RSS Feed

Tag Archives: Felix

Julebord

Posted on

I januar var jeg på to julebord; et med jobben, og et med Henia og venner av henne. Førstnevnte fant sted på Peppes Pizza. Vi fikk masse gratis pizza og to enheter med valgfri drikke. Jeg stappet lykkelig i meg maten og skylte det hele ned med øl.

16387152_10158183327610596_7007744285978411148_n

 

16425734_10158199650790596_5229216314142071778_n

Sara og meg.

Etter maten stakk noen av oss ut en tur. Vi havnet på Felix. Ettersom jeg tross alt skulle på julebord dagen etter også, valgte jeg å ikke drikke noe på byen. Julebord nummer to var på Lillehammer Pizzeria. Jeg var klar for enda mer pizza og øl.

 

16999094_10158322573115596_2710842292432357644_n

Henia.

 

17022117_10158322581040596_393172433519229929_n

Vi har det artig.

 

17021870_10158322588185596_3761579654913762748_n

Ina koser seg.

 

16865229_10158322601975596_8508203030081680478_n

Kristin Daniela Andersen og meg.

 

16996239_10158322613455596_2764335771536633039_n

Veldig god pizza.

Da alle var forsynt, dro en del av julebordfølget hjem til meg. Henia hadde laget quiz og delt oss inn i lag. Alle hadde det gøy, og deltok aktivt i kunnskapsleken. Jeg husker ikke helt hvilket lag som vant. Vi endte, ikke veldig overraskende, opp på byen etter hvert. Jeg er litt usikker på hvor vi dro hen, ikke fordi jeg var for full til å huske det, men fordi det i skrivende stund begynner å bli en stund siden. Jeg vet imidlertid at jeg endte byturen på Håkons.

 

 

 

 

 

 

 

Julemarked


Den 10. desember var det julemarked i gågata i Lillehammer. Det kostet 500 kroner å leie en bod. Ida, Jack og jeg benyttet oss av dette, og gikk til anskaffelse av en. Jeg skulle selge kort, Ida hjemmelagde glass-smykker og Jack skulle steke vafler. Jeg hadde forberedt meg grundig. I ukesvis lagde jeg kort som om livet mitt avhang av det. Jeg kjøpte en labelmaker slik at jeg kunne prise kortene; 30 kr for 3D-kort og 20 kr for vanlige. Det er greit å ikke ta for mye for dem når man står på et julemarked. Man selger mer da.

15622138_10157972104810596_28156900467485305_n

Et lite utvalg av kortene jeg lagde.

15585281_10157972175775596_4983631090839178976_o

15665820_10157972120570596_1442235624415935398_n

Gaver og julekort.

Ettersom den gamle esken jeg oppbevarte julekortmateriell i gikk i stykker, malte jeg et skrin fra polet. Jeg ble ganske fornøyd med resultatet.

15697624_10157972293235596_7713275781156039223_n

Jeg malte skrinet med svart tavlemaling utenpå og turkis innvendig.

Inne i mellom all julekortlagingen hadde jeg også tid til å være litt sosial. Det ble blant annet en vinkveld med Fozzy. Det var koselig. Vi tok turen innom Felix da vi hadde sittet hos meg lenge nok. Les: da all alkoholen var drukket opp.

15672565_10157972331890596_1308112459883653351_n

Så opprant altså dagen for julemarkedet. Kortene var ferdig priset og plassert pent og pyntelig i polkassa si.

15420798_10157902265475596_8050745402148288544_n

Jeg hadde tatt frem varme ullklær. Jeg var forberedt på å stå ute i mange timer. Jeg var kledd i ull fra topp til tå. Til og med ulltrusa var på plass. Den er så langt fra sexy som man kommer, men god og varm er den. Jeg hadde på meg en langarmet ullgenser innerst, for øvrig ikke min genser. Lars, ikke Bjørtuft, men Giæver, glemte den igjen for mange år siden. Den er min nå. Slik blir det gjerne med klær som ligger for lenge hos meg. De blir enten gitt bort eller får bo i klesskapet mitt. Over Larsgenseren hadde jeg to gensere og en romslig jakke. Ettersom det å stå oppreist i flere timer kan ta på, hadde jeg med meg en liten krakk til å sitte på. Jeg måtte gå i to omganger, men endelig var alt på plass. Jeg hadde med meg et vaffeljern også, slik at Jack kunne steke vafler. De var gode. Han solgte mange av dem, selv om Ida og jeg gjorde et lite innhugg.

15697867_10157972559135596_8239848796917231329_n

Stemningsrapport fra boden vår.

 

15349702_10211285412360330_8868889050017096076_n

God stemning . Kan ha en sammenheng med gløggen med rødvin, uten gløgg som vi hadde med oss.

 

15350441_10157972625965596_2597610739965958007_n

Ida hadde med nisseluer til oss.

15665686_10157972650790596_4503515362213778047_n

Vi solgte vafler, smykker og kort med stor entusiasme. Det var mange folk i gatene, også turister. Vi kunne ha solgt mer, men også mindre. Etter å ha trukket fra veksel og leie av bod, gikk jeg i overskudd med 383 kroner. Jeg har ikke regnet på hvor mye jeg har brukt i alt på å lage kortene, men jeg tenker ikke så mye på det, da jeg sikkert hadde laget julekort uansett.

