RSS Feed

Tag Archives: fest

Litt diverse sosiale greier

Posted on

Fredag 27. januar var det «bryggerigårdfest» i Bryggerigården der Norstat sine lokaler ligger. En mengde mennesker fra diverse firmaer møtte opp for gratis biffmiddag og to enheter med drikke.  Det var en koselig kveld. Jeg er vanligvis ikke noen stor fan av biff, men denne var mør og god. Vi fikk pasjonspannacotta til dessert.  Eventet ble holdt i Brenneriets lokaler.

 

17098514_10158362310645596_2115934717502754405_n

Kjell-Gunnar og Marcus.

 

17191199_10158362332345596_8053918655907079707_n

Remi og meg.

Etter at maten var spist opp, slo vi oss sammen med de andre Norstaterne som var der. Vi var sosiale helt til det var på tide å kaste inn håndkleet, noe som for min del ikke var så veldig seint. Første helga i februar fikk Fozzy besøk av sin kjære søster og hennes kjæreste. I den anledning, og fordi jeg hadde lyst på en fest, inviterte jeg til vorspiel hjemme hos meg. Øyvind, min tremenning, tok også turen.

 

17103336_10158362436705596_3512918542207489016_n

Sara og halve søsteren til Fozzy.

 

17191129_10158362463550596_8590117390434052131_n

Sara.

 

17155283_10158362480260596_2498662319670053916_n

Ida og kjæresten til Fozzys søster.

 

17190822_10158362525950596_6223841852040226986_n

Søsteren til Fozzy.

 

17190695_10158362536440596_7624979645023058240_n

Øyvind.

Da vi dro ut, falt valget på Hytta, tidligere Blå Hund. Vi satte oss på uteområdet og pratet om løst og fast. Det har seg slik at de på dette utestedet har gått til anskaffelse av høye sylindere som kan fylles med øl. Disse er utstyrt med en tappekran, noe som gjør det enkelt å få ølen over i et glass. Det var stemning for å kjøpe en slik ølsylindersak, så da gjorde vi det. Jeg tror at Øyvind betalte for hele. Det var jo snilt av han synes jeg.

 

17191327_10158362620230596_7919258754542665245_n

Ølsylinder på Hytta.

Byturen fortonet seg, slik den ofte gjør, slik; Noen dro hjem tidlig, andre stakk til omkringliggende «vannhull», vi møtte på kjentfolk og sist , men ikke minst, det var nachspiel hos undertegnede. Jeg synes alltid litt synd på gjester som skal sove på sofaen min når jeg har nachspiel som trekker ut i timevis. Det er liksom ikke bare å gå å legge seg når soveplassen er okkupert av fulle, ofte høyrøstede, mennesker. Det er i grunnen et mysterium at sofagjester kommer tilbake igjen, da jeg ikke alltid er den mest hensynsfulle vertinnen. Jeg avslutter med dette stemningsfulle bildet fra Øst-Modum i desember.

17200932_10158362730430596_1282744592351954925_n

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Sosialt :)

Posted on

Før dette såkalte nye og sunne livet jeg har begynt på, var det, som nevnt, en kort periode hvor alkoholinntaket var over gjennomsnittet høyt. Det var fuktige kvelder, masse bra mennesker og ostepop. Jeg hadde det kjempegøy, rent bortsett fra når jeg var fyllesyk. Jeg angrer ikke på de artige dagene, og kveldene, men jeg merker at jeg nok ikke er bygger for en 4.dagers lenger, hvis jeg i det hele tatt noen gang har vært det. En av disse artige anledningene var bursdagen til Gunn. Den falt på samme dag som lønningspilsen med jobben, og jeg fikk straks et dilemma. Heldigvis rakk jeg begge deler. Drikkingen hos Gunn begynte ganske tidlig. Jeg var derfor der i ca 3 timer, og fikk med meg masse god stemning og koselige folk, før det bar videre hjem til lønningspilsen. Det har på sett og vis blitt en tradisjon at vervegjengen på jobb samles hos meg. Dette er en koselig event, som jeg ikke ønsker å gå glipp av.

Bursdagsbarnet og meg.

Bursdagsbarnet og meg.

Spritgele i engangs-sprøyter. Genialt :)

Spritgele i engangs-sprøyter. Genialt 🙂

De vakre søstrene Nerli :)

De vakre søstrene Nerli 🙂

Ann Kristin kler lilla hår.

Ann Kristin kler lilla hår.

Etter en stund kom jobbgjengen. Tina hadde med seg noen venninner fra Gjøvik. Jane og Lars dukket også opp etter hvert. Det var en morsom og koselig kveld, slik det jo alltid blir når man er sammen med fine folk. Jeg tok det faktisk ganske med ro denne kvelden, selv om jeg var i humør. Jeg skulle relativt tidlig opp dagen etter for å sosialisere med Hege og Anders. Jeg hadde ikke lyst til å være et skjelvende vrak.

Jane og meg

Jane og meg.

