RSS Feed

Tag Archives: ferie

Intens sommer

Posted on

Da har jeg endelig ferie, og godt er det, for det har vært noen intense uker. Det har skjedd så mye i det siste, og dessverre ikke bare positive hendelser. Jeg har i grunnen vært litt sliten, må jeg innrømme. For en tid tilbake ble en venn av meg ved navn Vidar Christian, nesten drept av noen skumle drosjekunder, som hadde til hensikt å stjele bilen hans. Han er drosjesjåfør, og ante fred og ingen fare da satt i bilen med det han trodde var amerikanske turister. Det skulle imidlertid vise seg at det unge paret hverken var turister eller amerikanske, for den saks skyld. De var klin norske og hadde urent mel i posen for å si det sånn. Heldigvis kom Vidar Christian seg unna med liv og helse i behold, men en slik opplevelse vil jo prege hvem som helst, og det kunne ha gått riktig så ille, om han ikke hadde vært så snartenkt og sterk, som han heldigvis er. http://www.nrk.no/ho/sterkt-preget-av-kapringsdramaet-1.12429555  Lars og jeg besøkte Vidar og hans skjønne samboer, Veronica, for ikke så lenge siden. Da virket han ved godt mot. Sammen med hans foreldre som var på besøk, koste vi oss i solen med litt bobler i glasset og ost og kjeks. Det var god stemning. Etter hvert ble det også en liten bytur.

10469877_10155772319920596_3209495865147855941_n

Lokal helt.

For ikke veldig lenge siden, men før ferien, var Remi, Sara og jeg på Maihaugen utstyrt med sitteunderlag og piknik-kurv. Remi hadde laget deilig lemonade og kjempegode smørbrød med bacon og egg. Det var en koselig opplevelse. Vi hilste på geiter og matet ender med skorpene fra smørbrødet mitt, ettersom Remi kom i skade for å legge igjen brødet hos meg. Det var egentlig ikke noe stress, ettersom det var igjen mye skorpe, da undertegnede ikke alltid spiser dem opp. Andungene var kjempesøte. Vi hadde litt lyst til å ta med oss noen hjem.

#Maihaugen #friluftsmuseum #andunger #duckling #ender #ducks #koselig #cute #socute #søteste #kvakk

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Liten andunge.

Liten andunge.

På pikniken hadde også, slik jeg ofte gjør, tatt med meg såpebobler. Det blir alltid litt artige bilder når man blåser bobler synes jeg.

Sara er omgitt av bobler.

Sara er omgitt av bobler.

Remi blåser store bobler.

Remi blåser store bobler.

11401501_10155852261535596_3209667778251781183_n

Etter at vi var gode og mette, trasket vi litt rundt på området for å se om vi kunne finne noen dyr som ville hilse på oss. Vi fant ingen hester denne gangen, men geiter var det nok av.

Besøker geitene.

Besøker geitene.

11707581_10155851754985596_3340823742771502201_n

Bukken sin det.

Bukken sin det.

Vi fant en traktor.

Vi fant også en traktor.

Etter det koselige besøket på Maihaugen, dro vi hjem til moren til Sara, hvor det var litt folk og god stemning i hagen. Vi nøt noen glass vin, og prøvde parykker, noe som skulle vise seg å være ustyrtelig morsomt. Jeg har besluttet å gå til innkjøp av noen selv. Man har jo tross alt bare den moroa man lager selv.

Fikk plutselig rødt hår.

Fikk plutselig rødt hår.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Lisbeth med rødt hår.

Lisbeth med rødt hår.

Remi.

Remi.

Etter at det hadde gått noen timer, besluttet vi å bryte opp og dra hvert til vårt. Sara dro hjem og Remi og jeg besluttet å møte Fozzy og John- Are på byen. Ettersom jeg hadde blitt litt knyttet til afroparykken, fant jeg ut at jeg skulle ha den på meg på byen også. Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg litt teit. Det var noen som så litt rart på meg, mens andre gav meg tommel opp, en fyr med ekte afro, for å være helt nøyaktig. Det var i grunnen ganske artig. Noe som ikke var like artig, var alt dramaet som skjedde senere på kvelden. Remi, Fozzy, John -Are og jeg befant oss på Blå Hund, hvor vi satt ute. Drikken vår var trygt plassert på bordet, trodde vi. Plutselig dukket det opp en fyr som satte seg på kanten av bordet, noe som igjen fører til at samtlige ølflasker veltet og knuste. Dårlig stemning. John -Are dyttet borti den skyldige og lurte på hva han egentlig dreiv med. Vanlig oppførsel er å beklage det inntrufne, eventuelt tilby seg å kjøpe ny drikke, men det var veldig langt fra det som faktisk skjedde. Fyren hisset seg veldig opp og mente selv at han ikke hadde gjort noe galt. Han slo til John- Are med flat hånd. Dårlig stemning dette også. Vakta kastet ut begge to, selv om jeg mener han bare hadde trengt å kaste ut hissigproppen.

