RSS Feed

Tag Archives: epler

Høst 2014


Det er blitt september, og tradisjonen tro, har jeg pådratt meg en kjip forkjølelse. Misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg har gått inn for det eller noe, men hver eneste september blir jeg altså forkjølet. I fjor, da jeg var på valgvaka til Miljøpartiet De Grønne, var jeg pottetett og halsen var et krigsområde der basiller og immunforsvar kjempet. Førstnevnte vant, og jeg var forkjølet i ukevis husker jeg. Smittet de rundt meg også. Året før der igjen var jeg også skikkelig forkjølet. Dette året har jeg gjort noe jeg ikke gjorde i fjor eller året før, jeg har innsett at jeg er for syk til å gå på jobb eller gjøre noe annet enn å tilbringe noen dager i senga. Det er selvfølgelig veldig kjedelig, men jeg har en mistanke om at jeg nok blir fortere frisk på denne måten. Så nå har jeg trykket i meg litt mat, som ikke smakte noen ting, og presset i meg litt te med honning. Snille Henia kom innom på sykebesøk med honning og serverte meg den varme drikken. Koselig 🙂 Har honning jeg også et eller annet sted, men er ganske usikker på akkurat hvor. I går dukket bestekompis Lars opp med en tepose i hånden, også han klar for sykebesøk. Det hjelper helt klart på humøret at folk tar seg tid til å komme innom. I helgen var jeg en tur hjemme og besøkte mamma og pappa. Det var utrolig koselig. Fikk høre at kaninen til pappa, Bolla, hadde dødd. Det la så klart en klar demper på humøret. Gråt en skvett eller ti. Hun hadde riktignok blitt blind på det ene øyet, og var vel i grunnen også litt overvektig, men jeg hadde forhåpninger om at hun skulle leve lenge. Det var trist å tenke på at pappa hadde blitt så lei seg også. Man kan jo bli veldig  knyttet til kjæledyrene sine.

Bolla ute i gresset.

Bolla ute i gresset.

Selv har jeg to herlige kaniner ved navn Yasmine og Sjefen. De er to herlige små skapninger, som jeg er veldig glad i.

Kaninlykke <3

Kaninlykke ❤

Her ligger de og koser med hverandre, slik de så ofte gjør. Etter at Buddy brant ned i sommer, har det vært vanskeligere å få tak i kaninutstyr som strø, høy og mat. Ikke umulig, bare mer tungvint. Mens jeg var hjemme på Modum, benyttet jeg derfor sjansen til å hamstre store mengder av alt. Jeg er heldig, og kanskje litt bortskjemt, som har en snill far som insisterte på å kjøre meg og alt utstyret opp igjen til Lillehammer på søndag. Tror nok han gjorde det for sin egen del også, fordi vi da kunne ta det litt som en tur. Fredagen tok jeg tog fra Lillehammer til Drammen. Jeg er glad det ikke er noe problem å finne sitteplass når man kommer på der. Da jeg nærmet meg Drammen, var det stappfullt av folk, som sto som sild i tønne. For hvert stopp tenkte jeg at det sikkert gikk noen av også, men det virket ikke sånn i det hele tatt. Folk bare fortsatte å komme på og trenge seg sammen.  Jeg fikk heldigvis med meg kofferten, som selvfølgelig var kjempetung, og sekken min da det var på tide å stige av toget. Sto bak en dame og fikk med meg hele samtalen om hvordan hele familien nå måtte dytte bilen i gang hver gang de skulle noe sted. Kjipt.. Mannen som alltid måtte stå fra Lysaker  til Drammen var enig i at det nok var litt tungvint. Så var jeg endelig ute på perrongen og speidet etter min far som skulle møte meg. Stirret bort til der jeg forventet å se han og prøvde irritert å vifte bort mannen som sto foran meg og liksom dultet borti meg. Viste seg å være pappa. Sammen hastet vi mot bilen for å rekke bort før parkometeret gikk ut. Skulle bare ha noe kjapt å spise først. Gikk innom Jafs og bestilte  meg en liten pommes frittes.  Dette burde jo gå relativt fort tenkte jeg, men der tok jeg grundig feil. Mannen snakket konstant i telefonen mens han ordnet i stand diverse bestillinger.  Strengt tatt bare en annen bestilling, men han brukte til gjengjeld noe som minnet om en evighet på den. Den tynne, halvsløve ungdommen som skulle ha burgeren brukte også overraskende lang tid på å bestemme seg for hvilken dressing han skulle ha. Ved siden sto jeg og sendte pappa oppgitte rulle-med-øynene-blikk.  Endelig fikk jeg maten min, og det skal han faktisk ha, den telefon-skravlende mannen på Jafs, han lager genialt gode pommes frittes.  Da vi kom til bilen, hadde parkometeret gått ut, men det lå heldigvis ingen bot der.

