RSS Feed

Tag Archives: bade

Bading i Tyrifjorden og Oslotur

Posted on

Det har vært fantastisk fint vær i det siste, og Tyrifjorden har blitt ganske oppvarmet. Jeg har vært litt usikker på om tatoveringen er helt grodd, men jeg er ganske sikker på at den er det. Jeg har derfor tatt sjansen på å bade. Ti ville hester kunne ikke holdt meg unna, eller strengt tatt hadde de jo det, men du skjønner hva jeg mener. Jeg har hatt en uutholdelig trang til å besøke stranda og kjøle meg ned i det herlige vannet.

13729167_10157205459525596_4964067937278143384_n.jpg

På vei ned jordet og til stranda. Øst-Modum.

Før pappa tok med seg en ljå og ryddet opp litt der nede, var det ganske gjengrodd. Litt jungelfølelse over det hele. Det gjorde egentlig ikke så mye, da det var desto mer tilfredsstillende å komme seg ut i vannet etter å ha kjempet mot brennesle og diverse andre stikkende planter. Alt dette er nemlig glemt idet man svømmer rundt i fjorden, det er strengt tatt en fjordsjø lærte jeg på videregående.

13726645_10157205515410596_4377140684205182020_n

13697137_10157205532515596_4334387505855438016_n.jpg

Fineste stranda. Øst-Modum.

13781907_10157205542490596_6657279204270266485_n

Etter-et-bad-selfie. Stranda. Øst-Modum.

Bikinien min, av merket Michael Kors, er forresten ny. Glemte å ta med meg noe badetøy til Modum, så hadde en unnskyldning til å kjøpe noe nytt da jeg var i Drammen.

13731534_10157205574495596_7162278717029574482_n.jpg

13707737_10157205590710596_9025489527723531411_n

Nydelig. Stranda. Øst-Modum.

13707536_10157205619935596_510222855637036516_n

Søte blå blomster. Stranda. Øst-Modum.

13707513_10157205626955596_8178064670322033049_n

Det er alltid litt tiltak å gå opp igjen fra stranda, man er nesten like varm igjen som før man gikk ned, men det er ikke bare dumt. Jeg får litt mosjon av å gå opp og ned hver gang jeg skal bade. Denne sommeren har vært slik jeg husker somrene var da jeg var liten og  vi tilbrakte mye tid ved vannet.

13697082_10157205650410596_7666243468302995072_n

Sommerhuset hvor Øyvind og hans familie holder til.

I helgen var jeg en tur i Oslo for å besøke Hege og Anders i deres nye hjem på Risløkka. De har kjøpt seg leilighet, og trives som plommen i egget, endelig litt mer plass å boltre seg på. De bor i et koselig strøk.

13700172_10157205677335596_6035842724313702982_n.jpg

Haha nei ikke her.

Men her.

13726589_10157209386760596_577013560860010091_n

Risløkkveien 34 B. Oslo.

 

Det var veldig koselig å se Hege og Anders igjen.

13728944_10157205725140596_9192700896102352132_n.jpg

Hege og Aners. Risløkka. Oslo.

Vi tok t-banen til byen og ruslet rundt.

13692751_10157205738065596_2586144813604012130_n.jpg

Tester ut «Sex me up». Joe & The Juice. Oslo.

Da vi ble sultne, tok vi turen til Nambo på Majorstua. De har en utrolig god Crispy Duck. Det ble en øl til maten, i hvert fall for mitt vedkommende.

13707652_10157205770995596_699540181039514051_n

Crispy Duck. Nambo. Majorstua.

Mens jeg var i hovedstaden, ble det jo, ikke veldig overaskende, litt shopping. Jeg ble helt overgira da jeg oppdaget alle sesongene av Doctor Who på Platekompaniet. Jeg kjøpte de tre første. Heldigvis hadde Hege og Anders glemt å gi meg bursdagspresang, så de betalte for sesong fire og fem. Jeg har igjen tre sesonger før jeg har alle. Tenkte å kjøpe de resterende for gavekort jeg får ved å svare på spørreundersøkelser på panel.no.

13775896_10157205837770596_886869903471117152_n.jpg

Doctor Who. Sesong 1-5.

