RSS Feed

Tag Archives: geiter

Maihaugenbesøk med Remi

Posted on

Remi og jeg pleier hver sommer å besøke Maihaugen etter jobb. Noen ganger har Sara vært med, andre ganger ikke. Denne gangen var det bare oss to. Den 28. juni troppet vi opp på Peppes for å hente en stor pizza med pepperoni og skinke med rømmedressing og bearnaisesaus. Vi har tidligere hatt med oss en piknikk-kurv, men vi har blitt late. På Peppes var det kaos. De som jobbet der vimset rundt og virket i grunnen ganske lost, noe som gjenspeilet seg i at vi fikk en pizza uten skinke. Dette fant vi ut først da vi hadde nådd vår destinasjon.

På plass på Maihaugen. Legg merke til at pizzaen ikke har skinke 😭

Vi møtte på noen ender.

Etter at vi var vel forsynte, og hadde kastet søpla vår i en søppelbøtte i nærheten, trasket vi rundt på leting etter dyr.

Vi fant sauer 🐑

Remi klapper en sau.

Så utrolig søte 😍

Geitene var neste post. De var veldig nysgjerrige. Jeg hadde med et eple til hesten, men siden vi ikke fant den, spoilers, så ga jeg det til geitene. De virket ikke særlig interesserte. Trodde geiter spiste alt jeg. Ja, jeg veit man ikke skal gi mat til dyrene, men et eple er jo ganske safe, og de spiste det jo ikke uansett. Kunne ha spist det selv, eller kastet det til de sovende grisene. De spiser i hvert fall alt, til og med mennesker( takk Anne B. Ragde).

Denne var awesome.

Tittei.

En geit som klatrer og spiser bark.

Etter å ha vandret litt rundt på jakt etter hesten, til ingen nytte, besluttet vi at det var på tide å gå hjem. Myggen hadde allerede forsynt seg ganske grådig av oss, i hvert fall av meg. Har fått kjøpt meg insektspray nå da. Det er så koselig på Maihaugen, til og med når det er masse mygg.

Reklamer

Tur på Maihaugen med mamma


Den 19. august var mamma og jeg en tur på Maihaugen. Førstnevnte var interessert i å se alle husene fra 20- til 2000-tallet. Jeg hadde heller ikke sett dem før, så jeg syntes det var et godt forslag.

46731113_10161242059145596_586708127659851776_n.jpg

En and.

46767548_10161242072295596_3791076900995072000_n.jpg

Ender.

46513608_10161242076730596_8340179383289380864_n.jpg

Geiter.

Jeg så en flott øyenstikker, som jeg ønsket å forevige, så jeg brukte litt tid på å knipse et bra bilde av den. Det tok litt tid, men jeg klarte det til slutt.

46522740_10161242088310596_8852748438320709632_n.jpg

Fine øyenstikkeren.

På veien til husene, kom jeg over en gammel telefonboks. Den burde vært blå. Alle Doctor Who-fans vil forstå.

46675543_10161242104890596_4724475793810391040_n.jpg

Dessverre ingen T.A.R.D.I.S.

46510350_10161242113560596_1796300566096248832_n.jpg

46520113_10161242117260596_8051805890237431808_n.jpg

Gammel bil.

47279948_10161266193685596_5140117165071925248_n.jpg

Inne i et av de gamle husene.

46972997_10161266199200596_4063214777718013952_n.jpg

Søte biler.

Både mamma og jeg var litt skuffa over de forskjellige husene. Det er greit nok at det skal være en gammel stil, men møblene trenger ikke være nedslitte og kjipe av den grunn. Både det futuristiske huset og dronning Sonjas barndomshjem var utilgjengelige. Jeg regner med at det sikkert er en litt annen standard på disse. Etter å ha unnet oss noen rømmeboller, gjorde vi oss ferdige med Maihaugen for denne gang.

Besøk på Maihaugen

Posted on

Den 29. juni var Remi, Sara og jeg en tur på Maihaugen. Vi hadde opprinnelig planlagt å ha en piknik der, men endte opp med å bestille pizza fra Peppes og ta den med oss dit. Endene hadde fått søte andunger. Jeg hadde et håp om å løfte opp en nusselig liten fjærball, men det viste seg å være vanskelig. De kom ikke nær nok. Vi hadde med oss frø til fuglene. Det falt i smak. De likte pizzaskorper også.

39675780_10160855408445596_2044509608055144448_n

Ender.

39742459_10160855423715596_9064508167307657216_n

Geiter.

Vi besøkte også grisene.

En søt grisunge.

39744916_10160855512400596_1173550348493651968_n

Sara og grisungen.

