RSS Feed

Category Archives: Meg

Tenna i tapetet eller…..

Posted on

De siste månedene har vært begivenhetsrike på godt og vondt. Etter ferien begynte jeg prosessen med å sette kroner på fire av fortennene i overmunnen. Jeg skal ta fire i kjeven under også, men jeg har valgt å vente på ubestemt tid, da jeg har lyst til å ha en tilværelse som ikke kun dreier seg om smerter, sterke smertestillende og tenner. Jeg har har hatt dårlig emalje lenge, mye grunnet brus og juice, og noe er sikkert genetisk. Etter diverse blekerunder, som sikkert ikke gjorde saken bedre, med varierende resultat, besluttet jeg å forhøre meg om det var mulig å gå til anskaffelse av skallfasetter eller kroner. Tannlegen min opplyste meg om at fortennene mine «flasset». De brakk av litt etter litt og måtte stadig slipes, noe som resulterer i kortere og kortere fortenner. Hadde jeg ventet mye lenger hadde de sikkert forsvunnet helt. I tillegg til denne sjarmerende kvaliteten var de gjennomsiktige. Null emalje gjør det med tenner. Man ser inn på det som er inni en tann og fargen er ikke Colgatehvit for å si det sånn, mer gulaktig.

Tannlegen min henviste meg til en tannspesialist på Moelv. Hun konkluderte med at jeg trengte kroner, og at jeg med ganske stor sannsynlighet ville få dekket deler av kostnadene av Helfo, noe jeg også gjorde. De dekket 21 000, resten måtte man dekke selv. Når man begynner på prosessen med å sette inn kroner, er første skritt å file ned de tennene som skal «byttes ut» til små pirajatenner. Jeg valgte å ikke se i speilet. Har man først sett seg selv med tannstumper er det sikkert et syn man ikke glemmer så lett. Eva, tannspesialisten, hadde tatt avstøpninger av tennene mine. Dette innebærer å ha masse greier i kjeften, anbefaler det ikke. Føles ekkelt. Hun limte på midlertidige plasttenner, de så faktisk ikke så verst ut, som jeg måtte gå med i 14 dager.  Jeg kunne spise stort sett som vanlig, men unngå knekkebrød og gulrøtter.  De to ukene gikk fort. Det var på tide å sette inn kronene. Det var ikke spesielt behagelig, men gikk ganske greit. Ettersom Eva hadde rotet en del rundt i munnen min hadde jeg regnet med smerte. Det jeg imidlertid ikke hadde regnet med var at den ikke ville avta, men heller øke i styrke. Det ble etter hvert ulidelig. Opphavet var med meg til legen, hvor jeg nesten besvimte. Jeg fikk utskrevet tramadol. Jeg sjanglet ut i gågata og kastet opp i en busklignende ting rett utenfor apoteket. Jeg må ha sett ut som en narkoman eller noe. Da jeg kom hjem tok jeg Paracet, Ibux og Tramadol. Det hjalp ikke. Fremdeles like vondt og dritkvalm i tillegg. Kastet opp en del.

Jeg måtte etter hvert krype til korset og få tannlegen min til å ta noen røntgenbilder for å sjekke om jeg hadde en betennelse et eller annet sted.  Den ene tanna nede var betent, ergo null effekt av smertestillende. Tannlegen rotfylte og fylte tanna med et betennelsesdempende  middel. Nå skulle det bli bedre. Det ble verre. Jeg var i ferd med å gå på veggen. Fikk sykemelding og Apocillin. Ettersom jeg ikke klarer å svelge piller, særlig ikke de store, fikk jeg både Ibux og Apocellin i flytende form. Førstnevnte smakte godt, sistnevnte derimot smakte slik jeg antar helvete smaker. Det var noen fæle uker, men opphavet var der for meg gjennom motløsheten og tårene. Jeg fikk suppe og kjærlighet. Etter noen dager begynte medisinen å gjøre jobben sin. Smertene ble lettere å holde ut. Ting ble bedre. Jeg kunne begynne å gå på jobb igjen, fremdeles avhengig av Paracet og Ibux, men jeg slapp unna Tramadolen. Siden alt som hadde med tenner å gjøre ble forbundet med smerte, klarte jeg ikke å glede meg noe særlig over de nye tennene. De føltes rare i munnen min, altfor lange. Det var de selvfølgelig ikke, men jeg var jo tross alt vant til mine egne, litt for små tenner. Tannspesialisten sa at alle følte det slik i begynnelsen, men at det ville gå seg til etter litt tid, noe hun selvfølgelig fikk rett i. Jeg var der 14 dager etter på kontroll. Alt så bra ut. Det var en stor lettelse. Jeg hadde ikke takla mer tannkomplikasjoner.

22282128_10159454064220596_8157028079696538953_n

I Moelv.

