RSS Feed

Tag Archives: fotoshoot

Polefit og fotoshoot

Posted on

Ida og jeg har drevet med polefit en god stund. Akkurat hvor lenge er jeg litt usikker på, men det har pågått over mange måneder. Vi elsker det begge to.  Jeg har hatt sporadiske medlemskap hos diverse treningssenter, men bortsett fra i noen intense perioder, stort sett under tvang, har jeg vært støttemedlem. Jeg har svømt en god del på Jorekstad, men det har vært lange inaktive perioder. Polefit, derimot engasjerer meg, gjør meg glad og får meg til å utfordre meg selv.  Selv de smertefulle stundene er på sett og vis avhengighetsskapende. I tillegg til polefit på mandagene, hender det at jeg er med på polestretch på torsdager. Jeg er ganske stiv i kroppen, så det er en nødvendighet å bøye og tøye. Målet er å ta spagaten stående med det ene beinet opp langs stanga. Jeg er ikke i nærheten av å få til det. Jeg har for øvrig merket en stor forskjell fra jeg begynte med stretch. Det har Maya, instruktøren vår, også .

17155878_10158351204640596_3044410625509480373_n

En av de første poseringene vi lærte. Chair heter den.

20841043_10159211403965596_2167357613539726493_n.jpg

Denne var skikkelig skummel, så jeg jukset litt ved å bruke hansker som gir bedre grep.

20708208_10159211492445596_8999704165820900575_n.jpg

Kristina hadde bra grep og trengte ikke jukse.

20728319_10159211512070596_2257840375228324863_n.jpg

Ida koser seg.

20767814_10159211532265596_6933974241484648203_n.jpg

Min første opp-ned-pose. Jeg fikk hjelp til å få opp beinet. Med tiden håper jeg at j klarer det helt selv.

20841206_10159211702355596_16762010138828513_n

Kristina er bare helt rå.

20767941_10159211747440596_3997663886936673047_n.jpg

Ida leker seg.

Den 10. juni hadde vi fotoshoot. Maya hadde bestilt fotograf, og klokken 14:00 ankom vi lokalet sminket og i det antrekket vi ønsket å bli foreviget i. Jeg var fast bestemt på at bildene skulle bli perfekte. Jeg var fornøyd med noen av dem, men ikke alle, så fotografen var grei nok til å tilby en ny shoot om ikke så lenge. Jeg gleder meg. Jeg har allerede plukket ut det jeg skal ha på meg.  

19149246_10158866161630596_1479697403961140995_n

Crucifix. FOTO: GDFMedia

19105556_10158866290025596_8460563830215152502_n

Scissorseat. FOTO:GDFMedia.

20768186_10159212074605596_7363313024758905243_n

Ida. FOTO: GDFMedia.

 

20799360_10159214232330596_8055357123338987760_n

Scissorseat. FOTO: GDFMedia.

 

20767758_10159214242015596_3206010350401131970_n.jpg

Crucifix. FOTO:GDFMedia.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Kongen og Dronningens hagefest

Posted on

For en tid tilbake, på en fest, takket jeg ja til å være modell for Thea, John- Ares kjæreste. Hun går klesdesign på Lillehammer VGS, og hun hadde bruk for en modell til å bære sine kreative kreasjoner. Når man er i fuktig lag og på en snurr er det lett å si ja til ting man vanligvis ville ha stilt seg skeptisk til. I fylla derimot virker det helt naturlig. Eventet skulle finne sted på Maihaugen den 13. juni og var en del av Kongen og Dronningens 80års-feiring. Der og da, i min litt omtåkete tilstand, var jeg overbevist om at det ikke ville by på problemer å spankulere rundt på høye hæler  ikledd et antrekk med ledninger. Easy peasy. Da jeg våknet opp dagen derpå, mer eller mindre edru, innså jeg at jeg fremdeles hadde lyst til å være med. Jeg sjekket med Thea om tilbudet fremdeles sto ved lag, noe det gjorde. Det faktum at jeg aldri går i hæler, og at jeg ikke er spesielt flink til å gå i dem når jeg gjør det, bekymret oss ikke nevneverdig. Nå skal det sies at Thea sikkert var mer bekymret enn det hun gav utrykk for til meg. Hun gjorde seg sikkert tanker av typen: «Hva er det jeg tenkte på!?». Thea er en positiv person. Hun viste meg tillit og forsikret meg om at jeg kom til å fikse dette, noe jeg også gjorde.

