes alltid egentlig litt synd på påfuglene, ettersom de ikke får lov til å gå fritt slik de på Gulskogen Gård gjør. Jeg antar grunnen er at det kanskje kan være problematisk med tanke på de andre dyrene som er der. Konflikter kan sikkert oppstå. Eller det kan være andre grunner til at de ikke går fritt. Hva vet vel jeg.

13645331_10157184739370596_6612627718840090128_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Vær.

13700141_10157184764410596_2791657695777332818_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Hvilende vær.

13699976_10157184790355596_2315650855522528133_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Kanin.

Kaninene denne sommeren var mye søtere enn de har pleid å være. Jeg har alltid tenkt at mine er veldig mye finere, men denne gangen var de bare litt finere. Noen av dem hadde jeg faktisk litt lyst til å ta med meg hjem.

13700004_10157184812140596_6295055118485812716_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Ender.

13731442_10157184827015596_8436767137089681320_n.jpg

Blaafarveværket. Haugfossen.

Slik besøk på Gulskogensenteret og Blaafarveværket er en tradisjon, har vi også andre tradisjoner som holdes i hevd. Mamma og jeg pleier ofte å vandre en liten tur når det er fint vær. Ikke kjempelangt, og langs Øst-Modumveien, ikke i skog og mark, men det teller allikevel som mosjon.

13681052_10157184855600596_2585953366950673711_n

Tjæreblomster langs Øst-Modumveien.

13690870_10157184881485596_3385232554350638072_n.jpg

En seilbåt vi så på en av våre turer. Fjordvåg, Øst-Modum.

Lørdagen i den første uka besluttet min tremenning, Øyvind, og jeg at vi skulle ha en grillfest på hytta mi. Været var som bestilt. Solen beæret oss med sitt nærvær. Vi handlet inn den nødvendige maten og tilhørende drikken, og gjorde alt klart til gjestene skulle komme. Vi inviterte noen som dessverre ikke kunne komme, men blant de som heldigvis fikk det til var Ragnhild og Øystein. Ragnhild ser jeg jo ved jevne, og ujevne, mellomrom, men Øystein har jeg ikke sett på lenge. Vi gikk i parallellklasse på ungdomskolen og i samme klasse på videregående.  Øystein har i den senere tiden fått tilnavnet «Nugattimannen» etter at han var på Helstrøm Rydder Opp Hjemme, grunnet sitt noe usunne forhold til vel, Nugatti. Per dags dato er Nugattiboksen begravet i hagen, og Øystein har et  variert kosthold. Ettersom Øystein gjorde en god figur på tv, Helstrøm ble til og med litt glad i han tror jeg, fikk han tilbud om å være med som statist i diverse tv-serier.  http://www.tvmodum.no/statistkongen-fra-vikersund/  Det var en koselig kveld med mye mimring og latter.

13615282_10157158425005596_7871784119254735974_n

Klar for grilling og fine folk.

13680668_10157185088565596_6473035140597406232_n

Vi koser oss med grillmaten.

13659002_10157185099175596_7243024117065763582_n.jpg

Øyvind og Øystein.

Min venninne Tonje, som dessverre hadde andre planer denne lørdagen, kunne sosialisere på søndagen. Dermed ble det grilling på Øyvind og meg dagen etter også. Vi hadde en del grillmat igjen, i tillegg til at Tonje hadde med både grillribbe og salat. Været var det imidlertid verre med. Det kom noen regnskurer inne i mellom. Jeg hadde planlagt at vi kunne sitte under tak på plattingen, men det skulle vise seg at jeg hadde fått noen ubudne gjester under takskjegget. Det vrimlet av veps. De var over alt. Dette forpurret mine planer. Jeg jaktet på veps som en gal, og jeg tok også knekken på ganske mange, men jeg må nok gå til innkjøp av noen kjemiske midler for å destruere vepsebolet. Det er ikke synlig for det blotte øyet, men jeg vet at det er der et sted. Ettersom vi måtte velge mellom å sitte under tak i «vepseland» eller på verandaen i regnet, var jeg ikke veldig fornøyd, men vi fant en løsning. Maten ble grillet i «vepseland» og vi spiste på verandaen. Vi rakk akkurat å spise opp før himmelen nok engang åpnet seg. Da flyttet vi oss inn for å spille litt spill. Jeg har, enn så lenge, kun Ludo og Stigespillet. Har planer om å ruste opp samlingen litt etter litt.