 

Så gikk turen hjem til fantastiske Øst-Modum. Jeg stilte pappa noen spørsmål om også Bolla røytet mye for tiden, som han forstålig nok svarte svært svevende på, ettersom Bolla hadde vært død i noen uker. Han hadde fått beskjed av mamma om å ikke si noe. Jeg skulle få vite den triste nyheten litt senere på kvelden. Lørdagen dro vi til Gulskogen-Senteret. Vi var viss ikke de eneste som hadde fått denne ideen, for det var ganske vanskelig å finne parkering.  Vi gikk inn fra «høna», alle etasjene i parkeringshuset har dyr istedenfor nummer, og satte kursen for butikkene. Pappa ville helst gå for seg selv, ettersom han ikke er noen stor fan av å vandre rundt i klesbutikker. Mamma og jeg trålet butikkene for gode tilbud og jeg fikk meg både en fin høstjakke og et kult skjerf. Det var også mye annet der jeg godt kunne tenke meg å kjøpe, men det var så altfor dyrt dessverre. Jeg hamstret også hårprodukter.  Hver gang jeg er på Gulskogen Kjøpesenter, må jeg en tur innom Karjolen. Dette tror jeg må være yndlingsbutikken min. De har så utrolig mye fint der.  Jeg har lyst på mer eller mindre alt jeg ser. Ettersom det var to bursdagspresanger jeg ikke hadde fått kjøpt enda, passet jeg på å gjøre dette her. Kjøpte litt til meg selv også da.

Hvor kule er ikke disse?

Hvor kule er ikke disse?

Falt fullstendig for denne serien med skåler, kopper og mugger. Tassen heter den. Først tenkte jeg at dette var jo et utrolig søtt navn, helt til jeg innså at dette er et tysk merke og at det bare betyr kopp. Kjøpte meg en trist tekopp med skål. Spurte hun som jobbet der hvilke det blir solgt mest av, og det var visst den triste som jeg kjøpte, og den med kyssemunn.  Så om noen lurer på hva de skal kjøpe til meg til jul så er dette veldig innafor.  Mer enn innafor. ❤ Noe jeg også kan like, er koppertrenden. Masse lages i dette materialet nå. Det er kjempekult. Det står også til mye av det jeg har på hytta.

Kjempekule lamper.

Kjempekule lamper.

Etter å ha brukt litt penger på Karjolen, tok vi turen innom Kremmerhuset. Her har de også mye kult. Kjøpte noen plastikkplanter, man får aldri for mye grønne planter man slipper å vanne, og tre hodeskallknotter i kopper. Man vet aldri når man får bruk for en knott, og hvor ofte finner man disse om man leter aktivt etter dem, aldri. Best å være føre var og kjøpe inn noen nå. Vet riktignok ikke hvor de skal være hen, men det kommer vel til meg etter hvert.