Etter at gutta hadde skreket litt ukvemsord til hverandre, noe som jo blir ganske kjedelig i lengden når man er ute for å ha det gøy, trakk jeg med meg mine mannlige venner bortover mot Felix. Dette ble tross alt for dumt. I gågata møtte vi på noen venner av Remi og John-Are. Vi møtte også på en tidligere arbeidskollega. God stemning, trodde vi da, men så feil kan man ta. Mot oss kom plutselig «sinnataggen», og han hadde hentet to av sine kompiser. Det så ikke ut som fyrer man vil kødde med, særlig han ene var stor og sterk, skulle det vise seg. Kranglingen og skrikingen begynte igjen:» Jeg vet hvem du er og hvor du bor, og jeg kommer for å ta deg!» Det var kanskje ikke helt gjennomtenkt av John-Are å rope :»bring it!» tilbake, men jeg tror ikke noen av oss forventet at de faktisk skulle slå, men før vi fikk sukk for oss, lå John-Are bevisstløs på bakken. Kompisen hans, som prøvde å gå i mellom, ble også truffet av et slag. Masse blod. Det så verre ut enn det faktisk var tror jeg, da han ble truffet på nesa. Det verste var John- Are, som ikke engang husket hvem vi var eller hvor han var da vi fikk ristet liv i han igjen. Kanskje ikke så rart med tanke på at han hadde fått hjernerystelse. Ambulanse og politiet ble ringt. Sistnevnte kom først. De tok vitneutsagn og noterte flittig ned telefonnummer. Jeg følte meg ganske teit der jeg sto med afroen min og forklarte at jeg ikke pleide å se ut slik til vanlig. Ambulansepersonell dukket opp etterhvert og fikk de to fornærmede inn i ambulansen. Politiet plukket opp den ene av de som slo, han sinte fra Blå Hund, og plasserte han bak i politibilen.

Resten av oss tuslet videre til Felix, hvor vi drakk litt for å roe nervene, ikke mye, da jeg skulle på jobb dagen etter. Jeg sov vel i grunnen litt dårlig denne natta, rart med det. Min forslåtte kompis måtte tilbringe natten på sykehuset til observasjon. Han hadde hjernerystelse og bruddskader under det ene øyet. Legene hadde visst vært litt bekymret for at det skulle flytte seg og «trille rundt», men hittil har det holdt seg der det skal ligge, heldigvis. En tid etter voldsepisoden, ble jeg kontaktet av politiet. De ville ha meg inn til vitneavhør, noe som har visse likhetstrekk med en muntlig eksamen. Spørsmål av typen:» Hvor mange meter sto du unna, hvor høy var gjerningsmannen, hvilken farge på t-skjorta hadde han» haglet over meg. Jeg gav svar av typen:»Han var sånn passe høy, sto herfra til veggen unna og hadde en mørk eller hvit t-skjorte». Jeg er et kjempeobservant vitne, ikke. Den søte politidamen syntes allikevel at jeg var flink. Da jeg leste gjennom forklaringen min etterpå, for senere å undertegne, brøt jeg  ut i latter da jeg leste beskrivelsen ;»lav, sint mann med skjegg». Jeg så plutselig for meg den sinte av de syv dvergene, grumpy.  Damen skjønte greia. Jeg måtte jo forklare den plutselige fnisingen. I følge John-Are, har de skyldige tilstått, som seg jo hør og bør. Jeg håper de får den straffen de fortjener. Det som skjedde var helt på trynet, litt sånn steinaldermann-oppførsel.

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av en litt snodig form for gatekunst, hvor noen har forklart meg svaret, som jeg selvfølgelig ikke husker.

