RSS Feed

Tag Archives: Gulskogensenteret

Påske 2017

Posted on

11. april var det påskefri og opphavet kom for å hente meg og mine søte små pelskledde venner . Jeg hadde en og en halv uke med ferie å se frem til. Været var knall, og trærne fulle av påskeegg.

 

 

19875512_10159023628680596_604539943104099513_n

Påskepynt i treet.

Siden vi snakker om påskeegg, må jeg nevne at Lars og jeg fant et hos Change da vi var i Gjøvik. Det var Lars som la merke til plakaten som opplyste om at det var gjemt påskeegg med gaver i butikken. Jeg lette til jeg fant et. Det inneholdt en fin truse. Husker ikke akkurat hvor mye den kostet, men dyr var den, så jeg var fornøyd med å få den.

 

19875165_10159023668780596_8745961158171791349_n

Påskeegget.

 

19894818_10159023681895596_21742809880402170_n

Påskeeggets innhold.

Ettersom jeg hadde fått blod på tann, var jakten på påskeegg i gang også i andre Change-butikker. På Gulskogensenteret fant mamma egget. Hun gav det til undertegnede, og vips var jeg 500 kroner rikere. Jeg kjøpte meg en fin bh.

19875464_10159023731705596_8492930731339536155_n

Turen gikk selvfølgelig også innom Karjolen, hvor jeg kjøpte denne på salg.

19884034_10159023750285596_6759311801679925682_n

Vi spiste på Jordbærpikene. Jeg bestilte en smakløs pastarett, som jeg ikke kommer til å bestille igjen for å si det sånn. Den så god ut, men utseende kan bedra.

 

19894621_10159023791875596_7321604657508934147_n

Smakløs pastarett hos Jordbærpikene. 

Den 13. april besøkte vi Hadeland Glassverk. Vi var først innom Høvdinghallen, hvor de har utrolig mye spennende både av mat og drikke. Ettersom det var helligdag var ølsalget stengt, noe som gikk meg litt på nervene siden jeg kom over verdens søteste ølflasker; Haraball. Jeg skrev meg bak øret at jeg måtte kjøpe noen flasker en annen dag.

 

19756784_10159023819810596_978165952686224510_n

Søteste flaskene.

På bakeriet inntok vi et måltid. Jeg spiste søtpotetsuppe med brød og smør til. Sunt og godt.

19884519_10159023929470596_1728841286846292218_n

19875312_10159023968600596_7481430287744407413_n

Høvdinghallen.

19894828_10159023993580596_704779036808213016_n

 

19884264_10159024008240596_1637431212080303220_n

Vaffelhuset.

 

19756848_10159024019535596_1824487060955462592_n

Kramboden.

 

19895094_10159024044570596_1386700896543662745_n

Det er mye godt i Kramboden.

Den 14. april besøkte jeg Anders og Hege i Oslo. Elin var også med, men hun dro igjen samme dag. Jeg ble en dag til. Vi ble tatt godt imot av Hege og hennes søster Kjersti, som også hadde tatt turen. De hadde bakt en kake til vi kom.

 

19989598_10159024071900596_5718710899192240113_n

Det er aldri feil med kake.

 

19894706_10159024095855596_6610398223785030156_n

Søteste bordpynten. 

 

19905360_10159024108935596_7051639011725544236_n

Kuleste hylla.

Anders kom også tuslende ut for å ønske gjestene velkommen. Han hadde sovet lenge og var ikke helt i form stakkar.

19884137_10159024125240596_5770683684935853074_n

En som derimot smilte masse, var Totoro. Alltid blid.

 

19875221_10159024133175596_458560719954257266_n

Totoro.

Vi drakk te til kaka. Alle fikk mumitroll-kopper. Jeg hadde en hyggelig en, men Kjersti fikk Hufsa. Grøss. Jeg tror hun likte den, men personlig er jeg fremdeles litt redd for Hufsa.