Da vi hadde stått i 8 timer, og føttene var mer isblokker enn føtter, tok også vi kvelden. Vi dro ut for å spise på Heim for å unne oss noe godt etter den artige, men noe kalde opplevelsen. Etterpå dro de glade nissene og Fozzy, som joinet oss, hjem til meg for å drikke litt vin og skravle. Jane dukket opp etter hvert også. Vi dro ut på byen på Brenneriet. De har pusset opp der, og det har blitt gjort om fullstendig. Vi møtte på Lars, Rita og andre kjentfolk i køen inn. Vi slo oss sammen med dem og satt der litt før Jane, Ida, Fozzy, Jack og jeg dro videre til Hytta for å danse. Det er ikke noe dansegulv på Brenneriet lenger, men de har husker, hele to stykker. Jeg måtte naturligvis benytte sjansen til å huske litt. Det var kjempegøy, ja rett og slett helt genialt. På Hytta var det mange folk og god stemning. Vi danset, drakk og hadde det gøy. Fozzy ble sulten og dro for å kjøpe mat. Vi andre ble til det stengte og stakk så hjem til meg. Jack sov på sofaen og Ida gikk opp til seg selv. Jane tok en drosje hjem. Søndagen var det søppelmat, vin og Black Books på menyen. Ida kom ned for å sosialisere med oss. Etter hvert kom også Remi bort. Det var en veldig koselig søndag.

 

 

 

 

 

 

Tur på Maihaugen

Posted on

Onsdag i forrige uke hadde jeg fri. Det var strålende sol, og godt og varmt ute. Jeg var klar for å sosialisere, og sosialt ble det også. Kjetil var i byen og ringte for å høre hva jeg gjorde. Jeg puslet med husarbeid, og var bare glad for å ha en unnskyldning til å gjøre noe annet. Han kom innom med hunden sin, Kompis. Jeg møtte han utenfor, da jeg er ganske sikker på at kaninene hadde fått sjokk om de hadde sett en stor hund. Vi la i vei på tur. Jeg hadde enda ikke vært på Maihaugen denne sommeren, så jeg foreslo at vi kunne traske dit. Med et øye på telefonen og et annet på omgivelsene, la vi i vei opp alle bakkene. Det ble mye pusting og pesing, fra meg ikke hunden. Han er vant til å gå.  Jeg var sjarmerende rød i ansiktet også.

14064111_10157349284270596_7481660686479646268_n.jpg

Kua slapper av i solen. Maihaugen.

14045736_10157349307045596_2477024438944143499_n

Maihaugen.

14040050_10157350655050596_966348953159811308_n

Geiter. Maihaugen.

14045899_10157350660700596_6296564523141513033_n

Griser. Maihaugen.

14054174_10157349311390596_616305299443237573_n

Kompis.

Etter at vi hadde vandret på Maihaugen en god stund, tuslet vi ned til parken for å ta en kald øl. Det smakte godt i varmen. Jeg var fremdeles ganske rastløs, så jeg foreslo at vi kunne gå ned til Strandpromenaden. Kompis var glad for å gå mer tur. Det var mange andre som hadde hatt samme idee som oss. Ida slo også følge med oss etter en stund. Da vi vandret forbi McDonalds, fant samtlige ut at vi i grunnen var ganske sultne så vi bestilte oss mat og satte oss ute. Raymond kom forbi og slo av en prat før han hastet videre. Da vi hadde jafset i oss maten dro vi videre hvert til vårt; Kjetil til Vingnes og Ida og jeg hjem til meg. Vi gjorde oss klare for øl og pokemonjakt. Einar joina oss utpå kvelden. Han hadde med rødvin. Det var koselig å se han igjen. Har ikke sett han på lenge. Sammen tuslet vi rundt i gata på jakt etter sjeldne pokemon. Vi endte opp på Felix, hvor vi tok en øl. Det ble ikke altfor sent før Ida og jeg vendte nesene våre hjemover, Einar holdt ut lenger. Dette innlegget blir avsluttet av noen faceswap-filter-bilder. Bare fordi de er litt morsomme.

14022218_10157363584565596_1437006072135736502_n

Sara og jeg.

14064199_10157363594210596_2582107008787059551_n.jpg

Henia og jeg.

Intens sommer

Posted on

Da har jeg endelig ferie, og godt er det, for det har vært noen intense uker. Det har skjedd så mye i det siste, og dessverre ikke bare positive hendelser. Jeg har i grunnen vært litt sliten, må jeg innrømme. For en tid tilbake ble en venn av meg ved navn Vidar Christian, nesten drept av noen skumle drosjekunder, som hadde til hensikt å stjele bilen hans. Han er drosjesjåfør, og ante fred og ingen fare da satt i bilen med det han trodde var amerikanske turister. Det skulle imidlertid vise seg at det unge paret hverken var turister eller amerikanske, for den saks skyld. De var klin norske og hadde urent mel i posen for å si det sånn. Heldigvis kom Vidar Christian seg unna med liv og helse i behold, men en slik opplevelse vil jo prege hvem som helst, og det kunne ha gått riktig så ille, om han ikke hadde vært så snartenkt og sterk, som han heldigvis er. http://www.nrk.no/ho/sterkt-preget-av-kapringsdramaet-1.12429555  Lars og jeg besøkte Vidar og hans skjønne samboer, Veronica, for ikke så lenge siden. Da virket han ved godt mot. Sammen med hans foreldre som var på besøk, koste vi oss i solen med litt bobler i glasset og ost og kjeks. Det var god stemning. Etter hvert ble det også en liten bytur.