Det ble en liten bytur på meg, men jeg dro hjem ganske tidlig, til å være meg. Jeg var i grunnen klar for senga. Vi var en tur på Brenneriet, men det var ikke så mye liv der. Dagen derpå var det sol og korpsmusikk, ettersom det nærmet seg 17.mai. Jeg møtte Hege og Anders på Atlier Kakao, hvor jeg bestilte meg en pai med brie og chorizo-pølse og en iskaffe med karamell. Vet ikke helt på hvilket tidspunkt jeg begynte å drikke iskaffe egentlig. Det må ha skjedd gradvis. Jeg likte det jo ikke før. Måltidet smakte fortreffelig, og selskapet var tilsvarende. Lars var også på vandring i gågata, så han slo seg ned sammen med oss. Etter maten, var det litt shopping. Jeg kjøpte meg en høyttaler på Folk og Røvere. Den er ganske søt og liten, har helt ok lydkvalitet, og den kan kobles til bluetooth. Sistnevnte er ganske praktisk når man deler leilighet med noen som liker å gnage på ledninger.

11406362_10155687053615596_5045182541504455231_o

Etter at jeg hadde svidd av litt penger, dro Hege, Anders og jeg hjem til undertegnede. Der koste vi litt med kaninene.

Hege har servert godis til Sjefen.

Hege har servert godis til Sjefen.

10917030_10155557596225596_2799889653706538858_n

11263101_10155564751585596_6582303135907620765_n

Jeg fikk også en kjempesøt bursdagsgave av mine herlige venner fra Oslo. De var litt redde for at de hadde gitt den til meg ved en tidligere anledning, men det hadde de ikke.

Fineste kaninputa <3

Fineste kaninputa ❤

Sjefen måtte selvfølgelig inspisere den.

#kaninpute #kanin #mypet #kjæledyr #Sjefen #isofaen #interiør #artig #bunny

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Jeg hadde igjen ganske mye rødvin fra lønningspilsen. Denne besluttet Tina og jeg å drikke opp en kveld etter jobb. Det ble etter hvert en del hvitvin også som hun hadde igjen fra en fest. Jane sluttet seg til oss, og vi var etter noen timer klare for en tur på byen. Der møtte vi kjentfolk. De sluttet seg til oss, og før jeg visste ordet av det var det nachspiel hos meg. Tina hadde med seg Mira, men det var uproblematisk. Hun gikk ikke bort til kaninburet, og de døde ikke av skrekk eller noe. Mira er veldig lavmælt og lydig. Tina har gjort en god jobb med å oppdra henne.

11017668_10155564701400596_5238024361847773320_n

Jonas koser med Mira.

Jonas koser med Mira.

Jeg hadde nok litt for mye energi, for på et tidspunkt ville jeg at alle skulle ta sit-ups og armhevinger. Synes å huske noen av oss faktisk også gjorde det. Jeg får det også til tider for meg at jeg skal lekeslåss litt med gutta, særlig de pene, med flate, muskuløse mager. Synes ganske synd på en av dem som var hos meg. Han ble såpass skremt at han flyktet ut med Tina da hun skulle gå tur med Mira. Dette i seg selv er jo ikke en underlig handling, hadde det ikke vært for at han ikke tok seg tid til å ta på seg skoene da han skulle gå.  Håper han hadde det koselig, på tross av blåmerkene han fikk. Jeg har virkelig ganske dårlig samvittighet for det. Ikke det beste førsteinntrykket akkurat. Etter at klokken var blitt veldig mange, var det på tide å finne senga. Noen av gjestene dro hjem, inkludert den uheldige kickbokseren, som sikkert løp herfra, denne gangen med sko. Jeg delte seng med Tina og Mira.

11215709_10155687206275596_7397299852091560859_n

Jonas sov på sofaen. Dagen derpå var det «himmelspretten», og vi hadde fri.   Ettersom formen var ganske ille, foreslo jeg at vi kunne avlegge Lillehammer Pizzeria et aldri så lite besøk. Det var på tide å reparere litt. Jonas og jeg dro, mens Tina sov litt til. Vi plasserte oss ute i solen, hvor vi dyttet i oss pizza med bernaisesaus og øl. Etter noen øl begynte jeg å føle meg som menneske igjen. Det hjelper aldri med bare en. Det var god stemning. Jeg fikk den geniale ideen at vi jo kunne ta sol. Jeg slang den nokså berusede kroppen min inn i solariumet. Det var naturligvis veldig behagelig. Etterpå var det noe strevsomt å kle på seg igjen, særlig skoene tok det litt tid å få på seg. Det neste på agendaen min var å daffe og se film, så da gjorde vi det. Valget falt på Mockingjay; del en av den siste boka i Hungergames-trilogien. Den var ganske bra, men jeg likte de første filmene best. Jeg har lest alle bøkene, og har nok høye forventninger til filmene. Etter dette, hadde Jonas en avtale, og jeg fikk besøk av Remi. Han lagde deilig mat til meg, empenadas, og vi så på Warm Bodys, en ganske søt zombie-film, ja de eksisterer.Filmene altså, ikke zombiene. Det ble ikke så veldig sent den kvelden, ettersom jeg i grunnen var ganske sliten og trøtt, det tar på å feste. Jeg sovna tidlig. Fredagen var dedikert til PopcornTime og Pretty Little Liars. Det var en slags «hviledag», for på lørdagen, 16. mai, var det på`n igjen med grilling og alkohol hos Henia. Hege tok turen fra Oslo også, for å feire 17. mai i Lillehammer med meg. Hun ble med på grillfesten. Det var en koselig kveld med masse god mat, kake og Alias. Henia hadde bakt en sykt god pavlova som smeltet i munnen. Hun  hadde også laget en god soppstuing, salat og poteter med salt og ruccola. Alt sammen var bare helt latterlig godt. Det så ut som jeg ikke hadde spist på dagevis. Jeg hadde ingen bunn denne kvelden. Det var gøy å spille også. Det er alltid mange morsomme forklaringer og misforståelser når man spiller Alias. Det er et av mine favorittspill, og jeg blir alltid veldig ivrig.