19904907_10159024155760596_8202967347601061338_n

Anders og Hege hadde kjøpt bursdagsgave til meg. Jeg fikk noen veldig kule dalek-tallerkener og en skrekkfilm om kaniner. Ja, du leste riktig. Night of the lepus er en film fra 70-tallet om et virus som skaper blodtørstige, gigantiske kaniner. Ved hjelp av altfor rødt liksomblod, en mann i et kostyme og kaniner i dukkehus, har filmens skapere gjort et forsøk på å skremme sitt publikum, og mislykkes totalt. Kaninene er bare søte. Man har filmet fra vinkler som skal få dem til å se store ut, men det virker bare tidvis. Denne filmen er så dårlig at den er bra. Den burde sees.

 

19875371_10159024165505596_51221996523984830_n

Gaven min.

Under Oslo-oppholdet ble det noen turer til byen. Vi var innom diverse butikker, og jeg var så heldig å finne enda et påskeegg i en Change-butikk. Også denne gangen fikk jeg hovedpremien, som var et gavekort på 500 kroner. Jeg kjøpte meg enda en bh.

 

19894547_10159024245705596_3003686253237709338_n

Jippi!

 

19884069_10159024269425596_8832594329164136550_n

Selfie.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Julekoselig både her og der


Det er snart slutt på 2016. Jeg må si jeg er nysgjerrig på hva det nye året vil bringe. Jeg har kost meg med jul både i Lillehammer og på Øst-Modum. Førstnevnte har nok hatt den fineste julepyntede gata. Har ikke hatt den samme grad av julestemning i Vikersund. Her er det nemlig ikke snø, noe som helt klart har sine praktiske fordeler, men direkte julekortstemning blir det jo ikke da.

 

15740960_10158017963830596_7887506918219123552_n

Julekortstemning i Lillehammer utenfor Folk & Røvere.

 

15747603_10158018031100596_1931482357089998030_n

Søte og dekorative dyr.

 

15822830_10158018082560596_3475502668507092863_n

Klatremus.

 

15589953_10158018139105596_6644118798230702163_n

Ida poserer sammen med nissen på Lillehammer Pizzeria.

Selv om det var litt mangel på snø i Buskerud, var det allikevel andre ting man kunne gjøre for å få litt julestemning. Den 17. desember var det juleverksted hos Elin i hennes nye leilighet i Hokksund. Den var skikkelig fin, og hun hadde gjort det veldig koselig til vi skulle komme. Vi var i dette tilfellet Ragnhild, Livka og undertegnede. Med oss hadde vi diverse hobbygreier, gaver og snop. Det er aldri mangel på snop. Ikke alkohol heller. Jeg hadde med rødvin og Elin serverte en god eplecider, tror det var eplecider, skjønt sikker er jeg ikke. Siden Ragnhild og Livka kjørte, var det bare Elin og jeg som nøt godt av de edle dråpene. Etter hvert ble det også hvitvinsgløgg. Vi trykket velvillig i oss kalorier av typen salt snacks, noe som er helt innafor når man først har spist taco med masse sunne ingredienser. Det var i hvert fall det jeg fortalte meg selv.

 

15781120_10158018311535596_5976036275014937429_n

Koselig.

15780933_10158018358255596_6773660916749031698_n

 

15825753_10158018385675596_1737805462209417418_n

Jeg besluttet å pynte fyrstikkesker ettersom det var enklere enn å lage det jeg hadde med meg fra Panduro.

 

15747426_10158018509520596_1371930014818096951_n

Det fine juletreet til Elin.

 

Det var en koselig kveld hvor vi skravlet om løst og fast. Timene gikk fort. Altfor fort. I tillegg til juleverksted, fungerte det også å avlegge Gulskogensenteret et besøk. Masse pyntede juletrær og en nisse trigger julestemningen. Nissen satt ikke på låven med sin julegrøt akkurat, men på en stol mens han snakket ivrig i mobiltelefonen, men sånn er det vel med de moderne nissene nå til dags.

 

15823040_10158018487950596_6199807882005671399_n

Et juletre.

 

15726801_10158018497275596_8510366148691173542_n

Et til.

 

15823562_10158018542125596_4301934757082629945_n

Nissen.

Lunsjen ble inntatt på Jordbærpikene. Jeg bestilte chai latte, søtpotetfries og nachos. Det smakte kjempegodt. Mamma spiste omelett, og var etter alt å dømme svært fornøyd med den.