Den rotfylte tanna i nedekjeven skal få en permanent fylling torsdag om en uke. Da tar tannlegen også et bittelite hull i nabotanna. Det blir en siste gang etter det hvor han skal ordne noe greier på toppen av den rotfylte tanna. Det har vært mye styr, mer enn jeg hadde regnet med, men jeg har hatt mye besøk av familie og venner. All smerte til side, har det vært verdt det. Jeg kan endelig smile uten å skjemmes over fortennene. Det er en fantastisk følelse. Det gjør mye med selvtilliten.

22221788_10159453925065596_4024601773309856579_n

De nye tennene.

Jeg gikk ganske lenge på Apocillin. I den perioden kunne jeg ikke drikke alkohol, så det å gå ut og ta noen øl ble litt amputert, men det var faktisk ikke så verst med Munkholm heller.  Den 02. september var Raymond og jeg på Egon. Vi koste oss med en Partyplatter og øl.

22195355_10159453949195596_5741884825135877812_n

Min Munkholm. 

Etter måltidet dro vi på Felix og spilte noen runder biljard. Raymond påsto at han ikke var så god, men det var han, i hvert fall i forhold til meg.  Jeg dro hjem i god tid til å ta siste penicillindose. Raymond ble litt lenger. I løpet av den perioden jeg hadde besøk av mine foreldre, som for øvrig elsker den nye leiligheten og dens overnattingsmuligheter, ble det noen kafebesøk. Min mor og jeg koste oss med varm sjokolade med krem på Strada eller spiste lunsj, frokost for meg, på Opus. Veldig koselig.

22195307_10159453985795596_8185278947042039586_n

Varm kakao med krem på Strada.

Lørdag 09. september var Fozzy og jeg hos Ida. Vi drakk vin og skravla til det var på tide å gå på byen. Ida har i en lang periode hatt problemer med den ene foten sin. Den begynner å bli bedre nå, men det har tatt tid. Vi dro derfor ut på Haakons, ettersom det ikke er så langt unna der Ida bor.  Utstyrt med krykker og pågangsmot var vår vertinne klar for en kveld på byen. Jeg gikk hjem ganske tidlig, jobb dagen etter, men Fozzy ble og passet på.  Det var en koselig kveld.

22195424_10159454013990596_2627995364844012222_n

God stemning.

Jeg avslutter blogginnlegget med bildet av de utrolig kule nye skoene mine. De skal brukes til poledance og de er mye mer komfortable enn de kanskje ser ut. Jeg gleder meg til å bruke dem.

22195600_10159454058295596_5864919980780432396_n

 

Reklamer

Flytting

Posted on

Jeg liker ikke forandring. Noen ganger er det selvfølgelig både nødvendig og av det gode, men jeg kjemper imot med nebb og klør. Du veit hva du har, men ikke hva du får. Du kan tenke deg hvor kjipt det var da Ida og jeg fikk beskjed om at huset vårt, det fine gamle, gule huset, skulle jevnes med jorden i nær fremtid. Først var det bare et vagt brev om at det ville skje. Deretter fikk Ida vite at det ikke var sikkert at det kom til å skje noe i det hele tatt. Kanskje ville de pusse opp, kanskje rive og kanskje ville huset få stå uberørt. Jeg håpet på sistnevnte, ja det gjorde vi begge. Dessverre fikk vi et brev i april, rett etter påskeferien, om at vi hadde tre måneder på oss til å finne et nytt sted å bo. Vi ble begge deprimerte zombier, som trøstet seg med søppelmat og «søppel-tv».

Finn.no ble lastet ned og det plinget til stadighet i telefonene våre.  Nye varsler om aktuelle, og uaktuelle, steder å bo. Vi hadde utelukket kollektiv. Vi elsker alenetid og liker å gjøre ting på vår måte. I kollektiv må man kompromisse og være sosial i tide og utide. Slitsomt. Det fine med å være naboer i Grønstads Gate 51, var at vi kunne sosialisere når vi ville og trekke oss tilbake hvert til vårt når vi følte for å gjøre det.  Det fungerte.  Det optimale var å finne et sted hvor vi kunne bo som vi gjorde, men det var selvfølgelig umulig å oppdrive. Etter noen måneders leting fant vi begge et nytt sted å bo. Ida fant enda et gult hus, denne gangen ved siden av brannstasjonen, mens jeg holdt meg i Grønstads Gate.  Fra nummer 51 til nummer 33. Det er en fin leilighet i et borettslag.  Jeg har et flott kjøkken, alle hvitevarer inkludert. Jeg har en egen vaskemaskin på badet, noe som gjør klesvask til en lek, og jeg har en oppvaskmaskin. Leiligheten er på 60 kvadratmeter. Jeg har to soverom, så det blir enklere å ha overnattingsbesøk. Det er ikke lenger nødvendig å ligge tre stykker på sofaen min etter et vellykket nachspiel. Jeg har en stor veranda, som jeg beklageligvis ikke har fått benyttet meg av da det ikke har vært så mye tid til «tanning» denne sommeren.

