RSS Feed

Tag Archives: Haakons

Bursdag igjen da

Posted on

20. april fylte jeg år, og som vanlig hadde jeg planlagt en fest. Jeg «leide» hjemmet til Amund og Ann Kristin, opprettet et bursdagsarrangement på Facebook og gikk til innkjøp av kakemix.  Jeg hadde planer om å lage gulrotmuffins. Det var ikke noen egen mix for glasur, så den lagde jeg fra bunnen av. Det ble slettes ikke så aller verst synes jeg.

33193286_10160486581485596_8870391468187975680_n.jpg

Gulrotmuffins med hjertestrø fra Flying Tiger.

Festen ble lørdag 21. april, men tradisjonen tro ble det en liten tur ut på byen den 20. Gratis bursdagsøl sier man ikke nei til tross alt. Remi hadde kjøpt bakverk med lys til meg. Det er koselig å få en oppmerksomhet når man jobber på bursdagen sin.

33147936_10160486595105596_4948693861418401792_n.jpg

Hurra for meg!

Etter jobb dro jeg på Haakons Pub. Der møtte jeg Ida og Ann Kristin, som skulle ta del i den lille feiringen. Det var allerede bursdagsfest på Haakons. Tutta, eller Andrea som hun egentlig heter, feiret bursdagen sin. Det var en del kjentfolk der.

33237562_10160486600590596_3106532450579251200_n

Ida hadde gått til innkjøp av en morsom kakehatt med lys, som jeg måtte ha på meg hele kvelden. Greit nok. Den var tross alt helt ok.

33237620_10160486602940596_4431986536677900288_n.jpg

Kakehatt, også denne kjøpt inn på Flying Tiger.

Ida hadde kjøpt en bukett med blomster til meg i anledning dagen. Det var kjempesnilt.

33139998_10160486613540596_5387610648299438080_n.jpg

Jeg fikk blomster.

Vi slo oss ned ute sammen med Tutta sitt bursdagsfølge. Jeg dro hjem ganske tidlig ettersom jeg hadde en del å ordne dagen etter. Jeg følte meg litt teit da jeg tuslet gjennom gågata i kakehatten min, men men. Har man bursdag så har man bursdag. Dagen etter fikk jeg hjelp av Amund til å bære bort muffins og noen ekstra stoler. Senere på dagen fikk jeg hjelp av Ingrid til hår og sminke. Vi delte en flaske prosecco før vi dro bort til Ann Kristin og Amund.

33713944_10160501920450596_4581089972785774592_n

Klar for fest.

33713236_10160501926125596_376295549525032960_n.jpg

Gulrotmuffins og snacks.

33664665_10160501933820596_7455817553726668800_n.jpg

Mer snacks.

33662839_10160501942965596_5630387278183399424_n.jpg

Ann Kristin og Amund har pyntet veldig fint.

33690364_10160501955960596_2618457413648384000_n.jpg

Fozzy er på plass.

33673968_10160501966580596_3075020275528499200_n.jpg

Jane og Ole Martin.

Ida hadde bakt en flott bløtkake, som ble servert mens gjestene sang bursdagssangen for meg. Det var kjempekoselig. Må innrømme at jeg ble ganske rørt.

33812827_10160501997925596_2367224117712650240_n.jpg

Kjempegod kake.

33762662_10160502011895596_3019353801405497344_n.jpg

Ann Kristin, Ida, John-Are og Thea.

33700755_10160502021190596_7335477384751087616_n.jpg

Amund.

33763740_10160502031265596_1662154078718787584_n.jpg

John-Are og Thea.

Jeg koste meg masse på bursdagen min. Fikk mange fine gaver og var sammen med herlige mennesker. Kvelden ble ganske fuktig. Det ble drukket en del proseccoflasker i løpet av festen. Vi tok turen ut på byen etter hvert. Jeg hadde lyst til å dra på Toppen Bar, så da kjøpte vi oss drinker der og satte oss på verandaen, hvor vi nøt utsikten og latet som om vi var på ferie i et annet land.

33676887_10160505588485596_5428681281657372672_n.jpg

Ida, Thea og meg på Toppen Bar.

33943285_10160505608170596_2465484559899164672_n

Ingrid og meg.

