RSS Feed

Halloween-skyting 🎯.


Den 29.oktober var det Halloween-skyting på Fabrikken, vel i hvert fall for noen av oss. Det var en del som ikke hadde kledd seg ut også, egentlig alle bortsett fra Christian og undertegnede.

Lillehammer Filmklubb, som også holder til på Fabrikken, hadde satt ut «skumle » gresskar.

Ganske kult.

For en stund tilbake gikk Christian til innkjøp av en zombie-3D-blink ved navn Fred. Det var gøy å skyte på han.

Fred med et eple på hodet.

Jeg har de rosa pilene.

Kledd meg ut da.

Ohyess!

Det er også andre små 3D-blinker på Fabrikken.

Jeg traff «ølflaska».

Traff eplet også 🎯🍎.

Det er alltid gøy å «leke» når man skyter med pil og bue. Christian og jeg hadde det veldig artig. De andre var litt mer «voksne» og uengasjerte. Jeg tror nok aldri jeg kommer til å bli «voksen», men det er kanskje ikke noe å strebe så mye etter heller.

Instinct eller gap


Når man skal skyte med pil og bue, kan man enten se dit man vil at pila skal gå for så å skyte (instinct), eller man kan planlegge og beregne( gap). La meg bare si en ting; gap er helt klart ikke min greie. Gap gjør meg deprimert, fortvila og ikke så rent lite sint. Det er særlig ille når alle andre får det til, mens man selv bare loker. Jeg var der et lite øyeblikk at jeg tenkte: «Hva er vitsen? Dette er jo ikke noe gøy». Jeg trenger at det er gøy! Heldigvis følte jeg meg mye bedre da jeg gikk over til instinct igjen. Utrolig hva litt livsglede gjør på humøret.

Jeg har det gøy igjen.

Stolt.

Nå snakker vi! Se bort i fra de pilene som ikke traff😅.

«Ei lita fotoshoot».

Tester ut Christian sin rytterbue.

Her tester jeg ut Christian sin «Arrow » bue. 45 pund tung. Føler meg som en ekte DC-comics-helt. Den er skikkelig badass!

Den var tung, men jeg klarte det 😊.

Føler meg litt som Oliver Queen.

Her om dagen fikk vi den nedslående meldingen at noen hadde brutt seg inn i Fabrikken og stjålet en del dyrt utstyr, inkludert denne bua. Jeg ble skikkelig forbanna da jeg fikk vite det. Langfingra drittfolk. Innerst inne håper jeg at de får verkebyller og kronisk fyllesyke. Saken er anmeldt, og GD har skrevet en artikkel om hendelsen. Håper Christian får igjen på forsikringen. Hadde vært litt morsomt om tyvene skøyt seg selv i foten også. Just saying!

Tur til Ensby med Christian og Henia


Den 17. oktober var Christian, Henia og undertegnede klare for å skyte på 3D- blinker på Ensbymoen.

På med lue, stilongs og utebukse.

Vi hadde litt tid før bussen til Øyer gikk, så Christian og jeg tok med oss alt pikkpakket vårt og satte oss på Espresso House. Det var masse folk der, så det var ikke feil med de koronavennlige ninjagenserene våre. Det har blitt en helt ny koronamote.

Vi er søte ❤.

Det var godt med kaffe. Jeg merket fort at buksa jeg hadde på meg ble litt for varm, så jeg byttet til en litt tynnere utebukse. Christian sine begge to. Jeg eier ikke så mye friluftslivklær at det gjør noe. Det var artig å se igjen «dyrene» på Ensbymoen.

Christian i kul Arrow-jakke.

Flinke Henia 🎯.

De rosa pilene er mine. Det er ikke verdens beste kvalitet på disse, derfor egner de seg ypperlig for Ensby. Det er ikke sjelden man kommer hjem med lang færre piler enn da man kom.

Her har Christian og jeg mer eller mindre truffet på samme sted. Artig.

Ugle 🦉.

Sinnasopp og en bjørn.

Veldig kult bilde av Christian. Henia er flink fotograf.

Her finnes til og med en drage 😍.