Vi besøkte også Storosenteret, hvor jeg kjøpte meg et klesplagg. På kvelden drakk vi øl fra Ådral og så på et program ved navn:» Ikke gjør dette hjemme». Det er morsomt. Dagen etter var det mye gåing rundt omkring i Tigerstaden.

13668969_10157205862300596_6753448990431874187_n.jpg

Freia Chokoladefabrikk. Rodeløkka. Oslo.

Vi var blant annet på et loppemarked på Grünerløkka.

13707541_10157205894240596_5335029939592412867_n.jpg

Det var veldig mye «skrot», men jeg kom over noen tallerkener i et servise som mamma og pappa hadde da jeg vokste opp. Den gangen var det visstnok veldig dyrt. Det er ikke spesielt fint, men det er knyttet mange koselige minner til det, og jeg tror det har blitt litt retro. Har sett at de bruker det på Cafe Stift. Jeg betalte for tallerkenene via Vipps. Kjekt at man kan gjøre det når man ikke har kontanter.

13697231_10157205943855596_2974368415086686687_n.jpg

Serviset Zera.

Da vi så oss ferdige med loppisene, gikk ferden videre til Botanisk Hage, hvor jeg aldri har vært før.

13731655_10157205976440596_5991793253033267273_n.jpg

Botanisk Hage. Tøyen. Sars Gate. Oslo

13690845_10157205996940596_8032033304369400212_n.jpg

13754127_10157206010595596_469144331868601918_n.jpg

13707699_10157206018505596_4528012931842569739_n.jpg

13754521_10157206028790596_1606995522286401740_n.jpg

Hege ved årene på et «vikingskip» av blomster og vekster. Botanisk Hage. Tøyen. Oslo.

13726681_10157206039210596_8114717236311116240_n.jpg

Etter Botanisk Hage, ble det mye gåing. Vi gikk til Grønland, hvor jeg var innom en innvandrerbutikk for å hamstre gresskarfrø.

13700036_10157206062145596_1332342898366201095_n.jpg

Masse gresskarfrø.

Deretter gikk vi videre til Oslo S. og Byporten, hvor vi kjøpte oss sushi. Det smakte rett og slett fantastisk. Vi tok så t-banen til Risløkka, og slappet av der litt før jeg ble plukket opp av opphavet. Vel hjemme gikk mamma og jeg en liten kveldstur. Jeg synes i grunnen jeg var litt flink som valgte å gå enda litt mer etter all traskingen i Oslo.

13726854_10157206095655596_4896177597048570578_n.jpg

Kveldstur langs Øst-Modumveien.

Jeg avslutter dette blogginnlegget med bilde av rosen min. De tidligere eierne av hytta mi, mammas onkel og tante, fraktet rosen fra Drammen, der de bodde, og til Modum. Her har den stått siden.

13680872_10157206113180596_8791125477374156288_n.jpg

Hot hot hot!-volum 2

Posted on

Var ikke ferdig med å beskrive sommerens hendelser, derav navnet. Det er gått fra varmt til varmere. Jeg er tilbake i Lillehammer, og har kommet litt inn i jobbrutinene og hverdagen igjen. Vel, i hvert fall gjør jeg et hederlig forsøk. Aller helst vil jeg ha fri og sole meg, bade, drikke pils i solen eller bøtte nedpå med champagne og jordbær. Blir ikke noe penger ut av at jeg gjør dette, så jeg sitter på jobb da, under lufteanlegget, som heldigvis fungere igjen. Det er heitere ute enn inne, og godt er det. Hvis ikke hadde jeg fått heteslag. Mens jeg sitter på jobb og frustrert klager over at det nye systemet på verving ikke er optimalt enda, er en stund til vi er der tror jeg, fantaserer jeg om at jeg er på stranda ved Tyrifjorden og bader. Det er ca 23 grader i vannet nå er det blitt meg fortalt. Jeg har ikke lyst til å bade i teite Mjøsa. Jeg vil bade i fjorden min. Vel den er jo strengt tatt ikke min da. Jeg har kommet frem til at jeg skal ta noen helger fri i august og dra til Modum for å tilbringe litt tid på hytta, og ikke minst på stranda.  Håper at det varme været holder seg. Nå til helgen har Lars invitert til hagefest. Det blir stas. Jeg tar med meg champagnen, og drar dit etter jobb. Skal være flink og få med meg litt helgejobbing også. Satser på at jeg klarer å få noe ut av dagen derpå, og at jeg ikke ligger inne og spyr i en bøtte, eller i senga for den saks skyld. Det er nok ekstra jævlig å være fyllesyk når det er varmt. Best å unngå det.  Helgen etter denne, er det bursdagstur på Dfds-Seaways. Min gode venninne Camilla skal feire dagen sin på båten sammen med masse festglade venner. Stor stas dette også. Gleder meg masse <3.