Vi dro videre til Hytta for å danse. Noen ganger er det godt å være andre steder enn Haakons også. Særlig om sommeren har jeg behov for det. Vi danset litt og hadde det gøy. Noen kranglet, men de fleste hadde det gøy. Kvelden endte allikevel på Haakons, hvor vi satt til det var tid for nachspiel hos Ann Kristin og Amund. Jeg følte meg ikke helt hundre prosent, var i grunne ganske kvalm, så Thea ble med meg hjem. På tross av kvalmen åpnet jeg en flaske prosecco, men ingen av oss orket mer alkohol. Jeg la meg og Thea dro hjem til seg selv. Jeg vil si det var en vellykket bursdagsfeiring.

 

 

 

Reklamer

The bunny-blues

Posted on

Som nevnt skrev Ida, Kristine og jeg oss opp på en liste på Hi-Fi klubben for å være med i trekningen av weekend pass til Lillehammer Bluesfestival. Det var nok ikke så mange på denne lista, for vi vant to billetter hver, 6 billetter til sammen. 29543180_10160239807890596_413175019156567800_n.jpg

Festivalen var 23-24 mars, samme helg som Ida skulle dra hjem til Røros. Det var utrolig synd at hun ikke fikk være med på festivalen. Hun gav bort billettene sine til Ann Kristin og Amund. Jeg tok med meg Jane og Kristine tok med seg Siv, moren til Ann Kristin. Vi hørte først med Fozzy, men han takket nei da blues ikke er hans greie. Synd for han. Han angret seg senere, men da var det for sent. Siv satte veldig stor pris på musikken, så det var nok rett person som fikk den billetten. Da vi fikk de gode nyhetene fra Hi-Fi klubben, var jeg enda lykkelig uvitende om hva som kom til å skje med Sjefen dagen etter.  Fredagen, mens vi ventet på en telefon fra Lillehammer Dyreklinikk, en helt annen samtale enn den jeg fikk, gjorde vi ærend i byen. Vi var en tur innom polet. Bare jeg kjøpte noe der ettersom Amund skulle være sjåføren vår denne helgen. Istedenfor å bruke penger, tjente han penger. Veterinærene på Lillehammer Dyreklinikk mente at jeg burde dra på bluesfestivalen. Jeg burde ikke være alene i min sorg. Jeg trengte noe annet å tenke på. Amund kjørte meg hjem. Han hadde ikke lyst til å la meg være alene, men Jane skulle avløse han om noen minutter, så jeg sendte han hjem til Ann Kristin. Hun hadde vært på jobb til 16.00. Jeg skiftet til noe som ikke var joggebukse, droppet sminke da jeg visste at jeg ganske sikkert kom til å gråte en del denne helgen og hadde på meg solbrillene. Solbriller er et must når man gråter i det offentlige rom. Jane og jeg dro på Heim for å nyte et bedre måltid. Vanligvis er Fish & Chips kjempegodt. Det var det i og for seg denne gangen også, men jeg hadde ikke den helt store matlysten, naturlig nok. Dessuten var ikke fisken like crispy som den pleier. Den var kanskje litt preget av situasjonen.

30124197_10160300233720596_2108407450316611412_n.jpg

Etter måltidet skulle vi opp til Lillehammer Hotell, hvor konsertene skulle være denne fredagen, for å bytte inn billettene i slike bånd man fester rundt armen. Kristine møtte oss på Heim. Sammen dro vi opp til hotellet. Jane kjørte. Hun hadde edruhelg i likhet med Amund. Vi vekslet alle billettene inn i bånd og dro ned til byen igjen.