Jeg hadde hverken med meg nok varme klær, eller spist nok denne dagen. Rookie mistake. Det vil jo bli kaldere ikke sant, og man vil etter hvert bli veldig sulten. Særlig ettersom jeg ikke er vant til å ferdes ute i skog og mark. Jeg brukte masse energi på å ikke snuble. Kort fortalt; Lavt blodsukker og for kalde klær fremmer ikke: «Ut på tur aldri sur». Mer det motsatte. Jeg er klokere nå. Viktigere med rask energi enn å overholde Keto.

Fotoshoot i nydelig høstvær


Den 22. september var det høst-fotoshoot på polefit. Det foregikk i det utendørske, som Christian ville ha sagt. Den bærbare stanga var plassert foran en kul grafittivegg, ikke langt fra studioet. Det var mildt og godt, så det var ikke noe stress med lite klær, heldigvis. Jeg ankom i god tid, gjorde den nødvendige oppvarmingen, og iførte meg Christians Jedi-badekåpe. Endelig en mulighet til å vise meg i den offentlig. Jeg følte meg ganske forberedt, da jeg tross alt hadde øvd mye både hjemme og på trening. Det var bare en person foran meg. Godt å bli ferdig så tidlig som mulig. Man gruer seg jo alltid litt, selv om man i utgangspunktet har alt under kontroll. Det var satt av ca 20 minutter til hver, mer enn nok tid til å gjennomføre 3 triks. Det var Gisle som tok bildene; Fotograf-Gisle, ikke dyrlege-Gisle. Det hele gikk ganske greit. Jeg anstrengte meg, naturlig nok, litt ekstra. Hva gjør man ikke for å få et fint bilde? I mitt tilfelle, ganske mye.

Stargazer. Jeg bøyde meg bakover til jeg var helt svimmel.

Inverted knot.

Denne kalles Bomb.

Hangbackvariation. Jeg kunne med fordel ha bøyd kroppen litt mer, men det er overraskende slitsomt å henge der. Blir sikkert bedre med øvelse.

Fotoshooten gikk ganske bra synes jeg. Det var fort gjort. Bildene ble supre. Flink Gisle 😍.

Tur til Barnas Gård med Eka og Remi 🦙

Posted on

Den 27. september var Eka, Remi og jeg en tur på Barnas Gård. Det var dårlig vær, men det gjorde ikke noe.  Færre folk der da. Greit å unngå de store folkemengdene i disse dager.  Jeg gikk til innkjøp av fôrposer, og vi vandret inn på jakt etter nye inntrykk.  Veldig hvite og fine gjess. Ganske bråkete da 

Remi mater dem.

Søte minigriser 🐖.

Her hilser vi på hønene 🐓.

Jeg vet ikke helt om jeg liker høner eller ikke. På den ene siden legger de egg, som jeg jo er veldig glad i, på den andre, hakker de på hverandre. Jeg fant en skadet høne som ble hakket på 😭.

Jeg sa ifra og ventet til noen kom og plukket  opp høna. Håper det gikk bra med den 🐓.

Et søtt esel.

Måtte klappe litt på dem.

Hilse på sauene 🐑.

Ponni.

Så var det lamaene sin tur.

🦙😍.

Babylamaer 😍.

Dåhjort.

Vi hilste også på kaninene, i hvert fall Eka og jeg. Det var godt å kose med en kanin som ikke hadde byll.

Etter besøket, dro vi på Macdonalds for å få i oss litt mat. Jeg bestilte Big Vegetar Sharing Box. Det var en koselig avslutning på en fin dag.

Egentrening 💪

Posted on

Det har blitt en del egentrening i det siste. Jeg har for det meste øvd meg til høstfotoshooten, men også testet ut nye triks og kombinasjoner jeg har lært på trening.

Legg merke til hvor ikke-grasiøst jeg faller ned 😅 🙈. Her øver jeg på et av triksene jeg gjorde på høstfotoshooten (mer om det senere)

Ble ikke så verst synes jeg.

Kunne ha brukt litt kortere tid på den her, men jeg har ikke gjort det så mange ganger. Jeg træla litt i begynnelsen.

Bomb💣.

Her går jeg fra en Matrix til Jasmin Straight Legs og ned med en Jamilla. Overgangene kunne med fordel ha vært bedre, men det er jo en start, ikke sant. Fordelen med å ikke få til alt perfekt, eller i det hele tatt, er at man har mye å henge fingrene i. Man kjeder seg ikke, men har noe å jobbe mot. Det er jo viktig i seg selv.