Klar for fest.

Klar for fest.

Sykt god kake.

Sykt god kake.

Kakespising.

Kakespising.

Da det nærmet seg tid for å dra på byen, dro Hege og jeg hjem til meg. Vi var begge ganske klare for å legge oss. Vi skulle opp ganske tidlig 17. mai for å ha champagnefrokost med Lars. Jeg lagde eggerøre og stekte bacon, og Lars hadde med seg en flaske med boblevann. Vi spiste og drakk, mens vi hadde 17.mai-programmer i bakgrunnen.

11136634_10155572565090596_3350805604482442625_n

Det var i grunnen koseligere å se på 17. mai enn å delta dette året. Det var bikkjekaldt ute. Alle skumpet inn i hverandre med paraplyer, og det valgte antrekket for anledningen var ikke varmt nok. Vi tok en tur på Nikkers for å ta oss et glass vin. Det var heldigvis ikke så kaldt å sitte ute der grunnet varmelampene. Jeg følte meg litt mindre som en ispinne.

1384338_10155572566580596_7707300781127648664_n

11181751_10155572567450596_4412030904725877619_n

11220802_10155505309700142_5220584673033226709_n

Etter noen timer dukket også Øyvind opp, og slo seg sammen med oss. Vi besluttet å se russetoget, som ikke var altfor ille, for så å få i oss litt mat. Hege og jeg bestilte oss sushi fra Japansushi. Jeg husker strengt tatt ikke hva de andre gjorde. Kanskje de ikke spiste noe.

Øyvind og meg.

Øyvind og meg.

Etter hvert tok Hege toget hjem til Oslo, og vi andre dro hvert til vårt. Jeg slappet av med PopcornTime etter et tappert forsøk på å feire nasjonaldagen på tross av det dårlige været. Det tok en god stund før jeg fikk varmen i meg igjen, for å si det sånn.

Babyshower og kaninbonding

Posted on

For en liten stund siden ble det arrangert babyshower for Camilla. Det ble gjort masse forberedelser, og vi sto på for å gi henne en herlig opplevelse omgitt av gode venner og masse kjærlighet.

En overasket Camilla nyter et glass alkoholfri champagne.

En overasket Camilla nyter et glass alkoholfri champagne

16904_10155379650115596_7523722448009672582_n

11084288_10155380071655596_6558594841566337590_n

Det skulle være en overraskelse, og overasket og rørt ble hun da også. Jeg lagde bleiekake, banner og pyntekrukker med små babyer på. Min venninne, Thale, uttalte ved en anledning at enten hadde jeg blitt veldig creepy i det siste, eller så ordnet jeg noe til en babyshower. Hadde et øyeblikk lyst til å late som om førstnevnte var tilfelle.

10919035_10155334409210596_2162366230375119154_n

Pyntekrukker med ledlys og krypende babyer.

Krukkene lagde jeg av glass det hadde vært diverse matvarer i. Babyene fant jeg i en lekebutikk. Jeg kunne ikke tro flaksen min da jeg kom over dem. De var helt perfekte, både for krukker og bleiekake. Sistnevnte var jeg litt spent på om jeg klarte å lage. Hadde jo ikke gjort det før, men jeg satset på at jeg ville finne en bra oppskrift på  google, og jeg ble ikke skuffet. Denne oppskriften var en av mange, og den jeg likte best. http://babyshowerpikene.blogspot.no/2013/07/hvordan-lage-bleiekake.html Min kake ble ikke helt lik malen, men pytt pytt. Jeg ble i bunn og grunn veldig fornøyd. Jeg fant ut at jeg jo også måtte ha noe tilbehør på kaka, i form av sokker, smokker, en bamse osv, så jeg tok turen innom en butikk med baby-tilbehør. For å være ærlig så tok jeg vel litt av der inne. De hadde så utrolig mye fint.

Det ferdige resultatet.

Det ferdige resultatet.

Jane lagde kjempegode vannbakkels med laktosefri krem og masse bær. De ble helt latterlig gode. Umulig å bare spise en. Lolita lagde en fantastisk fin kake. Den var like proff, om mulig enda mer, enn de man får kjøpt i bakerier.

Utrolig gode vannbakkels.

Utrolig gode vannbakkels.

Nydelig kake <3

Nydelig kake ❤

I tillegg serverte vi Biff Stroganoff-gryte med ris og hvitløksbrød, yummy,  og alle fikk en velkomstdrink ved ankomst. Denne var selvfølgelig alkoholfri. Champagne med jordbær i. Det så ganske fancy ut.

Alkoholfritt sprudlevann med en bit jordbær i.

Alkoholfritt sprudlevann med en bit jordbær i.

God stemning :)

God stemning 🙂

Søte servietter :)

Søte servietter 🙂

Serviettene ville ikke sitte.

Serviettene ville ikke sitte.