Tirsdag 13. juni klokken 09.00 var jeg på plass hos Mamselle frisør i Lillehammer. De skulle stå for styling og sminke. Sammen med de andre modellene satt jeg der og ventet på at det var min tur til å bli forvandlet.

 

20664724_10159176562350596_6889770067727428965_n

Blir sminket.

Når det gjaldt håret, ble man enige om at jeg skulle ha en kort lugg, eller pinnkort, som en av frisørene sa. Jeg må innrømme at «pinnkort» skremte meg litt. Jeg så for meg at jeg ikke kom til å ha lugg i det hele tatt, men det skulle vise seg at mine bekymringer var grunnløse. Det ble skikkelig kult.

 

20707929_10159176603650596_4930642566027972720_n

Hårball.

 

20620886_10159176626845596_669634111344418087_n

Thea har laget kule øredobber.

Da vi var stylet og sminket, gikk vi i samlet flokk til bilen som skulle frakte oss til vår destinasjon. Vi fikk noen rare blikk på veien for å si det sånn. Det var ikke rent få som tok bilder av oss. Vel fremme på Maihaugen ble vi henvist til hytta vi skulle oppholde oss i mellom slaga. Siden vi var levende kunst, skulle vi holde oss der med mindre vi var ute på vandring. Jeg hadde kjøpt nye sko for anledningen. De er ikke grusomt høye og de er kule å se på. Jeg så det derfor som sannsynlig at jeg skulle klare å gå modellaktig-pent i dem.

 

20621840_10159176735390596_6010257843648725720_n

Skoene. Kjøpt på Fjøs.

Vi fikk utdelt en løype vi skulle gå. Den innebar å måtte gå opp og ned på steiner, noe vi heldigvis fikk assistanse til av hjelpende hender. Modellene øvde en god del ganger før vi skulle til pers.

 

20615843_10159176673645596_129583011947626314_o.jpg

Den kule hvite kjolen min med nagler og rosa i midten.

Jeg hadde to antrekk å bytte mellom; Den hvite naglekjolen og en fargerik kjortel med blå baller. Det ble mange klesbytter for å si det sånn. Ting skulle skje fort, så designerne hjalp oss av og på med antrekk i en fart. Så var det ut for å prestere. Ettersom vi var en del av underholdningen, skulle vi stirre opp og frem, uaffisert av det som skjedde rundt oss. Ved spørsmål om antrekk skulle vi henvise til designerne i hytta. Jeg fikk noen spørsmål og kommentarer, men de fleste tok oss som det vi var, levende kunst. Det var litt morsomt å høre på folk snakke seg i mellom. «Oi, se på det håret, slik skal jeg begynne å gå» eller «Det må være kjedelig å vandre rundt slik». Sistnevnte var så langt fra sannheten som man kom. Det var på ingen måte kjedelig. Nervepirrende, utfordrende og slitsomt, ja, men ikke kjedelig. Vi hadde lært oss noen poses som vi gjorde på henviste steder i løypa. En pose skal vare fra 3 til 5 sekunder. Heldigvis fikk vi lov til å gå barbeint til kjortelen. Det var befriende. Det er ikke bare bare å skulle gå opp skråninger i høyhælte sko mens man later som om man ikke har gjort annet her i livet. I tillegg til alle modellene som gikk ut og inn av hytta, var det journalister fra diverse medier tilstede. De knipset bilder av oss.

 

20664725_10159176842755596_1935021284023630690_n

Her står jeg i kjortelen. 