 

Ettersom jeg har planer om å ha litt penger til shopping på båten og i København, har jeg besluttet at jeg skal være flink og økonomisk nå, noe som innebærer å stå over diverse, potensielt dyre turer på byen. Det er ikke lett. Men jeg har vært flink hittil synes jeg. Det er ikke rent lite fristende å slå seg ned ved et av Lillehammers mange «vannhull» nå som det er så god temperatur ute. Varmt i været og en himmel full av svaler. De gir meg lyst til å feste av en eller annen grunn. Luften er full av andre ting også, fluer blant annet. Særlig fluer. Den første natta etter at jeg hadde kommet tilbake til leiligheten, drømte jeg om dem, noe som ikke er så rart som det kanskje kan virke, da det skulle vise seg å være hele 15 fluer inne hos meg. Det var summing over alt. Jeg lå der i senga og følte meg litt som en av disse underernærte barna på Unicef-reklamene på tv, de med en sverm  surrende rundt hodet. Det er en litt søkt sammenligning, jeg er klar over det, men det var helt klart en assosiasjon som poppet opp i mitt flueomringede hode. Jeg erklærte krig mot insektene og hentet frem Max Smekker, min strømførende fluesmekker. Med intenst blikk og Max i hånda, jaget jeg etter dem. En etter en måtte de bøte med livet. En av ulempene med å ha en veranda over søppelkonteinerne, er alle bugsa som hører med. Jeg tror ikke det hjelper at jeg har kaniner heller. Nå over til hyggeligere ting, nemlig griser. Jeg har endelig, etter mye strev, fått tak i grisespillet, eller Kast Grisene, som det heter. Her skal man altså kaste gårdsdyr og få poeng. Jeg husker spillet fra barndommen, og fikk det for meg at jeg bare måtte ha det.

Remi og jeg kaster litt griser på jobb.

Remi og jeg kaster litt griser på jobb.

En av de beste tingene med å komme tilbake til hverdagen igjen, er å møte folka mine, ja de som bor i Lillehammer da. Har jo savnet dem mens jeg har vært på ferie. Søndagen var opphavet og jeg en tur på Stift, hvor vi spiste oss så mette at vi bare såvidt klarte å trykke i oss litt brunost-is til dessert. Alle var enige i at dette slettes ikke var feil. Deretter tok mine foreldre fatt på turen hjem igjen og vinket adjø til meg og kaninene. Det er alltid litt trist synes jeg. Man har blitt vant til å ha dem rundt seg, på godt og vondt, i tre uker, også er man plutselig alene igjen. Humøret tok seg opp igjen etter hvert da, slik det alltid gjør, etter noen timer med sosialt samvær. Jane, Lars og jeg tok turen opp på takterrassen til Lars, hvor vi mumset pizza fra Omars og drakk Chablis, mens vi sugde til oss de siste solstrålene før solen gikk ned. Lykke. Det ble litt vin dagen etterpå også, da Jane, Remi og jeg tok turen innom Håkons. God stemning og fine folk.

Jane og jeg på taket til Lars.

Jane og jeg på taket til Lars.

Trutmunn-selfie.

Trutmunn-selfie.

Min gode venn og kollega Remi, som for øvrig også er fetteren til Jane, er superflink til å lage mat. Helt fantastisk er han. Det hender titt og ofte at vi lager mat sammen, og med dette mener jeg at han lager maten og jeg spiser den, ja han også da selvfølgelig. Jeg setter så pris på at han gjør dette, snill som han er. Etterpå ser vi gjerne Dr Who helt til klokka plutselig er 03.00. Vi er begge utpregede b-mennesker.

Hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og Creme Brulee til dessert.

Hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og Creme Brulee til dessert.