 

15747820_10158018572060596_774743833531914777_n

En smakfull Chai latte.

Fra Jordbærpikene nådde jeg pokestoppet utenfor senteret, så jeg benyttet sjansen til å snurre som en gal mens jeg satt der. Jeg merker at jeg har blitt veldig bortskjemt når det kommer til stops. Jeg er så vant til alle de jeg når fra leiligheten på Lillehammer.

 

15823682_10158018604755596_6379099961947996827_n

Pokestoppet utenfor Gulskogensenteret.

Min mor og jeg trasket i mage timer inne på senteret. Vi var innom mange butikker. Jeg fikk en veldig fin kåpe i tidlig julegave. I tillegg fanget jeg denne karen, som til stadighet dukker opp både her og der.

 

15665916_10157963778735596_1124362726765635875_n

Pikachu med nisselue.

 

15356633_10157921128450596_8146128579956681604_n

JulePikachu besøkte meg i leiligheten i Lillehammer.

 

15826289_10158018698915596_4050704471252605520_n

Og på jobb.

Travel liten kar dette her. Niantic gjorde det lett for selv de lateste Pokemon GO-spillere å fange en julePikachu. Jeg kommer til å savne han når eventet er over. Her om dagen fikk jeg en babypokemon i egg. Gleden var stor. Jeg håper jeg får de andre babyene som har blitt gjort tilgjengelige snart.

 

15665776_10158018752470596_6128594786166824261_n

Babyversjonen av Pikachu.

I tillegg til Gulskogensenteret, satte vi også av en dag til å sjekke ut nye Buskerud Storsenter, som lever litt mer opp til navnet sitt nå etter utbyggingen. Bortsett fra at de hadde Jordbærpikene, Teknikkmagasinet og Karjolen, var det ikke superspennende. Det var ikke så mange bra klesbutikker synes jeg. Siden vi er vanedyr mamma og jeg, spiste vi på Jordbærpikene.

 

15731969_10158021196345596_9200937356461822061_o

Nachos og guacamole.

 

15740872_10158021205440596_410767500239359094_n

Søtpotetfries og aioli.

Maten var velsmakende. Etter at vi hadde ruslet rundt på senteret i noen timer, endte vi opp på Jordbærpikene igjen. Der møtte vi på tante Marianne, Onkel Karl-Yngvar, Connie (moren til Marianne) og min kusine Anabel. Det var koselig å treffe på dem.

 

15781079_10158021241500596_6748591208627732328_n

Karjolen på Buskerud Storsenter.

 

15747678_10158021251970596_8472318110520351322_n

Også Buskerud Storsenter hadde et overdimensjonert juletre.

Den 23. desember var tiden inne for å sette opp og pynte vårt juletre. Vi har investert i et nytt falskt et, ettersom det gamle begynte å bli litt pjuskete. Pappa satte det nye treet opp, og jeg pyntet det. Vi har mye julepynt, takket være undertegnede. Jeg har til tider vært veldig aktiv på eBay, noe treet vårt bærer preg av.

 

15726733_10157978451965596_4702356220131892801_n

A Tardis Christmas.

 

15726568_10158021287985596_8889595360781348191_n

Exterminate fra juletreet.

Den 24. desember i ett-tiden dro vi sammen med Marianne, Karl-Yngvar, Connie, Analin og Anabel bort på Gulsrud Kapell for å tenne lys på gravene. Det var koselig.

 

15747673_10158021303000596_646444523923215401_n

Analin, Anabel og Connie.

 

15726741_10158021314330596_8795096140793286195_n

Familiebilde på Øst-Modumveien.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sommerkos på Modum

Posted on

Det har vært en fin sommer hittil synes jeg. Været har kommet seg, bank i bordet, og jeg koser meg på Modum med familie og venner. I begynnelsen av den første ferieuka var mamma og jeg på Gulskogensenteret. Det var, som alltid, veldig koselig. Det er et flott shoppingsenter, stort og oversiktlig og proppfullt av herlige butikker. Selv når det er mange mennesker der føles det ikke som om man konstant subber i føttene på noen. Vi spiste først på Jordbærpikene. Denne gangen spiste jeg en søtpotetfries med aioli. Kjempegodt. Det skal sies at chai latten de har der også er innafor.