Jeg har hatt en noe annerledes sommer. Den har vært viet til den slitsomme prosessen det å flytte faktisk er. Jeg har bodd på samme sted i 11 år. Jeg har ikke nødvendigvis hatt det så flott eller rent eller ryddig alltid, men jeg har kost meg. Det er så mange minner knyttet til Grønstads Gate nummer 51, og jeg er ikke den eneste som synes at det er trist at det gamle huset ikke har livets rett, hvis man kan si noe slikt om et hus da. Da jeg gikk ut gjennom døren for siste gang, klemte jeg veggen og sa farvel. Jeg må innrømme at det var ganske vondt. Jeg har fått fantastisk god flyttehjelp av mine foreldre. De har virkelig stilt opp. Selv har jeg ikke tall på hvor mange flyttekasser jeg har båret mellom nummer 51 og 33. Hvis jeg aldri ser en flyttekasse igjen er det for tidlig. En ting jeg ikke kommer til å savne fra «gamlehuset» er det å ha verandaen rett over søppelcontainerene.  Det skulle ikke så mye fantasi til før man så for seg hvordan det var å bo i slummen; Overfylte containere og søppelposer hvor innmaten tyter ut. Det var ikke videre pent. Det luktet ikke særlig godt heller. Fluene var et kapittel for seg. De hadde full fest over søpla og tok gjerne turen inn til meg etterpå.

20993816_10159248484570596_5741692324113991927_n (1).jpg

Et bilde av bakgården min før bursdagsfesten min i april. Vakkert ikke sant?

Før jeg kom skikkelig igang med flyttingen, puslet jeg med småting. Jeg sorterte for eksempel verktøyet mitt og dekorerte søte oppbevaringsbokser til spiker, skruer og skrutrekkertupper.

20915159_10159248567920596_1220962309521553436_n.jpg

Jeg hadde et kreativt øyeblikk.

Gangen var noe av det første jeg innredet.

20882962_10159248657835596_7084595360531281547_n.jpg

Gangen.

20994004_10159248674915596_801457966810723248_n

Mer gang. Det fine kaninbildet har Henia tegnet til meg.

20994322_10159248701075596_9034432540649615862_n.jpg

Pappa monterer seksjonene i stua.

20914722_10159248719315596_4375349836216713474_n

Wallstickers av kattepuser og en dalek i gangen.

20914382_10159248743840596_1535031057067221108_n

Wallsticker på gjesterommet.

Jeg kom over en gammel telefon på Fretex. Den var ganske dyr, men den ropte liksom litt på meg, så jeg kjøpte den.  Jeg synes den passer ganske bra i vinduskarmen på soverommet.

20915414_10159248773340596_7498338361936911527_n.jpg

Da jeg ryddet ut av kjelleren i nummer 51, kom jeg over mye skrot, men også noen skatter. Jeg fant blant annet en gammel trekasse fra Arendal Meieri. Å si at den var møkkete er en underdrivelse, og den var litt ødelagt, men jeg lot ikke det stoppe meg. Kassa skulle være med videre. Jeg aner ikke hvem den opprinnelig har tilhørt, eller hvor lenge den hadde vært der. Jeg var den siste som flyttet ut, jeg bodde alene i huset i ca en måned, så jeg regnet alt i kjelleren og på loftet som «mitt». Da kassa hadde blitt vasket, pusset og fikset på, fikk den bo på mitt nye soverom. Der gjør den jobben som både nattbord og oppbevaringssted for et par lange støvletter.

21032382_10159248901170596_701380056089054647_n.jpg

Kassa satt på høykant.

20994321_10159248924430596_1700006478763703923_n

Støvlettene gjorde seg i kassa sammen med en plastplante og noen dekorative ølflasker. Flaskene fant jeg også i kjelleren til gamlehuset.

Diktet jeg har på veggen, Berceuse av Andre`Bjerke, hadde jeg også på veggen i nummer 51. Ettersom det er spesialbestilt på nettet og kostet en del, flyttet jeg like så godt hele diktet med meg bokstav for bokstav. Jeg hadde dem festet på armene. Det var litt av en prosess, men det var verdt det. Diktet har mange vers, så jeg valgte å kun bestille det første. Berceuse betyr vuggevise på fransk. Jeg kom over det en gang i Nemi og forelsket meg i dette litt melankolske diktet.

