RSS Feed

Category Archives: Meg

Pineapple Apple Pen

Posted on

For en stund siden ble jeg kontaktet av Pineapple Clothing på Instagram. De ville at jeg skulle være ambassadør for dem. Ettersom jeg naturligvis ble svært smigret, og Pineapple Clothing hadde mye kult, takket jeg ja.

Er det noe jeg gjør mye av, så er det å bruke #.

Nå har ikke jeg sånn fryktelig mange følgere, i hvert fall ikke i forhold til de store instagrammerene, men det er jo verdt et forsøk. Jeg kjøper jo uansett nytt treningstøy fra tid til annen. Det blir så fort slitt når man vasker det hele tiden. Kjekt å få rabatt. Nå kan man jo argumentere med at jeg kunne ha funnet billigere treningstøy andre steder, men pytt pytt. Jeg har kjøpt en fantastisk søt treningstop med enhjørninger.

I motsetning til Just Strong, kommenterer Pineapple Clothing på Instagraminnleggene mine. Det er jo litt koselig synes jeg.

Inside Leg Hang. Jeg så en pose Maya hadde lagt ut på polefit-siden, og fant ut at jeg ville se om jeg fikk den til. Synes ikke posen ble så verst. Det var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd. Jeg har for øvrig på meg Pineapple Clothing -toppen. Søt hva? 😍

Here is a unique 20% off coupon code for your subscribers, friends ,and family :
kriand
Dette er altså koden man benytter om man handler på siden og ønsker litt rabatt.

Min personlige lenke.

Jeg bestilte meg matchende leggings. Jeg ser for meg at det kan bli noen kule bilder av meg i antrekket på toppen av hoppbakken og på polestretch.

Gleder meg til denne kommer i posten.

Øver meg på å kombinere spins med Inverts. Fra Backwards Swan, opp og inn i Scorpion. Needs work! Mens vi er i det aktive hjørnet, skal det nevnes at Christian har åpnet min lille boble for trening som boksing. Vel, jeg har i hvert fall prøvd. Jeg må nok øve en del før det blir i nærheten av bra.

Vimser litt rundt.

Også har vi Christian, som vet hva han driver med.

Jeg har fått tilbakemeldinger fra en annen produsent av sportsklær også, men jeg tror det holder med Just Strong og Pineapple, i hvert fall enn så lenge. Jeg må jo tross alt ta bilder og poste innlegg også.

Det er jo ganske hyggelig med oppmerksomhet 😍

Reklamer

Jorekstad med Henia og en tur på Peppes

Posted on

Den 30. juli dro Henia og jeg for å svømme på Jorekstad. Jeg skulle gjerne ha gått ned 2 kg, så jeg prøver å være mest mulig aktiv, men jeg føler ikke det egentlig hjelper noe særlig. Jeg burde sikkert spise mindre, men det er jo så fælt å være sulten og svimmel. Uansett, svømming er en veldig fin aktivitet. Jeg liker det godt. Blir så glad av det. Bortsett fra når jeg blir sint da, på grunn av duster som leker i svømmebanen. Jeg møtte Henia ved svømmehallen, da hun bor rett i nærheten. Jeg svømte mine vanlige 1300 meter. Deretter slo vi oss ned ved et bord for å spise. Det er her jeg har en tendens til å «synde»

Ikke det sunneste man kan spise etter trening. Fy Kristin.

Det var en tirsdag.

Da vi hadde dyttet i oss den usunne maten, dro vi innom Henia slik at hun kunne sette fra seg badetøyet. Hun hadde også noe til kaninene. Vi tok bussen tilbake til byen. Planen var å fange pokémon og ta en tur på Peppes. Vi hadde faktisk rukket å bli sultne igjen. Enda mer mat. Det er kanskje ikke så rart at jeg har lagt på meg.

Fikk noen møbler som Rambo ikke bruker lenger. De ble tatt godt imot både av meg og kaninene.

Kaninene fikk en aktivitetsleke av Henia også. Her leker de med den.

Lillebror spiser en snacks-stang, også denne fra Henia 😍

Trym ble også med oss på Peppes. Koselig. Vi bestilte en minipizza hver. Alle valgte vegetaralternativer. Jeg tok en med blomkål i trøffelsaus. Den var god.

Dette var annerledes, men godt 🍕

Trym koser seg.

Jeg drakk et glass rødvin til maten.

Henia er glutenfri 🙂

Henia og jeg spleiset på dessert. Trym bestilte seg en Baileys. Det er jo en form for dessert det også.