13567085_10157146754895596_7330893488469116028_n.jpg

Søtpotetfries med aioli.

Etter måltidet var det tid for shopping. Ikke overaskende ble det noen bæreposer i løpet av dagen. Tiden går i grunnen ganske fort når man vandrer rundt på et kjøpesenter. Senere den første ferieuken var lille familien Andersen en tur på Blaafarveværket, ingen sommer uten. Der konsumerte vi lefsekling/sigdalskling og gruveost. Vi kjøpte med oss både ost og kling hjem. Vi var også innom kramboden og steinbutikken. Fikk med nytt armbånd med bling. Liker bling.

13692572_10157184679505596_6536140269926218829_n

Vi avla også Barnas Gård et besøk. Det er jo så koselig med dyr.

13680986_10157175976835596_304983265918899917_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Hønepøne.

13731739_10157184722740596_4715635751010328034_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Påfugl.

Jeg synes alltid egentlig litt synd på påfuglene, ettersom de ikke får lov til å gå fritt slik de på Gulskogen Gård gjør. Jeg antar grunnen er at det kanskje kan være problematisk med tanke på de andre dyrene som er der. Konflikter kan sikkert oppstå. Eller det kan være andre grunner til at de ikke går fritt. Hva vet vel jeg.

13645331_10157184739370596_6612627718840090128_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Vær.

13700141_10157184764410596_2791657695777332818_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Hvilende vær.

13699976_10157184790355596_2315650855522528133_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Kanin.

Kaninene denne sommeren var mye søtere enn de har pleid å være. Jeg har alltid tenkt at mine er veldig mye finere, men denne gangen var de bare litt finere. Noen av dem hadde jeg faktisk litt lyst til å ta med meg hjem.

13700004_10157184812140596_6295055118485812716_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Ender.

13731442_10157184827015596_8436767137089681320_n.jpg

Blaafarveværket. Haugfossen.

Slik besøk på Gulskogensenteret og Blaafarveværket er en tradisjon, har vi også andre tradisjoner som holdes i hevd. Mamma og jeg pleier ofte å vandre en liten tur når det er fint vær. Ikke kjempelangt, og langs Øst-Modumveien, ikke i skog og mark, men det teller allikevel som mosjon.

13681052_10157184855600596_2585953366950673711_n

Tjæreblomster langs Øst-Modumveien.

13690870_10157184881485596_3385232554350638072_n.jpg

En seilbåt vi så på en av våre turer. Fjordvåg, Øst-Modum.

Lørdagen i den første uka besluttet min tremenning, Øyvind, og jeg at vi skulle ha en grillfest på hytta mi. Været var som bestilt. Solen beæret oss med sitt nærvær. Vi handlet inn den nødvendige maten og tilhørende drikken, og gjorde alt klart til gjestene skulle komme. Vi inviterte noen som dessverre ikke kunne komme, men blant de som heldigvis fikk det til var Ragnhild og Øystein. Ragnhild ser jeg jo ved jevne, og ujevne, mellomrom, men Øystein har jeg ikke sett på lenge. Vi gikk i parallellklasse på ungdomskolen og i samme klasse på videregående.  Øystein har i den senere tiden fått tilnavnet «Nugattimannen» etter at han var på Helstrøm Rydder Opp Hjemme, grunnet sitt noe usunne forhold til vel, Nugatti. Per dags dato er Nugattiboksen begravet i hagen, og Øystein har et  variert kosthold. Ettersom Øystein gjorde en god figur på tv, Helstrøm ble til og med litt glad i han tror jeg, fikk han tilbud om å være med som statist i diverse tv-serier.  http://www.tvmodum.no/statistkongen-fra-vikersund/  Det var en koselig kveld med mye mimring og latter.

13615282_10157158425005596_7871784119254735974_n

Klar for grilling og fine folk.

13680668_10157185088565596_6473035140597406232_n

Vi koser oss med grillmaten.

13659002_10157185099175596_7243024117065763582_n.jpg

Øyvind og Øystein.

