RSS Feed

Tag Archives: Felix

Besøk av Tina og bytur med Fozzy

Posted on

Lørdag 10. februar hadde jeg besøk av Tina. Hun har bodd i Gjøvik med samboeren i noen år nå. Snart skal to bli til tre. Den lille gutten er ventet i april rundt den 25. Selv håper jeg naturligvis at han kommer den 20., på min bursdag. Det var utrolig koselig å se Tina (snart)mor igjen. Det føltes som om vi ikke hadde vært fra hverandre i det hele tatt. Det er slik gode vennskap skal være. Tiden gikk veldig fort. Vi spiste på Lykkelige Dager. Jeg bestilte en rett med veganske pølser. Den var helt grei, men ikke noe jeg tror jeg kommer til å bestille igjen.

28279792_10160102034690596_6056348336823628669_n

Etter at vi hadde gått litt i byen, satte vi oss på Nikkers hvor Fossy og jeg tok en øl og Tina en kaffe. Tina dro i åttetiden. Vi lovet hverandre at det ikke skulle bli like lenge til neste gang vi så hverandre. Fozzy og jeg hadde planer om å konsumere litt alkohol og dra på byen etter hvert, så vi forskanset oss hjemme hos meg med vin og øl.

28059271_10160102048890596_1437691543996593456_n

Raymond tok også turen. Vi havnet på Felix. Det er så praktisk å dra dit. Det er rett ved der jeg bor.  Raymond hadde en annen avtale, så Fozzy og jeg ble alene en liten stud, ikke så lenge. Vi fikk snart selskap av en kar som ikke bare forsynte oss med nachos og salsa, men flørtet med oss begge. Han fortalte oss at han var bifil og at vi var «eyecandy». Jeg syntes det var kjempemorsomt, men Fozzy ble ganske stressa av situasjonen. Hele kvelden hadde i grunnen vært litt underlig. Rare snapper av seksuell karakter, Raymonds som ertet meg for magefettet mitt, jeg ble faktisk skikkelig sur, og nå denne oppmerksomheten på byen. Jeg kunne ikke annet enn å le av det hele. Vi dro hjem i 02.30-tiden. Fozzy tok drosje for penger han vant i et veddemål . Raymond utfordret han til å drikke 3 bokser med øl uten å gå på do før den siste dråpen var svelget. Fozzy sleit litt, men han klarte det.

Reklamer

Tenna i tapetet eller…..

Posted on

De siste månedene har vært begivenhetsrike på godt og vondt. Etter ferien begynte jeg prosessen med å sette kroner på fire av fortennene i overmunnen. Jeg skal ta fire i kjeven under også, men jeg har valgt å vente på ubestemt tid, da jeg har lyst til å ha en tilværelse som ikke kun dreier seg om smerter, sterke smertestillende og tenner. Jeg har har hatt dårlig emalje lenge, mye grunnet brus og juice, og noe er sikkert genetisk. Etter diverse blekerunder, som sikkert ikke gjorde saken bedre, med varierende resultat, besluttet jeg å forhøre meg om det var mulig å gå til anskaffelse av skallfasetter eller kroner. Tannlegen min opplyste meg om at fortennene mine «flasset». De brakk av litt etter litt og måtte stadig slipes, noe som resulterer i kortere og kortere fortenner. Hadde jeg ventet mye lenger hadde de sikkert forsvunnet helt. I tillegg til denne sjarmerende kvaliteten var de gjennomsiktige. Null emalje gjør det med tenner. Man ser inn på det som er inni en tann og fargen er ikke Colgatehvit for å si det sånn, mer gulaktig.