Dette er bare noe av alt det herlige Remi har laget. ❤ Ettersom jeg allerede er inne på temaet mat, kan jeg  nevne at det også på Modum var kulinariske fristelser. Jeg hadde mye besøk, og det ble en del grilling. Jeg prøvde meg både på marinerte laksebiter på grillspidd og mozzarella surret i spekeskinke og rosmarin. Jeg fikk også teken på den tilhørende salaten, også denne med blant annet mozzarella.

10371600_10154401633480596_5467178364988606172_n

10342991_10154401643425596_5467584008327530067_n

Disse godbitene ble konsumert da jeg hadde besøk av min venninne Liv Katrine og hennes samboer. Fine folk. Vi hadde en koselig dag i det fine været, som var som bestilt. Det ble tid til både bading, grilling og en tur til Bråtan før de dro tilbake igjen til Bærum på kvelden.

Badelykke i deilig vann.

Badelykke i deilig vann.

På Bråtan.

På Bråtan.

Liv Katrine og Håvard under det store kiresbærtreet på bråtan.

Liv Katrine og Håvard under det store kiresbærtreet på Bråtan.

Under besøket, fant jeg ut at jeg skulle ta frem noen brettspill. Man var jo tross alt på hytta. Vi spilte både Stigespillet og Ludo, og det kom frem at noen av oss virkelig var dårlige tapere, ikke meg for en gang skyld. Eller nå lyver jeg kanskje litt. Jeg er ikke glad i å tape, men jeg var ikke den verste denne gangen. Samboeren til Liv Katrine er, om mulig, enda mindre glad i å tape. Det var rett og slett utrolig morsomt.

Gode gamle Ludo.

Gode gamle Ludo.

Ettersom det er begynt å bli sent, og det er veldig varmt å ha datamaskinen på fanget, velger jeg å avslutte for denne gang.

Ha en fortsatt god sommer!

Ha en fortsatt god sommer!

 

 

Hot hot hot!

Posted on

Fantastiske sommer. Det er varmt i været, jeg har fått i det minste et lite grunnlag av brunfarge på kroppen, og det er helt ok å ta seg en dukkert i Tyrifjorden, ja mer enn bare ok, det er helt herlig. Det er slik en sommer skal være. Slik jeg husker de var før da Øyvind, min tremenning, og jeg omtrent bodde på stranda, mens våre foreldre maste om at vi ikke skulle svømme for langt ut. Mye har endret seg, men samtidig ikke. Øyvind og jeg har badet i Tyrifjorden, og min mor er fortsatt opptatt av at vi ikke skal bevege oss for langt ut på dypet. Heldigvis er det utrolig langgrunt der vi bader. Det er også god sandbunn, ikke som på Steintangen, hvor det, ikke så overraskende er ganske steinete. Stranda tilhører min tante og onkel, og vi har masse gode sommerminner knyttet til den. Men også noen ikke fullt så gode, som da Øyvind fikk sandlopper og omtrent klødde av seg huden. Jeg var heldig og slapp unna, bank i bordet. For å komme ned til Tyrifjorden, må vi først over et jorde, og så gjennom en liten «jungel».  Jeg har mange ganger vurdert å ha med meg en hagesaks, men det blir bare med tanken. Jeg er så lat. Vi manøvrerer oss gjennom kratt og gjør vårt beste for å unngå brennesle. Jeg klarer allikevel alltid å ha et par ublide møter med denne sinte planten før jeg har kommet meg ned til vannet.

Klar for stranda.

Klar for stranda.

På vei ned til stranda.

På vei ned til stranda.

Gjennom "jungelen".

Gjennom «jungelen».

Svett og blemmete løper jeg ned til vannet mens jeg slår irritert etter den like irriterte kleggen. Jeg kjenner mange som bare kaster seg uti vannet uansett temperatur. Slik er ikke jeg. Jeg bruker evigheter med å seigpine meg. Det er lettere når det er bølger, da får man vann, som kjennes veldig kaldt ut, over sin overopphetede kropp, litt raskere, om enn noe ufrivillig. Nå høres det ut som om jeg ikke liker å bade, men det gjør jeg faktisk. Jeg setter pris på alle disse tingene ved badeprosessen. Fordi når man har kommet seg uti vannet og begynt å svømme, så viser det seg at vannet er deilig og solen varmer mot fjeset der man svømmer gjennom de varme og kalde strømmene. Hadde foretrukket bare varme strømmer, men slik er det ikke.