Dette var helt latterlig godt.

Jeg må definitivt kutte drastisk ned på utekosen. Det er vanskelig siden det er så hyggelig, men det blir fort dyrt, og jeg får i meg så altfor mange kalorier. Når det er sagt, så var det en veldig koselig dag med fine folk.

En aktiv uke

Posted on

Denne uken har vært usedvanlig aktiv. Tirsdagen var det pole med Henia og Karoline. Det var en veldig artig time. Jeg øvde blant annet på «Hangback» og «Stargazer». Jeg innså hva jeg hadde gjort feil på «Hangback». Jeg satt for langt inn på stanga, og fikk dermed et dårlig grep. Lenger ut og mer lår fungerte veldig bra. Jeg hadde bedre kontroll, og følte meg mye sikrere. Elin var veldig flink til å veilede meg. Jeg lærer masse av henne. Det er ofte bare små detaljer som må på plass for at det skal fungere.

Fra «Hangback» og ned i «Handstand». Det jeg har på meg er fra Polejunkie.

Ambassadørbilde for » Just Strong». » «Hangback» (med godt grep).

«Stargazer» Mye bedre enn første gang jeg prøvde. Jeg ser at jeg kunne ha bøyd meg enda lenger bakover. Det hadde sett mye finere ut. Noe å jobbe med fremover.

Her forsøker jeg meg på «Skater». Det er en begynnelse i hvert fall.

Målet.

Onsdagen etter jobb var det gratis yoga i Søndre park fra klokken 18.00-19.00. Vanligvis jobber vi til 18.00 (sommertider), men denne onsdagen sluttet vi en time før. Flaks. Christian og jeg troppet opp i parken med hver vår matte. Det var en del andre som også hadde benyttet seg av tilbudet.

Det var en fin opplevelse. Instruktøren var veldig dyktig. Jeg kjente igjen noen av øvelsene fra polefit. Blant annet «Downward Facing Dog» og «Child position». Jeg følte meg avslappet og harmonisk etter timen. Vi fikk utdelt solkrem og uv-armbånd. Sistnevnte viser når det er på tide å bruke førstnevnte. Kjekt å ha. Etter yoga-timen øvde vi litt Krabi Krabong, helt til myggen ble for nærgående. Da ble det wok og «Star Wars». En fin avslutning synes jeg.

Torsdag var det tur til Balbergskampen. Jeg var forberedt på at det kom til å bli slitsomt, og jeg fikk rett i det. Vi tok bussen til Ekromskogen-stoppet, og gikk derfra. Jeg var varm og slite allerede mens vi gikk på bilveien. Heldigvis hadde vi med oss masse vann, og jeg hadde en Monster-hydreringsdrikk. Det hjalp litt.

På bussen. Christian har på seg » ut-på-eventyr-hatten».

Hatten til Christian fungerer fint som «vannbeholder». Han fylte den med vann fra bekken og satte hatten på hodet. Det var godt å kjøle seg ned litt. Det er sikkert frustrerende for en personlig trener å forholde seg til en utrent person med dårlig kondis, men Christian var veldig tålmodig. Det ble en del pauser. Da vi kom dit man må parkere om man velger å kjøre opp deler av veien, ble vi møtt av noen kuer. Det var et koselig syn.

Into the woods.

Nå ble det virkelig bratt. Vi møtte på flere «fjellgeiter» som travet i vei som om det ikke var slitsomt i det hele tatt.

Svett selfie.

Vi tok pause på et sted det sto en benk. Det var godt å sitte litt.

Fin utsikt.

Det er viktig å dokumentere.

Etter langt om lenge og lengre enn langt, neida, bare veldig bratt, var målet i sikte.

Vi satte opp en hengekøye ved huska mens vi ventet på at attraksjonen skulle bli ledig.

Utsikt fra hengekøya.

Belønningen min til meg selv for å ha gått opp. Jeg drakk bare litt av den. Greit å ikke snuble på veien ned igjen. Men litt vin og sjokolade er kos.

Snapfilter.

Huska ble ledig og jeg satte i gang med å huske alt jeg jeg bare maktet. Det var gøy. Man skulle hatt en slik en. Det ble mange bilder.

Dette ble det kuleste bildet synes jeg.

Da jeg var ferdig med å huske, la jeg igjen en hilsen i en postkasse turistforeningen hadde satt opp. Det lå en bok der og noen penner. Boka var ganske full, men jeg presset inn en liten hilsen.

Det neste på agendaen var avslapping i hengekøye. Jeg har egentlig ikke noe særlig erfaring med friluftsliv og hengekøyer, men det var veldig koselig.