10456764_10154606950145596_7205889929952349230_n

Etter noen timer hadde handleposene formert seg, og vi var alle litt slitne og ferdighandla. Vi dro hjem. Etter å ha spist litt, gikk jeg opp til hytta mi og plukket med meg en pose med epler fra treet mitt. Når jeg er frisk igjen fra denne hersens forkjølelsen, skal jeg prøve meg på å lage eplekake. Fikk også med meg 3 glass med kirsebærsyltetøy, også dette laget av egne bær. Det er veldig kjekt å ha når pengene tar slutt og man mangler pålegg, for ikke å glemme at det også smaker godt.

Epletreet mitt.

Epletreet mitt.

Høst i hagen.

Høst i hagen.

Månen skinner på Tyrifjorden.

Månen skinner på Tyrifjorden.

Søndagen var det på tide å fylle bilen med det jeg skulle ha med meg opp igjen. Det var tid for å reise tilbake til Lillehammer, men først en tur innom Hadeland Glassverk. Vi var ikke de eneste som hadde fått denne ideen heller. Det var stappfullt av folk og nydelig vær. Kjøpte med meg litt diverse småting inne i Kramboden.  Turen gikk fint helt til vi var kommet til Biri, eller nord for Biri for å være helt nøyaktig. Her hadde det nemlig skjedd en ulykke som involverte 3 biler. To av dem så relativt uskadd ut, men den tredje var det litt verre med, ganske mye verre faktisk. Den lå på et jorde og så ganske vraka ut. Det ble litt ventetid, en time og 20 minutter. Folk vandret ut av bilene sine, gikk tur med hundene og var generelt opptatt av når det var mulig å komme videre. En buss-sjåfør fra Sverige, labbet bort til en politimann med grettent oppsyn. Han fikk ikke vite noe mer, og ble i tillegg kjeftet på fordi han gikk i veibanen. En liten gutt sto ganske langt fremme og tittet intenst over autovernet. Han bøyde seg såpass langt over det at vi halvveis ventet at han skulle tippe over og rulle ned skråningen. Det er fremdeles et mysterium hva gutten var så opptatt av, da ingen av bilene hadde havnet der. Også guttungen fikk kjeft av lovens langt arm og tuslet mismodig tilbake til en bil ganske langt bak oss i køen. Da  «søta bror» gav oss en oppdatering av hva han visste, eller rettere sagt ikke visste, var jeg fristet til å spørre han om hva passordet på nettet hans var, ettersom jeg fikk det inn, men jeg glemte det dessverre.  Jeg følger Vest-Oppland Politidistrikt på twitter, og fulgte hele tiden med på hva som ble lagt ut. Heldigvis var det ikke noen personskader. Gleden var stor da vi endelig kunne bevege oss igjen. Jeg vinket blidt til bilene på vei ut av Lillehammer som var stuck bak en diger trailer som hadde fått motorstopp. På vei hjem til leiligheten, dro vi innom McDonalds. Der bestilte vi  to poser chilli-cheese-tops og en pose hot wings. Måtte ha mat som smakte noe.

 

 

Advertisements

«Snekker Andersen»

Posted on

Det har gått noen måneder siden jeg først begynte mitt oppussings-eventyr. Det skjer både titt og ofte at jeg  tar jeg meg selv i å være litt «snekker Andersen», vel jeg prøve i hvert fall. Det er ikke alltid det går like smertefritt, men etter litt træling, pleier jeg som regel å få det til. I august lagde jeg en pallebenk til leiligheten. Det er behov for litt oppgradering her også, og er det noe jeg har behov for, så er det ekstra sitteplasser. Dette har mang en festdeltager fått erfare opp i gjennom årene. Ikke for det, jeg har alltid fått det til å funke. Der det er hjerterom, er det tross alt husrom, selv om man blir henvist til gulvet. Å lage en pallebenk er egentlig bare som å lage et pallebord med ryggstøtte. Easy peasy, om man har skruer som passer til de bitsene man har til rådighet da, vel og merke. Har handlet en del skruer, og jeg har lagt igjen en del penger hos Jernia. Det er forresten overraskende dyrt for skruer og hjul. Det er sikkert billigere å bestille over nett, men det er jo ikke alltid jeg har tålmodighet til det.  Ofte skal ideene settes ut i live fort, helst i går.  En dag, etter at jeg hadde vært på morgensvømming på Jordekstad, rakk jeg å pusse, vaske og spikre sammen pallene før jeg dro på jobb. Synes det ble ganske fint, i hvert fall med litt puter og stæsj. 525721_10153133673950596_344020932_n