Tannlegen min henviste meg til en tannspesialist på Moelv. Hun konkluderte med at jeg trengte kroner, og at jeg med ganske stor sannsynlighet ville få dekket deler av kostnadene av Helfo, noe jeg også gjorde. De dekket 21 000, resten måtte man dekke selv. Når man begynner på prosessen med å sette inn kroner, er første skritt å file ned de tennene som skal «byttes ut» til små pirajatenner. Jeg valgte å ikke se i speilet. Har man først sett seg selv med tannstumper er det sikkert et syn man ikke glemmer så lett. Eva, tannspesialisten, hadde tatt avstøpninger av tennene mine. Dette innebærer å ha masse greier i kjeften, anbefaler det ikke. Føles ekkelt. Hun limte på midlertidige plasttenner, de så faktisk ikke så verst ut, som jeg måtte gå med i 14 dager.  Jeg kunne spise stort sett som vanlig, men unngå knekkebrød og gulrøtter.  De to ukene gikk fort. Det var på tide å sette inn kronene. Det var ikke spesielt behagelig, men gikk ganske greit. Ettersom Eva hadde rotet en del rundt i munnen min hadde jeg regnet med smerte. Det jeg imidlertid ikke hadde regnet med var at den ikke ville avta, men heller øke i styrke. Det ble etter hvert ulidelig. Opphavet var med meg til legen, hvor jeg nesten besvimte. Jeg fikk utskrevet tramadol. Jeg sjanglet ut i gågata og kastet opp i en busklignende ting rett utenfor apoteket. Jeg må ha sett ut som en narkoman eller noe. Da jeg kom hjem tok jeg Paracet, Ibux og Tramadol. Det hjalp ikke. Fremdeles like vondt og dritkvalm i tillegg. Kastet opp en del.

Jeg måtte etter hvert krype til korset og få tannlegen min til å ta noen røntgenbilder for å sjekke om jeg hadde en betennelse et eller annet sted.  Den ene tanna nede var betent, ergo null effekt av smertestillende. Tannlegen rotfylte og fylte tanna med et betennelsesdempende  middel. Nå skulle det bli bedre. Det ble verre. Jeg var i ferd med å gå på veggen. Fikk sykemelding og Apocillin. Ettersom jeg ikke klarer å svelge piller, særlig ikke de store, fikk jeg både Ibux og Apocellin i flytende form. Førstnevnte smakte godt, sistnevnte derimot smakte slik jeg antar helvete smaker. Det var noen fæle uker, men opphavet var der for meg gjennom motløsheten og tårene. Jeg fikk suppe og kjærlighet. Etter noen dager begynte medisinen å gjøre jobben sin. Smertene ble lettere å holde ut. Ting ble bedre. Jeg kunne begynne å gå på jobb igjen, fremdeles avhengig av Paracet og Ibux, men jeg slapp unna Tramadolen. Siden alt som hadde med tenner å gjøre ble forbundet med smerte, klarte jeg ikke å glede meg noe særlig over de nye tennene. De føltes rare i munnen min, altfor lange. Det var de selvfølgelig ikke, men jeg var jo tross alt vant til mine egne, litt for små tenner. Tannspesialisten sa at alle følte det slik i begynnelsen, men at det ville gå seg til etter litt tid, noe hun selvfølgelig fikk rett i. Jeg var der 14 dager etter på kontroll. Alt så bra ut. Det var en stor lettelse. Jeg hadde ikke takla mer tannkomplikasjoner.

22282128_10159454064220596_8157028079696538953_n

I Moelv.

Den rotfylte tanna i nedekjeven skal få en permanent fylling torsdag om en uke. Da tar tannlegen også et bittelite hull i nabotanna. Det blir en siste gang etter det hvor han skal ordne noe greier på toppen av den rotfylte tanna. Det har vært mye styr, mer enn jeg hadde regnet med, men jeg har hatt mye besøk av familie og venner. All smerte til side, har det vært verdt det. Jeg kan endelig smile uten å skjemmes over fortennene. Det er en fantastisk følelse. Det gjør mye med selvtilliten.

22221788_10159453925065596_4024601773309856579_n

De nye tennene.

Jeg gikk ganske lenge på Apocillin. I den perioden kunne jeg ikke drikke alkohol, så det å gå ut og ta noen øl ble litt amputert, men det var faktisk ikke så verst med Munkholm heller.  Den 02. september var Raymond og jeg på Egon. Vi koste oss med en Partyplatter og øl.

22195355_10159453949195596_5741884825135877812_n

Min Munkholm. 

Etter måltidet dro vi på Felix og spilte noen runder biljard. Raymond påsto at han ikke var så god, men det var han, i hvert fall i forhold til meg.  Jeg dro hjem i god tid til å ta siste penicillindose. Raymond ble litt lenger. I løpet av den perioden jeg hadde besøk av mine foreldre, som for øvrig elsker den nye leiligheten og dens overnattingsmuligheter, ble det noen kafebesøk. Min mor og jeg koste oss med varm sjokolade med krem på Strada eller spiste lunsj, frokost for meg, på Opus. Veldig koselig.