10469877_10155772319920596_3209495865147855941_n

Lokal helt.

For ikke veldig lenge siden, men før ferien, var Remi, Sara og jeg på Maihaugen utstyrt med sitteunderlag og piknik-kurv. Remi hadde laget deilig lemonade og kjempegode smørbrød med bacon og egg. Det var en koselig opplevelse. Vi hilste på geiter og matet ender med skorpene fra smørbrødet mitt, ettersom Remi kom i skade for å legge igjen brødet hos meg. Det var egentlig ikke noe stress, ettersom det var igjen mye skorpe, da undertegnede ikke alltid spiser dem opp. Andungene var kjempesøte. Vi hadde litt lyst til å ta med oss noen hjem.

#Maihaugen #friluftsmuseum #andunger #duckling #ender #ducks #koselig #cute #socute #søteste #kvakk

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Liten andunge.

Liten andunge.

På pikniken hadde også, slik jeg ofte gjør, tatt med meg såpebobler. Det blir alltid litt artige bilder når man blåser bobler synes jeg.

Sara er omgitt av bobler.

Sara er omgitt av bobler.

Remi blåser store bobler.

Remi blåser store bobler.

11401501_10155852261535596_3209667778251781183_n

Etter at vi var gode og mette, trasket vi litt rundt på området for å se om vi kunne finne noen dyr som ville hilse på oss. Vi fant ingen hester denne gangen, men geiter var det nok av.

Besøker geitene.

Besøker geitene.

11707581_10155851754985596_3340823742771502201_n

Bukken sin det.

Bukken sin det.

Vi fant en traktor.

Vi fant også en traktor.

Etter det koselige besøket på Maihaugen, dro vi hjem til moren til Sara, hvor det var litt folk og god stemning i hagen. Vi nøt noen glass vin, og prøvde parykker, noe som skulle vise seg å være ustyrtelig morsomt. Jeg har besluttet å gå til innkjøp av noen selv. Man har jo tross alt bare den moroa man lager selv.

Fikk plutselig rødt hår.

Fikk plutselig rødt hår.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Lisbeth med rødt hår.

Lisbeth med rødt hår.

Remi.

Remi.

Etter at det hadde gått noen timer, besluttet vi å bryte opp og dra hvert til vårt. Sara dro hjem og Remi og jeg besluttet å møte Fozzy og John- Are på byen. Ettersom jeg hadde blitt litt knyttet til afroparykken, fant jeg ut at jeg skulle ha den på meg på byen også. Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg litt teit. Det var noen som så litt rart på meg, mens andre gav meg tommel opp, en fyr med ekte afro, for å være helt nøyaktig. Det var i grunnen ganske artig. Noe som ikke var like artig, var alt dramaet som skjedde senere på kvelden. Remi, Fozzy, John -Are og jeg befant oss på Blå Hund, hvor vi satt ute. Drikken vår var trygt plassert på bordet, trodde vi. Plutselig dukket det opp en fyr som satte seg på kanten av bordet, noe som igjen fører til at samtlige ølflasker veltet og knuste. Dårlig stemning. John -Are dyttet borti den skyldige og lurte på hva han egentlig dreiv med. Vanlig oppførsel er å beklage det inntrufne, eventuelt tilby seg å kjøpe ny drikke, men det var veldig langt fra det som faktisk skjedde. Fyren hisset seg veldig opp og mente selv at han ikke hadde gjort noe galt. Han slo til John- Are med flat hånd. Dårlig stemning dette også. Vakta kastet ut begge to, selv om jeg mener han bare hadde trengt å kaste ut hissigproppen.

Etter at gutta hadde skreket litt ukvemsord til hverandre, noe som jo blir ganske kjedelig i lengden når man er ute for å ha det gøy, trakk jeg med meg mine mannlige venner bortover mot Felix. Dette ble tross alt for dumt. I gågata møtte vi på noen venner av Remi og John-Are. Vi møtte også på en tidligere arbeidskollega. God stemning, trodde vi da, men så feil kan man ta. Mot oss kom plutselig «sinnataggen», og han hadde hentet to av sine kompiser. Det så ikke ut som fyrer man vil kødde med, særlig han ene var stor og sterk, skulle det vise seg. Kranglingen og skrikingen begynte igjen:» Jeg vet hvem du er og hvor du bor, og jeg kommer for å ta deg!» Det var kanskje ikke helt gjennomtenkt av John-Are å rope :»bring it!» tilbake, men jeg tror ikke noen av oss forventet at de faktisk skulle slå, men før vi fikk sukk for oss, lå John-Are bevisstløs på bakken. Kompisen hans, som prøvde å gå i mellom, ble også truffet av et slag. Masse blod. Det så verre ut enn det faktisk var tror jeg, da han ble truffet på nesa. Det verste var John- Are, som ikke engang husket hvem vi var eller hvor han var da vi fikk ristet liv i han igjen. Kanskje ikke så rart med tanke på at han hadde fått hjernerystelse. Ambulanse og politiet ble ringt. Sistnevnte kom først. De tok vitneutsagn og noterte flittig ned telefonnummer. Jeg følte meg ganske teit der jeg sto med afroen min og forklarte at jeg ikke pleide å se ut slik til vanlig. Ambulansepersonell dukket opp etterhvert og fikk de to fornærmede inn i ambulansen. Politiet plukket opp den ene av de som slo, han sinte fra Blå Hund, og plasserte han bak i politibilen.