29793576_10160300270765596_5362168200659150702_n.jpg

Vi møttes alle hos meg for å drikke litt, eller i mitt tilfelle mye, før konserten. Det var koselig, men jeg hadde også noen triste tanker inne i mellom. Heldigvis var alle veldig forståelsesfulle. Det hjelper å være sammen med folk som enten har hatt eller har dyr. De vet hvor vondt det er når man mister et kjæledyr. Vi snakket om Sentrum Dyreklinikk sin behandling av Sjefen. Alle var enige i at jeg måtte skrive den mailen. Etter mange alkoholenheter var vi på plass på Lillehammer Hotell. Jeg presterte å falle ned trappa på vei ned fra meg. Det må ha laget et voldsomt spetakkel. Vondt var det også, men jeg kjente det heldigvis ikke der og da. Jeg hadde glatte sokker, jeg må bære skoene mine opp og ned ettersom jeg ikke gidder ta av og på broddene. Hadde sikkert ikke tryna så heftig om jeg ikke hadde vært så full, men men. Shit happens. Det gikk jo tross alt ganske bra. Jeg slapp unna med to digre blå/lilla blåmerker. På hotellet var det mange konserter som holdt på samtidig. Vi slo oss ned på noen stoler i hovedsalen. Det var ikke egentlig så mange mennesker der. God plass til å danse. Jeg dro med meg den eneste gutten i gjengen vår på dansegulvet. I følge Siv så det ikke så aller verst ut. Nå skal det sies at jeg sovnet på skuldra hans et par ganger, men jeg våknet igjen nesten med en gang. Det var litt underholdende for de andre:»Oi, nå har hun sovnet! Nei, nå er hun visst våken igjen». Vi var de eneste som danset. Brydde jeg meg?.. Vel nei. Var i en fin tilstand av «Jeg gir faen». Det er en mye bedre sinnstilstand enn jeg var i tidligere på dagen.

29683215_10160300315390596_2399202454791949717_n.jpg

Det skjer ting på scenen.

29695505_10160300333240596_5696208364771053484_n.jpg

Jeg var merkelig nok ikke den fulleste på hotellet. En dame kastet opp på gulvet etter at Jane hadde kjørt meg hjem.  Da jeg var hjemme igjen, hadde jeg en runde med fylletelefoner. Snakket med mamma og gråt, snakket med Lars Erik og gråt. Ringte til Remi, som heldigvis ikke tok telefonen. Hørte om naboene hadde vært ute på byen og fremdeles var våkne. Det hadde de ikke. Sånn blir jeg da. Dagen etter skulle jeg på jobb. Følte meg for jævlig, men jobb er jobb. Jeg sto opp tidlig, på grunn av hodepinen var det uungåelig, og presset i meg et glass med Treo og Berocca.

29694381_10160300368155596_6826917514644947386_n.jpg

Etter at glasset var drukket opp, dro jeg på Nikkers for å spise en solid frokost før jobb. Bacon, egg og poteter var kjempegodt. Jeg hadde med meg en boks cola og noen vårruller til senere. Det viste seg at vi var for mange på jobb, så jeg meldte meg frivillig til å booke meg av.  Det var dumt jeg ikke fikk med meg timene, men jeg var glad for at jeg nå kunne få med meg alle konsertene som var i byen på dagtid. Jeg møtte Kristine og Amund på Hi-Fi klubben. Jeg var der en liten stund, men jeg følte for å sette meg ned på Haakons med en øl, så jeg møtte Siv der. Jeg slo meg ned ved siden av henne i baren, bestilte meg en øl og lyttet til bandet som spilte. Amund og Kristine kom også etter en liten stund.

Lumberjack Rebels & TBA på Haakons Pub

29694538_10160300430835596_5261568655519410659_n.jpg

Kristine tok med seg påskeharen og påskekyllingen på bluesfestival.

Etter hvert kom fyllesyken og fyllenervene. Jeg sleit med å få i meg den første ølen for å si det sånn, men etter etter en stund gikk det mye bedre.

God stemning på Haakons. Vi synger!

Etter at konserten var over gikk folk litt hvert til sitt. Kristine gjorde noen ærend i byen med datteren sin, Siv satt litt til på Haakons og Amund og jeg var innom Bare Bar før vi tok oss en tur på Lillehammer Pizzeria. Mat må man ha tross alt, sorg eller ikke.

30415140_10160315460835596_4382913503074189312_n.jpg

Vi delte en porsjon nachochips med kjøttdeig og ost. 

Etter maten tuslet vi bort til Flying Tiger. Ann Kristin var ferdig på jobb. Jeg dro hjem og de to andre dro til seg. Folk ordnet seg litt før vi møttes hos meg igjen. Mer vin og øl. Både Ann Kristin og jeg var begynt å bli litt fyllesyke og slitne. Vi snakket om at det jo strengt tatt ikke var nødvendig å dra opp på hotellet om vi ikke var i form til det. Vi festet blikket på «Danskebåten», som gikk på tv, mens vi lo av det tullete programmet. Særlig «Tottisbandet» ble ganske morsomt etter hvert. Kristine dukket opp da det hadde gått en stund. Hun klarte å dra opp stemningen. Med seg hadde hun en veldig god rødvin som hjalp på fyllesyken. Nok engang var vi i farta.