13754346_10157185193120596_3624988691709906763_n.jpg

Grillmaten vi heldigvis rakk å spise opp før det begynte å regne igjen.

Utdrikningslaget til Liv Katrine

Posted on

Da jeg skulle skrive dette innlegget, jeg var faktisk nesten helt ferdig med det, klikket pcen min, den nye vet du, den som mest sannsynlig fremdeles sliter litt etter virusangrepet tidligere i sommer. Alt jeg hadde skrevet forsvant selvfølgelig. Her kommer altså forsøk nummer 2: Den 25. juni var det utdrikningslag for min venninne Liv Katrine. Hun skal gifte seg med sin Håvard 20. august. Elin, Ragnhild og jeg tok toget fra Hokksund til Oslo S og vandret så videre til Oslo City, hvor vi møtte søstrene til Håvard. Etter hvert dukket flere fra følget vårt opp, og til slutt manglet vi bare den kommende bruden og hennes forlover, Helene.

13533277_10157111132795596_3066962269157686696_n

Elin og Marte

De ankom, og vi var fulltallige. Helene hadde vært snill og kledd Liv Katrine opp i et søtt antrekk. Det kunne helt klart ha vært verre.

13434869_10157103436925596_6834327715079596085_n.jpg

13516273_10157104024470596_1731094085208420624_n.jpg

Liv Katrine og Helene ankommer Oslo City.

Ettersom mange av oss, undertegnede inkludert, hadde blitt ganske sultne, valgte vi å få litt påfyll av mat og drikke på en cafe i nærheten.

13567369_10157163728105596_1018346998285803649_n.jpg

Maten min. Smakte veldig godt.

13466410_10157104026155596_6959996147012212538_n

Liv Katrine er også klar for mat.

Etter måltidet gikk ferden videre til Carl Berner og dansestudioet «Danseløvene». Her skulle den kommende bruden få prøve seg som stjerne med eget dansecrew. Jeg er glad hovedfokus var på henne for å si det sånn. Jeg grudde meg vel egentlig litt for opplegget, da det potensielt sett kunne bli litt kleint, noe det til tider også var. Det hjalp for så vidt å drikke litt alkohol. Vi delte en flaske med Cava mens vi ventet på instruktøren. Jeg hadde i tillegg med meg en boks med cider. Danseinstruktøren vår var en veldig gravid, men spretten dame med irriterende mye energi. Hun laget en koreografi til oss, og vi prøvde å henge med så godt vi kunne. Jeg har aldri vært spesielt flink til å koordinere armer og ben, men jeg føler at det ikke gikk altfor jævlig dårlig. Hovedpersonen tok utfordringen på strak arm, flink som hun er. Vet neimen ikke om jeg hadde gjort det.

13439209_10157111138990596_3934043011345544589_n

Etter danseseansen delte vi oss i to grupper. Noen ble med Liv Katrine til en neglesalong, hvor hun skulle få manikyr, mens andre, meg selv inkludert begynte ferden mot Aker Brygge og en etterlengtet kald øl. Vi var heldige med været. Det var strålende solskinn og varmt. Da datoen for utdrikningslaget ble satt, var vi ikke klar over at dette også var datoen for pride-paraden. At vi fikk med oss deler av denne var derfor en uventet bonus. Det var et yrende liv i hovedstaden; feststemte mennesker i fargeglade klær.