Etter mange timers kostymeskift og vandring, skulle vi danne en espalier slik at Kongefamilien kunne få mulighet til å studere oss nærmere på sin vei tilbake til  sine respektive biler. Modellene sto rett overfor hverandre og dannet en alle` av kreative kreasjoner. Vi hadde tidligere på dagen hatt et møte med en representant fra Det Kongelige Hoff. Han instruerte oss hvordan vi skulle stå og hvordan vi skulle tiltale de Kongelige. Hoffintendanten, jeg tror det var det han var, sa at det ikke var så farlig om det formelle var helt på plass, men ettersom vi lurte kunne vi si :»Deres Kongelige Høyhet» til Kronprinsparet og «Deres Majestet» til Kongeparet . Ellers kunne vi si: «Så hyggelig at Dronningen synes det», osv. Jeg var så opptatt av hva jeg skulle si at da Dronningen plutselig sto der fikk ikke frem noe fornuftig. Det var ganske surrealistisk at Norges Dronning står foran deg og kommenterer naglene på kjolen din. Hun likte dem for øvrig. Jeg fikk frem velformulerte responser som «ja» og «he he he».  Så var hun forbi. Mette Marit takket for seg og jeg tror jeg svarte noe slik som: «Ja, takk for besøket».  Etter at vi hadde vinket de Kongelige av sted, kunne også vi forlate Maihaugen. Pernille, læreren som «passet» på oss, tok med seg noen fat med kanapeer til oss. Endelig fikk vi også nyte noen av godene hageselskapets gjester hadde kost seg med. Maten var veldig god. Vi mumset i oss mens vi ventet på skyss tilbake til sentrum. Vi skulle ha en fotoshoot i et parkeringshus i byen. Pernille bestilte pizza fra Telepizza, og Sheik dukket opp. Jeg spiste et halvt stykke pizza. Var ikke sånn kjempesulten innså jeg. Jeg måtte derimot noe helt vanvittig tisse. Jeg innså at jeg faktisk ikke hadde vært på do siden tidlig på morgenen og klokken hadde rukket å bli 20.00 eller der omkring. Mens vi poserte lå jeg og tenkte på hvor lenge en kan holde seg før blæra sprekker.

 

20638157_10159177048710596_3535777480030170383_n

Her ligger jeg og tenker på hvor lenge man kan holde seg.

 

20621025_10159177090650596_6626948708071683151_n

Fotoshoot. Deigner: Thea Sollie hansebakken. Hår og sminke: Mam`selle frisør. Foto: Fotograf Merethe Madsen Regland.

Etter shooten kom jeg meg ut av klærne og inn i mine egne. Svett og sliten dro jeg hjem til en velfortjent hvil og varm dusj. Det var ikke så helt enkelt å gre ut hårballen, men det gikk da på et vis. Det er hardt arbeid å være mannekeng, like slitsomt som en treningsøkt. Helt klart ikke like glamorøst som jeg hadde forespeilet meg. Det var imidlertid verdt det. Jeg hadde gjort det igjen. Jeg er veldig glad for at jeg har fått lov til å oppleve dette. Jeg er en erfaring rikere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fotoshoot


I september fikk jeg og noen av mine venner lov til å være en del av et kunstprosjekt som vår felles venninne Agnete skulle skape. Hun er fotograf, og prosjektet, som heter «Barbeint i Norge» skulle vises under en utstilling i Chicago. Spennende greier å få lov til å være en del av. Vi ble fotografert i flere settinger. En hvor vi skulle være naturlige, uten noen form for sminke og en hvor vi skulle ha masse. Førstnevnte fant sted i skogen foran en foss. Ida og jeg ble fotografert sammen og hver for oss.

dscn0417

Ida og jeg.

 

dscn0420

På brua foran fossen.

 

10

Agnete har redigert.

 

03

Fra Agnetes fotosession med Jane.

 

06

Øyne i nakken.

dscn0312

 

04

Fra Agnetes fotosession med Henia.

18

Min 2. fotosession med Agnete hadde jeg sammen med Ida og Jack. Vi var først hos meg for å forberede oss. «Less is more», hender det man sier i sminkesammenheng. I vårt tilfelle var nok «more is more» mer dekkende. Vi gikk for en mer eller mindre dramatisk look. Masse sminke og falske øyevipper. Da vi alle hadde dollet oss opp, dro vi til Strandtorget. Det viser seg at det bak Mudo-senteret er mange kule bakgrunner for en fotoshoot.