30414678_10160315479845596_5929649002956980224_n.jpg

30265187_10160315480045596_5109634244573921280_n.jpg

Amund.

30414646_10160315483010596_122715745451769856_n.jpg

Kristine.

Amund kjørte Siv og Kristine opp til hotellet først. Ann Kristin og jeg trengte litt tid på å komme oss helt på topp igjen. Amund kom tilbake for å hente oss etter litt tid. Jane var veldig sliten etter fredagen. Hun har fibromyalgi, noe som gjør at en slik fest tar på, enten man drikker eller ikke. Det var synd hun ikke fikk med seg lørdagen, men det var nok godt å sove skikkelig ut også.

30443176_10160315516040596_3750480496451125248_n.jpg

Alltid gøy med live musikk. 

30412178_10160315520580596_871036285504978944_n.jpg

Søte vinglass med lokk. Ganske praktisk.

Musikk

30515809_10160315529930596_5003300307547979776_n.jpg

Marius Lien jammer i gangen

Vi ruslet litt rundt og kjøpte oss noe å drikke i lobby-baren.

30441346_10160315545455596_1291282883910041600_n.jpg

Musikk i lobby-baren.

30414699_10160315549735596_7467449480510439424_n.jpg

Irish Coffee.

Etter at vi hadde minglet litt i baren, var vi på plass ved hovedscenen igjen.

Rolf Wikström

30261492_10160315577280596_5695973945644154880_n.jpg

Ikke verst for en 71 år gammel mann.

29570296_10160247933640596_3669932169506526040_n.jpg

Roar Kongelf var også der.

30227060_10160315588890596_6634385099653644288_n.jpg

Programmet for lørdagen.

Etter at festivalen var slutt, var det nachspiel hos meg. Det trakk ut til klokken 08.00 neste morgen. Folka ble over og vi dro ut på Egon for å spise frokost. Alle var mer eller mindre fyllesyke. Det hjalp litt med en supergod frokost og en øl til maten.

30265404_10160315599835596_7391517538208710656_n.jpg

Godt med mat.

30261107_10160315604600596_7268993219449323520_n.jpg

Søtt lite glass med marmelade. 

Etter maten dro jeg hjem for å sove ut og pleie fyllesyken uten alkohol. Før eller senere må jo gifta ut av kroppen. Det hadde vært en blueshelg på alle måter, både musikalsk og følelsesmessig.

Pokémon GO og Ramen

Posted on

Den 20. januar var det Pokémonevent fra klokken 11.00-14.00. Ida og jeg slo oss sammen med andre spillere for å fange flest mulig shiny Pikachu.

27657197_10159995245075596_6183849724734391979_n

27072910_10159995255775596_7765438205902955750_n

27655312_10159995265525596_4414578702878215384_n.jpg

Vi opprettet en konto på The Silph Road, hvor vi har mulighet til å få «badges» for deltagelse på ulike eventer.

27073056_10159995311900596_8630416657780086658_n

27336955_10159995318870596_6670192469532911224_n.jpg

Jeg fikk da noen shiny Pikachu i løpet av eventet. Den er shiny når den har grå ører i stedet for svarte og den er mer oransje. Shiny er sjeldent og ergo attraktivt.

27067366_10159995344205596_5670359195803634337_n.jpg

Ingen av dem hadde spesielt bra Iv, men men. Shiny er verdt å ha uansett.

Noen av oss havnet på Heim etter hvert. Jeg skulle egentlig på jobb, men ettersom det var overbooket, fikk jeg fri. Jeg kunne derfor unne meg en øl sammen med de andre.  Dagsfylla og Pokémon er en genial kombinasjon.

26804991_10159937909790596_4430785082892566053_n.jpg

Ingrid og Trym.

27654349_10159995367670596_8196983660048507445_n

Ida.

Vi drakk opp ølen vår og forlot Heim for å ta et raid med Absol. Min var shiny.

27540309_10159995385275596_2301232870955744781_n.jpg

Shiny Absol.

Etter raidet dro Ida, Ingrid og jeg på Nikkers for å spise litt. Valget falt på søtpotetfries med aioli.

27459500_10159995394420596_7327293521485400113_n

Nam nam.