Øver på Caterpillar. Jeg ser at jeg må løfte hoftene enda mer opp. Det føles veldig rart å være i denne posisjonen. Jeg må øve på å føle meg trygg og komfortabel. Øve veldig MYE.

Dette er altså slik det skal se ut.

Sliten

Posted on

De siste ukene har vært slitsomme, mye fordi jeg ikke har roet ned selv. Kanskje har det vært for mye jobb og trening. Kanskje har jeg vært for streng når det gjelder kostholdet. Vel, ikke kanskje. Det er vel et faktum. Av og til har jeg hatt behov for å ta meg et glass vin eller spise ikke-lavkarbovennlig-mat, men jeg har ikke latt meg selv få lov. Når jeg først går inn for noe, går jeg virkelig inn for det. Jeg tror nok jeg trenger å lære meg å finne en slags «gylden middelvei». Nå skal det sies at alt arbeidet mitt har gitt resultater. Jeg har nådd min idealvekt, har fått til mye mer på trening og jeg har fått større lønninger. Ulempen er at jeg til tider har følt meg utslitt, utbrent og emosjonelt ustabil. Jeg ble fullstendig vippet av pinnen da jeg fikk en regning fra Gym+ etter å ha meldt meg ut. Hadde jeg tenkt litt før jeg overreagerte herfra til helvete, hadde jeg innsett at det jo selvfølgelig er en oppsigelsestid. En regning til måtte betales. Note to self: Ikke send totalt irrasjonelle mailer om hvor fucka det er at du må betale for å være et sted du ikke ønsker å være. Jeg brukte flotte uttrykk av typen: «Dette suger» og «takk skal du faen meg ha». Tror ikke de som jobber der bryr seg katta om at «jeg ikke trenger enda mer stress i livet mitt». Deretter gråt jeg i ca 1 time fordi jeg følte meg teit, noe jeg jo strengt tatt hadde vært også. 300 kr er ikke egentlig så mye, og la oss være ærlige, jeg har ødslet bort mye mer på internettshopping i det siste. Jeg ble bare så tatt på senga, bokstavelig talt, jeg lå i senga.

Etter å ha skammet meg en god stund, skammer meg i grunnen litt enda, klarte jeg å komme meg opp og gjøre meg klar til å dra til frisøren. Best å ikke ha «grinetryne» ute blant folk. Jeg skulle bleke ned håret for å bli kvitt restene av rosa som er igjen. Det ble ikke borte denne gangen heller. Kanskje neste runde. Kanskje aldri? Det blir nok noen runder. Aldri mer rødt hår. Ettersom håret var ganske ødelagt etter behandlingen, slik er det jo med bleking, måtte jeg ha et pleiende produkt i form av hårkur. Jeg trodde det var det jeg fikk, men nei. Det var sjampo. Har nok av det. Orker ikke å gå tilbake for å forklare at det var kur jeg skulle ha. Hadde sikkert begynt å gråte igjen. Jeg får bruke opp all balsamen jeg har i stedenfor. Har mye av det også.

Det som for øvrig virkelig har gått inn på meg, er det faktum at det er en bug i «The Witcher» som gjør at jeg ikke får avsluttet spillet. Jeg er helt på slutten, men det hjelper lite. Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Det var litt om det på nettet.

Først sendte jeg dette på Twitter.

Deretter kontaktet jeg CD Project Red på hjemmesiden deres. Fikk følgende svar.

Spoler alert; Det fungerte ikke. Jeg hadde ikke de helt store forhåpningene. Har allerede slettet og installert på nytt, og loadet fra tidligere lagrede steder altfor mange ganger. Da jeg følte meg som verst, bestilte jeg en Nintendo Switch Lite på finn.no. «The Witcher » var med, trodde jeg. Det viste seg imidlertid at vedkommende hadde solgt spillet en uke tidligere. Han kunne med fordel ha oppdatert den annonsen. Jeg, på min side, kunne ha spesifisert at spillet skulle være med, noe jeg ikke gjorde fordi jeg antok at det var det. Man skal ikke anta. Nok engang en forhastet handling fra min side. Skjerping Kristin. På dette tidspunktet hadde jeg brukt så mye penger at jeg like gjerne kunne bruke litt mer. Jeg bestilte spillet fra Cdon. Jeg er fullstendig klar over at hele situasjonen har gjort meg litt intens, men til mitt forsvar har jeg lagt fryktelig mye tid og energi ned i det spillet. Det har vært en virkelighetsflukt i en ellers stressende hverdag. Å ikke kunne avslutte det, gjør meg fryktelig opprørt.