Vi hadde kjøpt en pyntepakke fra en babyshower-nettside, og dekorert rundt omkring i leiligheten til Jane, hvor det hele ble arrangert. Camilla ble lurt dit bort at den vordende far, Kenneth. Det så i det store og hele ganske kult og blått ut. Til og med ballonger, var på plass. Er ikke veldig glad i ballonger, må jeg bare innrømme, men de hører jo tross alt med. Jeg svelget derfor i meg frykten for plutselige smell, og plasserte dem rundt omkring. Det gikk heldigvis bra. Det smalt bare en gang og hverken jeg eller Camilla fikk hjertestopp. Så i mitt stille sinn for meg hvordan ballongene sprakk og vannet gikk.

Stemningen under showeren var utrolig bra. Alle var i godt humør og latteren satt løst. Jeg lo til tider så mye at jeg fikk vondt i magemusklene. Nok engang så jeg for meg at den lille gutten til Camilla, som for øvrig skal hete Adrian, kom brasende ut på grunn av et latteranfall. Etter maten, stappet vi i oss kaker og vannbakkels. Det ble åpnet en ny flaske alkoholfri champagne og det var på tide med litt babyshower-leker. Alle skulle gjette hvor lang han ble, og hvor mye Adrian kom til å veie når han kom ut. Den som var nærmest skulle få en presang. Alle gjettet, og Camilla skrev det ned på et ark som har blitt pakket ned i fødebagen. Deretter var det tid for å «putte smokken på babyen». Dette er en variant av «sette hale på grisen». Man fikk bind for øynene, og skulle feste en papirsmokk riktig i fjeset på en baby, ikke en faktisk baby selvfølgelig, men et bilde av en. Denne seansen var ustyrtelig morsom. Den ene var verre enn den andre, og smokkene ble plassert på de rareste steder. Den som gjorde det desidert best var den vordende mor, Camilla. Det ble selvfølgelig tatt bilder.

"Fest smokken på babyen".

«Fest smokken på babyen».

Etter denne leken, var det tid for mimeleker. Hege hadde funnet en morsom app. Vi prøvde så godt vi kunne å mime og gjette om hverandre. Klokka rakk å bli 21.00, før vi alle brøt opp og dro hvert til vårt. Camilla var sliten, men glad etter en vellykket babyshower. Hun dro hjem med en del gaver og resten av kaka. Jane, Tina og jeg dro hjem til meg for å kose oss med litt vin og ta en liten tur ut på byen. Både Tina og jeg skulle på jobb dagen etter, så vi tok det relativt rolig. Det er ikke gøy å være fyllesyk på jobb. Det kan jeg skrive under på. Jeg gjør mye for å unngå det. Det ble en morsom og underholdende kveld. Både Tina og jeg kom oss på jobb og klarte oss gjennom dagen.

I den senere tiden har Nille vokst en del. Jeg har prøvd å venne henne til Sjefen, og omvendt. Det ser ut til at dette kan gå greit. De hater i hvert fall ikke hverandre, noe som gir meg forhåpninger om at de skal kunne bli et harmonisk par. Jeg har kost masse med begge to, gjerne på fanget. 

 

#gulrot #Sjefen #pet #bunnyboo #koserseg #carrot #cute

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Noen sniker bak ryggen min.

Noen sniker bak ryggen min.

Koser med Nille <3

Koser med Nille ❤

I går var jeg en tur hos veterinæren med begge kaninene. Sjefen hadde laget en brummelyd i noen dager, noe som enten kan tolkes som et tegn på smerte i mage eller på grunn av for skarpe tenner, eller det kan rett og slett være grunnet ankomsten av en ny kaninfrøken. Umulig å vite, ettersom de jo ikke akkurat kan fortelle hvordan de har det, i hvert fall ikke ved hjelp av ord. Bedre å sjekke en gang for mye, enn for lite. Det har jeg smertelig erfart. Jeg bestilte derfor en time. Jeg tok med meg begge kaninene i reiseburet, en god mulighet for dem til å bonde litt.

Hos Sentrum Dyreklinikk fikk jeg vite at de virket friske begge to. Jeg antar derfor at brummingen hadde å gjøre med Nille. Det er godt å kunne slappe av og ikke bekymre seg i hvert fall. Jeg avslutter dette innlegget med bilder av ukens neglpynt og mine nye flash-tattoos. De er visst det nyeste nye har jeg skjønt, i hvert fall om man skal tro instagram, og det gjør man jo. Eller hva?

#flashtattoo #cool #instacool #fashion #me #arm #hånd #hand

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Partyparty


Nå er det altfor lenge siden jeg har blogget, ikke fordi det har vært kjedelig i det siste, men fordi jeg nok har vært litt lat. Nå har jeg derimot satt meg ned med en kopp te og datamaskinen, med det for øyet å oppsummere hva som har skjedd siden sist. Det har vært både mye jobbing og sosialisering. For noen uker siden var jeg i 40års-laget til en god kompis av min bestevenn Lars. Thomas, som han heter, og hans vakre samboer, Lolita, hadde leid Strandhytta, et lokale på Brøttum som ligger vakkert til og egner seg ypperlig til festlige anledninger. Jeg har vært der en gang før, da min venninne Trine giftet seg med sin utkårede; Aasmund.

Jeg er klar for bursdagsfeiring.

Jeg er klar for bursdagsfeiring.

