RSS Feed

Tag Archives: gjenbruk

Tidlig påskeferie

Posted on

Om en uke er det påske, og jeg er klar som et påskeegg. Jeg har for så vidt tyvstartet litt på ferien. Det er deilig med to uker fri som man kan fylle med påskegodt og «pottis», eller i mitt tilfelle brokkoli og squash.  Det er lett å bli en stillesittende sofapotet om man ikke passer på. Jeg har heldigvis insistert på at vi skal fylle kjøleskapet med diverse grønnsaker, noe som har ført til forvirrede spørsmål av typen :»Hvordan tilbereder man denne da Kristin»? Ikke mye grøntfor å spore her i gården nei.  I tillegg til å gjøre dette desperate forsøket på å unngå bli til forveksling lik et påskeegg fra Freia, husk man blir hva man spiser, har mamma og jeg påbegynt prosessen med å male den siste veggen i stua på hytta. Den skal bli Caffe latte. Vi har allerede unnagjort den kjipeste delen, der man maler med noe som heter «Sperregrunn». Man trenger  ikke ha allverdens fantasi  for å se likheten mellom «Sperregrunn» og lim. Der sto vi altså og gjorde vårt beste for å påføre denne seige guffa jevnest mulig. Det ble ikke veldig bra. Heldigvis er det bare den morsomme delen som gjenstår nå. Vi har gjort oss ferdig med det ene toppstrøket. Det er bare ett til to strøk igjen. Det skal gjøres «i morgon, i morgon, men ikkje i dag». I dag er vi nemlig slitne etter en aldri så liten shoppingrunde i «Vikersund City». Intensjonen var å handle litt mat, men vi rakk å stikke innom alt fra «Byggpro» til «Bonnabutikken». Sistnevnte er en bruktbutikk i samme stil som «Fretex», bare billigere.  Der fant jeg litt «gammelt» jeg falt for, og hos» Nille» og «Cevita» kjøpte jeg «litt nytt». Her er de i skjønn forening.

Gammelt og nytt.

Gammelt og nytt.

Dette skal få en fin plass på soverommet mitt på hytta etter at jeg har pusset det opp. Regner med at det er ferdig til sommeren. Det er en god del som må gjøres med rommet, med tanke på at vi også skal male taket der, noe som i seg selv er en krevende prosess. Jeg har mange planer, og ser for meg hvordan det skal bli etter hvert. Det er med tanke på dette bildet av det nyoppussede soverommet, at jeg allerede har begynt å kjøpe inn litt diverse gjenstander, som jeg tror vil passe godt inn der. En av disse gjenstandene er en tavle jeg har laget. Tavler er nemlig den nye «dillen» min. Jeg fant ut at det eksisterer noe som heter tavlemaling, et genialt verktøy som forvandler ubrukelige plankebiter til koselige tavler med bare to til tre strøk. Vips så har man en søt liten, eller stor, tavle. Det fine med tavlemaling er at det er mer eller mindre luktfritt, i motsetning til interiørbeis.

Den første tavlen jeg lagde. Henger på kjøkkenet på Lillehammer.

Den første tavlen jeg lagde. Henger på kjøkkenet på Lillehammer.

Ved hjelp av denne tavlen kan jeg skrive små «ord for dagen» eller befale meg selv å «ta oppvasken». Jeg kan ikke annet enn å adlyde. Det står jo tross alt  på tavla.  Jeg er ganske ny i dette «tavlegamet», og jeg er ganske sikker  på at jeg kommer til å bli flinkere etter hvert, især med å kombinere tavler med trelister og diverse andre materialer.  Jeg har allerede testet ut hvitlakkert netting. Det ble i grunnen ganske kult. Det fine med netting, er at man også kan feste andre ting til den, for eksempel blomster.

Tavle pyntet  med diktet "Berceuse" av Andre`Bjerke, stiftet til hvitlakkert netting.

Tavle pyntet med diktet «Berceuse» av Andre`Bjerke, stiftet til hvitlakkert netting.

Tror denne tavlen kommer til å bli fin på hyttas soverom. Siden jeg har benyttet meg av netting, vil det også være lett å feste den til veggen ved hjelp av kroker eller skruer. Det er imidlertid ikke bare tavler jeg har laget den siste tiden, selv om det kanskje kan virke litt slik for omverdenen. «Bla bla bla tavler ditt og tavler datt». Er nok en del som ikke blir veldig overasket om de skulle få en og annen tavle i presang. Et faktum de påstår er helt uproblematisk. Får se hvor lenge de mener det da. Jeg har nemlig endelig satt ut i livet den geniale ideen det er å bruke gamle bøker som hyller.  Jeg kjøpte inn bøker og trevinkler, førstnevnte fra «Fretex «og «Ting & Tøy», sistnevnte fra «Jernia», for så å feste det hele til veggen. Resultatet ble veldig kult synes jeg.