Berceuse- Andre`Bjerke

I tillegg til meierikassen kom jeg over en svartsekk med klær. Ikke alle passet, eller var like fine, men noen av plaggene ble med meg videre.  Resten ble enten kastet eller gitt til Fretex. På loftet i gamlehuset fant jeg en skikkelig godbit. Det lå en del ting der etter en butikk som må ha vært i Lillehammer en gang i tiden. Det var mye utstillingsvindu-dekorasjoner av varierende kvalitet. Noe kunne brukes, men det meste var skrot. Jeg fant blant annet et papp-tre, som enda var i emballasjen, og ergo uskadd. Den gjør seg i stua under wallstickeren av dyrehodeskallen.

20915300_10159249056745596_5637745583904531815_n

Gammelt og nytt i skjønn forening. Gjenbruk er tingen.

Blant utstillingstingene var det også en pose med gamle ullklær. Denne hadde flyttefolkene tatt med ved en feiltagelse da Ida flyttet, så den endte opp hos henne. Vi gikk igjennom posen, og jeg tok med meg en del. Det var noen ullkåper. Elise fikk en av dem, da den ikke passet til meg eller mange andre som prøvde den. Den var utrolig fin, men passer den ikke så passer den ikke. De andre var i grunnen litt rare i fargen eller hadde en håpløs form som gjorde at man så ut som en sekk med bein og armer. De ble forkastet senere. I tillegg til kåpene, inneholdt posen også noen skjørt. Thea fikk ett og jeg tok det andre. Skjørtet litt var litt i minste laget, så jeg leverte det til «Rosa Tråd» som sydde det ut noen cm. Det er fremdeles ganske trangt, og jeg må dra det ganske langt opp for å få det igjen, men det gjør ingen ting. Jeg liker lange skjørt og korte topper.

20914727_10159249147470596_5430856437613820256_n

Ullskjørtet. Det er vel vintage antar jeg. Det er mest sannsynlig opprinnelig fra 50 eller 60-tallet.

20915611_10159249164785596_6286789692154043810_n

Vepsebolet på loftet i nummer 51.

Jeg har prøvd å ha interiøret så likt som mulig slik det var i «gamlehuset». Noen endringer har det naturligvis blitt, men mye er det samme.

20992658_10159249183170596_8482604699626683058_n.jpg

Hyllene laget av gamle bøker fra Fretex.

21032396_10159249188195596_3264259395395755515_n

Søt toalett-wallsticker.

20992753_10159249196070596_2127086981169404913_n

En funksjonell wallsticker.

En av pallene mine ble omgjort til en dekorativ smykkevegg på soverommet. Ved siden av hang jeg opp et par gamle skøyter jeg hadde funnet på loftet i det dødsdømte huset. Skøytene var møkkete og ble møtt med skepsis fra opphavet. «Æsj, hva skal du med dem da»! Jeg vasket og pusset på skøytene og de ble riktig så fine. Moren min måtte motstrebende si seg enig i at det ble fint.

21032640_10159249218140596_4129533706381499904_n

Skøyter og dekorativ smykkepall. Jeg bare elsker gjenbruk.

20954107_10159249257115596_7712902924161675762_n

Det hjemmelagde polkasse-skapet passet fint over smykkepallen.

20934750_10159251883610596_7906166989175285115_o.jpg

Gjesterommet. Jeg har laget en cdhylle av en avlang polkasse som jeg fant i kjelleren til nummer 51.

20953493_10159251894170596_8219777366400243787_n.jpg

Naturlige fiender side om side på gjesterommet. Jack har malt kaninen. Reven fikk jeg av tante Marit for mange, mange år siden.

21032631_10159251901655596_3248727943122075554_n.jpg

Fine nye «skohylla» fra Jysk. Den pynter opp gjesterommet.

21032360_10159251915280596_2198458257891147018_n

På toppen av «skohylla».

20953550_10159251921925596_2093458213885401812_n

Jeg har fått låne disse flotte bildene av Ida. De dekorerer veggen over senga på gjesterommet.

21032665_10159251932450596_6022650699394491401_n

Over til stua. Seksjonene er oppe og tingene på sin vante plass.

20953251_10159251948040596_1097182802073532482_n.jpg

Pallebenken er plassert i kroken ved siden av kaninburet.

20953927_10159251966370596_8408073001555041031_n

Vinduskarmen i stua.

21034411_10159253287700596_5274574230481526050_n.jpg

Fikk en veldig fin tv av opphavet. Litt større enn den gamle ja.

20992952_10159253319085596_101136100496897007_n

Kaninene har funnet seg til rette i den nye leiligheten. Her holder Nille labben over Sjefen.

20953642_10159253350160596_5075665571003400757_n.jpg

Kaninwallstickers i gangen. Tok dem med fra nummer 51.

20915435_10159253373390596_5965351001589419633_n.jpg

Morsom wallsticker på baderomsdøra.

20992703_10159253411080596_8647723199005131812_n

Gangen.

21077332_10159253437385596_2918144881038266219_n.jpg

Jeg har muligens litt annerledes veggpryd.