Etter at vi alle var mette, bestemte vi oss for å dra på Haakons Pub. Der bestilte vi drikke og slo oss ned i en bås. Etter hvert kom også Ann Kristin for å holde oss med selskap. Det hele var veldig koselig. Senere denne dagen hadde jeg planer med Remi og Fozzy. Remi skulle lage Ramen, som er en nudelrett. Det endte opp med at også Ida og Ingrid joinet. Ann Kristin, Amund, Jane og Elise kom også utover kvelden. Vi ble en god gjeng som koste oss masse. Ramen smakte kjempegodt. Remi var, som vanlig, veldig dyktig. Jeg poppet popkorn med smør til de andre. Promillen økte sakte, men sikkert, særlig hos de av oss som hadde drukket siden klokken halv ett.

27072773_10159996806295596_502262399321481379_n

Jane.

27540532_10159996819745596_7559360148715455796_n.jpg

Ida, Fozzy og Elise.

Det var en morsom happening. Remi dro hjem da resten av oss dro på byen, nærmere bestemt tilbake til Haakons. Ved kveldens slutt hadde noen reist hjem, mens andre var klare for nachspiel. Planen var å dra til Ann Kristin og Amund, men gruppen ble på uforklarlig vis delt og havnet på forskjellige plasser. Slike ting skjer av og til på fylla. Jane og jeg møtte på Elisabeth, ei venninne av oss, og endte opp hjemme hos henne. Mer vin. Full Kristin. Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom meg hjem, men ettersom det er et stykke å gå fra Elisabeth, holder jeg en knapp på drosje.

Tenna i tapetet eller…..

Posted on

De siste månedene har vært begivenhetsrike på godt og vondt. Etter ferien begynte jeg prosessen med å sette kroner på fire av fortennene i overmunnen. Jeg skal ta fire i kjeven under også, men jeg har valgt å vente på ubestemt tid, da jeg har lyst til å ha en tilværelse som ikke kun dreier seg om smerter, sterke smertestillende og tenner. Jeg har har hatt dårlig emalje lenge, mye grunnet brus og juice, og noe er sikkert genetisk. Etter diverse blekerunder, som sikkert ikke gjorde saken bedre, med varierende resultat, besluttet jeg å forhøre meg om det var mulig å gå til anskaffelse av skallfasetter eller kroner. Tannlegen min opplyste meg om at fortennene mine «flasset». De brakk av litt etter litt og måtte stadig slipes, noe som resulterer i kortere og kortere fortenner. Hadde jeg ventet mye lenger hadde de sikkert forsvunnet helt. I tillegg til denne sjarmerende kvaliteten var de gjennomsiktige. Null emalje gjør det med tenner. Man ser inn på det som er inni en tann og fargen er ikke Colgatehvit for å si det sånn, mer gulaktig.

Tannlegen min henviste meg til en tannspesialist på Moelv. Hun konkluderte med at jeg trengte kroner, og at jeg med ganske stor sannsynlighet ville få dekket deler av kostnadene av Helfo, noe jeg også gjorde. De dekket 21 000, resten måtte man dekke selv. Når man begynner på prosessen med å sette inn kroner, er første skritt å file ned de tennene som skal «byttes ut» til små pirajatenner. Jeg valgte å ikke se i speilet. Har man først sett seg selv med tannstumper er det sikkert et syn man ikke glemmer så lett. Eva, tannspesialisten, hadde tatt avstøpninger av tennene mine. Dette innebærer å ha masse greier i kjeften, anbefaler det ikke. Føles ekkelt. Hun limte på midlertidige plasttenner, de så faktisk ikke så verst ut, som jeg måtte gå med i 14 dager.  Jeg kunne spise stort sett som vanlig, men unngå knekkebrød og gulrøtter.  De to ukene gikk fort. Det var på tide å sette inn kronene. Det var ikke spesielt behagelig, men gikk ganske greit. Ettersom Eva hadde rotet en del rundt i munnen min hadde jeg regnet med smerte. Det jeg imidlertid ikke hadde regnet med var at den ikke ville avta, men heller øke i styrke. Det ble etter hvert ulidelig. Opphavet var med meg til legen, hvor jeg nesten besvimte. Jeg fikk utskrevet tramadol. Jeg sjanglet ut i gågata og kastet opp i en busklignende ting rett utenfor apoteket. Jeg må ha sett ut som en narkoman eller noe. Da jeg kom hjem tok jeg Paracet, Ibux og Tramadol. Det hjalp ikke. Fremdeles like vondt og dritkvalm i tillegg. Kastet opp en del.