22195307_10159453985795596_8185278947042039586_n

Varm kakao med krem på Strada.

Lørdag 09. september var Fozzy og jeg hos Ida. Vi drakk vin og skravla til det var på tide å gå på byen. Ida har i en lang periode hatt problemer med den ene foten sin. Den begynner å bli bedre nå, men det har tatt tid. Vi dro derfor ut på Haakons, ettersom det ikke er så langt unna der Ida bor.  Utstyrt med krykker og pågangsmot var vår vertinne klar for en kveld på byen. Jeg gikk hjem ganske tidlig, jobb dagen etter, men Fozzy ble og passet på.  Det var en koselig kveld.

22195424_10159454013990596_2627995364844012222_n

God stemning.

Jeg avslutter blogginnlegget med bildet av de utrolig kule nye skoene mine. De skal brukes til poledance og de er mye mer komfortable enn de kanskje ser ut. Jeg gleder meg til å bruke dem.

22195600_10159454058295596_5864919980780432396_n

 

Julebord

Posted on

I januar var jeg på to julebord; et med jobben, og et med Henia og venner av henne. Førstnevnte fant sted på Peppes Pizza. Vi fikk masse gratis pizza og to enheter med valgfri drikke. Jeg stappet lykkelig i meg maten og skylte det hele ned med øl.

16387152_10158183327610596_7007744285978411148_n

 

16425734_10158199650790596_5229216314142071778_n

Sara og meg.

Etter maten stakk noen av oss ut en tur. Vi havnet på Felix. Ettersom jeg tross alt skulle på julebord dagen etter også, valgte jeg å ikke drikke noe på byen. Julebord nummer to var på Lillehammer Pizzeria. Jeg var klar for enda mer pizza og øl.

 

16999094_10158322573115596_2710842292432357644_n

Henia.

 

17022117_10158322581040596_393172433519229929_n

Vi har det artig.

 

17021870_10158322588185596_3761579654913762748_n

Ina koser seg.

 

16865229_10158322601975596_8508203030081680478_n

Kristin Daniela Andersen og meg.

 

16996239_10158322613455596_2764335771536633039_n

Veldig god pizza.

Da alle var forsynt, dro en del av julebordfølget hjem til meg. Henia hadde laget quiz og delt oss inn i lag. Alle hadde det gøy, og deltok aktivt i kunnskapsleken. Jeg husker ikke helt hvilket lag som vant. Vi endte, ikke veldig overraskende, opp på byen etter hvert. Jeg er litt usikker på hvor vi dro hen, ikke fordi jeg var for full til å huske det, men fordi det i skrivende stund begynner å bli en stund siden. Jeg vet imidlertid at jeg endte byturen på Håkons.

 

 

 

 

 

 

 

Julemarked


Den 10. desember var det julemarked i gågata i Lillehammer. Det kostet 500 kroner å leie en bod. Ida, Jack og jeg benyttet oss av dette, og gikk til anskaffelse av en. Jeg skulle selge kort, Ida hjemmelagde glass-smykker og Jack skulle steke vafler. Jeg hadde forberedt meg grundig. I ukesvis lagde jeg kort som om livet mitt avhang av det. Jeg kjøpte en labelmaker slik at jeg kunne prise kortene; 30 kr for 3D-kort og 20 kr for vanlige. Det er greit å ikke ta for mye for dem når man står på et julemarked. Man selger mer da.

15622138_10157972104810596_28156900467485305_n

Et lite utvalg av kortene jeg lagde.

15585281_10157972175775596_4983631090839178976_o

15665820_10157972120570596_1442235624415935398_n

Gaver og julekort.

Ettersom den gamle esken jeg oppbevarte julekortmateriell i gikk i stykker, malte jeg et skrin fra polet. Jeg ble ganske fornøyd med resultatet.

15697624_10157972293235596_7713275781156039223_n

Jeg malte skrinet med svart tavlemaling utenpå og turkis innvendig.

Inne i mellom all julekortlagingen hadde jeg også tid til å være litt sosial. Det ble blant annet en vinkveld med Fozzy. Det var koselig. Vi tok turen innom Felix da vi hadde sittet hos meg lenge nok. Les: da all alkoholen var drukket opp.