Slapper av i hengekøya.

Ettersom det var et stykke å gå ned igjen også, og man begynte å bli sulten, vendte vi snuta hjemover. Det var bratt, og ikke sjelden gruet jeg meg litt til å ta fatt på en ekstra bratt skråning. Vel, jeg syntes i hvert fall det var bratt. Vi møtte på to gærninger som syklet nedover. De måtte ha hatt et dødsønske. Det var mye fin natur å se.

På vei nedover.

Christian klatrer litt.

Da vi hadde gått en stund, nærmet vi oss «sivilisasjonen». Vi møtte på en mor med et barn og en hund. De ville opp til huska. Jeg lurer på om de syntes det var en slitsom tur. Selv var jeg klar for å spise og slappe av.

Vi kom ned igjen ved Storhove studenthjem. Det var litt rart å være der igjen. Bodde jo der da jeg studerte på HIL.

Vi måtte ikke vente så lenge før det kom en buss. Det var en slitsom, men også fin, tur.

Data fra Christians smartklokke.

Jeg må også skaffe meg en slik klokke, eller aktivitetsbånd. Det er jo en motivasjon til å holde seg i aktivitet. Fredagen dro jeg rett fra jobb til Jorekstad. Denne gangen fikk jeg ordnet meg et elektronisk armbånd. Det buzzet meg inn, men det virket naturligvis ikke på skapet i garderoben. Jeg testet det på flere forskjellige skap, men til ingen nytte. Jeg byttet armbånd med en hjelpsom turist. Hennes virket som det skulle. Vi byttet slik at jeg fikk låst skapet. Håper hun kom seg ut gjennom bommen uten problemer. Christian var badevakt. Han observerte at jeg svømmer som en svane, med hodet høyt over vannet. Elsker å svømme, men liker ikke å svømme under vann. Etter å ha tilbrakt noen timer i bassengene, og blitt til en rosin, tok jeg bussen hjem igjen.

Synstest og frisørtime

Posted on

10. juli var jeg på synstest hos Interoptik. Det var to år siden sist, og jeg hadde fått en innkallelse. Sløv, som jeg jo er, fikk jeg meldingen den 08. mars, men bedre sent enn aldri. Det er viktig å ta vare på synet, og særlig når man har hatt problemer med øynene fra tid til annen. Har vært litt plaget med migrene og synsforstyrrelser, men det har, bank i bordet, vært lite av det i det siste.

Klar for synstest👓

Etter å ha myst, sett dobbelt og anstrengt øynene i noe som virket som en evighet, falt dommen; stabilt syn. Minimale endringer. Jeg føler alltid at jeg er på muntlig eksamen når jeg tar slike synstester. «Er dette riktig svar? «Er den egentlig klarere nå? » Tenk om det egentlig var den andre som var klarest, men jeg bare oppfattet det ikke «. Jeg nevnte det for optikeren, som beroliget meg med at han sjekket og dobbeltsjekket. Jeg antar jeg ikke er den eneste som føler det slik. Jeg vandret ut av butikken 990 kroner fattigere. Ettersom jeg skulle på jobb etter testen, og jeg ikke hadde med meg niste, tuslet jeg innom Kiwi. Jeg hadde funnet en 50-lapp dagen før, snakker om flaks, som var øremerket niste/redbull.

😍

Jeg kastet et sløvt blikk på klokka og innså at jeg nok ble litt forsinket, men mat må man jo ha. Da jeg kom på jobb innså jeg, til min forskrekkelse, at klokka bare var litt over 12, ikke 13.00, som jeg trodde. Ettersom jeg allerede var der, fant jeg ut at jeg jo like gjerne kunne begynne å ringe.

Lurer på om dette har skjedd noen andre 😂🙈

Dagen etter var det håret som sto i fokus. På tide å oppgradere hårfargen.

Før frisøren.

Etter frisøren. Litt mer lilla.

Hårfargen var ikke det eneste som ble oppgradert. Med meg hadde jeg også to nye hårbørster, en liten til å ha i veska og en litt større. Det var strengt tatt på tide å bytte ut den jeg hadde.

God på floker, men skånsom. I motsetning til den jeg hadde fra før. Kostet bare 100 kroner.

Slapper av på den oppblåsbare madrassen før trening.