Bakgrunnsbildet på mobilen. Geralt i all sin prakt.

Meldingslyd og ringetone fra «The Witcher «.

Det finnes både bøker, spill og en serie. Jeg har ikke lest bøkene, men jeg har planer om å gjøre det. Jeg er så glad i denne sangen fra serien.

https://youtu.be/hqbS7O9qIXE

😍😍

Når PS5 kommer ut, skal jeg kjøpe meg konsollen. Alle som har «The Witcher » fra før, vil få spillet i en oppdatert versjon gratis. Jeg må venter helt til mai før konsollen er tilgjengelig da. Nok av tid til å spare så jeg slipper å kjøpe den på avbetaling. Visstnok skal 90% av PS4-spill fungere på PS5. Det er også en stor fordel.

Henia, Christian og jeg var på fabrikken for å skyte med pil og bue her om dagen. Jeg følte meg som en zombie, men jeg kunne like gjerne være en zombie med pil og bue. Jeg gjorde det ikke så verst. Henia gjorde det også bra, mye bedre enn det jeg gjorde da jeg begynte. Hun har meldt seg inn i Lillehammer Bueskytterklubb hun også. Koselig 🎯.

Tror ikke dette bildet er fra denne gangen, men 4 av 5 i gul er jo ganske innafor, så jeg benytter anledningen til å skryte litt 🙂

Etter at vi hadde tilbrakt en time eller to på fabrikken, dro vi tilbrakte til byen. Det var overraskende mange folk der til å være under en pandemi. Noen ungdommer viste interesse for bua mi. Den ene fulgte etter oss for å prøve bua. Jeg ble sint. Sa at om han kom nærmere, kom jeg til å slå han med den. Christian trodde jeg tulla, men jeg ville ha gjort det. For det første var han altfor nær meg, for det andre ville jeg ikke at en vilt fremmed person skulle ta på bua mi. Vi sa nei da han spurte/ropte første gangen. Da han allikevel valgte å løpe etter oss.. vel..han var jo advart ikke sant.

Jeg har også hatt små glimt av glede og virketrang. Da har jeg bakt muffins og laget ostekake, lavkarbostyle selvfølgelig.

Disse ble ganske gode.

Ekstra gode med blåbær på toppen.

Batch nummer 2 med sjokoladestrø i tillegg. Mørk sjokolade, da det er sunnere.

Denne ostekaka ble helt insane god. Enkel å lage også 😍.

Det blir ikke siste gangen jeg lager denne veit jeg.

Når man er sliten, irritabel og overfølsom, er det vanskeligere å håndtere en litt vrang Lillebror. Desto mer stressa jeg er, desto vrangere er han. Det er vel bare naturlig. Han plukker vel opp sinnsstemningen min. Jeg har hvilt ut litt i helgene, og opplever at Lillebror plutselig har blitt mer medgjørlig igjen. Pleddet er tilbake, men jeg passer på å ha det over ører og øyne når jeg løfter han opp i renseposisjon. Lykke til med å hoppe ut når du ikke ser noe, Lillebror! Når han ligger slik jeg vil ha han, kan jeg justere pleddet.

Masse byllegørr som har fylt seg opp igjen.

Jeg spurte Gisle om det ville hjelpe med penicillin, men det ville visst ikke ha noen effekt. Status quo med andre ord; Eat, sleep, skyll, repeat. For å gjøre dette skylleritualet litt mer lystbetont for oss begge, har jeg begynt å la Lillebror være i sofaen en stund etterpå. Jeg klapper, grer og gir godbiter. Dette ser ut til å ha ønsket effekt, da han virker mindre stressa og mer avslappet sammen med meg. Her om dagen lå han i sofaen ved siden av Christian og meg mens vi så på «Rebels». Veldig koselig .

Måtte bare ta bilde av kaninene en dag de lå sånn her.

Store, fine ører 🐇.

Godt å bli gredd litt hver dag når man røyter.

Kosekose ❤.

Her ligger han og slapper av mens vi ser på «Rebels «. Hvor søtt er ikke det 😍.

Det er bra han er søt. Her om dagen tisset han i sofaen på trass 😅.