20994145_10159253467455596_5357029142306181135_n.jpg

Badet.

20992668_10159253483085596_7489656437146052474_n.jpg

Mer av badet.

20953650_10159253679420596_3212210843201701623_n

Wallsticker på veggen ved vaskemaskinen.

21077298_10159253731095596_5227512171574987927_n.jpg

Litt av kjøkkenet.

21077617_10159253750315596_7948722681865206337_n

Drager på noen av kjøkkenskapene.

21032505_10159253791160596_7261956126719270514_n

Jeg har fått det svært så hjemmekoselig synes jeg.

Ikke alle ting er på plass enda. Jeg har enda litt jobb foran meg, men det er bare gøy å ha noen prosjekter. Jeg venter på en del ting jeg har bestilt på eBay. Det er morsomt å sjekke postboksen hver dag. Alle i borettslaget har en boks inne i fellesgangen.  Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av det fine gule huset, som dessverre ikke finnes lenger. Takk for alle fine stunder. Du vil bli savnet.

20431486_10159138423105596_1351372370659386428_n

 

Polefit og fotoshoot

Posted on

Ida og jeg har drevet med polefit en god stund. Akkurat hvor lenge er jeg litt usikker på, men det har pågått over mange måneder. Vi elsker det begge to.  Jeg har hatt sporadiske medlemskap hos diverse treningssenter, men bortsett fra i noen intense perioder, stort sett under tvang, har jeg vært støttemedlem. Jeg har svømt en god del på Jorekstad, men det har vært lange inaktive perioder. Polefit, derimot engasjerer meg, gjør meg glad og får meg til å utfordre meg selv.  Selv de smertefulle stundene er på sett og vis avhengighetsskapende. I tillegg til polefit på mandagene, hender det at jeg er med på polestretch på torsdager. Jeg er ganske stiv i kroppen, så det er en nødvendighet å bøye og tøye. Målet er å ta spagaten stående med det ene beinet opp langs stanga. Jeg er ikke i nærheten av å få til det. Jeg har for øvrig merket en stor forskjell fra jeg begynte med stretch. Det har Maya, instruktøren vår, også .

17155878_10158351204640596_3044410625509480373_n

En av de første poseringene vi lærte. Chair heter den.

20841043_10159211403965596_2167357613539726493_n.jpg

Denne var skikkelig skummel, så jeg jukset litt ved å bruke hansker som gir bedre grep.

20708208_10159211492445596_8999704165820900575_n.jpg

Kristina hadde bra grep og trengte ikke jukse.

20728319_10159211512070596_2257840375228324863_n.jpg

Ida koser seg.

20767814_10159211532265596_6933974241484648203_n.jpg

Min første opp-ned-pose. Jeg fikk hjelp til å få opp beinet. Med tiden håper jeg at j klarer det helt selv.

20841206_10159211702355596_16762010138828513_n

Kristina er bare helt rå.

20767941_10159211747440596_3997663886936673047_n.jpg

Ida leker seg.

Den 10. juni hadde vi fotoshoot. Maya hadde bestilt fotograf, og klokken 14:00 ankom vi lokalet sminket og i det antrekket vi ønsket å bli foreviget i. Jeg var fast bestemt på at bildene skulle bli perfekte. Jeg var fornøyd med noen av dem, men ikke alle, så fotografen var grei nok til å tilby en ny shoot om ikke så lenge. Jeg gleder meg. Jeg har allerede plukket ut det jeg skal ha på meg.  

19149246_10158866161630596_1479697403961140995_n

Crucifix. FOTO: GDFMedia

19105556_10158866290025596_8460563830215152502_n

Scissorseat. FOTO:GDFMedia.

20768186_10159212074605596_7363313024758905243_n

Ida. FOTO: GDFMedia.

 

20799360_10159214232330596_8055357123338987760_n

Scissorseat. FOTO: GDFMedia.

 

20767758_10159214242015596_3206010350401131970_n.jpg

Crucifix. FOTO:GDFMedia.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kongen og Dronningens hagefest

Posted on

For en tid tilbake, på en fest, takket jeg ja til å være modell for Thea, John- Ares kjæreste. Hun går klesdesign på Lillehammer VGS, og hun hadde bruk for en modell til å bære sine kreative kreasjoner. Når man er i fuktig lag og på en snurr er det lett å si ja til ting man vanligvis ville ha stilt seg skeptisk til. I fylla derimot virker det helt naturlig. Eventet skulle finne sted på Maihaugen den 13. juni og var en del av Kongen og Dronningens 80års-feiring. Der og da, i min litt omtåkete tilstand, var jeg overbevist om at det ikke ville by på problemer å spankulere rundt på høye hæler  ikledd et antrekk med ledninger. Easy peasy. Da jeg våknet opp dagen derpå, mer eller mindre edru, innså jeg at jeg fremdeles hadde lyst til å være med. Jeg sjekket med Thea om tilbudet fremdeles sto ved lag, noe det gjorde. Det faktum at jeg aldri går i hæler, og at jeg ikke er spesielt flink til å gå i dem når jeg gjør det, bekymret oss ikke nevneverdig. Nå skal det sies at Thea sikkert var mer bekymret enn det hun gav utrykk for til meg. Hun gjorde seg sikkert tanker av typen: «Hva er det jeg tenkte på!?». Thea er en positiv person. Hun viste meg tillit og forsikret meg om at jeg kom til å fikse dette, noe jeg også gjorde.