Utstyrt med drikke og godt humør, ankom Camilla, hennes kjæreste Kenneth, Lars, hans kompis Tor Anders og jeg lokalet. Vi liker å være ute i god tid, men denne gangen måtte vi vente ganske lenge på bursdagsbarnet, som hadde besluttet at han skulle ankomme vannveien i sin splitter nye båt. Snakker om å gjøre entre`. Sånn er Thomas da. Han er en mann full av liv og overraskelser. Da gjestende hadde gjort seg ferdig med å ta bilder, gikk vi frysende inn i varmen igjen. Det har dessverre begynt å bli litt kjøligere i været. Jeg synes ikke noe videre om det, men jeg har dessverre ingen innflytelse på værgudene.

10451695_10154774274895596_3490266124994328108_n

Camilla og Kenneth, mens vi venter på bursdagsbarnet.

Lars og hans to favorittjenter.

Lars og hans to favorittjenter.

Endelig var det på tide å sette seg til bords. Vi var en sulten og forventningfull gjeng som slo oss ned. Jeg ble ikke veldig mett av den bittelille posen med cheetos, som jeg hadde stappet i meg rett før jeg ble henta. Den utenlandske posen med snacks ankom samme dag, bestilt fra eBay, min nye hobby og glede. Jeg bare elsker eBay. Jeg har appen på mobilen min, og jeg må innrømme at det nok har blitt kjøpt noe hver dag i det siste. Det er så gøy å få pakker. Hver dag våkner jeg og lurer på hva som befinner seg i postkassa  denne gangen. Noen ganger er det ting jeg faktisk har glemt at jeg har bestilt. Dette er ekstra gøy. Slik er det ofte med eBay, enten får du det ganske fort, eller så har det gått så lang tid at du har glemt hele greia. Nå virker det kanskje som om jeg har brukt veldig mye penger i det siste, men det har jeg ikke. Det jeg bestiller har, med unntak av noen få ting, vært svært så rimelig og absolutt vært verdt pengene. Går det i stykker, er det jo heller ikke verdens undergang, med tanke på prisen. Min gode venn, Remi, kaller mye av det jeg kjøper for billig crap fra Kina. Det har han nok også rett i. Maten vi ble servert på Strandhytta var derimot ikke crappy, men utrolig god. Vi fikk servert elg-gryte med kantareller og diverse grønnsaker, spekemat, flatbrød og rømme. Det var noe for enhver smak. Vi stappet i oss maten, drakk av vinkaraflene som var plassert på hvert bord og hadde det generelt veldig koselig. Bra stemning. Jeg passet på å drikke mye vann, ettersom jeg ikke hadde planer om å ødelegge søndagen. En lur beslutning. Ikke alle var like lure. Det ble i løpet av kvelden konsumert en god del alkohol, og for noen var det nok en ganske kjip dagen derpå.

God middag.

God middag.

Til dessert fikk vi multekrem med kjeks. Det smakte overraskende godt, med tanke på at multer ikke er favoritten. Thomas hadde i invitasjonen presisert at det ikke var nødvendig med gaver, men det var det nesten ingen som hadde brydd seg om.  Bursdagsbarnet satte spørsmålstegn ved vår evne til å lese. Jeg tror de aller fleste hadde med seg en presang eller to. Lars og jeg gav han et gavekort på Vic. Andre hadde vært mer kreative og gitt han en dunk med hjemmebrygget øl. Det virket som om gaven falt i smak.

Thomas koser seg med hjemmebrygget øl.

Thomas koser seg med hjemmebrygget øl.

Etter middag og dessert ble alle bord og stoler ryddet bort. Det var tid for at det innleide bandet, i dette tilfellet Mental Shutdown, skulle komme. Jeg har hørt dem før når de har hatt spillejobber på Felix, men ettersom jeg var ganske full og uoppmerksom ved disse anledningene, kan jeg ikke skryte av at jeg husker så mye av sangene. Denne gangen fikk jeg det heldigvis med meg. Det var god stemning, og jeg lot meg rive med. Spesielt MT sin versjon av «Skyfall» er bra.  Jeg har hørt mye på den etter at jeg hørte den første gang.

Mental Shutdown.

Mental Shutdown.

Etter konserten ble det litt mer småspising og vinkonsum. Jeg minglet med nye mennesker og skravlet med folk jeg kjente fra før.

Lolita og meg.

Lolita og meg.

10423646_10154771700545596_4557838607017054398_n

Er reklame for" Bra Bemanning", hvor Lars og Thomas jobber.

Er reklame for» Bra Bemanning», hvor Lars og Thomas jobber.

Etter hvert som klokka ble mye og folk begynte å bli slitne og klar for å reise hjem, besluttet jeg at det var på tide å skaffe seg skyss og sette snuta mot Lillehammer. Rundt klokken 03.00 ankom drosjen, og Tor Anders og jeg sa hadet til vertskapet og takket for en herlig kveld. De andre i mitt følge hadde allerede kommet seg hjem tidligere på kvelden. Jeg var i grunnen ikke klar for å ta kvelden helt enda, og vips så var vi fire stykker som hadde nachspiel hos meg; Tor Anders og to jeg jobber med. Jeg hadde øl til oss alle og det ble nok ganske sent før det var på tide å køye. Jeg våknet søndagen med litt skallebank, men formen var ellers ganske bra. Det lønner seg å ta zyrtec før man begynner å drikke. Det hjelper på fyllesyken. Det var nok også takket være alt vannet jeg fikk i meg sammen med alkoholen at jeg fungerte greit. Trangen til «junk food» var jeg for øvrig ikke kvitt, så det ble pizza fra Lillehammer Pizzeria. Pizza Capriciosa med rømmedressing og bernaise saus. Det er bare ikke feil, spesielt ikke på en lat søndag. Da hodet mitt ikke var så vondt lenger, var det tid for Netflix.