Lillebror gnagde litt på Christian før dette bildet ble tatt 😅. Fint bilde da 🥰.

Han har så myke og gode ører.

Rensing. Det er så godt når han er medgjørlig.

Nusse på søtnosen ❤.

De siste dagene har såret til min firbente pasient blitt mindre og mindre. Jeg har skylt og renset så godt jeg kan, men det har allikevel grodd. Jeg må ordne meg time hos dyrlegen og se om Gisle kan utvide det igjen. Lillebror har til tider vært fryktelig vanskelig. For noen dager siden tok han en baklengs salto da jeg prøvde å pirke. Har aldri sett noen kanin gjøre det før. Han var fryktelig stressa, stakkars. Tror det blir bra med en sjekk hos dyrlegen ja.

Kom over denne på Instagram. Jeg begynte naturligvis å gråte 💔🐇. Jeg vil ikke at dette skal være Lillebror 😭.

Neverending Story 🐇


Nei, ikke filmen. Jeg sikter til «Prosjekt Byllebror «. Her om dagen var jeg på sjekk med han. Snille Lars kjørte meg. Denne gangen måtte jeg ha på meg munnbind. De har visst strammet inn på rutinene. Greit nok. Bra de tar Korona på alvor, men jeg er ikke spesielt glad i disse munnbindene. Hva gjør man ikke for sin pelsbaby. Glad og fornøyd, fordi jeg trodde jeg hadde vært flink, vandret jeg inn til dyrlegen. Gisle heter han. Veldig hyggelig fyr. Det viser seg at såret til Lillebror har grodd altfor fort. Vanligvis er jo det bra, men ikke når man prøver å fjerne byllegørr. Jeg hadde valget om å la det gro igjen ( den enkle løsningen ) og håpe på det beste, eller prøve å pirke opp igjen såret. Klok av skade, valgte jeg sistnevnte. Gisle gjorde åpningen større, og jeg øvde meg på å skylle. Viktig å klare dette alene, ettersom det ikke er gjennomførbart å få hjelp 2 ganger om dagen i en måned. Det gikk relativt greit. Lillebror er litt mer vrang nå, men det er forventet ettersom jeg pirker mer i såret hans. Jeg bruker både pinsett, q-tips og en engangsklut. For ikke å glemme den lille sprøyta med saltvann da.

Pakket godt inn i pleddet.

Stakkars liten.

Lettere å håndtere Lillebror når man har et godt tak rundt ørene.

Det har vært en utfordring, men det har gått på et vis. Jeg tror ikke jeg er Lillebror sin favorittperson om dagen, men det kan jeg leve med. Så lenge han spiser, drikker og er glad og fornøyd, er jeg også fornøyd. Den nye rutinen har vært en påkjenning. Jeg må planlegge dagene mine rundt han. Det er ikke så lett å være spontan. Ettersom jeg jobber mye og trener mye, er det ikke alltid jeg har overskudd. Til tross for at jeg ofte føler meg utslitt og tom, må renserutinen allikevel gjennomføres. Det er ikke bare kos å ha dyr.

De siste gangene jeg har lekt dyrlege, har Lillebror hoppet ut av pleddet. Det er både tidkrevende og frustrerende å pakke han inn igjen, bare for å oppleve at han spretter ut igjen nok engang. Det har derfor vært lettere å bare kutte ut hele irritasjonsmomentet. Til tross for det heftige grepet rundt ørene, har lillegutt (eller skal jeg kalle han storegutt? ) klart å vri seg vekk under skyllingen ved et par anledninger. Jeg antar det er ekkelt når han får saltvann i munnen. Håper virkelig jeg klarer å bli kvitt byllen denne gangen. Jeg pirker kanskje litt i overkant mye i såret; dytter inn q-tips og pinsett, men jeg er så redd for at det skal gro igjen mens det fremdeles er puss der. Kan bare ikke ta den sjansen.

En awesome dag på Busmoen 🎯 ☀️


Ettersom det er så gøy å skyte på monstre fra «The Witcher «, gjentok vi monsterjakten en dag i august. Det var en fin og særdeles varm dag. Undertegnede trengte en is og litt mat fra McDonald’s for å unngå heteslag. Ok, sistnevnte var muligens ikke nødvendig, men det var heller ikke feil. Vi hadde pakket med oss varulver og spøkelser som ble plassert på hver sin blink.