10491117_10154372196035596_7219587346959973263_n

Øyvind plasker og koser seg.

Øyvind plasker og koser seg.

Dette hodet er da altså meg.

Dette hodet er da altså meg.

Øyvind og jeg tar en "strandselfie".

Øyvind og jeg tar en «strandselfie».

Når vi er ferdig med å ta bilder av hverandre som vi skal sende til andre for å gni det inn at vi har ferie, mens de er på jobb i varmen, er det på tide å skifte på seg nytt tøy og stappe de sandete føttene ned i fuktige sko. Jeg har gitt opp å ha sokker i skoene. Det blir for mye styr. Jeg blir bare sint på sokkene.  Det er en egen kunst å manøvrere på seg undertøy uten å få altfor mye sand i trusa. Noen ganger gidder jeg ikke skifte, men går opp i badetøyet. Det er utrolig så mye oppmerksomhet man får om man går i bikini langs en riksvei. Egoboost.

 

Den første uka i ferien min, fikk vi gjort ferdig det aller siste soverommet som trengte oppussing. Nå høres det ut som om jeg har mange soverom. Jeg har ikke det, det er bare to, men det er mye jobb allikevel. Det har blitt superfint. Jeg er helt over meg av interiørlykke. Ideene mine, som mamma mente var teite og ikke kom til å gjøre seg, viste seg å være gode. Vi begynte, som vanlig med å klæsje sperregrunn på veggen. Det var kjempekjipt, svetta som en gris og banna som en bryggesjauer. Heldigvis er det ikke så lett å søle med denne type maling, da den som tidligere nevnt er som lim. Det var mye morsommere da vi skulle male med hvitt og caffe latte. Lettere å søle også da vel og merke. Vi brukte lady, silkematt maling. Føler for å gjøre som Nigella, og stryke fingrene over veggen mens jeg roper».Gorgeous! gorgeous!». Var ikke så gorgouse i begynnelsen da, heller rotete og jævlig.

I maleprosessen.

I maleprosessen.

Alt måtte flyttes inn i stua.

Alt måtte flyttes inn i stua.

Det tar form.

Det tar form.

Etter at vi, mamma og jeg, hadde gjort oss ferdige med alt av maling på veggene, kunne vi begynne å henge opp ting og rydde inn igjen. Det er alltid dette som er det morsomste. Jeg har i en lang periode samlet på eplekasser, med det for øyet å male dem i diverse farger for å henge dem på veggen. Dette var litt pirkearbeid, men det ble fint. Deretter kjøpte jeg inn diverse pynt og gjenstander som passet til hver kasse og dens tilhørende farge.

Den gråbrune kassen.

Den gråbrune kassen.

Den hvite kassen.

Den hvite kassen.

 

Den grønne kassen.

Den grønne kassen.

Alle kassene.

Alle kassene.

Legg merke til de fine veggklistremerkene. Passet ypperlig på et soverom, og var på tilbud. Fant ut at hobbybutikken på lillehammer, «Hobbitten», hadde satt ned klistremerkene fra 144 til 19 kroner, noe som førte til at jeg hamstret.

Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.

Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.

På jakt etter passende interiørvarer, har jeg vært innom en god del butikker. Jeg har blant annet kjøpt noen greiner da jeg var innom en blomsterbutikk i Vikersund, og noen pyntefugler fra en tilsvarende butikk i Lillehammer. Planen var å ha greiner med fugler i. Man kan jo tenke at kvister ikke trenger å koste noe, man kan bare ta seg en liten tur i skogen for å samle, men jeg tror ikke man finner slike fine pyntegreiner i Norge. Er ganske sikker på at de er importert. Jeg fant en passende vase i en butikk i Vikersund som drives av en polsk dame. Der er det masse spennende polske interiørvarer til en ganske rimelig penge. Videre måtte jeg ha oasis, en slags papplignende substans som greinene festes i. Over der igjen helte jeg noen brune pyntesteiner. Jeg er overmåte fornøyd med resultatet.

.10527496_10154343445895596_3710257278691663878_n

Jeg har også fått nye gardiner på soverommet, eller gardin er nok et mer dekkende ord, da det strengt tatt bare er en. Gardinstoffet er kjøpt på Cevita i Vikersund, hvor de også har sydd den.