Tirsdag 13. juni klokken 09.00 var jeg på plass hos Mamselle frisør i Lillehammer. De skulle stå for styling og sminke. Sammen med de andre modellene satt jeg der og ventet på at det var min tur til å bli forvandlet.

 

20664724_10159176562350596_6889770067727428965_n

Blir sminket.

Når det gjaldt håret, ble man enige om at jeg skulle ha en kort lugg, eller pinnkort, som en av frisørene sa. Jeg må innrømme at «pinnkort» skremte meg litt. Jeg så for meg at jeg ikke kom til å ha lugg i det hele tatt, men det skulle vise seg at mine bekymringer var grunnløse. Det ble skikkelig kult.

 

20707929_10159176603650596_4930642566027972720_n

Hårball.

 

20620886_10159176626845596_669634111344418087_n

Thea har laget kule øredobber.

Da vi var stylet og sminket, gikk vi i samlet flokk til bilen som skulle frakte oss til vår destinasjon. Vi fikk noen rare blikk på veien for å si det sånn. Det var ikke rent få som tok bilder av oss. Vel fremme på Maihaugen ble vi henvist til hytta vi skulle oppholde oss i mellom slaga. Siden vi var levende kunst, skulle vi holde oss der med mindre vi var ute på vandring. Jeg hadde kjøpt nye sko for anledningen. De er ikke grusomt høye og de er kule å se på. Jeg så det derfor som sannsynlig at jeg skulle klare å gå modellaktig-pent i dem.

 

20621840_10159176735390596_6010257843648725720_n

Skoene. Kjøpt på Fjøs.

Vi fikk utdelt en løype vi skulle gå. Den innebar å måtte gå opp og ned på steiner, noe vi heldigvis fikk assistanse til av hjelpende hender. Modellene øvde en god del ganger før vi skulle til pers.

 

20615843_10159176673645596_129583011947626314_o.jpg

Den kule hvite kjolen min med nagler og rosa i midten.

Jeg hadde to antrekk å bytte mellom; Den hvite naglekjolen og en fargerik kjortel med blå baller. Det ble mange klesbytter for å si det sånn. Ting skulle skje fort, så designerne hjalp oss av og på med antrekk i en fart. Så var det ut for å prestere. Ettersom vi var en del av underholdningen, skulle vi stirre opp og frem, uaffisert av det som skjedde rundt oss. Ved spørsmål om antrekk skulle vi henvise til designerne i hytta. Jeg fikk noen spørsmål og kommentarer, men de fleste tok oss som det vi var, levende kunst. Det var litt morsomt å høre på folk snakke seg i mellom. «Oi, se på det håret, slik skal jeg begynne å gå» eller «Det må være kjedelig å vandre rundt slik». Sistnevnte var så langt fra sannheten som man kom. Det var på ingen måte kjedelig. Nervepirrende, utfordrende og slitsomt, ja, men ikke kjedelig. Vi hadde lært oss noen poses som vi gjorde på henviste steder i løypa. En pose skal vare fra 3 til 5 sekunder. Heldigvis fikk vi lov til å gå barbeint til kjortelen. Det var befriende. Det er ikke bare bare å skulle gå opp skråninger i høyhælte sko mens man later som om man ikke har gjort annet her i livet. I tillegg til alle modellene som gikk ut og inn av hytta, var det journalister fra diverse medier tilstede. De knipset bilder av oss.

 

20664725_10159176842755596_1935021284023630690_n

Her står jeg i kjortelen. 