Vi hilste på hesten, men jeg fikk ikke tatt bilde av den. Hadde nok med å holde meg fast i en litt bratt skråning. Hesten var stor, men vennlig. Den slikket/siklet på hånda og armen min og nappet i genseren. Jeg måtte rive meg vekk før den rakk å tygge hull i den. Jeg er veldig glad i den genseren, så det var uaktuelt.

39777167_10160855531975596_5960465127017807872_n

Flere ender, også noen andunger. 

Vi besøkte også urtehagen. Den er så fin og harmonisk.

39522115_10160855544755596_3199008469466218496_n

I urtehagen.

Det var en koselig tur.  Jeg avslutter med en video og et bilde av Lillebror. Holder meg med andre ord i dyreriket, der jeg liker meg godt.

39557599_10160855555030596_3230106875957608448_n

Koser med Lillebror.

Lillebror og Nille får banan.

Som vanlig er Lillebror den grådige, men det falt av en stor bit som Nille spiste. Jeg passer på at også hun får godis. Hun spiser ikke like mye, men så er hun jo også mye mindre enn kjæresten sin.

 

 

Intens sommer

Posted on

Da har jeg endelig ferie, og godt er det, for det har vært noen intense uker. Det har skjedd så mye i det siste, og dessverre ikke bare positive hendelser. Jeg har i grunnen vært litt sliten, må jeg innrømme. For en tid tilbake ble en venn av meg ved navn Vidar Christian, nesten drept av noen skumle drosjekunder, som hadde til hensikt å stjele bilen hans. Han er drosjesjåfør, og ante fred og ingen fare da satt i bilen med det han trodde var amerikanske turister. Det skulle imidlertid vise seg at det unge paret hverken var turister eller amerikanske, for den saks skyld. De var klin norske og hadde urent mel i posen for å si det sånn. Heldigvis kom Vidar Christian seg unna med liv og helse i behold, men en slik opplevelse vil jo prege hvem som helst, og det kunne ha gått riktig så ille, om han ikke hadde vært så snartenkt og sterk, som han heldigvis er. http://www.nrk.no/ho/sterkt-preget-av-kapringsdramaet-1.12429555  Lars og jeg besøkte Vidar og hans skjønne samboer, Veronica, for ikke så lenge siden. Da virket han ved godt mot. Sammen med hans foreldre som var på besøk, koste vi oss i solen med litt bobler i glasset og ost og kjeks. Det var god stemning. Etter hvert ble det også en liten bytur.

10469877_10155772319920596_3209495865147855941_n

Lokal helt.

For ikke veldig lenge siden, men før ferien, var Remi, Sara og jeg på Maihaugen utstyrt med sitteunderlag og piknik-kurv. Remi hadde laget deilig lemonade og kjempegode smørbrød med bacon og egg. Det var en koselig opplevelse. Vi hilste på geiter og matet ender med skorpene fra smørbrødet mitt, ettersom Remi kom i skade for å legge igjen brødet hos meg. Det var egentlig ikke noe stress, ettersom det var igjen mye skorpe, da undertegnede ikke alltid spiser dem opp. Andungene var kjempesøte. Vi hadde litt lyst til å ta med oss noen hjem.

Liten andunge.

Liten andunge.

På pikniken hadde også, slik jeg ofte gjør, tatt med meg såpebobler. Det blir alltid litt artige bilder når man blåser bobler synes jeg.

Sara er omgitt av bobler.

Sara er omgitt av bobler.

Remi blåser store bobler.

Remi blåser store bobler.

11401501_10155852261535596_3209667778251781183_n

Etter at vi var gode og mette, trasket vi litt rundt på området for å se om vi kunne finne noen dyr som ville hilse på oss. Vi fant ingen hester denne gangen, men geiter var det nok av.

Besøker geitene.

Besøker geitene.

11707581_10155851754985596_3340823742771502201_n

Bukken sin det.

Bukken sin det.

Vi fant en traktor.

Vi fant også en traktor.

Etter det koselige besøket på Maihaugen, dro vi hjem til moren til Sara, hvor det var litt folk og god stemning i hagen. Vi nøt noen glass vin, og prøvde parykker, noe som skulle vise seg å være ustyrtelig morsomt. Jeg har besluttet å gå til innkjøp av noen selv. Man har jo tross alt bare den moroa man lager selv.

Fikk plutselig rødt hår.

Fikk plutselig rødt hår.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Lisbeth med rødt hår.

Lisbeth med rødt hår.

Remi.

Remi.