Jeg har også sett for meg at jeg skal ha noen skuffer under benken. Har ikke funnet noen enda, men jeg er stadig på utkikk  i bruktbutikker og på nett. Jeg er overbevist om at jeg kommer til å finne noe kult bare jeg leter lenge nok.  Da jeg feiret bursdagen til en god venninne på «Bare Bar», ble jeg inspirert av lyssettingen der. Jeg besluttet å skaffe meg samme type lamper, så da gjorde jeg det. Det er utrolig hva man finner på nettet. Jeg fikk en elektriker til å sette dem opp og vips «ble det lys». Jeg bestilte noen lamper til hytta også, men har ikke fått montert dem enda.

Norgesglasslamper på kjøkkenet

Norgesglasslamper på kjøkkenet

Lampene er ikke de eneste oppgraderingene jeg har gjort på kjøkkenet.  Jeg har også laget en krydderhylle av en tom vinkasse fra polet og en planke. Etter litt saging og drilling, hang den på veggen.

Krydderhylle

Krydderhylle

For en liten stund siden tilbrakte jeg en uke på Øst-Modum hos opphavet. Sammen med mamma, malte jeg to av stueveggene på hytta. Det gikk ikke kjempefort, da både mamma og jeg, og senere pappa, var forkjøla. Jeg var på bedringens vei, helt til jeg ved en feiltagelse brukte mammas tannbørste, jeg hadde ikke den rosa allikevel, og vips var jeg tilbake til utgangspunktet. Heldigvis for oss, hadde pappa gått til innkjøp av «Sperregrunn», en seig maling som sparte oss for mange strøk. Det var bare nødvendig med et strøk «Sperregrunn» og to toppstrøk.

Grunning

Grunning

Det så ikke videre bra ut etter bare et strøk, noe som inspirerte meg til å ta dette bildet:

1260899_10153268442425596_100115655_n

Jeg la det ut på twitter, og fikk noen retweets. Fornøyd. Det er imidlertid utrolig hva to strøk med caffe latte`kan gjøre, og det endelige resultatet ble ikke så aller verst.

1374291_10153341637505596_1863466367_n

Hovedprosjektet mens jeg var hjemme var å male vegger, men i mellomtiden, mens malingen tørket, gjorde jeg også andre ting. Fikk for eksempel forvandlet en trekasse fra blå til Oransje. Jeg angret på at jeg ikke hadde vært lur nok til å bruke «Sperregrunn», for det ble en del strøk før kassa så ok ut.

64537_10153279180580596_682249016_n

 

Videre fikk jeg endelig klistret opp vaffeloppskriften jeg bestilte over internett for en god stund tilbake. Det var ikke helt lett å feste denne, da veggen min på ingen måte er rett, men jeg fikk det da til på et vis.

1240323_10153269095730596_205344042_n

Under mitt opphold på Modum, tilbrakte jeg ikke all min tid inne, jeg ruslet også rundt i hagen og plukket epler fra treet mitt. I utgangspunktet er jeg ikke spesielt glad i epler, men jeg synes mine epler smaker veldig godt.

Epler fra eget tre

Eple fra eget tre

Jeg velger å avslutte innlegget med dette fine høstbildet, som får frem hvor fine farger naturen har å by på om høsten. Jeg liker ikke at det blir kaldt, eller at det går mot vinter, men jeg elsker alle fargene.

Fra hagen min

Fra hagen min

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.