Den nye gardinen og min  gamle settekasse.

Den nye gardinen og min gamle settekasse.

Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.

Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.

Ettersom det ikke var noe godt lys på dette soverommet, bare en eldgammel leselampe som ikke egentlig virket, var det nødvendig å finne en ny. Denne fant jeg på Lampehuset på Gulskogensenteret. Den var  litt i overkant dyr, men den passet så godt inn sammen med resten av interiøret.

Fine leselampen.

Fine leselampen.

Alt i alt, tror jeg at dette soverommet har blitt det aller fineste rommet i hytta, i hvert fall hittil. Jeg har stadig vekk små og store oppgraderinger også andre steder. Da opphavet og jeg var innom den store Fretex-butikken på Åsiden i Drammen, kom jeg over en gammel telefon. Den virket selvfølgelig ikke, men jeg visste med det samme at den kom til å ta seg bra ut på hytta. Mamma protesterte, og mente det var dumt å betale 250 kroner for en gammel, ubrukelig telefon. Og hvor skulle jeg ha den hen? Hun måtte bite i seg de ordene, da hun så resultatet.

Det ble ikke feil dette her.

Det ble ikke feil dette her. Apparatet fikk plass i stua. 

Også i gangen har det skjedd et og annet.

Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.

Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.

Nye lysegrønne lys.

Nye lysegrønne lys.

Da vi var på Gulskogensenteret, var vi også innom dyrebutikken Buddy, hvor vi møtte på denne karen.

Pappegøye.

Pappegøye.

Denne pappegøyen er til forveksling lik en som pleide å være i en dyrebutikk på Lillehammer. Den er dessverre død nå, da det begynte å brenne i butikken og alle dyrene, bortsett fra noen fisker, omkom. Veldig trist å tenke på de små individene. Får vondt inne i meg når jeg tenker på det. Når man er på Gulskogensenteret, er det ikke langt til Gulskogen Gård, et sted som så absolutt er verdt et besøk. Hver gang jeg er der, pleier jeg å lete etter fjær som påfuglene der har etterlatt seg. Disse fjærene gjør seg i interiørsammenheng. Dessverre er det sjelden jeg kommer over noen. Jeg tror nok det for det meste er barn og jeg som samler på disse fjærene.

Påfugler og ender på Gulskogen Gård.

Påfugler og ender på Gulskogen Gård.

Fine parken.

Fine parken.

Man kan ikke annet enn å kose seg når man befinner seg i disse herlige omgivelsene. Hadde jeg bodd i Drammen, ville jeg ha tilbrakt mye tid i parken med en bok og et pledd. Hvis jeg noen gang skal gifte meg, skal jeg gjøre dette her omgitt av trærne og påfuglene.  I tillegg til disse småturene med opphavet til Drammensområdet, har jeg også vært en del hjemme. Jeg har hatt besøk av fine folk, som har hatt lyst til å se hvordan jeg har fått det på hytta, og for å tilbringe tid med meg da. Mine gode venner Hege og Anders har vært på dagstur fra Oslo. De måtte naturligvis skrive litt i hytteboken etter besøket. Mulig de følte seg en smule tvunget, da jeg tok den frem allerede da de kom.

Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.

Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.

Også min gode venninne Ragnhild, og hennes lille datter Heidi, var på besøk. Jeg har funnet ut at jeg har en litt skremmende latter, som får babyer til å begynne å gråte, og heller ikke Heidi var noe unntak. Etter at hun hadde tørket tårene, prøvde jeg å tone ned latteren noen hakk. Er jo trist om babyen skulle gråte hele tiden, tross alt. Ikke bare babyer har reagert når jeg virkelig setter i gang med å le. Jeg har en kompis som pleide å si at han alltid skvatt litt. Latteren kom så plutselig og voldsomt.  Jeg kjenner jenter som har søte, trillende og sjarmerende latter. Jeg er ikke en av dem. Jeg er sikker på at ikke babyer gråter når de ler. Men nok om det. Her er et bilde av Hege og Anders.