Jeg måtte etter hvert krype til korset og få tannlegen min til å ta noen røntgenbilder for å sjekke om jeg hadde en betennelse et eller annet sted.  Den ene tanna nede var betent, ergo null effekt av smertestillende. Tannlegen rotfylte og fylte tanna med et betennelsesdempende  middel. Nå skulle det bli bedre. Det ble verre. Jeg var i ferd med å gå på veggen. Fikk sykemelding og Apocillin. Ettersom jeg ikke klarer å svelge piller, særlig ikke de store, fikk jeg både Ibux og Apocellin i flytende form. Førstnevnte smakte godt, sistnevnte derimot smakte slik jeg antar helvete smaker. Det var noen fæle uker, men opphavet var der for meg gjennom motløsheten og tårene. Jeg fikk suppe og kjærlighet. Etter noen dager begynte medisinen å gjøre jobben sin. Smertene ble lettere å holde ut. Ting ble bedre. Jeg kunne begynne å gå på jobb igjen, fremdeles avhengig av Paracet og Ibux, men jeg slapp unna Tramadolen. Siden alt som hadde med tenner å gjøre ble forbundet med smerte, klarte jeg ikke å glede meg noe særlig over de nye tennene. De føltes rare i munnen min, altfor lange. Det var de selvfølgelig ikke, men jeg var jo tross alt vant til mine egne, litt for små tenner. Tannspesialisten sa at alle følte det slik i begynnelsen, men at det ville gå seg til etter litt tid, noe hun selvfølgelig fikk rett i. Jeg var der 14 dager etter på kontroll. Alt så bra ut. Det var en stor lettelse. Jeg hadde ikke takla mer tannkomplikasjoner.

22282128_10159454064220596_8157028079696538953_n

I Moelv.

Den rotfylte tanna i nedekjeven skal få en permanent fylling torsdag om en uke. Da tar tannlegen også et bittelite hull i nabotanna. Det blir en siste gang etter det hvor han skal ordne noe greier på toppen av den rotfylte tanna. Det har vært mye styr, mer enn jeg hadde regnet med, men jeg har hatt mye besøk av familie og venner. All smerte til side, har det vært verdt det. Jeg kan endelig smile uten å skjemmes over fortennene. Det er en fantastisk følelse. Det gjør mye med selvtilliten.

22221788_10159453925065596_4024601773309856579_n

De nye tennene.

Jeg gikk ganske lenge på Apocillin. I den perioden kunne jeg ikke drikke alkohol, så det å gå ut og ta noen øl ble litt amputert, men det var faktisk ikke så verst med Munkholm heller.  Den 02. september var Raymond og jeg på Egon. Vi koste oss med en Partyplatter og øl.

22195355_10159453949195596_5741884825135877812_n

Min Munkholm. 

Etter måltidet dro vi på Felix og spilte noen runder biljard. Raymond påsto at han ikke var så god, men det var han, i hvert fall i forhold til meg.  Jeg dro hjem i god tid til å ta siste penicillindose. Raymond ble litt lenger. I løpet av den perioden jeg hadde besøk av mine foreldre, som for øvrig elsker den nye leiligheten og dens overnattingsmuligheter, ble det noen kafebesøk. Min mor og jeg koste oss med varm sjokolade med krem på Strada eller spiste lunsj, frokost for meg, på Opus. Veldig koselig.

22195307_10159453985795596_8185278947042039586_n

Varm kakao med krem på Strada.

Lørdag 09. september var Fozzy og jeg hos Ida. Vi drakk vin og skravla til det var på tide å gå på byen. Ida har i en lang periode hatt problemer med den ene foten sin. Den begynner å bli bedre nå, men det har tatt tid. Vi dro derfor ut på Haakons, ettersom det ikke er så langt unna der Ida bor.  Utstyrt med krykker og pågangsmot var vår vertinne klar for en kveld på byen. Jeg gikk hjem ganske tidlig, jobb dagen etter, men Fozzy ble og passet på.  Det var en koselig kveld.

22195424_10159454013990596_2627995364844012222_n

God stemning.

Jeg avslutter blogginnlegget med bildet av de utrolig kule nye skoene mine. De skal brukes til poledance og de er mye mer komfortable enn de kanskje ser ut. Jeg gleder meg til å bruke dem.

22195600_10159454058295596_5864919980780432396_n

 

Harry Floats

-Reporting on the free life-

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.