Helgen etter var det halloween. Jeg tar alltid av da. Jeg bestiller meg kostymer og diverse halloweengreier måneder i forveien. Fredag 31. var det fest på Felix. Jeg hadde planer om å ta en liten tur innom for  få med meg alle de kule kostymene og sjekke livet, selv om jeg ikke kunne drikke så mye ettersom jeg hadde planlagt en fest med masse folk dagen etter. Rett etter jobb, ordnet jeg meg derfor og tok på meg catwoman-kostymet mitt. Utstyrt med pisk og ører, tumlet jeg meg gjennom slaps og sklei meg frem til Felix. Det hadde selvfølgelig begynt å snø. Ugunstig for både sminke og glatte støvletter. Jeg kom meg da frem og inn. Jeg skulle egentlig ikke ha gått dit bort alene, men de som skulle ha vært med meg var ikke i form. Jeg satset på at det sikkert var noen der jeg kunne sosialisere med. Det var det heldigvis også. Jeg slo meg ned sammen med Knut Ivar og hans søte kjæreste Tone. Førstnevnte var katolsk prest. Plutselig merket jeg at noen pustet meg i nakken, det var døden. Gjett om jeg skvatt. Det var et skikkelig kult kostyme. Melina tok bilder av oss og andre med oss, etter hvert som det ene artige kostymet etter det andre ankom gjennom døra. Det som er fint når man kler seg ut, er at man på sett og vis føler at man kan snakke med alle. I hvert fall gjør jeg det. Jeg tilbrakte kvelden med mange mennesker jeg ikke har møtt før, i tillegg til folk jeg kjente fra før. Det var topp stemning, og det etter bare å ha drukket to øl. Dette var alt jeg tok med råd til ettersom jeg jo skulle tidlig opp lørdagen.

Døden.

Døden.

Elmo.

Elmo.

Mens vi satt og skjøt hoppende oregamifrosker på hverandre, dukket Elmo fra Sesam Stasjon opp. Ingen visste hvem som var inne i kostymet, men det hadde ikke noe å si fra eller til, posere skulle han. Han måtte ha tre sammenskjøtede sugerør i drinken sin for å få den i nærheten av munnen. Ganske underholdende i grunnen. Ved siden av han står en skummel klovn. Skummel, skummel,skummel.

Knut Ivar prøver å holde døden på avstand.

Knut Ivar prøver å holde døden på avstand.

Priser.

Priser.

Pynt på Felix.

Pynt på Felix.

Plutselig, mens vi satt der og drakk øl og skøyt frosker, det var mye sprett i de froskene, dukket Waldo opp, bedre kjent som Willy i fra de populøre billedbøkene «Hvor er Willy». Jeg brøyt selvfølgelig ut i høy støyende latter og klappet opprømt i hendene, slik jeg pleier gjøre når jeg blir gira. Dette var kanskje ikke det skumleste kostymet der, men det var kreativt, og for å være helt ærlig så er jo heller ikke catwoman særlig skummel. Ikke egentlig.

Waldo står i baren.

Waldo står i baren.

Meg i mitt kostyme.

Meg i mitt kostyme.

10247270_10154785292620596_7948635767107596078_n

Ettersom tiden gikk, slik den jo har for vane å gjøre, ble det stadig mer folksomt på Felix. Jeg møtte blant annet på min venninne Ann Kristin, som for anledningen var utkledd som soppen fra Supermario. Jeg klappet henne på hodet for «ekstra liv». Jeg var visst ikke den eneste som hadde gjort det.

Ann Kristin er sopp.

Ann Kristin er sopp.

Enda en time eller to gikk. Jeg møtte andre folk jeg kjente, og snakket med koselige ukjente. Jeg ble skikkelig gira da jeg så en fyr utkledd som Walter White fra Breaking Bad. Genialt. Jeg fortalte han nettopp det. Vi hadde en prat om serien og om hvor bra den er.

Walter White

Walter White

Så var det på tide å komme seg hjem og i seng. Etter en vellykket kveld, subbet jeg meg hjem og unngikk bare såvidt å falle et par ganger på mine glatte sko.  Natten ble til dag og jeg spratt opp, vel vitende om at det var masse å gjøre før alle forberedelser var unnagjort. Mine gode venner Hege og Anders ringte på døra i tolvtiden og forventet at de kom til å møte en bakfull og gryntende Kristin. De tok feil. Jeg var opplagt og i full gang med å lage bananspøkelser og nektaringresskar. De bor, som nevnt, i Oslo og jeg ser dem ikke så ofte som jeg gjerne skulle ønske. Det var veldig koselig å se dem igjen. De hadde andre planer for kvelden og skulle dessverre ikke være med på festen, men de hjalp gjerne til med å lage bananspøkelser. Resultatet ble genialt.

Bananspøkelser og appelsingresskar.

Bananspøkelser og nektaringresskar.