Min venninne Tonje, som dessverre hadde andre planer denne lørdagen, kunne sosialisere på søndagen. Dermed ble det grilling på Øyvind og meg dagen etter også. Vi hadde en del grillmat igjen, i tillegg til at Tonje hadde med både grillribbe og salat. Været var det imidlertid verre med. Det kom noen regnskurer inne i mellom. Jeg hadde planlagt at vi kunne sitte under tak på plattingen, men det skulle vise seg at jeg hadde fått noen ubudne gjester under takskjegget. Det vrimlet av veps. De var over alt. Dette forpurret mine planer. Jeg jaktet på veps som en gal, og jeg tok også knekken på ganske mange, men jeg må nok gå til innkjøp av noen kjemiske midler for å destruere vepsebolet. Det er ikke synlig for det blotte øyet, men jeg vet at det er der et sted. Ettersom vi måtte velge mellom å sitte under tak i «vepseland» eller på verandaen i regnet, var jeg ikke veldig fornøyd, men vi fant en løsning. Maten ble grillet i «vepseland» og vi spiste på verandaen. Vi rakk akkurat å spise opp før himmelen nok engang åpnet seg. Da flyttet vi oss inn for å spille litt spill. Jeg har, enn så lenge, kun Ludo og Stigespillet. Har planer om å ruste opp samlingen litt etter litt.

13754346_10157185193120596_3624988691709906763_n.jpg

Grillmaten vi heldigvis rakk å spise opp før det begynte å regne igjen.

Hot hot hot!

Posted on

Fantastiske sommer. Det er varmt i været, jeg har fått i det minste et lite grunnlag av brunfarge på kroppen, og det er helt ok å ta seg en dukkert i Tyrifjorden, ja mer enn bare ok, det er helt herlig. Det er slik en sommer skal være. Slik jeg husker de var før da Øyvind, min tremenning, og jeg omtrent bodde på stranda, mens våre foreldre maste om at vi ikke skulle svømme for langt ut. Mye har endret seg, men samtidig ikke. Øyvind og jeg har badet i Tyrifjorden, og min mor er fortsatt opptatt av at vi ikke skal bevege oss for langt ut på dypet. Heldigvis er det utrolig langgrunt der vi bader. Det er også god sandbunn, ikke som på Steintangen, hvor det, ikke så overraskende er ganske steinete. Stranda tilhører min tante og onkel, og vi har masse gode sommerminner knyttet til den. Men også noen ikke fullt så gode, som da Øyvind fikk sandlopper og omtrent klødde av seg huden. Jeg var heldig og slapp unna, bank i bordet. For å komme ned til Tyrifjorden, må vi først over et jorde, og så gjennom en liten «jungel».  Jeg har mange ganger vurdert å ha med meg en hagesaks, men det blir bare med tanken. Jeg er så lat. Vi manøvrerer oss gjennom kratt og gjør vårt beste for å unngå brennesle. Jeg klarer allikevel alltid å ha et par ublide møter med denne sinte planten før jeg har kommet meg ned til vannet.

Klar for stranda.

Klar for stranda.

På vei ned til stranda.

På vei ned til stranda.

Gjennom "jungelen".

Gjennom «jungelen».

Svett og blemmete løper jeg ned til vannet mens jeg slår irritert etter den like irriterte kleggen. Jeg kjenner mange som bare kaster seg uti vannet uansett temperatur. Slik er ikke jeg. Jeg bruker evigheter med å seigpine meg. Det er lettere når det er bølger, da får man vann, som kjennes veldig kaldt ut, over sin overopphetede kropp, litt raskere, om enn noe ufrivillig. Nå høres det ut som om jeg ikke liker å bade, men det gjør jeg faktisk. Jeg setter pris på alle disse tingene ved badeprosessen. Fordi når man har kommet seg uti vannet og begynt å svømme, så viser det seg at vannet er deilig og solen varmer mot fjeset der man svømmer gjennom de varme og kalde strømmene. Hadde foretrukket bare varme strømmer, men slik er det ikke.

10491117_10154372196035596_7219587346959973263_n

Øyvind plasker og koser seg.

Øyvind plasker og koser seg.

Dette hodet er da altså meg.

Dette hodet er da altså meg.