15590639_10157948067570596_8060352322609102550_n

15590010_10157948085275596_7136837888204736234_n

15541994_10157948100380596_2408860192760936377_n

15622255_10157948121280596_4871196981688786648_n

15591587_10157948125575596_394754030757372415_o

Vi rigget oss til, og Agnete knipset masse bilder av oss mens vi poserte. Det var en kald fornøyelse, men det var veldig gøy.

 

08

Redigert utgave. Det ble veldig bra synes jeg.

 

09

Kult bilde.

 

12

Ida på trappa.

 

13

Fint bilde av Ida.

 

15

En redigert utgave av Jack.

 

dscn0457

Er det Jack eller James Dean?

 

dscn0503

Vi fant en kul bil vi da.

dscn0504

dscn0514

Meg i trappa.

 

dscn0523

Vi snur ryggen til verden vi da.

 

dscn0544

Ida er klatremus.

Etter noen timer var vi ferdige. Det var veldig artig å posere, men mer slitsomt enn jeg først antok. Agnete hadde suksess med sitt prosjekt i Chicago, noe vi også synes er helt topp. Det var gøy å kunne bidra i installasjonen hennes.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Chippendales


Lørdag 10. september var Ida og jeg på Chippendales. De hadde show i Maihaugsalen på Lillehammer. Vi hadde bestilt billetter noen måneder i forveien, og vi gledet oss veldig. Dagene før den aktuelle lørdagen hadde vært noen mildt sagt slitsomme og traumatiske dager, så jeg hadde vel et ekstra behov for å ha det gøy og slappe av. Før showet drakk Ida og jeg litt hos meg før vi dro avgårde for å nyte synet av vakre, veltrente mannekropper. Det var mildt sagt spektakulært. Verdt hver krone. Vi tok bilder, filmet, skrek og hoiet om hverandre, i likhet med resten av salen. Til tider hoppet vi opp og ned også. I løpet av den 2 timer lange forestillingen ble utvalgte tilskuere dratt opp på scenen. Der og da ville jeg ha tygget av meg armen for å være en av dem, men i ettertid er jeg glad for å ha sluppet å gjennomføre potensielt kleine ting foran en masse mennesker som sikkert tenkte at de kunne ha gjort jobben mye bedre. Noen måtte danse, andre utføre en lapdance. Atter andre måtte simulere sin favoritt- sexstilling.

15094838_10157807275760596_731085683994188266_n

Kjekkaser

#hot #sexy

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Etter forestillingen fikk vi muligheten til å ta bilde sammen med kjekkasene, noe vi selvfølgelig var veldig interessert i. Vi tok ut kontanter, de tok ikke kort, og stilte oss i kø. Det kostet 200 kroner, men jeg synes det var verdt pengene.

15094355_10157807380265596_5480698885789200299_n

 

15203147_10157807421795596_506341124372788807_n.jpg

Happy

Etter at vi hadde hatt vår lille fotoshoot, dro vi på Brenneriet for å få med oss afterpartyet med gutta. Dette var en gylden mulighet til å ta noen selfies. Artistene holdt seg stort sett for seg selv i en VIP avdeling beregnet kun på dem. Jeg skjønner i grunnen godt at de hadde behov for litt alenetid, med tanke på alle som ville ha en liten bit av dem, eller en stor bit. Vi sirklet rundt dem som utsultede gribber på jakt etter det neste måltidet.

14238303_10157456644045596_1578722742819616713_n

Selfietime

15181514_10157809248005596_5324504930149819083_n

15171150_10157809284155596_8721031481121473165_n.jpg

Billy Jeffrey

15085593_10157809356815596_4602461689110660438_n

15192572_10157809392470596_3518729002456916853_n

Vi snakket ikke så mye med de heite mannebeina, men vi fikk i hvert fall hilst på noen av dem. Jeg ba dem selvfølgelig på nachspiel hjem til meg, men de dro videre til neste by med buss klokken 02.00. Det er visst ikke bare bare å være en Chippendale. Nytt show i ny by hver kveld når de er på turne`. Det hersket også en viss forvirring blant noen av dem når det kom til i hvilken by de befant seg. Alt i alt var det en spennende opplevelse å møte de kjente stripperne/danserne. Helt unik. Jeg håper de kommer tilbake igjen til neste år. Det hadde vært stas. Her kommer en link med litt informasjon om dem.

Danserne

 

 

 

 

 

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.