15672565_10157972331890596_1308112459883653351_n

Så opprant altså dagen for julemarkedet. Kortene var ferdig priset og plassert pent og pyntelig i polkassa si.

15420798_10157902265475596_8050745402148288544_n

Jeg hadde tatt frem varme ullklær. Jeg var forberedt på å stå ute i mange timer. Jeg var kledd i ull fra topp til tå. Til og med ulltrusa var på plass. Den er så langt fra sexy som man kommer, men god og varm er den. Jeg hadde på meg en langarmet ullgenser innerst, for øvrig ikke min genser. Lars, ikke Bjørtuft, men Giæver, glemte den igjen for mange år siden. Den er min nå. Slik blir det gjerne med klær som ligger for lenge hos meg. De blir enten gitt bort eller får bo i klesskapet mitt. Over Larsgenseren hadde jeg to gensere og en romslig jakke. Ettersom det å stå oppreist i flere timer kan ta på, hadde jeg med meg en liten krakk til å sitte på. Jeg måtte gå i to omganger, men endelig var alt på plass. Jeg hadde med meg et vaffeljern også, slik at Jack kunne steke vafler. De var gode. Han solgte mange av dem, selv om Ida og jeg gjorde et lite innhugg.

15697867_10157972559135596_8239848796917231329_n

Stemningsrapport fra boden vår.

 

15349702_10211285412360330_8868889050017096076_n

God stemning . Kan ha en sammenheng med gløggen med rødvin, uten gløgg som vi hadde med oss.

 

15350441_10157972625965596_2597610739965958007_n

Ida hadde med nisseluer til oss.

15665686_10157972650790596_4503515362213778047_n

Vi solgte vafler, smykker og kort med stor entusiasme. Det var mange folk i gatene, også turister. Vi kunne ha solgt mer, men også mindre. Etter å ha trukket fra veksel og leie av bod, gikk jeg i overskudd med 383 kroner. Jeg har ikke regnet på hvor mye jeg har brukt i alt på å lage kortene, men jeg tenker ikke så mye på det, da jeg sikkert hadde laget julekort uansett.

Da vi hadde stått i 8 timer, og føttene var mer isblokker enn føtter, tok også vi kvelden. Vi dro ut for å spise på Heim for å unne oss noe godt etter den artige, men noe kalde opplevelsen. Etterpå dro de glade nissene og Fozzy, som joinet oss, hjem til meg for å drikke litt vin og skravle. Jane dukket opp etter hvert også. Vi dro ut på byen på Brenneriet. De har pusset opp der, og det har blitt gjort om fullstendig. Vi møtte på Lars, Rita og andre kjentfolk i køen inn. Vi slo oss sammen med dem og satt der litt før Jane, Ida, Fozzy, Jack og jeg dro videre til Hytta for å danse. Det er ikke noe dansegulv på Brenneriet lenger, men de har husker, hele to stykker. Jeg måtte naturligvis benytte sjansen til å huske litt. Det var kjempegøy, ja rett og slett helt genialt. På Hytta var det mange folk og god stemning. Vi danset, drakk og hadde det gøy. Fozzy ble sulten og dro for å kjøpe mat. Vi andre ble til det stengte og stakk så hjem til meg. Jack sov på sofaen og Ida gikk opp til seg selv. Jane tok en drosje hjem. Søndagen var det søppelmat, vin og Black Books på menyen. Ida kom ned for å sosialisere med oss. Etter hvert kom også Remi bort. Det var en veldig koselig søndag.

 

 

 

 

 

 

Tur på Maihaugen

Posted on

Onsdag i forrige uke hadde jeg fri. Det var strålende sol, og godt og varmt ute. Jeg var klar for å sosialisere, og sosialt ble det også. Kjetil var i byen og ringte for å høre hva jeg gjorde. Jeg puslet med husarbeid, og var bare glad for å ha en unnskyldning til å gjøre noe annet. Han kom innom med hunden sin, Kompis. Jeg møtte han utenfor, da jeg er ganske sikker på at kaninene hadde fått sjokk om de hadde sett en stor hund. Vi la i vei på tur. Jeg hadde enda ikke vært på Maihaugen denne sommeren, så jeg foreslo at vi kunne traske dit. Med et øye på telefonen og et annet på omgivelsene, la vi i vei opp alle bakkene. Det ble mye pusting og pesing, fra meg ikke hunden. Han er vant til å gå.  Jeg var sjarmerende rød i ansiktet også.