"Bokhyllene"

«Bokhyllene»

Jeg har også planer om å ha noen slike på hytta, mest sannsynlig på soverommet. Jeg hamstret inn noen trevinkler på «Byggpro» i dag, da de er veldig mye billigere enn på, for eksempel, «Jernia». Også spraylakk i hvitt og lilla fant veien ned i handleposen. Hvem vet, det kan jo hende jeg blir lei av all den hvite nettingen og ønsker variasjon.  Jeg har for øvrig ikke bare fylt tiden min med å lage kreative ting, jeg har også vært sosial, noe som innebærer gode venner og en smule alkohol. Jeg synes jeg har vært svært så flink til å stramme inn på alkoholforbruket mitt. Jeg mener, la oss «kalle en spade for en spade» og innse at den såkalte «smula» til tider har vært et «brød». Denne førpåsketiden har jeg derimot vært flink. Fordelen med dette måteholdet er at man slipper å våkne opp med fylleangst og ødelagte møbler. Man skulle tro at man i en aldre av snart 32 hadde lært, men tydeligvis er dette noe man av uforklarlige årsaker glemmer når man befinner seg på en artig fest.  Min gode venn Lars Bjørtuft inviterte i hvert fall til «Ungarsk aften». Vi var en gjeng feststemte mennesker som spiste deilig gulaschsuppe og nøt alkohol i akkurat riktige mengder. Stemningen var rett og slett helt super. Det var en fin kveld. Satser på at det blir flere slike etterhvert, da Lars har blitt veldig glad i å lage mat.

Kveldens festantrekk

Kveldens festantrekk

Her er en aldri så liten «selfie» av antrekket jeg hadde på meg på  «Ungarsk aften». I stor «hallo-bloggen-stil» må jeg bare si at dette ble ganske kult. Det består av en, ja den er utringet, topp fra Vero Moda, kule hotpants fra… jeg husker ikke helt..  strømper fra H & M og knestrømper jeg har fått av noen, husker ikke hvem.  I tillegg til antrekket, brukte jeg skremmende lang tid på å påføre «ansiktet». Jeg har helt klart blitt flinkere til å lage «Smokey-eyes-effect».

Lars løfter meg

Lars løfter meg

Vi var flittige med kameraet den kvelden, og her er noen av bildene.

Girlpower!

Girlpower!

When boys missbehave

When boys missbehave

I tillegg til denne kule kvelden, har også andre hendelser lagt seg på  minnet. Lillehammer, eller skal jeg kanskje si «Lillyhammer» har nemlig vært så heldig å ha huset  den godeste Steven Van Zand i den siste tiden. «Little Steven» har vært i full gang med innspillingen av sesong 3 av serien med samme navn som mitt flotte bosted, altså byen, ikke gateadressen, det skulle tatt seg ut. Her sitter vi på «Nikkers» og ser på at de spiller inn scener, nærmere bestemt en scene, om igjen og om igjen og om igjen. Tar sin tid ja, det er det ingen tvil om.

Inspilling av "Lillyhammer"

Inspilling av «Lillyhammer»

Jeg har under tidligere innspillinger alltid hatt  lyst til å møte hovedpersonen i serien, men det har bare aldri falt seg slik, noe som fortoner seg som svært så irriterende når det virker som om alle andre jeg kjenner har et bilde med seg om han. Både sjefen og eksen, bare for å nevne noen. Vel, denne gangen hadde jeg flaks, alle gode ting er jo som kjent tre. Lars og jeg befant oss på «Bryggerikjelleren», klare til å innta en bedre middag, mens vi surmulte litt over at vi var blitt plassert så langt inn i lokalet, da vi plutselig la merke til mannen ved bordet rett ved siden av. var det ikke noe kjent med han? Jaggu var det ikke godeste Steven «himself». Starstruck, tuslet jeg like gjerne rett bort til han og spurte om vi ved en anledning fikk lov til å ta et bilde med han og oss på. Det syntes han var greit. Det syntes vi var mer enn greit.