11709694_10155818196225596_8296711648503903360_n

Advertisements

I feriemodus

Posted on

Nå er det ikke så fryktelig lenge til Norstat stenger for sommeren, og det er tvangsfri, også kjent som ferie. Jeg har allerede fått en forsmak på dette, da jeg forrige helg var på minicruise til København med DFDS Seaways. Turen hadde jeg fått i gave av min gode venn Lars. Vi var fire stykker som reiste. Med godt humør og kofferter på slep,  dura vi ivei til hovedstaden. På veien fra Oslo S til Vippetangen måtte vi imidlertid stoppe opp for å «lukte på blomstene», bokstavelig talt.

Turist-i-Oslo-selfie.

Turist-i-Oslo-selfie.

En hel eng av fine lilla blomster av ukjent opphav,  jeg er ikke  videre god på blomster. Jane mente de luktet litt krydderaktig, men jeg var nok litt tett i nesa for jeg kjente ingen ting.  Videre sjekket vi inn på båten, både fysisk og på facebook, og så var det bare å sette fra seg bagasjen og gå på oppdagelsesferd. Det var stemning for å sjekke om boblebadet var åpent. Det var det. Av med klærne og på med den litt for trange bikinien, kan ikke huske at trusa var så vond å ha på seg. Den har nok på mystisk vis krympet i vask ja…  Inn med magen og ned i det varme vannet. Deilig. Det eneste som manglet nå var et glass champagne og kanskje et jordbær eller to. Det manglet fremdeles da vi hadde sittet der en stund. Tydeligvis ikke lov å ha med seg i boblebadet nei. Etter at vi alle hadde fått svømmehud-tendenser, var det  på tide å komme seg opp av bassenget og tørke seg på det beskjedne håndkleet vi hadde fått utdelt.  Savner de store blå håndklene med DFDS Seaways på som de hadde før. Pleide å stjele med meg et hjem hver gang jeg var med båten. Vil tro at jeg kanskje ikke var den eneste, noe som sikkert førte til at man valgte å erstatte dem med de kjipe små hvite.  Etter turen i boblebadet, var det diverse turer på dekk, og i taxfree-butikken. Jeg handlet inn champagne og chablis til en, etter forholdene rimelig penge,  deretter travet jeg inn på kasinoet og tapte de pengene jeg sparte på å handle alkohol i taxfree`n. Jeg tapte litt, men jeg fikk i det minste en gratis drink mens jeg var der da.

10464218_10154288971855596_517995484271425698_n

Man blir sulten, og litt tørst, av å tape penger, så vi bestemte oss for å spise litt. Spisingen ble etterfulgt av alkoholkonsum, noe som som igjen førte til dansing til levende musikk i showloungen.

Champagne av typen Piper. Kjempegod.

Champagne av typen Piper. Kjempegod.

God stemning.

God stemning.

Jeg har gjort det til en vane å ta et bilde eller ti hver gang jeg ser en vakker solnedgang, og turen til sjøs var selvfølgelig intet unntak.

Vakker solnedgang.

Vakker solnedgang.

En stund etter at sola hadde lagt seg, tok også vi kvelden og dro to og to til hver vår lugar. Lars og jeg gjorde oss klare for kvelden og la oss i de ikke altfor myke sengene. For min del gikk det greit, men min romkamerat syntes nok det gikk litt mindre greit da han sikkert vred seg et titalls ganger og mumlet at senga var vond. Ettersom jeg sover veldig lett, og må venne meg til at folk sover i samme rom som meg, sov jeg nok ikke sånn veldig mange timer den første natten, men jeg rakk visst allikevel å snakke i søvne. Noe om å dra til København. Det er innafor. Kunne jo tross alt ha vært noe flaut. Å stå opp morgenen etter var i mangel av andre ord grusomt. Jeg er til vanlig ingen morgenperson, og jeg kan sove en hel dag om jeg går inn for det, så å si at jeg var trøtt er en sterk underdrivelse. Allikevel var jeg ved godt mot, og sto opp klokken 08.00 for å vaske håret. Jeg prøvde blidt å hilse godmorgen til min ledsager,men han er nok heller ikke  noen morgenperson, for svaret jeg fikk tilbake var ikke like blidt. Etter at vi begge var blitt mennesker, eller i hvert fall så ut som to, lette vi opp frokostsalen og kjøpte oss frokost. Det var deilig mat der.