Toxic

Posted on

Jeg er ikke så glad i forandringer, men noen ganger er de positive. Noen ganger skjer det noe som gjør at du innser hvor lost du har vært før. Hvor mye negativt du har omringet deg med. Hvor mye som ikke har vært med på å bygge deg opp, men heller rive deg ned. Jeg trodde det var vanlig at man bondet med noen over folk man ikke likte, eller internaliserte andres drama. Slik at en ellers fin dag ble mørk og trist. Slik at man sakte, men sikkert plukket opp all den negative energien og selv ble negativ. Slik at man enkelte morgener ikke hadde lyst til å stå opp, fordi hva er vitsen. Alt er trist uansett. Slik er det jo ikke. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har grått på grunn av andres frustrasjon og problemer. Hvor mange ganger jeg har følt at jeg må velge mellom venner som ikke liker hverandre. Hvor mange ganger jeg har følt at uansett hva jeg gjør, er det ikke bra nok. Noen vil bli sure. Man kan ikke gjøre alle til lags. Man kan ikke ignorere sine egne følelser for å tekkes andre, for å bevare husfreden for enhver pris. «Det er ikke så farlig med meg, bare de andre har det bra.» Før eller senere sier det stopp. Man har svelget så mange kameler, jattet med når man ikke har vært enig, men ikke orker å diskutere. Jeg har vært glad i mennesker som gang på gang har skuffet meg, lovet gull og grønne skoger, for så å gjøre nøyaktig det samme igjen.

Jeg klarer ikke mer. Jeg kan ikke leve i en verden hvor jeg ikke kan be de jeg ønsker på samme fest fordi de misliker hverandre. Jeg kan ikke høre de samme negative dramahistoriene om og om igjen. Særlig ikke når de blir litt og litt omskrevet, slik at du ikke kjenner deg igjen i en historie du selv har vært en del av. Folk forandrer seg. Jeg vet i hvert fall at jeg har det. Jeg er ikke den samme jeg var for noe år tilbake. Jeg er mer glad i meg selv, setter mer grenser. Før var det mye du kunne gjøre, og jeg ville ha godtatt det. Ting jeg syntes var greit før, er helt uakseptabelt nå. Jeg ønsker ikke vondt over noen. Jeg vil bare få lov til å ha det bra. Slippe å forsvare alt jeg gjør hele tiden. Jeg fortjener bedre. Jeg har tatt hensyn til andres følelser på bekostning av mine egne. Hvorfor skal andres følelser være viktigere enn mine? Det er jo helt sprøtt. Jeg har til og med opplevd en intervensjon, du vet slik man ser i amerikanske komedier, hvor jeg har fått beskjed om å åpne øynene mine, ikke la meg tråkke på. Ikke være så naiv. Og jeg har forsvart den det gjelder. Kommet med unnskyldninger. Forstått ting i hjel. Selv om jeg har visst bedre. Når noen forteller deg at de ikke kan ha noe særlig kontakt med deg fordi det betyr å også ta med noen andre på kjøpet, er det ikke gøy. Nå sier dette litt om den som sier det, jeg hadde aldri gjort det selv. Alle varsel-lamper burde lyse, men jeg heier alltid på «the underdog», helt til jeg selv blir «bitt». Jeg sier ikke at alt er svart/hvitt. Jeg har hatt fine stunder, glimt av lykke. Jeg har hatt det gøy, men jeg har også hatt mye vondt i magen, vært redd for konflikter. Vært destruktiv. Drukket for mye og gjemt hodet i sanden. Gått rundt på eggeskall. Det ble så vanlig at jeg trodde det var slik det skulle være, for alltid. Jeg tok heldigvis feil. Jeg vet ikke hvem som kommer til å lese dette innlegget, eller hva det vil bety. Jeg legger det egentlig bare ut fordi det er godt å sette ord på følelsene jeg har hatt så lenge. Som har vært mer eller mindre underbevisste. Nå skal det sies at jeg også kunne ha vært flinkere til å ta opp med andre når det er noe jeg ikke liker. Ta konflikten der og da, i stedenfor å fake at alt er bra. Det går bra en god stund, helt til det ikke gjør det lenger, helt til man har blitt pushet for langt og det du føler er som et goldt og livløst ørkenlandskap. Og hva om den du snakker med ikke vil forstå, går i forsvarsposisjon og krangler med deg. Hva om det du vil si er såpass sårende og du ikke vil såre? Hva om svaret er:»Jeg blir ikke invitert på jobbfest, fordi da kommer du også, slik du gjorde sist». Hva om svaret er:»Du ble ikke invitert fordi ingen ville at du skulle komme». Hva sier du da? Hva gjør du når du har beskyttet noens følelser så lenge at du kjenner deg helt utslitt. Hva da? Det finnes ingen fasitsvar. Jeg ønsker at alle skal ha det bra, men hva gjør du når noen er såpass ødelagt at det du gjør ikke vil gjøre noen forskjell fra eller til. Når vedkommende omgir seg med kaos, og selv ikke ser at noe av kaoset er vedkommendes egen feil. Ingen andres. Hva da?