Etter mange timers kostymeskift og vandring, skulle vi danne en espalier slik at Kongefamilien kunne få mulighet til å studere oss nærmere på sin vei tilbake til  sine respektive biler. Modellene sto rett overfor hverandre og dannet en alle` av kreative kreasjoner. Vi hadde tidligere på dagen hatt et møte med en representant fra Det Kongelige Hoff. Han instruerte oss hvordan vi skulle stå og hvordan vi skulle tiltale de Kongelige. Hoffintendanten, jeg tror det var det han var, sa at det ikke var så farlig om det formelle var helt på plass, men ettersom vi lurte kunne vi si :»Deres Kongelige Høyhet» til Kronprinsparet og «Deres Majestet» til Kongeparet . Ellers kunne vi si: «Så hyggelig at Dronningen synes det», osv. Jeg var så opptatt av hva jeg skulle si at da Dronningen plutselig sto der fikk ikke frem noe fornuftig. Det var ganske surrealistisk at Norges Dronning står foran deg og kommenterer naglene på kjolen din. Hun likte dem for øvrig. Jeg fikk frem velformulerte responser som «ja» og «he he he».  Så var hun forbi. Mette Marit takket for seg og jeg tror jeg svarte noe slik som: «Ja, takk for besøket».  Etter at vi hadde vinket de Kongelige av sted, kunne også vi forlate Maihaugen. Pernille, læreren som «passet» på oss, tok med seg noen fat med kanapeer til oss. Endelig fikk vi også nyte noen av godene hageselskapets gjester hadde kost seg med. Maten var veldig god. Vi mumset i oss mens vi ventet på skyss tilbake til sentrum. Vi skulle ha en fotoshoot i et parkeringshus i byen. Pernille bestilte pizza fra Telepizza, og Sheik dukket opp. Jeg spiste et halvt stykke pizza. Var ikke sånn kjempesulten innså jeg. Jeg måtte derimot noe helt vanvittig tisse. Jeg innså at jeg faktisk ikke hadde vært på do siden tidlig på morgenen og klokken hadde rukket å bli 20.00 eller der omkring. Mens vi poserte lå jeg og tenkte på hvor lenge en kan holde seg før blæra sprekker.

 

20638157_10159177048710596_3535777480030170383_n

Her ligger jeg og tenker på hvor lenge man kan holde seg.

 

20621025_10159177090650596_6626948708071683151_n

Fotoshoot. Deigner: Thea Sollie hansebakken. Hår og sminke: Mam`selle frisør. Foto: Fotograf Merethe Madsen Regland.

Etter shooten kom jeg meg ut av klærne og inn i mine egne. Svett og sliten dro jeg hjem til en velfortjent hvil og varm dusj. Det var ikke så helt enkelt å gre ut hårballen, men det gikk da på et vis. Det er hardt arbeid å være mannekeng, like slitsomt som en treningsøkt. Helt klart ikke like glamorøst som jeg hadde forespeilet meg. Det var imidlertid verdt det. Jeg hadde gjort det igjen. Jeg er veldig glad for at jeg har fått lov til å oppleve dette. Jeg er en erfaring rikere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bursdag, bursdag, bursdag

Posted on

Jeg feiret bursdagen min 22.april. Jack hadde lovet å lage maten i år som i fjor, og forventningene var høye. Den 21. april lagde han det meste av maten da han ikke rakk å gjøre det dagen etter. Lars var innom under forberedelsene til festen, og vi hadde en liten feiring, mens Jack svettet over grytene. Inne i mellom kom han bort til oss med smaksprøver. Det smakte fantastisk.

20525907_10159142784765596_6686869382011373306_n.jpg

Handlet inn litt til festen.

20449371_10159142793710596_4458693002287208811_o.jpg

Lars og jeg er forventningsfulle.

 

20479469_10159142811455596_7687168641304160261_n.jpg

Selfie.

 

20375660_10159142850180596_4696935978556384483_n.jpg

Jacks fristelser.

 

20429938_10159142857110596_6516350444574137367_n.jpg

Fylte sopp.

Den 22. var alt klappet og klart til bursdagsfest. Ida kunne dessverre ikke komme, da hun feiret morens 70- årsdag i Røros, men hun hadde da også feiret meg til gangs.

 

20376172_10159142871190596_7190537659554326268_n.jpg

Gjestene spiser, drikker og koser seg.

20375788_10159142889710596_2820996121421820097_n.jpg

 

20375809_10159142920310596_1411271556084641052_n

John- Are og Thea.

 

20525730_10159142963810596_2892432970104234262_n.jpg

John-Are og Siv.

 

20376113_10159143019055596_29426605320342740_n

Jack.

Etter festen dro vi ut på byen. Jeg husker ikke helt hvor vi havnet, men jeg antar valget falt på Håkons eller Paddys. Jeg møtte på Roar Kongelf i hvert fall.

 

20476060_10159143038330596_2007152394812385451_n

Roar og meg.

 

20374678_10159143063255596_2767473226048865236_n

Selfie med hatt.

 

20414162_10159143079250596_8618153610528847520_o

Geipeselfie.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bursdag

Posted on

Den 20. april hadde jeg bursdag. Dette falt på en torsdag i år.  Tradisjonen tro ble det en liten pub-til-pub-runde etter jobb. Man kan jo ikke gå glipp av gratis bursdagsøl/drink, kan man vel? Ida og Lars Erik møtte meg utenfor Nikkers. Jeg måtte lukke øynene og ble utstyrt med dette hodeplagget. Har man bursdag, så har man bursdag.

