RSS Feed

Tag Archives: facebook

Julaften


Blackadder på tv og sulten river i magen. Jeg har kastet på meg en kjole og gredd håret, men jeg har ikke sminket meg denne gangen. Mitt litt bleke oppsyn passer til humøret. Er litt nedtrykt og sliten, egentlig, selv om det kanskje ikke er lov i julen. Sliter med å dytte medisin i kaninen. Hun, på sin side, sliter med å puste. Noe som får meg til å gråte innvendig, og utvendig. Hun vil trolig ikke klare en ny operasjon. Inne i mellom kvikner hun til og hopper litt rundt. Jeg gleder meg litt over julen inne i mellom da. Gleder meg til julematen og gavene selvfølgelig. Har sett siste del av :»Tre nøtter til Askepott», jeg sov under første halvdel, og masse Disneygreier. Etterhvert kommer det vel koselige julefilmer på løpende bånd. Håper jeg. Jeg har mest sannsynlig sett dem et par ganger før, men det gjør ingenting. På Facebook hoper det seg opp med julehilsener og juletrær. Det er tydelig julestemning over hele linja. Her hos familien Andersen begynner fruen i huset snart på middagen. Først må hun imidlertid fjerne noen små runde kuler som har havnet litt her og der. Slik er det når man har kaniner. Jeg tenker ikke over det lenger jeg da. det er jo for det meste hardpresset høy. Pappa og jeg tuller med at vi har plassert noen kuler på strategiske plasser diverse steder. Selvfølgelig har vi ikke det, men det er en litt morsom tanke. Jeg har ikke så mange planer for julen egentlig. Blir nok mye pleie av mitt forhold til tven, datamaskinen og diverse bøker. Skal kose mye med mine søte kaniner og besøke min venninne Tonje. Har ikke sett huset hennes i Geithus enda, og det er strengt tatt på tide. Dessuten har vi planer om å lage noe, rispuffer med sjokolade. Har aldri laget det før. Jeg føler meg klar for det, ettersom pupperkakene ble spiselige. Mamma ble inspirert og har nå planer om å lage pupperkaker til neste jul. Det er koselig med tradisjoner synes jeg. Både nye og gamle.

 

Nå hører jeg av skramlingen på kjøkkenet at julematlagingen er i gang. Det blir kålrabistappe, medisterkaker, poteter, ribbe, surkål og rødkål. Medisterpølsene venter vi med til en annen dag. Blir nok av dager å stappe i seg. I januar må vi trimme det av oss igjen. Da er det reklamer for slanke-ditt-og-slanke-datt. Jeg vet ikke hva slags planer jeg har for nyttårsaften. Har ikke lagt noen egentlig, annet enn å ha nyttårsnegler. Jeg ser det an. Det dukker sikkert opp noe. Champagnen er i hvert fall klar. Alexander Bonnet venter tålmodig på hylla. Koster bare 200 kroner, rimelig til champagne å være synes jeg, og god. Jeg har stjerneskudd også. Jeg tror jeg har vært ganske snill i år. Får nok besøk av nissen ja. I motsetning til Netflix, som bare får kull i julestrømpa. Ærlig talt, fjerne Black Books og Love Actually. Skammelig. Jeg hadde gledet meg til å se noen sesonger av Black Books. Love Actually har heldigvis opphavet på dvd. Dette er grunnen til at jeg foretrekker å ha alle gode serier på dvd eller blue ray. Plutselig er det ikke mulig å streame det lenger.  Det minner meg om at jeg må bestille sesong 5 og 6 av true Blood når jeg får nok poeng på panel.no.  Svarer man på nok undersøkelser, vil man etterhvert ha en del poeng som man kan veksle inn i universale gavekort. Julesanger på tv nå. Black Adder er vel ferdig så pappa har byttet kanal. «Her kommer dine arme små», synger de. Før trodde jeg alltid at de sang:»Her kommer dine armer små». Syntes det var ganske grotesk. Så for meg kroppløse armer som kom mot meg. Drikkevarene i år blir noen juleøl og ganske mange clausthalere, det var visst et tilbud man ikke kunne la gå fra seg. Noen av dem eksploderte i kjøleskapet da. Kanskje det var noe galt med dem, eller det var for kaldt. Hvem vet. Pappa tok bilde og sendte en klagemail til Hansa. Satser på at vi får en kasse med gratis øl som plaster på det såret som pappa fikk da han plukket opp glasskårene. Får vi en nøkkelring eller noe blir jeg skikkelig sur. Vi burde ha sendt bilde av såret og blodet også. Bare sånn for sikkerhets skyld. Neste gang. Banning fra kjøkkenet. Høres ut som om noe ble mistet i gulvet. Tror ikke det var noe spiselig da, som saus eller noe. Jeg har mistet litt av julestemningen etter at jeg leste om potensielt farlige og forurensende telys. Tydeligvis bare de fra Åhlens som er trygge. De andre kan enten eksplodere eller gi masse sot i lungene. Flott. Jævlig god jul liksom. Kommer nok til å fortsette å kjøpe de billige telysene, de med parafin i. Kan late som om jeg røyker eller noe. Det var visstnok like skadelig som passiv røyking. Jeg som brenner så mye levende lys. Nå er liksom ikke det lov heller, med mindre de altså er fra Åhlens. Da må jeg på Strandtorget. Melk er visst heller ikke bra. Leste et sted at de som drakk mye melk levde kortere enn de som ikke gjør det. virkelig? Melk liksom. Jeg kommer nok til å brenne billiglysene fra Nille mens jeg heller i meg litervis med skummel melk. Bare på trass. Sånn er jeg da. Det er bare telys og melk, ikke heroin eller russisk rulett. Ohh Sølvguttene på tv. Snart er det Karl Bertils jul. Den er morsom. Når vi er så mette at vi nesten kaster opp, er det på tide å åpne noen gaver. Jeg prøver å åpne dem sakte og med litt tid mellom hver gave. Det går bra helt til det ikke gjør det og jeg river av papiret med griske bevegelser. Når gavene er åpnet føler jeg meg alltid litt trist. Tross alt en stund til neste gang. Ønsker alle en riktig god jul. Jeg er plutselig tilbake.