Resten av oss tuslet videre til Felix, hvor vi drakk litt for å roe nervene, ikke mye, da jeg skulle på jobb dagen etter. Jeg sov vel i grunnen litt dårlig denne natta, rart med det. Min forslåtte kompis måtte tilbringe natten på sykehuset til observasjon. Han hadde hjernerystelse og bruddskader under det ene øyet. Legene hadde visst vært litt bekymret for at det skulle flytte seg og «trille rundt», men hittil har det holdt seg der det skal ligge, heldigvis. En tid etter voldsepisoden, ble jeg kontaktet av politiet. De ville ha meg inn til vitneavhør, noe som har visse likhetstrekk med en muntlig eksamen. Spørsmål av typen:» Hvor mange meter sto du unna, hvor høy var gjerningsmannen, hvilken farge på t-skjorta hadde han» haglet over meg. Jeg gav svar av typen:»Han var sånn passe høy, sto herfra til veggen unna og hadde en mørk eller hvit t-skjorte». Jeg er et kjempeobservant vitne, ikke. Den søte politidamen syntes allikevel at jeg var flink. Da jeg leste gjennom forklaringen min etterpå, for senere å undertegne, brøt jeg  ut i latter da jeg leste beskrivelsen ;»lav, sint mann med skjegg». Jeg så plutselig for meg den sinte av de syv dvergene, grumpy.  Damen skjønte greia. Jeg måtte jo forklare den plutselige fnisingen. I følge John-Are, har de skyldige tilstått, som seg jo hør og bør. Jeg håper de får den straffen de fortjener. Det som skjedde var helt på trynet, litt sånn steinaldermann-oppførsel.

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av en litt snodig form for gatekunst, hvor noen har forklart meg svaret, som jeg selvfølgelig ikke husker.

11709694_10155818196225596_8296711648503903360_n

Koselig besøk og St.Hans

Posted on

For litt siden var Hege og Elin på tur til Lillehammer. De bodde på Hotell Breiseth, som for øvrig har ganske store rom. Jeg tror de koste seg. De var blant annet på Maihaugen, på shopping og på spillkveld hos meg. I tillegg var vi ute og spiste på Cafe Stift. Jeg var allerede på en snurr etter at Lars og jeg hadde tilbrakt noen timer i solen ute på Felix Lounge. Det var utrolig koselig. De har startet med å fyre opp grillen på fine dager, slik at folk kan ha med seg det de måtte ønske å legge på den. Noen velger kjøtt, andre vegetar. Drikken må naturligvis kjøpes der. Jeg synes det er et artig konsept. Det var en del folk som benyttet seg av tilbudet etter hvert, og været skuffet ikke, det gjorde heller ikke boblene. Det ble litt cava og jordbær i solen.  Etter en stund, var det på tide å bryte opp. Lars skulle på date, og jeg skulle møte Hege, Anders og Elin på Stift. Jeg bestilte vegetar-nachostallerken, og hadde brunost-is til dessert. Jeg skylte det hele ned med et glass rose`vin. Det smakte fortreffelig. Jeg tror de andre var fornøyde med sin mat også. Anders spiste villsvin. Jeg smakte på det, og likte det. Etter at maten var spist opp, dro vi bort til meg for å spille «Ryktet Går».  Det var kjempegøy.

11423754_10153338327125535_9174029765576033784_o

Jeg fikk ordet «Ole Brum».

Som jeg tegnet slik.

Som jeg tegnet slik.

Anders svarer at det er en "søppelbjørn" (??)

Anders svarte at det er en «søppelbjørn» (??)

Som Hege tegner slik.

Som Hege tegnet slik.

Elin gjetter at dette er "grillmat".

Elin gjettet at dette skal være»grillmat».

Nå tar jeg selvkritikk på at den «honningkrukken» jeg forsøkte å tegne, lignet på en søppeldunk omringet av fluer, som da skulle være bier.  Jeg må skaffe meg dette spillet selv. Rundt midnatt gav vi oss. Vi var alle slitne. Jeg hadde vært ute med Tina kvelden før, og det hadde blitt relativt sent.

Mira var med bort til meg.

Mira var også med bort til meg.

Søte Mira :)

Søte Mira 🙂

Tina og jeg tok noen øl hos meg, før vi dro på Nikkers, hvor vi møtte Lars og daten hans. Hun heter Rita, og er veldig søt og koselig.

1794683_1017566331601921_316062937533553326_n

Det var veldig mange folk på Nikkers, og umulig å kommunisere særlig uten å hyppig benytte seg av «hæ»?!, vi forflyttet oss derfor til litt roligere omgivelser, i form av Håkons Pub. Der satt vi litt, før det plutselig hadde blitt sent, og det var på tide å traske hjem igjen. Da jeg våknet dagen etter, var jeg ikke i kjempeform, så jeg tok noen øl i solen med Lars før jeg møtte Elin og Hege i gågata. Det var marked i byen, med boder stappfulle av alskens fristelser. Jeg kjøpte en ganske dyr pesto-ost. Den var veldig god. Jeg har igjen av den enda. Den egner seg ypperlig til tapas sammen med oliven og artisjokkhjerter. Tirsdagen var det St.Hansfeiring på Maihaugen. Ingrid Olava opptrådte, dyktig som alltid.