14064111_10157349284270596_7481660686479646268_n.jpg

Kua slapper av i solen. Maihaugen.

14045736_10157349307045596_2477024438944143499_n

Maihaugen.

14040050_10157350655050596_966348953159811308_n

Geiter. Maihaugen.

14045899_10157350660700596_6296564523141513033_n

Griser. Maihaugen.

14054174_10157349311390596_616305299443237573_n

Kompis.

Etter at vi hadde vandret på Maihaugen en god stund, tuslet vi ned til parken for å ta en kald øl. Det smakte godt i varmen. Jeg var fremdeles ganske rastløs, så jeg foreslo at vi kunne gå ned til Strandpromenaden. Kompis var glad for å gå mer tur. Det var mange andre som hadde hatt samme idee som oss. Ida slo også følge med oss etter en stund. Da vi vandret forbi McDonalds, fant samtlige ut at vi i grunnen var ganske sultne så vi bestilte oss mat og satte oss ute. Raymond kom forbi og slo av en prat før han hastet videre. Da vi hadde jafset i oss maten dro vi videre hvert til vårt; Kjetil til Vingnes og Ida og jeg hjem til meg. Vi gjorde oss klare for øl og pokemonjakt. Einar joina oss utpå kvelden. Han hadde med rødvin. Det var koselig å se han igjen. Har ikke sett han på lenge. Sammen tuslet vi rundt i gata på jakt etter sjeldne pokemon. Vi endte opp på Felix, hvor vi tok en øl. Det ble ikke altfor sent før Ida og jeg vendte nesene våre hjemover, Einar holdt ut lenger. Dette innlegget blir avsluttet av noen faceswap-filter-bilder. Bare fordi de er litt morsomme.

14022218_10157363584565596_1437006072135736502_n

Sara og jeg.

14064199_10157363594210596_2582107008787059551_n.jpg

Henia og jeg.

Intens sommer

Posted on

Da har jeg endelig ferie, og godt er det, for det har vært noen intense uker. Det har skjedd så mye i det siste, og dessverre ikke bare positive hendelser. Jeg har i grunnen vært litt sliten, må jeg innrømme. For en tid tilbake ble en venn av meg ved navn Vidar Christian, nesten drept av noen skumle drosjekunder, som hadde til hensikt å stjele bilen hans. Han er drosjesjåfør, og ante fred og ingen fare da satt i bilen med det han trodde var amerikanske turister. Det skulle imidlertid vise seg at det unge paret hverken var turister eller amerikanske, for den saks skyld. De var klin norske og hadde urent mel i posen for å si det sånn. Heldigvis kom Vidar Christian seg unna med liv og helse i behold, men en slik opplevelse vil jo prege hvem som helst, og det kunne ha gått riktig så ille, om han ikke hadde vært så snartenkt og sterk, som han heldigvis er. http://www.nrk.no/ho/sterkt-preget-av-kapringsdramaet-1.12429555  Lars og jeg besøkte Vidar og hans skjønne samboer, Veronica, for ikke så lenge siden. Da virket han ved godt mot. Sammen med hans foreldre som var på besøk, koste vi oss i solen med litt bobler i glasset og ost og kjeks. Det var god stemning. Etter hvert ble det også en liten bytur.

10469877_10155772319920596_3209495865147855941_n

Lokal helt.

For ikke veldig lenge siden, men før ferien, var Remi, Sara og jeg på Maihaugen utstyrt med sitteunderlag og piknik-kurv. Remi hadde laget deilig lemonade og kjempegode smørbrød med bacon og egg. Det var en koselig opplevelse. Vi hilste på geiter og matet ender med skorpene fra smørbrødet mitt, ettersom Remi kom i skade for å legge igjen brødet hos meg. Det var egentlig ikke noe stress, ettersom det var igjen mye skorpe, da undertegnede ikke alltid spiser dem opp. Andungene var kjempesøte. Vi hadde litt lyst til å ta med oss noen hjem.

Liten andunge.

Liten andunge.

På pikniken hadde også, slik jeg ofte gjør, tatt med meg såpebobler. Det blir alltid litt artige bilder når man blåser bobler synes jeg.