GOD JUL

GOD JUL

Sosiale medier


Noen ganger lurer jeg på hva jeg gjorde før de sosiale mediene dukket opp. Det jeg vet er at jeg ikke tok bilde av maten min før jeg spiste den, ei heller «sjekket inn» på steder  for å fortelle folk hvor jeg var, eller hvem som var der sammen med meg. Jeg sendte ikke bilder av meg selv i forskjellige situasjoner, bilder man bare ser i noen sekunder før de forsvinner.  Videre forventet jeg ikke at det ville dukke opp et lite hjerte om jeg tappet med fingeren på et bilde. Så rart det må ha vært. Hva drev jeg egentlig med?Da jeg vokste opp hadde vi mIRC, et chatteprogram som sikkert fremdeles finnes der ute et sted.  Jeg var fullstendig hekta. Chattet med folk rundt omkring i det ganske land, eller i et helt annet land for den saks skyld. Jeg husker jeg gjorde et helhjertet forsøk på å lære meg spansk ved å kommunisere med spanjoler.  Jeg lærte meg noen få setninger, som jeg fremdeles husker den dag i dag. Så dukket ICQ opp, et annet artig program, også dette designet for at man skulle kunne kommunisere uansett hvor man måtte befinne seg. Husker fremdeles lyden som kom når noen hadde skrevet noe (åh oooh). Så var plutselig dette også passe`, og alle hadde msn. Hvor ble det egentlig av msn? Er det noen som har det lenger.

For hvert nye sosiale media som dukker opp, har jeg merket at jeg blir latterlig avhengig. Jeg sjekker Facebook opptil flere ganger daglig. Det samme er tilfelle med Twitter, hvor jeg i tillegg anstrenger meg for å produsere kløktige og underholdende tweets, med det for øye å lokke til meg flest mulig følgere. Av og til, når jeg er skikkelig flink, havner jeg på twitterkvitter-siden i Byavisa. Dette er stor stas og faktisk mye av grunnen til at jeg åpner avisa i utgangspunktet. For det meste må jeg skuffet fastslå at heller ikke denne torsdagen var jeg morsom nok, men noen ganger.. ja noen ganger .

Kristinanderse1

Kristinanderse1

På Facebook holder jeg kontakten med gamle og nye venner og bekjente, og jeg får utløp for min «kikkertrang». Det er helt klart innafor å snoke litt i for eksempel eks-kjæresters gjøren og laden, eller flørte litt med nye vakre bekjentskaper. Sånn sett er Facebook kjekk å ha. Også Snapchat har vist seg å være nyttig i den anledning. Et annet aspekt ved Facebook, er alle de avhengighetsdannende applikasjonene, og når jeg sier applikasjoner i flertall så  mener jeg vel egentlig bare en; Candycrush.  Jeg har blitt skremmende avhengig, og blir ikke så rent lite frustrert når jeg står fast på et brett. Som et resultat av Candycrush er jeg ikke lenger så glad i sjokolade, i hvert fall ikke egenskapene den har i denne søte,  virituelle verden.  Den nye dillen min nå for tiden er for øvrig Bitstrips. Her kan man lage en tegneserieversjon av seg selv og skape artige tegneserier med seg selv og sine venner i hovedrollen. Man lager seg en avatar, som optimalt sett skal ligne originalen. Dette synes jeg at jeg har fått til ganske bra. Jeg ligner, særlig når jeg er sur. Klapp på skuldra.

Ja sånn har det blitt

Ja sånn har det blitt

Striper med venner

Stripe med venner

Mens jeg var på jobb i dag laget jeg denne om at jeg var på jobb.

1470259_10153449764765596_660256371_n

 

Og denne av sjefen min.

577507_10153449870720596_1742474669_n

I skrivende stund prøver jeg å overtale min gode venn Remi til å lage seg en avatar så jeg kan inkludere han i tegneseriestripene mine. Sånn har det altså blitt. Tilstander, eller hva? Jeg vet at uansett hva det neste blir, så kommer jeg til å bli trukket med i dragsuget. Man kan jo sette spørsmålstegn ved nytteverdien til mange av de nye sosiale mediene. Personlig synes jeg det meste er positivt og underholdende, men jeg ser jo også hvordan det i visse situasjoner kan gjøre det lettere å mobbe eller trakassere anonymt.  Ask.fm  er et eksempel på steder hvor det er mulig å komme med negative ytringer uten å måtte oppgi hvem man er.  Jeg ser for meg at denne type anonym mobbing  kan være ekstra grov fordi man ikke må stå til ansvar for det man sier. Dette er en særdeles negativ side ved vårt stadig mer nettbaserte samfunn, og vi må ta den på alvor. Hadde det ikke vært hyggelig om vi alle bare fulgte Torbjørn Egners Kardemommebylov ?

 

 

 

 

 

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.