Ingrid Olava.

Ingrid Olava.

#IngridOlava #St.Hans #Maihaugen #friluftsmuseum #flink #sangerinne #signing #juni #piano #songwriter

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Lars, Rita og jeg satt sammentrykket på en benk under paraplyen til Lars. Sistnevnte hadde også blitt ganske kraftig forkjølet. Været hjalp ikke akkurat på. Etter konserten, som var en litt våt opplevelse, skulle det tennes bål. Mennesker og overraskende mange hunder, stimlet sammen for å få med seg opplegget. Ettersom bålet befant seg  på en liten øy i et vann, ble det rodd dit med båt, noe som syntes å ta en hel evighet. Jeg var sulten og ganske kald, og gledet meg til mannen og damen i båten sluttet å ro rundt i sirkler, og heller  konsentrerte seg om å få fyr på veden.  Endelig ble det en liten flamme, og jeg tok bildet mitt. Jeg hadde ikke tålmodighet til å vente til alt hadde tatt fyr, jeg hadde lavt blodsukker og var vel i grunnen lei av trengsel og sinte bikkjer, vel strengt tatt bare en, men det holder i massevis det.

11008506_10155756976255596_1933895852354808838_n

Møtte på noen sauer på veien ned til byen.

Møtte på noen geiter på veien ned til byen.

Heldigvis var de andre også klare for mat. Vi satte oss i parkcafeen. Der var det lite mennesker, god mat og drikke, og ikke minst varmt og godt. Vi bestilte asiatiske kjøttboller og hvitvin. Det var kjempegodt. Dagen etter, en onsdag for øvrig, skulle Nille steriliseres. Hun er 5 måneder gammel, og kjønnsmoden. Det er lurt å sterilisere så tidlig som mulig, ettersom kaniner som ikke er sterilisert kan få kreft i eggstokkene. Operasjonen kostet 2400 kroner, og gikk heldigvis som den skulle. Nille ble utstyrt med en body, for at hun ikke skulle slikke på såret. Hun så ganske snål ut med den.

11202590_10155759826010596_6430603174508578300_n

Hun var nok ganske ukomfortabel stakkar, så jeg valgte å ta den av henne. Hun sitter for tiden i et bur for seg selv. Jeg setter kaninene sammen igjen når såret har grodd. Vil ikke ha noen herjing som kan føre til at stingene går opp. Jeg har gitt henne litt smertestillende i noen dager, og passet på at hun har fått i seg næring. Hun spiser på egenhånd, heldigvis. Apropos mat, så har jeg forsøkt meg på diverse retter i det siste. Jeg lagde en pastasalat med kokt ørret, avokado,fetaost, hvitløk og diverse krydder her om dagen. Den ble kjempegod. Jeg fulgte denne oppskriften: http://www.apetina.com/en/recipes/cold-summer-pasta/

11061953_10155759011095596_1536175247054370809_n

Jeg har også laget en smoothie av avokado og banan. Den er sunn og smaker godt. Jeg tilsatte litt chiafrø, da disse blir sett på som såkalt supermat.

11667343_10155767250020596_6221804504773423935_n

Oppskriften fant jeg her: http://vegetarmat.org/oppskrift/avocadosmoothie/  Jeg avslutter med bilde av den nye, kule vannflaska mi fra eBay.

Fruit Infution water bottle.

Fruit Infution water bottle.

Partyparty


Nå er det altfor lenge siden jeg har blogget, ikke fordi det har vært kjedelig i det siste, men fordi jeg nok har vært litt lat. Nå har jeg derimot satt meg ned med en kopp te og datamaskinen, med det for øyet å oppsummere hva som har skjedd siden sist. Det har vært både mye jobbing og sosialisering. For noen uker siden var jeg i 40års-laget til en god kompis av min bestevenn Lars. Thomas, som han heter, og hans vakre samboer, Lolita, hadde leid Strandhytta, et lokale på Brøttum som ligger vakkert til og egner seg ypperlig til festlige anledninger. Jeg har vært der en gang før, da min venninne Trine giftet seg med sin utkårede; Aasmund.

Jeg er klar for bursdagsfeiring.

Jeg er klar for bursdagsfeiring.

Utstyrt med drikke og godt humør, ankom Camilla, hennes kjæreste Kenneth, Lars, hans kompis Tor Anders og jeg lokalet. Vi liker å være ute i god tid, men denne gangen måtte vi vente ganske lenge på bursdagsbarnet, som hadde besluttet at han skulle ankomme vannveien i sin splitter nye båt. Snakker om å gjøre entre`. Sånn er Thomas da. Han er en mann full av liv og overraskelser. Da gjestende hadde gjort seg ferdig med å ta bilder, gikk vi frysende inn i varmen igjen. Det har dessverre begynt å bli litt kjøligere i været. Jeg synes ikke noe videre om det, men jeg har dessverre ingen innflytelse på værgudene.

10451695_10154774274895596_3490266124994328108_n

Camilla og Kenneth, mens vi venter på bursdagsbarnet.

Lars og hans to favorittjenter.

Lars og hans to favorittjenter.