Wannabe klatremus og karaoke på Paddys.

Posted on

På USAs nasjonaldag ble jeg med Christian på klatreeventyr på Tyrili. Jeg er ikke spesielt glad i høyder, hater dem faktisk, men jeg lot meg overtale. Face your fears og alt det der. Hvor vanskelig kan det egentlig være tenkte jeg. Mer vanskelig enn jeg trodde skulle det vise seg. Først og fremst må man ha på seg noen sko som kinesere hadde ønsket velkommen i den perioden de bøyde/drev tortur på jenteføtter slik at de skulle bli minst mulig. Skoene skulle visst være sånn. Neste gang skal jeg klippe neglene veldig korte.

Leide sko. Blir en størrelse større neste gang ja.

Christian har skjønt hvordan jeg fungerer:»Tenk så mange kule bilder du kan ta i veggen». «Det gjør seg på bloggen vet du». Det virker, I am that vain. Ble masse stygge bilder, men dette ble litt fint.

I barneveggen fordi jeg er pysete. 🤪

Ble fryktelig tørst med en gang. Der har du meg.

Små barn klatrer høyere enn meg, I kid you not. Nå er de jo mindre også da, og ergo lettere. Så har vi de av oss som ser ut som om de ble født i klatreveggen og er nesten irriterende komfortable.

Christian chiller.

Senere på kvelden lurte Martha på om vi ville være med på Karaoke på Paddys. Det ville vi. Trym og Martha kom bort i nitiden. Vi hadde stekt vafler. Det ble mottar med stor jubel.

Vafler med bacon er godt.

Det ble noen runder med fylle-Uno. Det ble mye øl.

Da vi ankom Paddys og Martha skulle synge, fikk jeg fullstendig hakeslepp. Hun synger helt sinnsykt bra. Martha synger.

Martha synger Wrecking Ball. Needless to say, man synger ikke rett etter Martha. Det ville være som å hoppe etter Wirkola. Det måtte et par fylleopptredner til før jeg turte å synge. Martha dro meg med på Spice Girls-Wannabe. Det hadde vært kjempefint om ikke en random fyr hadde slengt seg med. Ohwell, gøy var det. Blir flere slike karaoke-kvelder veit jeg.

Morgensvømming og panini

Posted on

Jeg savner å svømme, men det er ikke alltid så lett å få det til tidsmessig. Den 21.juni fikk jeg ånden over meg og besluttet å dra på morgensvømming sammen med Lars. Han ble heldigvis med. Jorekstad er blitt pusset opp. Jeg synes egentlig det er ganske likt, men damegarderoben var annerledes. Skapene krevde at man hadde en armbånd for å låse dem. Ettersom det var så tidlig på dagen, så jeg ingen i kiosken/resepsjonen. Jeg hadde bilett og alt, men jeg får jo ikke låst med den. Jeg valgte derfor å ta med meg verdisakene inn. Det var såpass lite folk der at jeg kunne holde et øye med tinga mens jeg svømte. Det gikk finfint. Null stress. Det ble bare 50 ganger frem og tilbake denne gangen ettersom Lars snart skulle på jobb, og jeg hadde lyst til å daffe litt i boblebad-delen også.

Etter svømminga dro Lars og jeg innom en butikk for å kjøpe litt energi. Jeg kjøpte det jeg trodde var en sjokolademelk fra YT. Det skulle vise seg å være kaffe latte. Funka det også. Jeg sov i noen timer før jeg skulle på jobb klokka 16.30.

Nei, jeg skal ikke på stranda. Jeg skal på jobb.

Selv om jeg ser ut som en badegjest på jobb, hender det at jeg glimter til.

Det er ikke alltid man har tid til å ordne seg sunn niste, noen ganger blir det en tur innom 7-11. En dag jeg prøvde å ta et raid før jobb, mens jeg spiste en panini, fikk jeg uventet selskap av disse to krabatene. De hoppet rundt meg. Jeg ga dem noen smuler. Disse er vant til folk. På et tidspunkt satte den ene seg på kneet mitt. Skikkelig søte var de.

Uredde småfugler.

Harry Floats

-Reporting on the free life-

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.