Øyvind og jeg tar en "strandselfie".

Øyvind og jeg tar en «strandselfie».

Når vi er ferdig med å ta bilder av hverandre som vi skal sende til andre for å gni det inn at vi har ferie, mens de er på jobb i varmen, er det på tide å skifte på seg nytt tøy og stappe de sandete føttene ned i fuktige sko. Jeg har gitt opp å ha sokker i skoene. Det blir for mye styr. Jeg blir bare sint på sokkene.  Det er en egen kunst å manøvrere på seg undertøy uten å få altfor mye sand i trusa. Noen ganger gidder jeg ikke skifte, men går opp i badetøyet. Det er utrolig så mye oppmerksomhet man får om man går i bikini langs en riksvei. Egoboost.

 

Den første uka i ferien min, fikk vi gjort ferdig det aller siste soverommet som trengte oppussing. Nå høres det ut som om jeg har mange soverom. Jeg har ikke det, det er bare to, men det er mye jobb allikevel. Det har blitt superfint. Jeg er helt over meg av interiørlykke. Ideene mine, som mamma mente var teite og ikke kom til å gjøre seg, viste seg å være gode. Vi begynte, som vanlig med å klæsje sperregrunn på veggen. Det var kjempekjipt, svetta som en gris og banna som en bryggesjauer. Heldigvis er det ikke så lett å søle med denne type maling, da den som tidligere nevnt er som lim. Det var mye morsommere da vi skulle male med hvitt og caffe latte. Lettere å søle også da vel og merke. Vi brukte lady, silkematt maling. Føler for å gjøre som Nigella, og stryke fingrene over veggen mens jeg roper».Gorgeous! gorgeous!». Var ikke så gorgouse i begynnelsen da, heller rotete og jævlig.

I maleprosessen.

I maleprosessen.

Alt måtte flyttes inn i stua.

Alt måtte flyttes inn i stua.

Det tar form.

Det tar form.

Etter at vi, mamma og jeg, hadde gjort oss ferdige med alt av maling på veggene, kunne vi begynne å henge opp ting og rydde inn igjen. Det er alltid dette som er det morsomste. Jeg har i en lang periode samlet på eplekasser, med det for øyet å male dem i diverse farger for å henge dem på veggen. Dette var litt pirkearbeid, men det ble fint. Deretter kjøpte jeg inn diverse pynt og gjenstander som passet til hver kasse og dens tilhørende farge.

Den gråbrune kassen.

Den gråbrune kassen.

Den hvite kassen.

Den hvite kassen.

 

Den grønne kassen.

Den grønne kassen.

Alle kassene.

Alle kassene.

Legg merke til de fine veggklistremerkene. Passet ypperlig på et soverom, og var på tilbud. Fant ut at hobbybutikken på lillehammer, «Hobbitten», hadde satt ned klistremerkene fra 144 til 19 kroner, noe som førte til at jeg hamstret.

Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.

Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.

På jakt etter passende interiørvarer, har jeg vært innom en god del butikker. Jeg har blant annet kjøpt noen greiner da jeg var innom en blomsterbutikk i Vikersund, og noen pyntefugler fra en tilsvarende butikk i Lillehammer. Planen var å ha greiner med fugler i. Man kan jo tenke at kvister ikke trenger å koste noe, man kan bare ta seg en liten tur i skogen for å samle, men jeg tror ikke man finner slike fine pyntegreiner i Norge. Er ganske sikker på at de er importert. Jeg fant en passende vase i en butikk i Vikersund som drives av en polsk dame. Der er det masse spennende polske interiørvarer til en ganske rimelig penge. Videre måtte jeg ha oasis, en slags papplignende substans som greinene festes i. Over der igjen helte jeg noen brune pyntesteiner. Jeg er overmåte fornøyd med resultatet.

.10527496_10154343445895596_3710257278691663878_n

Jeg har også fått nye gardiner på soverommet, eller gardin er nok et mer dekkende ord, da det strengt tatt bare er en. Gardinstoffet er kjøpt på Cevita i Vikersund, hvor de også har sydd den.

Den nye gardinen og min  gamle settekasse.

Den nye gardinen og min gamle settekasse.

Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.

Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.

Ettersom det ikke var noe godt lys på dette soverommet, bare en eldgammel leselampe som ikke egentlig virket, var det nødvendig å finne en ny. Denne fant jeg på Lampehuset på Gulskogensenteret. Den var  litt i overkant dyr, men den passet så godt inn sammen med resten av interiøret.

Fine leselampen.

Fine leselampen.

Alt i alt, tror jeg at dette soverommet har blitt det aller fineste rommet i hytta, i hvert fall hittil. Jeg har stadig vekk små og store oppgraderinger også andre steder. Da opphavet og jeg var innom den store Fretex-butikken på Åsiden i Drammen, kom jeg over en gammel telefon. Den virket selvfølgelig ikke, men jeg visste med det samme at den kom til å ta seg bra ut på hytta. Mamma protesterte, og mente det var dumt å betale 250 kroner for en gammel, ubrukelig telefon. Og hvor skulle jeg ha den hen? Hun måtte bite i seg de ordene, da hun så resultatet.

Det ble ikke feil dette her.

Det ble ikke feil dette her. Apparatet fikk plass i stua. 

Også i gangen har det skjedd et og annet.

Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.

Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.

Nye lysegrønne lys.

Nye lysegrønne lys.

Da vi var på Gulskogensenteret, var vi også innom dyrebutikken Buddy, hvor vi møtte på denne karen.

Pappegøye.

Pappegøye.

Denne pappegøyen er til forveksling lik en som pleide å være i en dyrebutikk på Lillehammer. Den er dessverre død nå, da det begynte å brenne i butikken og alle dyrene, bortsett fra noen fisker, omkom. Veldig trist å tenke på de små individene. Får vondt inne i meg når jeg tenker på det. Når man er på Gulskogensenteret, er det ikke langt til Gulskogen Gård, et sted som så absolutt er verdt et besøk. Hver gang jeg er der, pleier jeg å lete etter fjær som påfuglene der har etterlatt seg. Disse fjærene gjør seg i interiørsammenheng. Dessverre er det sjelden jeg kommer over noen. Jeg tror nok det for det meste er barn og jeg som samler på disse fjærene.

Påfugler og ender på Gulskogen Gård.

Påfugler og ender på Gulskogen Gård.

Fine parken.

Fine parken.

Man kan ikke annet enn å kose seg når man befinner seg i disse herlige omgivelsene. Hadde jeg bodd i Drammen, ville jeg ha tilbrakt mye tid i parken med en bok og et pledd. Hvis jeg noen gang skal gifte meg, skal jeg gjøre dette her omgitt av trærne og påfuglene.  I tillegg til disse småturene med opphavet til Drammensområdet, har jeg også vært en del hjemme. Jeg har hatt besøk av fine folk, som har hatt lyst til å se hvordan jeg har fått det på hytta, og for å tilbringe tid med meg da. Mine gode venner Hege og Anders har vært på dagstur fra Oslo. De måtte naturligvis skrive litt i hytteboken etter besøket. Mulig de følte seg en smule tvunget, da jeg tok den frem allerede da de kom.

Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.

Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.

Også min gode venninne Ragnhild, og hennes lille datter Heidi, var på besøk. Jeg har funnet ut at jeg har en litt skremmende latter, som får babyer til å begynne å gråte, og heller ikke Heidi var noe unntak. Etter at hun hadde tørket tårene, prøvde jeg å tone ned latteren noen hakk. Er jo trist om babyen skulle gråte hele tiden, tross alt. Ikke bare babyer har reagert når jeg virkelig setter i gang med å le. Jeg har en kompis som pleide å si at han alltid skvatt litt. Latteren kom så plutselig og voldsomt.  Jeg kjenner jenter som har søte, trillende og sjarmerende latter. Jeg er ikke en av dem. Jeg er sikker på at ikke babyer gråter når de ler. Men nok om det. Her er et bilde av Hege og Anders.