Etter at det hadde gått noen timer, besluttet vi å bryte opp og dra hvert til vårt. Sara dro hjem og Remi og jeg besluttet å møte Fozzy og John- Are på byen. Ettersom jeg hadde blitt litt knyttet til afroparykken, fant jeg ut at jeg skulle ha den på meg på byen også. Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg litt teit. Det var noen som så litt rart på meg, mens andre gav meg tommel opp, en fyr med ekte afro, for å være helt nøyaktig. Det var i grunnen ganske artig. Noe som ikke var like artig, var alt dramaet som skjedde senere på kvelden. Remi, Fozzy, John -Are og jeg befant oss på Blå Hund, hvor vi satt ute. Drikken vår var trygt plassert på bordet, trodde vi. Plutselig dukket det opp en fyr som satte seg på kanten av bordet, noe som igjen fører til at samtlige ølflasker veltet og knuste. Dårlig stemning. John -Are dyttet borti den skyldige og lurte på hva han egentlig dreiv med. Vanlig oppførsel er å beklage det inntrufne, eventuelt tilby seg å kjøpe ny drikke, men det var veldig langt fra det som faktisk skjedde. Fyren hisset seg veldig opp og mente selv at han ikke hadde gjort noe galt. Han slo til John- Are med flat hånd. Dårlig stemning dette også. Vakta kastet ut begge to, selv om jeg mener han bare hadde trengt å kaste ut hissigproppen.

Etter at gutta hadde skreket litt ukvemsord til hverandre, noe som jo blir ganske kjedelig i lengden når man er ute for å ha det gøy, trakk jeg med meg mine mannlige venner bortover mot Felix. Dette ble tross alt for dumt. I gågata møtte vi på noen venner av Remi og John-Are. Vi møtte også på en tidligere arbeidskollega. God stemning, trodde vi da, men så feil kan man ta. Mot oss kom plutselig «sinnataggen», og han hadde hentet to av sine kompiser. Det så ikke ut som fyrer man vil kødde med, særlig han ene var stor og sterk, skulle det vise seg. Kranglingen og skrikingen begynte igjen:» Jeg vet hvem du er og hvor du bor, og jeg kommer for å ta deg!» Det var kanskje ikke helt gjennomtenkt av John-Are å rope :»bring it!» tilbake, men jeg tror ikke noen av oss forventet at de faktisk skulle slå, men før vi fikk sukk for oss, lå John-Are bevisstløs på bakken. Kompisen hans, som prøvde å gå i mellom, ble også truffet av et slag. Masse blod. Det så verre ut enn det faktisk var tror jeg, da han ble truffet på nesa. Det verste var John- Are, som ikke engang husket hvem vi var eller hvor han var da vi fikk ristet liv i han igjen. Kanskje ikke så rart med tanke på at han hadde fått hjernerystelse. Ambulanse og politiet ble ringt. Sistnevnte kom først. De tok vitneutsagn og noterte flittig ned telefonnummer. Jeg følte meg ganske teit der jeg sto med afroen min og forklarte at jeg ikke pleide å se ut slik til vanlig. Ambulansepersonell dukket opp etterhvert og fikk de to fornærmede inn i ambulansen. Politiet plukket opp den ene av de som slo, han sinte fra Blå Hund, og plasserte han bak i politibilen.

Resten av oss tuslet videre til Felix, hvor vi drakk litt for å roe nervene, ikke mye, da jeg skulle på jobb dagen etter. Jeg sov vel i grunnen litt dårlig denne natta, rart med det. Min forslåtte kompis måtte tilbringe natten på sykehuset til observasjon. Han hadde hjernerystelse og bruddskader under det ene øyet. Legene hadde visst vært litt bekymret for at det skulle flytte seg og «trille rundt», men hittil har det holdt seg der det skal ligge, heldigvis. En tid etter voldsepisoden, ble jeg kontaktet av politiet. De ville ha meg inn til vitneavhør, noe som har visse likhetstrekk med en muntlig eksamen. Spørsmål av typen:» Hvor mange meter sto du unna, hvor høy var gjerningsmannen, hvilken farge på t-skjorta hadde han» haglet over meg. Jeg gav svar av typen:»Han var sånn passe høy, sto herfra til veggen unna og hadde en mørk eller hvit t-skjorte». Jeg er et kjempeobservant vitne, ikke. Den søte politidamen syntes allikevel at jeg var flink. Da jeg leste gjennom forklaringen min etterpå, for senere å undertegne, brøt jeg  ut i latter da jeg leste beskrivelsen ;»lav, sint mann med skjegg». Jeg så plutselig for meg den sinte av de syv dvergene, grumpy.  Damen skjønte greia. Jeg måtte jo forklare den plutselige fnisingen. I følge John-Are, har de skyldige tilstått, som seg jo hør og bør. Jeg håper de får den straffen de fortjener. Det som skjedde var helt på trynet, litt sånn steinaldermann-oppførsel.

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av en litt snodig form for gatekunst, hvor noen har forklart meg svaret, som jeg selvfølgelig ikke husker.

11709694_10155818196225596_8296711648503903360_n

Harry Floats

-Reporting on the free life-

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.