Digg frokost.

Digg frokost.

Etter frokosten møtte vi  de to andre i vårt reisefølge, og ble en del av den store klyngen mennesker som presset seg fremover for å komme ut av båten. Om det var mangelen på søvn, lite oksygen, varmen eller at jeg så en som hadde skadet seg og plutselig tenkte veldig mye  på blod, vet jeg ikke, men plutselig svartnet det for meg og vips så lå man på gulvet. Jeg rakk å legge meg der selv da før det gikk virkelig ille. Heldigvis trengte jeg ikke å ligge der så veldig lenge før jeg følte meg bra igjen. Vi kom oss ut av båten og ombord i en av gratisbussene som går til Kongens Nyhavn, eller sentrum om du vil. Her rakk vi akkurat en buss videre til tivoliet. På bussen viste det seg at vi måtte betale i danske kroner, og da kun med mynter som vi skulle legge på en automat. Jeg var den eneste som faktisk hadde det. Sjåføren må ha skjønt at vi var forvirrede turister, så han lot de tre andre reise gratis. Hyggelig kar. Sikkert ikke første gang han blir utsatt for dette. I nærheten av tivoliet, måtte vi ha påfyll av kaffe.

Kaffe latte.

Kaffe latte.

Da det var lengre mellom hver gang noen gjespet, trasket vi bort til tivoliet og kjøpte billetter. Lars og jeg hadde ikke noen voldsom trang til å kjøre med karuseller, men Jane og hennes datter Elise gjorde det. I motsetning til våre karusellglade venner, drakk vi øl og spiste pommes frittes i sola. Etterpå var det å sjekke hva som var i bodene. Jeg prøvde meg på diverse spill og fikk dette til i varierende grad. Etter en stund hadde jeg samlet meg opp så mye poeng at jeg kunne velge meg noen bamser. Jane vant også bamser, ved hjelp av en maskin hvor man fanger dem med en mekanisk klo.

Jane "fanger" bamser.

Jane «fanger» bamser.

På tivoli.

På tivoli.

Jeg shoppet overraskende lite under tivolioppholdet, faktisk bare noen smykker. Her er et av disse:

10414409_10154279384870596_4924338750052635816_n

Sju timer i København går veldig fort, og plutselig var det igjen tid for å komme seg tilbake til båten. En av oss valgte å ta en etterlengtet høneblund på lugaren, mens resten av oss satt  på dekk sju og spiste potetgull og surfet på nettet. Dette var det eneste dekket med wifi. Vi bestilte oss bord på en restaurant, og tok så noen drinker mens vi ventet på at det skulle bli tid for å spise. Maten var veldig god, og jeg unnet meg også dessert. Etter maten dro vi til showloungen igjen. Ettersom jeg  fremdels var helt latterlig trøtt, og ikke hadde hatt noen timer på øyet, mer eller mindre satt jeg og sov i stolen. Etter en stund innså jeg at nok var nok, så jeg kjøpte meg noen glass champagne. Er det noe som alltid hjelper på humøret og stemningen så er det champagne. Dette førte til at man også dette gangen danset til ut i de sene nattetimer, eller vel.. til rundt klokken 01.00 da. Tidlig å kaste inn håndkleet, jeg er klar over det, men jeg står vanligvis ikke så tidlig opp. Denne natten sov jeg mye bedre, noe som jeg tror også var tilfellet for Lars. Vi startet dagen etter med en frokost på lugaren bestående av ostepop og Prosecco. Frokosten sin det. Næringsrik og smakfull, vel smakfull da i det minste. Glade og sprudlende ble vi kastet ut av lugaren av rengjøringspersonalet. Ingen kø eller trengsel denne gangen nei. Lars fant noen han kunne snakke litt polsk med mens jeg gjentok det eneste ordet jeg kunne på polsk:»Nostrovia!», som betyr «skål»! Damen smilte høflig. Hun følte vel hun måtte. Ute igjen,traff vi på resten av våre venner. Spaserturen til Oslo S gikk lekende lett, sikkert mye fordi jeg faktisk var ganske brisen.