Kjendis-selfie

Kjendis-selfie

Dette er et kult bilde, selv om jeg ser ganske fæl ut på det. Lars og Steven ser bra ut da. Etter dette, dro Lars og jeg videre til»Paddys», Steven dro hjem til hotellet, han ville ikke være med videre, ja jeg spurte. På» Paddys» møtte vi Ann Kristin, og vi avtalte at vi dagen etter skulle dra opp i hoppbakken for å være statister. Ehm ja, morgendagen kom, og viljen var absolutt tilstede, men formen var det verre med. Det ble repareringspils til frokost og repareringschampagne litt senere på dagen, og på dette tidspunktet var det ganske klart at vi ikke orket å dra. Det ble pai på «Atlier Kakao» istedenfor.  De paiene er virkelig helt sinnssykt gode.

Beste paien <3

Beste paien ❤

Avslutter med et bilde av Ann Kristin og meg fra «Paddys», Ønsker dere alle en god påske.

Ann Kristin og meg

Ann Kristin og meg

 

Advertisements

Ryddesjau

Posted on

Det hender det er gøy å rydde. ikke ofte, men av og til. Gjerne de gangene man blir sprø av alle tingene som er over alt og, man gjør seg tanker om at det er på tide å gi noe bort til Fretex før man ender opp på tv med samlemani.  Jeg er i hovedsak ganske dårlig til å kvitte meg med ting. Man kan jo få bruk for det ikke sant. Gamle billedrammer kan males, og for små klær kan man komme inn i. Nå finnes det naturligvis grenser for hvor mange rammer man har bruk for. Når jeg først tar en opprydning, gir jeg bort til Fretex eller Ting og Tøy. Det gjør litt vondt i hjertet når jeg tenker på alle tingene folk kaster. Helt brukbare ting som havner på dynga fordi noen har fått seg nye møbler. Da jeg var liten så jeg for meg at vi før eller senere kom til å ende opp med å bo på et berg av søppel.  Nå ser det ut til at vi heldigvis har unngått dette. Det virker som om folk, på generell basis, har blitt flinkere til å gjenvinne. Hjemme hos opphavet, hvor jeg i skrivende stund befinner meg, har det tatt av helt. Det har gått fra :»Alt går i samme pose» til :»Neineinei du må vaske plasten».  Jeg setter pris på initiativet som har kommet over særlig pappa, men jeg må innrømme at det av og til virker litt tungvint. Hjemme hos meg,  på Lillehammer, resirkulerer jeg papp, glass og metall. Mat og plast er jeg redd går i restavfall sammen med mye annet som sikkert heller ikke burde være der.  Jeg er som sagt derimot særdeles flink til å donere bort ting jeg ikke trenger. Tror for øvrig dette med gjenbruk er blitt litt trendy. Det er en del programmer på tv for tiden som omhandler nettopp hvordan man kan innrede et hjem med «gammel gråstein som har blitt til gull».

 

Dette er en trend jeg kan like. For det første er det ikke så grenseløst dyrt. For det andre gir det jo en helt annen atmosfære enn den man opplever når man entrer et hjem med bare splitter nye møbler.  Ikke for å si noe stygt om for eksempel Ikea.  Hos opphavet er det Ikea så langt øyet kan se.  Personlig foretrekker jeg imidlertid å gi gamle møbler «nytt liv» ved hjelp av pussepapir og litt maling. Man får møbler med sjel. Det er også litt artig å bruke ting som egentlig er brukt til noe helt annet. Jeg har forvandlet en hylle designet for å bære pyntetallerekner, til en krydderhylle.  Da jeg ryddet og kastet i går, kom jeg over en del ting jeg lagde som liten. Blant annet dette diktet, som jeg lagde på barneskolen

944740_10153053191300596_1794005928_n

Når jeg leser det nå, må jeg innrømme at det jo ikke var helt på trynet.  Før jeg begynte å lage kort, var jeg også glad i å tegne. Jeg kom over en del tegninger jeg lagde opp i gjennom barne – og tidlig ungdomskole.

 

1012053_10153053205410596_2016064550_n

 

 

970293_10153053210910596_1856425065_n

 

Nei, tegningene er ikke tegnet bare fra fantasien, jeg så alltid etter noe, men jeg har heller ikke lagt over et ark for å kopiere.  Det gjorde jeg aldri. Anså det for juks. Fysj og æsj.

Fra min dinosaur-periode.

Fra min dinosaur-periode.

Fra min Garfield-periode.

Fra min Garfield-periode.

993656_10153053230280596_1501352375_n

Synes det er litt koselig å ha disse tegningene.  Viktig å ikke kaste alt heller. Noe er det verdt å ta vare på, selv når man har satt seg fore å rydde opp.

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.