Sara er omgitt av bobler.

Sara er omgitt av bobler.

Remi blåser store bobler.

Remi blåser store bobler.

11401501_10155852261535596_3209667778251781183_n

Etter at vi var gode og mette, trasket vi litt rundt på området for å se om vi kunne finne noen dyr som ville hilse på oss. Vi fant ingen hester denne gangen, men geiter var det nok av.

Besøker geitene.

Besøker geitene.

11707581_10155851754985596_3340823742771502201_n

Bukken sin det.

Bukken sin det.

Vi fant en traktor.

Vi fant også en traktor.

Etter det koselige besøket på Maihaugen, dro vi hjem til moren til Sara, hvor det var litt folk og god stemning i hagen. Vi nøt noen glass vin, og prøvde parykker, noe som skulle vise seg å være ustyrtelig morsomt. Jeg har besluttet å gå til innkjøp av noen selv. Man har jo tross alt bare den moroa man lager selv.

Fikk plutselig rødt hår.

Fikk plutselig rødt hår.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Lisbeth med rødt hår.

Lisbeth med rødt hår.

Remi.

Remi.

Etter at det hadde gått noen timer, besluttet vi å bryte opp og dra hvert til vårt. Sara dro hjem og Remi og jeg besluttet å møte Fozzy og John- Are på byen. Ettersom jeg hadde blitt litt knyttet til afroparykken, fant jeg ut at jeg skulle ha den på meg på byen også. Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg litt teit. Det var noen som så litt rart på meg, mens andre gav meg tommel opp, en fyr med ekte afro, for å være helt nøyaktig. Det var i grunnen ganske artig. Noe som ikke var like artig, var alt dramaet som skjedde senere på kvelden. Remi, Fozzy, John -Are og jeg befant oss på Blå Hund, hvor vi satt ute. Drikken vår var trygt plassert på bordet, trodde vi. Plutselig dukket det opp en fyr som satte seg på kanten av bordet, noe som igjen fører til at samtlige ølflasker veltet og knuste. Dårlig stemning. John -Are dyttet borti den skyldige og lurte på hva han egentlig dreiv med. Vanlig oppførsel er å beklage det inntrufne, eventuelt tilby seg å kjøpe ny drikke, men det var veldig langt fra det som faktisk skjedde. Fyren hisset seg veldig opp og mente selv at han ikke hadde gjort noe galt. Han slo til John- Are med flat hånd. Dårlig stemning dette også. Vakta kastet ut begge to, selv om jeg mener han bare hadde trengt å kaste ut hissigproppen.

Etter at gutta hadde skreket litt ukvemsord til hverandre, noe som jo blir ganske kjedelig i lengden når man er ute for å ha det gøy, trakk jeg med meg mine mannlige venner bortover mot Felix. Dette ble tross alt for dumt. I gågata møtte vi på noen venner av Remi og John-Are. Vi møtte også på en tidligere arbeidskollega. God stemning, trodde vi da, men så feil kan man ta. Mot oss kom plutselig «sinnataggen», og han hadde hentet to av sine kompiser. Det så ikke ut som fyrer man vil kødde med, særlig han ene var stor og sterk, skulle det vise seg. Kranglingen og skrikingen begynte igjen:» Jeg vet hvem du er og hvor du bor, og jeg kommer for å ta deg!» Det var kanskje ikke helt gjennomtenkt av John-Are å rope :»bring it!» tilbake, men jeg tror ikke noen av oss forventet at de faktisk skulle slå, men før vi fikk sukk for oss, lå John-Are bevisstløs på bakken. Kompisen hans, som prøvde å gå i mellom, ble også truffet av et slag. Masse blod. Det så verre ut enn det faktisk var tror jeg, da han ble truffet på nesa. Det verste var John- Are, som ikke engang husket hvem vi var eller hvor han var da vi fikk ristet liv i han igjen. Kanskje ikke så rart med tanke på at han hadde fått hjernerystelse. Ambulanse og politiet ble ringt. Sistnevnte kom først. De tok vitneutsagn og noterte flittig ned telefonnummer. Jeg følte meg ganske teit der jeg sto med afroen min og forklarte at jeg ikke pleide å se ut slik til vanlig. Ambulansepersonell dukket opp etterhvert og fikk de to fornærmede inn i ambulansen. Politiet plukket opp den ene av de som slo, han sinte fra Blå Hund, og plasserte han bak i politibilen.