Etter å ha laget kreativ mat, fant vi ut at vi rett og slett hadde behov for litt ikke-så-kreativ-mat. Vi besøkte Cafe Stift for å stille sulten. Jeg spiste gresskarsuppe med kantareller og brød og aioli til. Det var utrolig godt. Mens vi satt og spiste, kom min gode venninne Liv Katrine og hennes kjæreste Håvard. De hadde reist helt fra Bærum for å være med på festen. Etter å ha spist oss gode og mette, var det på tide å pynte ferdig og ordne seg før alle gjestene kom. Festen startet nemlig klokken 18. 00, relativt tidlig. Jeg hadde pyntet det meste noen dager i forveien, med veldig god hjelp fra min venninne Henia, som også hadde masse halloweenpynt jeg fikk låne. Resultatet ble skremmende bra om jeg så må si det selv.

10385496_10154787557050596_8649323148855243402_n

10423644_10154787557260596_4192155200127999635_n

604130_10154815916760596_1260100240210831345_n

Dette er bare en liten smakebit av hvor mye pynt det faktisk var i leiligheten min. det var bare soverommet som ikke var pyntet. Der inne skulle ingen være, bortsett fra kaninene, som jeg hadde plassert på en trygg plass. Jeg visste det kom til å bli høy musikk og veldig mange mennesker. Stor fare for at noen av dem ble overstadig beruset og enten sølte øl over buret eller rett og slett falt over det. Begge disse tingene har skjedd. Ettersom jeg visste at det kom til å bli mange mennesker på en relativt liten plass, hadde jeg noen dager i forveien laget noen husregler og postet dem på arrangement-siden på facebook. Jeg må innrømme at jeg humret litt da jeg skrev dem ned.

Husreglene.

Husreglene.

Spritregelen ble brutt av ganske mange, men bortsett fra den ble de andre fulgt heldigvis. Jeg så litt gjennom fingrene med spritkonsumet, da jeg forsikret meg om at ingen var kranglete eller voldelige. Dert kan lett skje på spritfylla. Faktisk kan mye skje på spritfylla, og man husker ikke en dritt av det. Jeg takket derfor nei til alle shotter og fikk i meg rikelige mengder med vann. Når man er vert for et arrangement har man et ansvar for å passe på at alle har det bra og at ikke alt spinner helt ut av kontroll. Jeg tok det derfor relativt rolig når det kom til alkoholinntak. Jeg sier relativt, fordi jeg tok det på ingen måte med ro. Jeg passet også på å rydde litt underveis ved jevne mellomrom, men jeg tror jeg glemte det litt etter hvert som kvelden skred frem, for det var ganske mye rot og tomgods å ta tak i dagen derpå.  Som jeg hadde regnet med, kom det ganske mange på festen. Jeg vet ikke helt hvor mange vi var, men det var litt sånn at man holdt seg i det lengste før man forlot plassen sin for å gå på do. Når man kom tilbake igjen satt det nemlig noen andre der. Heldigvis, logistikkmessig, var det mange av festdeltagerne som røykte. Dette er bra, fordi det da er mer plass til de som satt inne. Jeg hadde ikke laget noe mat, vi var for mange til det, men folk hadde spist før de kom, og jeg serverte saltstenger og halloweengodis, sistnevnte fra Nille. Det viser seg at to poser saltstenger inneholder veldig mange stenger. Jeg har fremdeles veldig mye igjen. Det er igjen godteri også. Jeg hører de tomme kaloriene lokke, ja direkte rope på meg, men jeg prøver så godt jeg kan å prakke dem på andre. Det hender riktignok inne i mellom at jeg slafser i meg et spøkelse eller to.  Jeg hadde også to tallerkener med bananspøkelser og nektaringresskar, men dem var det ingen som rørte. Jeg later som om det var fordi de ikke ville ødelegge pynten, ikke fordi det ikke så godt ut. De så ikke like bra ut dagen derpå for å si det sånn, akkurat som undertegnede så de ganske grå og daffe ut. Neste år lager jeg nok ikke fullt så mange, da jeg vet at de mest sannsynlig havner i søpla neste dag.  Noe som ikke havnet i søpla neste dag var cupkakesene som Henia hadde bakt og pyntet. De var supergode og ble spist opp alle sammen, i motsetning til de en million saltstengene. Skulle ønske jeg hadde flere cupkakes igjen. Viiktoria fra jobb, og nei det er ikke en skrivefeil, hun er delvis fra Polen, hadde også bakt deilige cupkakes. De forsvant fort de også.

Dødsgode cupkakes.

Henias dødsgode cupkakes.

Når det kommer til kostymer, var det god spredning. Jeg hadde alt fra, catwoman til supermario. Jeg var en dalek fra Dr Who.

Dalek.

Dalek.

Hjelmen kan forvrenge stemmen slik at man faktisk høres ut som en dalek, men den var bare altfor diger til å ha med seg ut på byen. Riktignok hadde jeg sett frem til å bestille en øl på byen med dalek-stemme, men det var bare ikke verdt det. En annen ulempe var at med hjelmen på så man strengt tatt nesten ingen ting. Det var bare veldig lite praktisk.  I stedenfor hadde jeg en alternativ dalek-lue, som gav omverdenen et lite hint om hva jeg skulle forestille.

Meg med dalek-lua og sexy -pirat-Jane.

Meg med dalek-lua og sexy -pirat-Jane.