Endelig var det på tide å sette seg til bords. Vi var en sulten og forventningfull gjeng som slo oss ned. Jeg ble ikke veldig mett av den bittelille posen med cheetos, som jeg hadde stappet i meg rett før jeg ble henta. Den utenlandske posen med snacks ankom samme dag, bestilt fra eBay, min nye hobby og glede. Jeg bare elsker eBay. Jeg har appen på mobilen min, og jeg må innrømme at det nok har blitt kjøpt noe hver dag i det siste. Det er så gøy å få pakker. Hver dag våkner jeg og lurer på hva som befinner seg i postkassa  denne gangen. Noen ganger er det ting jeg faktisk har glemt at jeg har bestilt. Dette er ekstra gøy. Slik er det ofte med eBay, enten får du det ganske fort, eller så har det gått så lang tid at du har glemt hele greia. Nå virker det kanskje som om jeg har brukt veldig mye penger i det siste, men det har jeg ikke. Det jeg bestiller har, med unntak av noen få ting, vært svært så rimelig og absolutt vært verdt pengene. Går det i stykker, er det jo heller ikke verdens undergang, med tanke på prisen. Min gode venn, Remi, kaller mye av det jeg kjøper for billig crap fra Kina. Det har han nok også rett i. Maten vi ble servert på Strandhytta var derimot ikke crappy, men utrolig god. Vi fikk servert elg-gryte med kantareller og diverse grønnsaker, spekemat, flatbrød og rømme. Det var noe for enhver smak. Vi stappet i oss maten, drakk av vinkaraflene som var plassert på hvert bord og hadde det generelt veldig koselig. Bra stemning. Jeg passet på å drikke mye vann, ettersom jeg ikke hadde planer om å ødelegge søndagen. En lur beslutning. Ikke alle var like lure. Det ble i løpet av kvelden konsumert en god del alkohol, og for noen var det nok en ganske kjip dagen derpå.

God middag.

God middag.

Til dessert fikk vi multekrem med kjeks. Det smakte overraskende godt, med tanke på at multer ikke er favoritten. Thomas hadde i invitasjonen presisert at det ikke var nødvendig med gaver, men det var det nesten ingen som hadde brydd seg om.  Bursdagsbarnet satte spørsmålstegn ved vår evne til å lese. Jeg tror de aller fleste hadde med seg en presang eller to. Lars og jeg gav han et gavekort på Vic. Andre hadde vært mer kreative og gitt han en dunk med hjemmebrygget øl. Det virket som om gaven falt i smak.

Thomas koser seg med hjemmebrygget øl.

Thomas koser seg med hjemmebrygget øl.

Etter middag og dessert ble alle bord og stoler ryddet bort. Det var tid for at det innleide bandet, i dette tilfellet Mental Shutdown, skulle komme. Jeg har hørt dem før når de har hatt spillejobber på Felix, men ettersom jeg var ganske full og uoppmerksom ved disse anledningene, kan jeg ikke skryte av at jeg husker så mye av sangene. Denne gangen fikk jeg det heldigvis med meg. Det var god stemning, og jeg lot meg rive med. Spesielt MT sin versjon av «Skyfall» er bra.  Jeg har hørt mye på den etter at jeg hørte den første gang.

Mental Shutdown.

Mental Shutdown.

Etter konserten ble det litt mer småspising og vinkonsum. Jeg minglet med nye mennesker og skravlet med folk jeg kjente fra før.

Lolita og meg.

Lolita og meg.

10423646_10154771700545596_4557838607017054398_n

Er reklame for" Bra Bemanning", hvor Lars og Thomas jobber.

Er reklame for» Bra Bemanning», hvor Lars og Thomas jobber.

Etter hvert som klokka ble mye og folk begynte å bli slitne og klar for å reise hjem, besluttet jeg at det var på tide å skaffe seg skyss og sette snuta mot Lillehammer. Rundt klokken 03.00 ankom drosjen, og Tor Anders og jeg sa hadet til vertskapet og takket for en herlig kveld. De andre i mitt følge hadde allerede kommet seg hjem tidligere på kvelden. Jeg var i grunnen ikke klar for å ta kvelden helt enda, og vips så var vi fire stykker som hadde nachspiel hos meg; Tor Anders og to jeg jobber med. Jeg hadde øl til oss alle og det ble nok ganske sent før det var på tide å køye. Jeg våknet søndagen med litt skallebank, men formen var ellers ganske bra. Det lønner seg å ta zyrtec før man begynner å drikke. Det hjelper på fyllesyken. Det var nok også takket være alt vannet jeg fikk i meg sammen med alkoholen at jeg fungerte greit. Trangen til «junk food» var jeg for øvrig ikke kvitt, så det ble pizza fra Lillehammer Pizzeria. Pizza Capriciosa med rømmedressing og bernaise saus. Det er bare ikke feil, spesielt ikke på en lat søndag. Da hodet mitt ikke var så vondt lenger, var det tid for Netflix.