Fineste folka <3

Fineste folka ❤

Er de ikke søte sammen? Det var jeg som spleiset dem, og nå har de vært sammen i 4 år. De skal til og med gifte seg, ikke på Gulskogen Gård da, men i Oslo. Det blir koselig. Lurer på hva jeg skal ha på meg. Det er ikke før om et år, men en jente må jo planlegge litt, eller hva?  I tillegg til turene opp og ned til stranda, har jeg også vandret litt i skogen, eller på stien da, for å være helt nøyaktig. Sammen med Øyvind og mamma, trasket vi opp til Bråtan, hvor mammas beste venninne bodde da de begge var små. Det er ganske bratt opp til Bråtan, men verdt turen. Det er nydelig utsikt derfra. Det er noen andre som eier stedet der nå, men de er heldigvis sjelden der.

Øyvind på Bråtan.

Øyvind på Bråtan.

"Det er en ny bobleheks i byen".

«Det er en ny bobleheks i byen».

10404079_10154365631035596_3820633037191865260_n

Det synes ikke på bildene, men det var grusomt mye mygg, knott og andre små insekter som biter og suger blod der oppe. Vi var der til vi hadde tatt noen idylliske bilder, noe som ikke var så helt lett ettersom vi alle konstant slo etter insekter. Deretter tuslet vi nedover igjen, til iskald ferskencider og myggspiral. Sistnevnte virket ikke. Cideren var god. Jeg har kommet over en cider som smaker som fersken-iste. Den beste hittil synes jeg. Drikker egentlig svært sjelden cider. Det går mest i vin, øl og sist men absolutt ikke minst, champagne.  Ingen sommer er komplett uten i hvert fall en tur til Blaafarveværket og Drammen sentrum. Vi har unnagjort begge turene. På Blaafarveværket var det mye folk, altfor mange. Det var trykkende hett, og uansett hvor man beveget seg, var det noen som gikk irriterende sakte foran en. Det var ille nok i friluft, men helt umulig når man befant seg inne i en butikk. Jeg hadde tenk å kjøpe noe, men det var umulig. Det sto folk i veien over alt. Håpløst. Følte meg fristet til å fortelle dem at de kunne stå og snakke om jobbene sine et annet sted og ikke foran de forskjellige pyntegjenstandene jeg hadde lyst til å ta en liten titt på. Jeg gjorde ikke det, men trampet heller ut av butikken, voksen som jeg er, ha ha, for å kjøpe meg et glass med iskald hvitvin. Jeg drakk den opp, mens lus fra de stygge pelargoniaer krøp på meg. Selv dyrene på «Barnas Gård» var en skuffelse. Ingen av dem var interessert i kos, bare i å spise gress.

10152030_10154368304025596_7765430165752539816_n

Drammen var en bedre opplevelse, selv om den også ble noe amputert ettersom mamma ikke var helt i form. Allikevel rakk vi å konsumere deilig mat på «Cafe Unique» og jeg fikk litt utløp for mitt shoppingtrang.

En iskald øl i Drammen sentrum.

En iskald øl i Drammen sentrum.

De hadde overraskende god mat på denne cafeen, og en ganske kjekk bartender. Det er ikke feil det. Jeg spiste en utrolig god blomkålsuppe, med bacon, brød og aioli og mamma spiste bakt potet med diverse tilbehør. Blir sulten bare jeg tenker på det.

Deilig mat på "Cafe Unique".

Deilig mat på «Cafe Unique».

Etter maten tuslet vi litt rundt. Det er så koselig på Bragernes Torg synes jeg. Det er visst også det største torget i Norge er det blitt meg fortalt. Ikke dårlig.

Fine Torget.

Fine Torget.

10513340_10154375733965596_4608133398669357310_n

Mot slutten av Drammensoppholdet kom jeg over denne veggen her. Måtte bare ta bilde av den. Litt morsomt synes jeg.

Bla bla, mumle mumle.

Bla bla, mumle mumle.

I går kveld var Øyvind og jeg på besøk hos Ragnhild, John og lille Heidi. Det var veldig koselig. Etter at Heidi hadde lagt seg ble det litt grilling.

10495105_10154375758330596_1887487393729968792_o (1)

Fine folk :)

Fine folk 🙂

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av solnedgangen sett fra hytta mi. Jeg blir tydeligvis aldri lei av å ta bilde av solnedganger.

Fine solnedgangen.

Fine solnedgangen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.