13501837_10157107337755596_4760692287370836104_n

13494746_10157107338240596_6095069810275525369_n.jpg

På serveringsstedet Lekteren på Aker Brygge var det heller ikke mangel på mennesker. De ansatte jobbet på spreng for å servere flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Jeg har forståelse for at ting kan ta tid, jeg hadde belaget meg på å måtte vente litt, men jeg følte nok at det var litt drøyt å måtte vente en time på en ekstra aioli og en øl til. Jeg så meg derfor nødt til å mase bittelitt. Da jeg endelig fikk øl og aioli, smakte førstnevnte litt jord. Jeg gikk derfor ut i fra at den jeg fikk tilsvarer «bunnslammet» i en ølflaske. Jeg måtte nok engang mase litt. Heldigvis fikk jeg en ny en som smakte som den skulle. Aiolien var også god, selv om pommes fritten hadde blitt kald for lenge siden. Liv Katrine og hennes følge sluttet seg etter hvert til oss. Da alle var ferdige med å spise, gikk ferden videre til Jar, hvor huset til Liv Katrines svigerforeldre ligger. Det ble t-bane etterfulgt av mer gåing. Da vi kom frem var vi alle litt såre under føttene. Jeg vet i hvert fall at jeg var det. Noen flasker med bobler ble åpnet og pølser ble lagt på grillen. Håvard liker ikke pølser, så det blir lite av dette i heimen. Liv Katrine, derimot, liker det veldig godt.

13521920_10157107037400596_7417207023768744490_n

Partygimmicks.

 

13501983_10157107040465596_6697129957728625750_n.jpg

Brillefin.

Det var mye god mat, og vi ble mette. Veldig mette. Da jeg trodde det ikke var plass til mer, dukket ostekaken opp. Den var helt sinnssyk god.

13592819_10157165720035596_3913042648501029559_n.jpg

Etter desserten «rullet» vi bort til sofaen, og det var tid for leker. Alle hadde med seg en pakke som Liv Katrine skulle åpne. Hun skulle gjette hvem den var fra og historien bak den. Jeg kjøpte en liten hundestatue og lagde et skilt med DINO. Historien bak stammer fra en gang hvor Livka var overbevist om at hunden jeg hadde da vi gikk på videregående var svart og ikke hvit. Hun gjettet at pakken var fra meg og husket historien bak. Faktisk gjettet hun hvem alle pakkene var fra.

13592174_10157165724675596_3010425411074713416_n

 

 

 

34009_10150221084055596_3425730_n

Dino.

Etter pakkeleken hadde Elin laget en husmorquiz. Vi ble delt inn i lag. Mitt lag vant. Etter hvert dukket det opp en sjokoladefontene. Vi testet ut diverse frukt og smeltet sjokolade. Det var godt. Jeg dyppet til og med en ostepop, men det smakte litt underlig.

13529010_10157107031555596_2286404356961431089_n.jpg

Sjokoladefontene.

Tiden gikk fort, slik den ofte gjør, og det var på tide for Ragnhild, Elin og jeg å dra hjemover; først ved hjelp av drosje, deretter toget til Hokksund. Der ble jeg plukket opp av pappa. Det var en koselig og artig dag/kveld, ikke så mye fokus på alkohol som jeg hadde forventet, men ettersom den kommende bruden ikke er den som drikker mest, passet laget perfekt for henne.

Innflytningsfest og diverse annet

Posted on

Det er ferietid. Jeg befinner meg på Øst-Modum, godt plantet i sofaen med et øye på skjermen og et på kaninene der de spretter lykkelige rundt. For en god stund siden var det innflytningsfest i Gjøvik hos Tina og kjæresten hennes, Henning. De eier et veldig fancy hus. Jeg brukte den første tiden bare på å komme med utrop av typen :»Ooooh» og :»Aaaah» og :»Herregud så fint det er her»! I forhold til huset deres blir leiligheten min litt som å være i «slummen», selv om det er en koselig form for slum da, vel og merke. Det var veldig koselig å se Tina og Henning igjen. De hadde laget i stand og styra masse med snacks og punsj. Sistnevnte falt virkelig i smak. Den heter Mickey Finn og smaker litt som surt godteri. Jeg har fått litt dilla på det, og har kjøpt det ved flere anledninger i det siste.