Resten av oss tuslet videre til Felix, hvor vi drakk litt for å roe nervene, ikke mye, da jeg skulle på jobb dagen etter. Jeg sov vel i grunnen litt dårlig denne natta, rart med det. Min forslåtte kompis måtte tilbringe natten på sykehuset til observasjon. Han hadde hjernerystelse og bruddskader under det ene øyet. Legene hadde visst vært litt bekymret for at det skulle flytte seg og «trille rundt», men hittil har det holdt seg der det skal ligge, heldigvis. En tid etter voldsepisoden, ble jeg kontaktet av politiet. De ville ha meg inn til vitneavhør, noe som har visse likhetstrekk med en muntlig eksamen. Spørsmål av typen:» Hvor mange meter sto du unna, hvor høy var gjerningsmannen, hvilken farge på t-skjorta hadde han» haglet over meg. Jeg gav svar av typen:»Han var sånn passe høy, sto herfra til veggen unna og hadde en mørk eller hvit t-skjorte». Jeg er et kjempeobservant vitne, ikke. Den søte politidamen syntes allikevel at jeg var flink. Da jeg leste gjennom forklaringen min etterpå, for senere å undertegne, brøt jeg  ut i latter da jeg leste beskrivelsen ;»lav, sint mann med skjegg». Jeg så plutselig for meg den sinte av de syv dvergene, grumpy.  Damen skjønte greia. Jeg måtte jo forklare den plutselige fnisingen. I følge John-Are, har de skyldige tilstått, som seg jo hør og bør. Jeg håper de får den straffen de fortjener. Det som skjedde var helt på trynet, litt sånn steinaldermann-oppførsel.

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av en litt snodig form for gatekunst, hvor noen har forklart meg svaret, som jeg selvfølgelig ikke husker.

11709694_10155818196225596_8296711648503903360_n

Koselig besøk og St.Hans

Posted on

For litt siden var Hege og Elin på tur til Lillehammer. De bodde på Hotell Breiseth, som for øvrig har ganske store rom. Jeg tror de koste seg. De var blant annet på Maihaugen, på shopping og på spillkveld hos meg. I tillegg var vi ute og spiste på Cafe Stift. Jeg var allerede på en snurr etter at Lars og jeg hadde tilbrakt noen timer i solen ute på Felix Lounge. Det var utrolig koselig. De har startet med å fyre opp grillen på fine dager, slik at folk kan ha med seg det de måtte ønske å legge på den. Noen velger kjøtt, andre vegetar. Drikken må naturligvis kjøpes der. Jeg synes det er et artig konsept. Det var en del folk som benyttet seg av tilbudet etter hvert, og været skuffet ikke, det gjorde heller ikke boblene. Det ble litt cava og jordbær i solen.  Etter en stund, var det på tide å bryte opp. Lars skulle på date, og jeg skulle møte Hege, Anders og Elin på Stift. Jeg bestilte vegetar-nachostallerken, og hadde brunost-is til dessert. Jeg skylte det hele ned med et glass rose`vin. Det smakte fortreffelig. Jeg tror de andre var fornøyde med sin mat også. Anders spiste villsvin. Jeg smakte på det, og likte det. Etter at maten var spist opp, dro vi bort til meg for å spille «Ryktet Går».  Det var kjempegøy.

11423754_10153338327125535_9174029765576033784_o

Jeg fikk ordet «Ole Brum».

Som jeg tegnet slik.

Som jeg tegnet slik.

Anders svarer at det er en "søppelbjørn" (??)

Anders svarte at det er en «søppelbjørn» (??)

Som Hege tegner slik.

Som Hege tegnet slik.

Elin gjetter at dette er "grillmat".

Elin gjettet at dette skal være»grillmat».

Nå tar jeg selvkritikk på at den «honningkrukken» jeg forsøkte å tegne, lignet på en søppeldunk omringet av fluer, som da skulle være bier.  Jeg må skaffe meg dette spillet selv. Rundt midnatt gav vi oss. Vi var alle slitne. Jeg hadde vært ute med Tina kvelden før, og det hadde blitt relativt sent.

Mira var med bort til meg.

Mira var også med bort til meg.