Helgen etter var det halloween. Jeg tar alltid av da. Jeg bestiller meg kostymer og diverse halloweengreier måneder i forveien. Fredag 31. var det fest på Felix. Jeg hadde planer om å ta en liten tur innom for  få med meg alle de kule kostymene og sjekke livet, selv om jeg ikke kunne drikke så mye ettersom jeg hadde planlagt en fest med masse folk dagen etter. Rett etter jobb, ordnet jeg meg derfor og tok på meg catwoman-kostymet mitt. Utstyrt med pisk og ører, tumlet jeg meg gjennom slaps og sklei meg frem til Felix. Det hadde selvfølgelig begynt å snø. Ugunstig for både sminke og glatte støvletter. Jeg kom meg da frem og inn. Jeg skulle egentlig ikke ha gått dit bort alene, men de som skulle ha vært med meg var ikke i form. Jeg satset på at det sikkert var noen der jeg kunne sosialisere med. Det var det heldigvis også. Jeg slo meg ned sammen med Knut Ivar og hans søte kjæreste Tone. Førstnevnte var katolsk prest. Plutselig merket jeg at noen pustet meg i nakken, det var døden. Gjett om jeg skvatt. Det var et skikkelig kult kostyme. Melina tok bilder av oss og andre med oss, etter hvert som det ene artige kostymet etter det andre ankom gjennom døra. Det som er fint når man kler seg ut, er at man på sett og vis føler at man kan snakke med alle. I hvert fall gjør jeg det. Jeg tilbrakte kvelden med mange mennesker jeg ikke har møtt før, i tillegg til folk jeg kjente fra før. Det var topp stemning, og det etter bare å ha drukket to øl. Dette var alt jeg tok med råd til ettersom jeg jo skulle tidlig opp lørdagen.

Døden.

Døden.

Elmo.

Elmo.

Mens vi satt og skjøt hoppende oregamifrosker på hverandre, dukket Elmo fra Sesam Stasjon opp. Ingen visste hvem som var inne i kostymet, men det hadde ikke noe å si fra eller til, posere skulle han. Han måtte ha tre sammenskjøtede sugerør i drinken sin for å få den i nærheten av munnen. Ganske underholdende i grunnen. Ved siden av han står en skummel klovn. Skummel, skummel,skummel.

Knut Ivar prøver å holde døden på avstand.

Knut Ivar prøver å holde døden på avstand.

Priser.

Priser.

Pynt på Felix.

Pynt på Felix.

Plutselig, mens vi satt der og drakk øl og skøyt frosker, det var mye sprett i de froskene, dukket Waldo opp, bedre kjent som Willy i fra de populøre billedbøkene «Hvor er Willy». Jeg brøyt selvfølgelig ut i høy støyende latter og klappet opprømt i hendene, slik jeg pleier gjøre når jeg blir gira. Dette var kanskje ikke det skumleste kostymet der, men det var kreativt, og for å være helt ærlig så er jo heller ikke catwoman særlig skummel. Ikke egentlig.

Waldo står i baren.

Waldo står i baren.

Meg i mitt kostyme.

Meg i mitt kostyme.

10247270_10154785292620596_7948635767107596078_n

Ettersom tiden gikk, slik den jo har for vane å gjøre, ble det stadig mer folksomt på Felix. Jeg møtte blant annet på min venninne Ann Kristin, som for anledningen var utkledd som soppen fra Supermario. Jeg klappet henne på hodet for «ekstra liv». Jeg var visst ikke den eneste som hadde gjort det.

Ann Kristin er sopp.

Ann Kristin er sopp.

Enda en time eller to gikk. Jeg møtte andre folk jeg kjente, og snakket med koselige ukjente. Jeg ble skikkelig gira da jeg så en fyr utkledd som Walter White fra Breaking Bad. Genialt. Jeg fortalte han nettopp det. Vi hadde en prat om serien og om hvor bra den er.

Walter White

Walter White

Så var det på tide å komme seg hjem og i seng. Etter en vellykket kveld, subbet jeg meg hjem og unngikk bare såvidt å falle et par ganger på mine glatte sko.  Natten ble til dag og jeg spratt opp, vel vitende om at det var masse å gjøre før alle forberedelser var unnagjort. Mine gode venner Hege og Anders ringte på døra i tolvtiden og forventet at de kom til å møte en bakfull og gryntende Kristin. De tok feil. Jeg var opplagt og i full gang med å lage bananspøkelser og nektaringresskar. De bor, som nevnt, i Oslo og jeg ser dem ikke så ofte som jeg gjerne skulle ønske. Det var veldig koselig å se dem igjen. De hadde andre planer for kvelden og skulle dessverre ikke være med på festen, men de hjalp gjerne til med å lage bananspøkelser. Resultatet ble genialt.

Bananspøkelser og appelsingresskar.

Bananspøkelser og nektaringresskar.

Etter å ha laget kreativ mat, fant vi ut at vi rett og slett hadde behov for litt ikke-så-kreativ-mat. Vi besøkte Cafe Stift for å stille sulten. Jeg spiste gresskarsuppe med kantareller og brød og aioli til. Det var utrolig godt. Mens vi satt og spiste, kom min gode venninne Liv Katrine og hennes kjæreste Håvard. De hadde reist helt fra Bærum for å være med på festen. Etter å ha spist oss gode og mette, var det på tide å pynte ferdig og ordne seg før alle gjestene kom. Festen startet nemlig klokken 18. 00, relativt tidlig. Jeg hadde pyntet det meste noen dager i forveien, med veldig god hjelp fra min venninne Henia, som også hadde masse halloweenpynt jeg fikk låne. Resultatet ble skremmende bra om jeg så må si det selv.