Fineste folka <3

Fineste folka ❤

Er de ikke søte sammen? Det var jeg som spleiset dem, og nå har de vært sammen i 4 år. De skal til og med gifte seg, ikke på Gulskogen Gård da, men i Oslo. Det blir koselig. Lurer på hva jeg skal ha på meg. Det er ikke før om et år, men en jente må jo planlegge litt, eller hva?  I tillegg til turene opp og ned til stranda, har jeg også vandret litt i skogen, eller på stien da, for å være helt nøyaktig. Sammen med Øyvind og mamma, trasket vi opp til Bråtan, hvor mammas beste venninne bodde da de begge var små. Det er ganske bratt opp til Bråtan, men verdt turen. Det er nydelig utsikt derfra. Det er noen andre som eier stedet der nå, men de er heldigvis sjelden der.

Øyvind på Bråtan.

Øyvind på Bråtan.

"Det er en ny bobleheks i byen".

«Det er en ny bobleheks i byen».

10404079_10154365631035596_3820633037191865260_n

Det synes ikke på bildene, men det var grusomt mye mygg, knott og andre små insekter som biter og suger blod der oppe. Vi var der til vi hadde tatt noen idylliske bilder, noe som ikke var så helt lett ettersom vi alle konstant slo etter insekter. Deretter tuslet vi nedover igjen, til iskald ferskencider og myggspiral. Sistnevnte virket ikke. Cideren var god. Jeg har kommet over en cider som smaker som fersken-iste. Den beste hittil synes jeg. Drikker egentlig svært sjelden cider. Det går mest i vin, øl og sist men absolutt ikke minst, champagne.  Ingen sommer er komplett uten i hvert fall en tur til Blaafarveværket og Drammen sentrum. Vi har unnagjort begge turene. På Blaafarveværket var det mye folk, altfor mange. Det var trykkende hett, og uansett hvor man beveget seg, var det noen som gikk irriterende sakte foran en. Det var ille nok i friluft, men helt umulig når man befant seg inne i en butikk. Jeg hadde tenk å kjøpe noe, men det var umulig. Det sto folk i veien over alt. Håpløst. Følte meg fristet til å fortelle dem at de kunne stå og snakke om jobbene sine et annet sted og ikke foran de forskjellige pyntegjenstandene jeg hadde lyst til å ta en liten titt på. Jeg gjorde ikke det, men trampet heller ut av butikken, voksen som jeg er, ha ha, for å kjøpe meg et glass med iskald hvitvin. Jeg drakk den opp, mens lus fra de stygge pelargoniaer krøp på meg. Selv dyrene på «Barnas Gård» var en skuffelse. Ingen av dem var interessert i kos, bare i å spise gress.

10152030_10154368304025596_7765430165752539816_n

Drammen var en bedre opplevelse, selv om den også ble noe amputert ettersom mamma ikke var helt i form. Allikevel rakk vi å konsumere deilig mat på «Cafe Unique» og jeg fikk litt utløp for mitt shoppingtrang.

En iskald øl i Drammen sentrum.

En iskald øl i Drammen sentrum.

De hadde overraskende god mat på denne cafeen, og en ganske kjekk bartender. Det er ikke feil det. Jeg spiste en utrolig god blomkålsuppe, med bacon, brød og aioli og mamma spiste bakt potet med diverse tilbehør. Blir sulten bare jeg tenker på det.

Deilig mat på "Cafe Unique".

Deilig mat på «Cafe Unique».

Etter maten tuslet vi litt rundt. Det er så koselig på Bragernes Torg synes jeg. Det er visst også det største torget i Norge er det blitt meg fortalt. Ikke dårlig.

Fine Torget.

Fine Torget.

10513340_10154375733965596_4608133398669357310_n

Mot slutten av Drammensoppholdet kom jeg over denne veggen her. Måtte bare ta bilde av den. Litt morsomt synes jeg.

Bla bla, mumle mumle.

Bla bla, mumle mumle.

I går kveld var Øyvind og jeg på besøk hos Ragnhild, John og lille Heidi. Det var veldig koselig. Etter at Heidi hadde lagt seg ble det litt grilling.

10495105_10154375758330596_1887487393729968792_o (1)

Fine folk :)

Fine folk 🙂

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av solnedgangen sett fra hytta mi. Jeg blir tydeligvis aldri lei av å ta bilde av solnedganger.

Fine solnedgangen.

Fine solnedgangen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.