 

Det er alltid litt trist når en ferietur er over, så vi besluttet derfor å utsette togturen til Lillehammer noen timer for å  traske litt rundt  i Oslo. Noen av butikkene i Karl Johans gate var søndagsåpne, så det ble litt shopping også. En topp og en kjole fikk nytt hjem hos meg etter at jeg tok  veien innom «Planet». På en subway ble vi kjent med noen hyggelige folk, som slo seg sammen med oss. De ble med oss videre til Operataket. Det er alltid artig å bli kjent med nye mennesker. Været kunne ha vært bedre, men stemningen var absolutt på topp.

På Operataket sammen med våre nye bekjentskaper.

På Operataket sammen med våre nye bekjentskaper.

Etter en stund var det imidlertid på tide å komme seg hjem igjen til hverdagslivet der striskjorta og havrelefsa ventet trofast. Vi fikk selskap av den ene av de to vi ble kjent med i Oslo, da hun bor på Vinstra. Koselig jente. Vi var en ganske daff gjeng som satt på toget hjem. Jeg må innrømme at jeg duppet av litt inne i mellom. Vel hjemme var det å legge seg tidlig og få tatt igjen litt søvn.

Turen til København er for øvrig ikke den eneste lille ferien jeg har hatt i det siste. Helgen før, var jeg i hovedstaden på besøk hos mine gode venner Hege og Anders. Det var utrolig koselig. Det ble masse trasking rundt omkring i finværet, litt shopping og jeg gjorde meg kjent med TGI Fridays. Må innrømme at vi ble ganske gode venner, Fridays og jeg. De har deilig mat og herlige drinker. Etter å ha smakt en «Mudslide» der, fant Anders ut at dette måtte han og Hege prøve å lage selv. Utstyrt med pågangsmot, kremfløte og diverse andre ingredienser, mikset og og trikset de til de kunne vise til et deilig resultat. I hvert fall var det godt i begynnelsen. Det var muligens litt vel mye fløte i drinken, for ingen av oss orket mer enn  halvparten før vi gav opp. Det ble rett og slett litt mye av det gode.

Mudslide.

Mudslide.

Om sommeren er Oslo en festivalby, og denne helgen var det Norwegian Wood. Vi kunne sitte på verandaen i Jørstads gate og høre på konsertene uten å betale en krone. Luksus. I det siste har jeg begynt å spise sushi. Vi bestilte derfor fra en sushirestaurant lørdagen og plasserte oss selv i Frognerparken i sola. Det var en verden av forskjell mellom det man får kjøpt på Kiwi og det man får på restaurant. Herregud så godt det var. Det var heller ikke feil med en øl til å skylle herligheten ned med. Da det ble kveld og vi var slitne,trakk vi inn i den koselige leiligheten for å se noen episoder av «Black Books» og «Father Ted». Det er så fint med venner som har lik humor som en selv. Det ble ingen fyllehelg, selv om det ikke er mangel på sprit hos Hege og Anders. Tror egentlig at de samler på det, det blir liksom aldri mindre.

Et lite utvalg av hva men finner i hyllene til vertskapet.

Et lite utvalg av hva men finner i hyllene til vertskapet.

Det har også skjedd ting på interiørfronten i det siste, ikke sånn fryktelig mye, men litt. Her om dagen fant jeg ut at hobbybutikken vår «Hobbitten» hadde salg på wallstickers. De var nedsatt fra 149 til 19 kroner. Dette var gode nyheter, så jeg hamstret selvfølgelig inn og klistret ivrig opp på veggene. Muligens har det blitt litt mye nå. Jeg vet ikke.

Kitchen-wallsticker.

Kitchen-wallsticker.

I love chocolate.

I love chocolate.

Bon appetit.

Bon appetit.

Jeg har en del andre stickers også, men de tar jeg med meg på hytta. Skal snart dit for å  pusse opp det siste rommet. Blir artig å se hvordan det blir etterhvert. Jeg har så mange ideer og tanker som svirrer rundt. Kjenner jeg meg selv rett, og det tror jeg at jeg gjør, så havner det vel ratt noen bilder av oppussingen på bloggen i løpet av sommeren. Håper det blir en fin, varm sommer. Hvis ikke må man jukse litt og ta sol. Og med disse vise ordene, avslutter jeg for denne gang. Takk og hei, leverpostei. Noen som tok den referansen eller?

 

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.