13450109_10157067572170596_1375528387902627081_n.jpg

Tina, Charlotte og meg.

13432439_10156859957555391_6773722057571022546_n

Det ble en tur ut på byen i Gjøvik også. Jeg må innrømme at det var litt nedtur. Det var inngang alle steder og noen av oss kom bort fra de andre. Det var generelt litt mye styr. Må innrømme at jeg savnet utelivet i Lillehammer litt. Neste gang vi besøker det vakre paret, blir det spillkveld og kos hjemme hos dem.

13445677_10157067412400596_4596616896042490292_n.jpg

Fozzy og Tina på byen i Gjøvik.

Da vi hadde spist etter byturen, noen testet ut kebaben i Gjøvik mens andre gomlet i seg den bakte poteten, tok vi drosje tilbake til det herlige huset. Vi satt oppe en stund, før vi alle sakt men sikkert tok kvelden. Jane og jeg sov på en oppblåsbar madrass på et eget rom, mens Fozzy og John-Are skulle sove på sofaen. Da vi sto opp, i overaskende god form etter forholdene, var det bare John-Are som lå på sofaen. Fozzy var sporløst forsvunnet. Det viste seg at han hadde lagt seg i et kott med puter, ettersom det var fryktelig varmt i stua. Det var i grunnen ganske morsomt. Tviler på at han sov særlig godt der stakkar. Vi var alle  klare for litt feit mat denne dagen derpå, så turen gikk innom Mcdonalds på vei hjem igjen til Lillehammer.

13528995_10157142908125596_1860624172318139614_n.jpg

I bilen på vei tilbake til Lillehammer. Formen er overaskende bra.

Etter at vi hadde sluppet av John-Are og Fozzy, i den rekkefølgen, kjøpte vi med en sjokolademilkshake til Jack, og stakk innom han. Den falt i smak, og jeg tror han syntes det var koselig at vi stakk innom. Det endte opp med at vi drakk litt prosecco og spilte litt spill. Koselig.

13450740_10157071057785596_4268505272032211472_n.jpg

Jack har polaroidkamera

Helgen etter feiret Henia sin 28. bursdag. Jeg foreslo at vi kunne kjøpe inn Mickey Finn, en grønn og en rød flaske, så da gjorde vi det. Den grønne smaker eple og den røde bringebær. Vi hadde masse isbiter i en bolle sammen med punsjen. Begge flaskene gikk unna for å si det sånn.

henia

Henia drikker av bollen

 

 

13590294_10157143045140596_1454273975236523815_n

Mickey Finn, bringebær

 

13418929_255521488145640_1734060680851020102_n

Henia og Kjetil

13412913_255499584814497_7089815981576510461_n.jpg

Raymond og Karim, broren til Henia

13432330_255516674812788_4045063978200713249_n.jpg

Kjetil, Jane og meg

13445663_10157072701440596_1633049107228377550_n

Selfietime

13427957_10157072682885596_7760319835815958215_n

Jane og meg

Bursdagsbarnet hadde laget en sinnssykt god marengskake. Den var stappfull av sukker, så man orket ikke så mye, men herregud så godt.

13501935_10157079911205596_3783904329393825870_n

Det var en veldig morsom feiring av Henia. Vi tok etter hvert turen ut på byen, hvor de fleste av oss havnet på Blå Hund. Der møtte vi andre kjente, som slo følge med oss på nachspiel hos meg. Jack og Kjetil lagde nattmat til alle. Det ble nudler og rundstykker med pesto-ost fra Lillehammer Dagene. Ikke gourmetmat kanskje, men greit nok på nachspiel.

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.