Jeg brukte ikke like lang tid på å treffe varulven denne gangen 🎯.

Traff «Wraithen» også.

Brillene er på 👓.

Isen jeg kjøpte da varmen var plagsom og jeg trengte en pause. Den var ganske god synes jeg.

På veien ned til Busmoen møtte jeg på en tidligere kollega, som hadde veldig lyst til å teste ut bueskyting. Hun joinet oss senere på dagen. Det skulle vise seg at Line, som hun heter, hadde skills. Det var artig å se hvor gøy hun hadde det. I tillegg til Christian, Line og meg, hadde Are og Anja tatt turen. Sistnevnte har en awesome profil på Instagram.

Denne er verdt å følge.

Anja tok noen fine bilder av oss.

Dette ble utrolig kult. Jeg bruker det som bakgrunnsbilde på Facebook.

Tiden gikk, og før vi visste ordet av det, hadde vi vært der nede i 5 timer. Det var på tide å pakke sammen. Denne dagen var i sannhet perfekt. En slik dag man lengter etter når nettene blir lange og kulda setter inn.

Prosjekt «Byllebror » 🐇


For noen uker siden hadde «Byllebror » sin mest nylige operasjon. Denne gangen lot de såret være åpent, slik at det var lettere for meg å rense og fjerne byllepuss. Tanken på et åpent sår var først litt skremmende, men det gikk seg til da jeg først fant ut hvordan jeg skulle gjøre det. Første steg var å pakke in pasienten i et pledd, så han ikke skulle vimse rundt. Deretter plasserte jeg han i armene mine slik at han delvis lå på ryggen. Man skal egentlig unngå å legge kaniner i denne stillingen ettersom de blir litt «lamma», men jeg velger allikevel å gjøre det. Mye lettere å rote rundt inne i et sår/byll når ikke pasienten kaster rundt på hodet eller prøver å rømme. Jeg bruker engangshansker, vasker med engangskluter (fra apoteket) dyppet i saltvann. Av og til pirker jeg med en pinsett for å få ut løse hudfliker eller gørr.

Jeg dro blant annet ut denne bylleinfiserte hudfliken. Ganske nasty, eller hva?

Når såret er rent og pent, smører jeg på Vaselin. Jeg passer på å kose litt etterpå mens jeg grer han. Ettersom Lillebror vasker seg så mye om dagen, må jeg passe på at han ikke får i seg for mye pels.

Han er veldig søt når han vasker seg.

Koser med Lillebror mens jeg ser på «Mordet på Orientekspressen». Litt «tvangskos» må til 🤣.

Her prøver Lillebror å få tak i litt kaningodis som har havnet utenfor basen. For øvrig ingen hindring.

Etter rensing vanker det ofte en godbit. Her har han fått blåbær.

Her om dagen fikk jeg beskjed om at jeg skulle ta stingene. Kunne heldigvis ta dem selv. Sparer penger på det når hver time ligger på ca 1000 kr. Er allerede gjeldsslave. Jeg skal prøve å «slå opp » med «Klarna» og «Qliro» når jeg får lønn neste gang, om noen dager. Da har jeg kun «Ressursbank» å konsentrere meg om.

Noen har lært seg hva det betyr at pleddet blir tatt frem 🤣.

Kjøpte denne på apoteket for 20 kroner, men den var mer tungvin enn neglsaksa, så jeg hadde ikke trengt å kjøpe den.

Det er godt å se at han har så god matlyst.

Det er viktig at også Nille får oppmerksomhet 🐇.

Det blir mye fokus på kaninene i disse dager. Det er ikke bare styr og stress. Selv om jeg har rensingen hengende over meg hver dag, er det også veldig koselig å dulle med «Byllebror «. Jeg fikk lov til å gre han her om dagen mens han slappet av i basen. Vanligvis ville han ha hoppet bort, men denne gangen lot han meg holde på. Det er sikkert litt godt å bli gredd også. Jeg har virkelig trua på at det skal gå bra denne gangen. Det må det. Har ikke råd til flere operasjoner. Så lenge han spiser og drikker godt, er glad og fornøyd og ikke har noen plager, kan jeg rense og styre med byllesåret så lenge det er nødvendig ❤🐇.

Harry Floats

Holistic research by the hour-

WordPress.com News

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.