Skummel dalek og min tremenning Øyvind, som er et skjelett.

Skummel dalek og min tremenning Øyvind, kledd som  et skjelett.

Hannibal Lector.

Hannibal Lector.

Engel.

Engel.

Catwoman og Mario.

Catwoman og Mario.

Catwoman, kjæresten hennes Dracula og Camilla som hippi.

Catwoman, kjæresten hennes Dracula og Camilla som hippi.

Cowboy og heks.

Cowboy og heks.

10606550_10154790571470596_927270047219732636_n

Tina spiser et øye.

Tina spiser et øye.

I tillegg til all pynten inne, hadde vi også et gresskar med lys i utenfor inngangsdøra. Den hadde Henia skåret ut. Den ble veldig kul.

1394792_10154792900680596_3192035382993803030_n

Det var alt i alt en vellykket halloweenfeiring. Det gikk nesten litt skummelt bra. Neida, joda,neida.

 

 

 

Kom mai du skjønne…. snø?

Posted on

006

Jada, jada, jeg vet jeg er litt sutrete og negativ nå, bla bla bla, men seriøst da, snø i mai? Jeg hater snø når jeg møter på den i desember, januar, februar, mars og april. Jeg synes det er nok nå. Jeg hadde muligens vært litt lettere til sinns om jeg ikke hadde våknet opp med et skikkelig kjipt eksem under nesa, kuldeutslett i følge min usedvanlig inkompetente lege. Jeg sier ikke dette fordi jeg er sur, han  er faktisk ganske håpløs. Jeg burde bytte, om han ikke snart opparbeider seg  litt mer entusiasme for pasientene sine. Noen ganger når jeg går gjennom gågata og ser han tenker jeg først at :»Der går en uteligger», før det går opp for meg at det er fastlegen min. Men tilbake til eksemet mitt. Kuldeeksem i mai altså. Kan det virkelig være tilfellet, eller er jeg allergisk mot noe? Burde ikke et kuldeeksem bli bedre i varmegrader? Har hatt det siden før jul, og det begynner å bli ganske innlysende at hydrokortison ikke fjerner det, bare holder det i sjakk. Burde slutte med den salven, har brukt den i over en måned. Vet det ikke er bra, men det er enten det eller å se grusom ut. Jeg svømte på Jordekstad i går, og klor gjorde definitivt ikke saken bedre, men svømming… Jeg trenger å svømme, det gjør meg glad og avbalansert, vel mer avbalansert enn jeg ville vært uten. Kutter ikke ut svømming.

Jeg skal på fest i kveld, så jeg kravlet meg ut av senga, slengte på meg en stygg joggebukse og subbet avgårde til polet for å gjøre innkjøp. Ferden gikk gjennom iskaldt slaps. Det var da jeg fant ut at gummistøvlene mine ikke er vanntette allikevel. Med små dammer i støvlene og et eksem så rødt at det kan brukes som nødbluss, snublet jeg inn på polet, som hadde blitt invadert av russ. Lang kø. Kom meg videre til neste punkt på agendaen, kjøpe strø til kaninene. Jeg subbet og trampet om hverandre og på avstand så det sikkert ut som om jeg gjorde mitt beste for å sprute litt ekstra på de jeg passerte. Det var også intensjonen.  Etter å ha kjøpt en pose pellets, hastet jeg gjennom byen, over et overgangsfelt hvor bilen som kom mot meg ikke senket farten nevneverdig. Jeg stilte meg midt i feltet og stirret ondt gjennom ruten, bare for å være ekstra barnslig. Det er ikke alle biler  som gidder stoppe for fotgjengere, selv om de skal gjøre det. En gang ble jeg tutet på i et overgangsfelt i Lillehammer. Et uten lys, hvor man kan gå over når som helst uten å være redd for å bli meid ned. Jeg gjorde det eneste riktige og viste finger`n.

Nå befinner jeg meg altså hjemme i sofaen med iskalde føtter, uten sokker, i tøfler. Var tomt for sokker, så har valget mellom å bruke noen gamle eller gå uten.  Heldigvis skal jeg ha på meg kjole i kveld, heldig fordi jeg slipper bruke sokker, litt uheldig fordi jeg ikke vet hvilken jeg skal ha på meg eller om noe passer i det hele tatt. Kanskje jeg skal ta den med hodeskaller på. Passer med humøret. Så var det valg av sko. Der har jeg noen muligheter. Jeg kan bruke yndlingsstøvlettene, som trekker inn vann som to turbosvamper, eller jeg kan gå i vinterstøvler. Kanskje jeg skal gå i noen med høye hæler, men da ser jeg full ut, enten jeg er det eller ikke. Full og litt som en tolvåring som har lånt mammas sko. Hmmm valgets kval. Kanskje det blir litt lettere om jeg begynner på vinflaska allerede nå. Jeg prokrastinerer litt ved å skrive denne bloggen, da jeg jo egentlig burde skuffe ut bæsj og tiss fra kaninburet. Skal gjøre det snart. Etter at jeg har spist. Viktig å spise. Ønsker alle en god helg og håper på bedre vær til 17. mai. Jeg har for en gang skyld ordentlig 17. mai-antrekk, så om noen prøver seg på:»Jaja Kristin, du har jo prøvd», i år også, får de seg en på tryne. Hipp hipp hurra!

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.