10385496_10154787557050596_8649323148855243402_n

10423644_10154787557260596_4192155200127999635_n

604130_10154815916760596_1260100240210831345_n

Dette er bare en liten smakebit av hvor mye pynt det faktisk var i leiligheten min. det var bare soverommet som ikke var pyntet. Der inne skulle ingen være, bortsett fra kaninene, som jeg hadde plassert på en trygg plass. Jeg visste det kom til å bli høy musikk og veldig mange mennesker. Stor fare for at noen av dem ble overstadig beruset og enten sølte øl over buret eller rett og slett falt over det. Begge disse tingene har skjedd. Ettersom jeg visste at det kom til å bli mange mennesker på en relativt liten plass, hadde jeg noen dager i forveien laget noen husregler og postet dem på arrangement-siden på facebook. Jeg må innrømme at jeg humret litt da jeg skrev dem ned.

Husreglene.

Husreglene.

Spritregelen ble brutt av ganske mange, men bortsett fra den ble de andre fulgt heldigvis. Jeg så litt gjennom fingrene med spritkonsumet, da jeg forsikret meg om at ingen var kranglete eller voldelige. Dert kan lett skje på spritfylla. Faktisk kan mye skje på spritfylla, og man husker ikke en dritt av det. Jeg takket derfor nei til alle shotter og fikk i meg rikelige mengder med vann. Når man er vert for et arrangement har man et ansvar for å passe på at alle har det bra og at ikke alt spinner helt ut av kontroll. Jeg tok det derfor relativt rolig når det kom til alkoholinntak. Jeg sier relativt, fordi jeg tok det på ingen måte med ro. Jeg passet også på å rydde litt underveis ved jevne mellomrom, men jeg tror jeg glemte det litt etter hvert som kvelden skred frem, for det var ganske mye rot og tomgods å ta tak i dagen derpå.  Som jeg hadde regnet med, kom det ganske mange på festen. Jeg vet ikke helt hvor mange vi var, men det var litt sånn at man holdt seg i det lengste før man forlot plassen sin for å gå på do. Når man kom tilbake igjen satt det nemlig noen andre der. Heldigvis, logistikkmessig, var det mange av festdeltagerne som røykte. Dette er bra, fordi det da er mer plass til de som satt inne. Jeg hadde ikke laget noe mat, vi var for mange til det, men folk hadde spist før de kom, og jeg serverte saltstenger og halloweengodis, sistnevnte fra Nille. Det viser seg at to poser saltstenger inneholder veldig mange stenger. Jeg har fremdeles veldig mye igjen. Det er igjen godteri også. Jeg hører de tomme kaloriene lokke, ja direkte rope på meg, men jeg prøver så godt jeg kan å prakke dem på andre. Det hender riktignok inne i mellom at jeg slafser i meg et spøkelse eller to.  Jeg hadde også to tallerkener med bananspøkelser og nektaringresskar, men dem var det ingen som rørte. Jeg later som om det var fordi de ikke ville ødelegge pynten, ikke fordi det ikke så godt ut. De så ikke like bra ut dagen derpå for å si det sånn, akkurat som undertegnede så de ganske grå og daffe ut. Neste år lager jeg nok ikke fullt så mange, da jeg vet at de mest sannsynlig havner i søpla neste dag.  Noe som ikke havnet i søpla neste dag var cupkakesene som Henia hadde bakt og pyntet. De var supergode og ble spist opp alle sammen, i motsetning til de en million saltstengene. Skulle ønske jeg hadde flere cupkakes igjen. Viiktoria fra jobb, og nei det er ikke en skrivefeil, hun er delvis fra Polen, hadde også bakt deilige cupkakes. De forsvant fort de også.

Dødsgode cupkakes.

Henias dødsgode cupkakes.

Når det kommer til kostymer, var det god spredning. Jeg hadde alt fra, catwoman til supermario. Jeg var en dalek fra Dr Who.

Dalek.

Dalek.

Hjelmen kan forvrenge stemmen slik at man faktisk høres ut som en dalek, men den var bare altfor diger til å ha med seg ut på byen. Riktignok hadde jeg sett frem til å bestille en øl på byen med dalek-stemme, men det var bare ikke verdt det. En annen ulempe var at med hjelmen på så man strengt tatt nesten ingen ting. Det var bare veldig lite praktisk.  I stedenfor hadde jeg en alternativ dalek-lue, som gav omverdenen et lite hint om hva jeg skulle forestille.

Meg med dalek-lua og sexy -pirat-Jane.

Meg med dalek-lua og sexy -pirat-Jane.

Skummel dalek og min tremenning Øyvind, som er et skjelett.

Skummel dalek og min tremenning Øyvind, kledd som  et skjelett.

Hannibal Lector.

Hannibal Lector.

Engel.

Engel.

Catwoman og Mario.

Catwoman og Mario.

Catwoman, kjæresten hennes Dracula og Camilla som hippi.

Catwoman, kjæresten hennes Dracula og Camilla som hippi.

Cowboy og heks.

Cowboy og heks.

10606550_10154790571470596_927270047219732636_n

Tina spiser et øye.

Tina spiser et øye.

I tillegg til all pynten inne, hadde vi også et gresskar med lys i utenfor inngangsdøra. Den hadde Henia skåret ut. Den ble veldig kul.

1394792_10154792900680596_3192035382993803030_n

Det var alt i alt en vellykket halloweenfeiring. Det gikk nesten litt skummelt bra. Neida, joda,neida.

 

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.