19989652_10159034639345596_9001676815265150545_n

Bursdagsøl på Paddys.

Fra Paddys gikk turen videre til Håkons, hvor jeg ikke bare fikk bursdags-prosecco, men også  ble påspandert Aqua Vite av en annen gjest. Jeg hadde ikke hjertet til å si at jeg hadde mest lyst til å helle ut shotten, så jeg sneik den bort til Ida, som drakk den opp. Ettersom jeg fikk flere slike shotter ble Ida etter hvert litt brisen. Vi hadde det ganske morsomt ja. Da vi tuslet bort til meg, til det jeg trodde var en helt vanlig filmkveld, fikk jeg meg litt av en overraskelse. Ida hadde handlet inn masse bursdagsgaver, ballonger og kake med lys. I tillegg fikk jeg blomster. Jeg ble helt overveldet. Ingen har noen sinne gjort noe slik for meg. Jeg ble mildt sagt rørt av all oppmerksomheten.

19961101_10159034748960596_699653203627565130_n

20031889_10159034763485596_5753411227281451449_n

De fine blomstene jeg fikk av Ida.

Ettersom vi var sultne, bestilte vi oss Pizza fra Telepizza. Jeg brukte bursdagskortet, så vi  slapp å betale for kjøringa.

19961136_10159034777360596_6782370213196074163_n

Godt med pizza.

Etter maten måtte jeg lukke øynene igjen. Da jeg fikk lov til å åpne dem igjen ble jeg møtt av dette synet.

19961276_10159034798240596_446754497440749201_n

Bursdagskake og masse lys.

Det var god stemning for å si det sånn.

 

20155728_10159067955415596_8144442463465738998_n

Yummy.

I tillegg til kake, fikk jeg boblevann.

 

20046503_10159067987005596_5438471748329787343_n

Jippi!

 

20046569_10159067999350596_5884561335296159121_n

Digg.

 

20106793_10159068015940596_1099705381393287416_n

Jeg fikk et koselig kort også.

 

20108531_10159068030640596_7831048472408025828_n

God stemning.

 

20108684_10159068066465596_2180019284655978020_n

Ida er dronningen av bursdag:)

Jeg hadde en fantastisk 20. april sammen med Ida og Lars Erik.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En hund, en kanin og Håkons

Posted on

I løpet av overgangen sen vinter/tidlig vår har jeg rukket å sosialisere masse. Det har vært mange artige kvelder med god mat, gøyale spill eller spennende tv-serier. Ida, Lars – Erik og jeg har en fast kveld i uka viet til serier eller filmer. Det har gått mye i Doctor Who og Sherlock. Vi har planer om å pløye gjennom alle Marvel-filmene.

18301395_10158674247545596_5424523136663624993_n

Cards Against Humanity.

Ida og jeg har også unnet oss noen turer ut. Ja det er dyrere enn å spise og drikke hjemme, men noen ganger trenger man det.

 

18342703_10158674284455596_9023760436180283500_n

Vi koser oss på Lillehammer Pizzeria.

Etter vårt besøk på Lillehammer Pizzeria, dro vi bort til Rita og Lars hvor vi skravlet om løst og fast over noen glass vin. Veldig koselig.

 

18342625_10158674299475596_1830889682951792916_n

Et artig puslespill med Edvard og beina til Lars.

 

17264977_10158381776735596_5449922539632628162_n

Selfie med Edvard.

Litt egenpleie har også stått på agendaen. Jeg var hos frisøren den 24. mars for å få litt forandring. Jeg har hatt lyst til å teste ut litt ekstremfarge i håret mitt, noe frisøren min syntes var kjempegøy. Det høres mer skummelt ut enn det er. Resultatet ble ikke egentlig så «ekstremt». Valget falt på en mørk nyanse av lilla.

 

17457541_10158445478765596_3727884573318958125_n

Etter besøket hos frisøren. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet.

Noen pub-besøk har sneket seg inn mellom jobb og andre fornuftige, huslige sysler . En veldig morsom kveld var da Sara og jeg besluttet å ta oss litt fri fra hverdagen og ta turen til Håkons pub. Der møtte vi på noen festlige fyrer som både spanderte og fikk oss til å le. Det er det som er greia med Håkons; enten så finner man noen man kjenner, eller så blir man kjent med nye folk.

 

18341948_10158674395095596_6945239477012204928_n

På Håkons.

Det er for så vidt ikke bare Edvard som har fått kos, også kaninene har måttet finne seg i å bli tatt på.

 

18341765_10158674470290596_1610494790920224935_n

Nillekos.

Jeg avslutter innlegget med et bilde som symboliserer våren for meg, nemlig den første dagen med joggesko.

18342337_10158674543200596_8653455455845099996_n

 

 

 

 

 

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.