Søte Mira :)

Søte Mira 🙂

Tina og jeg tok noen øl hos meg, før vi dro på Nikkers, hvor vi møtte Lars og daten hans. Hun heter Rita, og er veldig søt og koselig.

1794683_1017566331601921_316062937533553326_n

Det var veldig mange folk på Nikkers, og umulig å kommunisere særlig uten å hyppig benytte seg av «hæ»?!, vi forflyttet oss derfor til litt roligere omgivelser, i form av Håkons Pub. Der satt vi litt, før det plutselig hadde blitt sent, og det var på tide å traske hjem igjen. Da jeg våknet dagen etter, var jeg ikke i kjempeform, så jeg tok noen øl i solen med Lars før jeg møtte Elin og Hege i gågata. Det var marked i byen, med boder stappfulle av alskens fristelser. Jeg kjøpte en ganske dyr pesto-ost. Den var veldig god. Jeg har igjen av den enda. Den egner seg ypperlig til tapas sammen med oliven og artisjokkhjerter. Tirsdagen var det St.Hansfeiring på Maihaugen. Ingrid Olava opptrådte, dyktig som alltid.

Ingrid Olava.

Ingrid Olava.

Lars, Rita og jeg satt sammentrykket på en benk under paraplyen til Lars. Sistnevnte hadde også blitt ganske kraftig forkjølet. Været hjalp ikke akkurat på. Etter konserten, som var en litt våt opplevelse, skulle det tennes bål. Mennesker og overraskende mange hunder, stimlet sammen for å få med seg opplegget. Ettersom bålet befant seg  på en liten øy i et vann, ble det rodd dit med båt, noe som syntes å ta en hel evighet. Jeg var sulten og ganske kald, og gledet meg til mannen og damen i båten sluttet å ro rundt i sirkler, og heller  konsentrerte seg om å få fyr på veden.  Endelig ble det en liten flamme, og jeg tok bildet mitt. Jeg hadde ikke tålmodighet til å vente til alt hadde tatt fyr, jeg hadde lavt blodsukker og var vel i grunnen lei av trengsel og sinte bikkjer, vel strengt tatt bare en, men det holder i massevis det.

11008506_10155756976255596_1933895852354808838_n

Møtte på noen sauer på veien ned til byen.

Møtte på noen geiter på veien ned til byen.

Heldigvis var de andre også klare for mat. Vi satte oss i parkcafeen. Der var det lite mennesker, god mat og drikke, og ikke minst varmt og godt. Vi bestilte asiatiske kjøttboller og hvitvin. Det var kjempegodt. Dagen etter, en onsdag for øvrig, skulle Nille steriliseres. Hun er 5 måneder gammel, og kjønnsmoden. Det er lurt å sterilisere så tidlig som mulig, ettersom kaniner som ikke er sterilisert kan få kreft i eggstokkene. Operasjonen kostet 2400 kroner, og gikk heldigvis som den skulle. Nille ble utstyrt med en body, for at hun ikke skulle slikke på såret. Hun så ganske snål ut med den.

11202590_10155759826010596_6430603174508578300_n

Hun var nok ganske ukomfortabel stakkar, så jeg valgte å ta den av henne. Hun sitter for tiden i et bur for seg selv. Jeg setter kaninene sammen igjen når såret har grodd. Vil ikke ha noen herjing som kan føre til at stingene går opp. Jeg har gitt henne litt smertestillende i noen dager, og passet på at hun har fått i seg næring. Hun spiser på egenhånd, heldigvis. Apropos mat, så har jeg forsøkt meg på diverse retter i det siste. Jeg lagde en pastasalat med kokt ørret, avokado,fetaost, hvitløk og diverse krydder her om dagen. Den ble kjempegod. Jeg fulgte denne oppskriften: http://www.apetina.com/en/recipes/cold-summer-pasta/

11061953_10155759011095596_1536175247054370809_n

Jeg har også laget en smoothie av avokado og banan. Den er sunn og smaker godt. Jeg tilsatte litt chiafrø, da disse blir sett på som såkalt supermat.

11667343_10155767250020596_6221804504773423935_n

Oppskriften fant jeg her: http://vegetarmat.org/oppskrift/avocadosmoothie/  Jeg avslutter med bilde av den nye, kule vannflaska mi fra eBay.

Fruit Infution water bottle.

Fruit Infution water bottle.

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.