RSS Feed

Tag Archives: Hadeland Glassverk

Påske 2017

Posted on

11. april var det påskefri og opphavet kom for å hente meg og mine søte små pelskledde venner . Jeg hadde en og en halv uke med ferie å se frem til. Været var knall, og trærne fulle av påskeegg.

 

 

19875512_10159023628680596_604539943104099513_n

Påskepynt i treet.

Siden vi snakker om påskeegg, må jeg nevne at Lars og jeg fant et hos Change da vi var i Gjøvik. Det var Lars som la merke til plakaten som opplyste om at det var gjemt påskeegg med gaver i butikken. Jeg lette til jeg fant et. Det inneholdt en fin truse. Husker ikke akkurat hvor mye den kostet, men dyr var den, så jeg var fornøyd med å få den.

 

19875165_10159023668780596_8745961158171791349_n

Påskeegget.

 

19894818_10159023681895596_21742809880402170_n

Påskeeggets innhold.

Ettersom jeg hadde fått blod på tann, var jakten på påskeegg i gang også i andre Change-butikker. På Gulskogensenteret fant mamma egget. Hun gav det til undertegnede, og vips var jeg 500 kroner rikere. Jeg kjøpte meg en fin bh.

19875464_10159023731705596_8492930731339536155_n

Turen gikk selvfølgelig også innom Karjolen, hvor jeg kjøpte denne på salg.

19884034_10159023750285596_6759311801679925682_n

Vi spiste på Jordbærpikene. Jeg bestilte en smakløs pastarett, som jeg ikke kommer til å bestille igjen for å si det sånn. Den så god ut, men utseende kan bedra.

 

19894621_10159023791875596_7321604657508934147_n

Smakløs pastarett hos Jordbærpikene. 

Den 13. april besøkte vi Hadeland Glassverk. Vi var først innom Høvdinghallen, hvor de har utrolig mye spennende både av mat og drikke. Ettersom det var helligdag var ølsalget stengt, noe som gikk meg litt på nervene siden jeg kom over verdens søteste ølflasker; Haraball. Jeg skrev meg bak øret at jeg måtte kjøpe noen flasker en annen dag.

 

19756784_10159023819810596_978165952686224510_n

Søteste flaskene.

På bakeriet inntok vi et måltid. Jeg spiste søtpotetsuppe med brød og smør til. Sunt og godt.

19884519_10159023929470596_1728841286846292218_n

19875312_10159023968600596_7481430287744407413_n

Høvdinghallen.

19894828_10159023993580596_704779036808213016_n

 

19884264_10159024008240596_1637431212080303220_n

Vaffelhuset.

 

19756848_10159024019535596_1824487060955462592_n

Kramboden.

 

19895094_10159024044570596_1386700896543662745_n

Det er mye godt i Kramboden.

Den 14. april besøkte jeg Anders og Hege i Oslo. Elin var også med, men hun dro igjen samme dag. Jeg ble en dag til. Vi ble tatt godt imot av Hege og hennes søster Kjersti, som også hadde tatt turen. De hadde bakt en kake til vi kom.

 

19989598_10159024071900596_5718710899192240113_n

Det er aldri feil med kake.

 

19894706_10159024095855596_6610398223785030156_n

Søteste bordpynten. 

 

19905360_10159024108935596_7051639011725544236_n

Kuleste hylla.

Anders kom også tuslende ut for å ønske gjestene velkommen. Han hadde sovet lenge og var ikke helt i form stakkar.

19884137_10159024125240596_5770683684935853074_n

En som derimot smilte masse, var Totoro. Alltid blid.

 

19875221_10159024133175596_458560719954257266_n

Totoro.

Vi drakk te til kaka. Alle fikk mumitroll-kopper. Jeg hadde en hyggelig en, men Kjersti fikk Hufsa. Grøss. Jeg tror hun likte den, men personlig er jeg fremdeles litt redd for Hufsa.

19904907_10159024155760596_8202967347601061338_n

Anders og Hege hadde kjøpt bursdagsgave til meg. Jeg fikk noen veldig kule dalek-tallerkener og en skrekkfilm om kaniner. Ja, du leste riktig. Night of the lepus er en film fra 70-tallet om et virus som skaper blodtørstige, gigantiske kaniner. Ved hjelp av altfor rødt liksomblod, en mann i et kostyme og kaniner i dukkehus, har filmens skapere gjort et forsøk på å skremme sitt publikum, og mislykkes totalt. Kaninene er bare søte. Man har filmet fra vinkler som skal få dem til å se store ut, men det virker bare tidvis. Denne filmen er så dårlig at den er bra. Den burde sees.

 

19875371_10159024165505596_51221996523984830_n

Gaven min.

Under Oslo-oppholdet ble det noen turer til byen. Vi var innom diverse butikker, og jeg var så heldig å finne enda et påskeegg i en Change-butikk. Også denne gangen fikk jeg hovedpremien, som var et gavekort på 500 kroner. Jeg kjøpte meg enda en bh.

 

19894547_10159024245705596_3003686253237709338_n

Jippi!

 

19884069_10159024269425596_8832594329164136550_n

Selfie.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hadeland Glassverk og Pokemon GO

Posted on

Her om dagen tok vi oss en tur til Hadeland Glassverk; mamma, pappa og jeg. Dette er også en tradisjon vi har. Jeg lastet ned Pokemon GO på veien. Jeg fant fort ut at dette er noe jeg lett kan bli litt hekta på. http://www.dinside.no/937001/pok-mon-go-for-nybegynnere  Jeg har i skrivende stund fanget 72 pokemon, og er for øyeblikket på nivå sju. Det er ikke mange pokemon på Øst-Modum, men Hadeland, Vikersund og Hønefoss har en god del. Jeg plukket opp en del bare ved å sitte i bilen. Jeg har også vært innom noen pokestops. Her er det mulig å hente ut gevinster som pokeballer, som man fanger «dyrene» med, og diverse andre ting det er kjekt å ha i jakten på pokemon. Pokestops er typiske steder hvor folk samler seg, som kirker eller diverse severdigheter. Hadeland Glassverk hadde noen pokestops.

Det er mye spennende på glassverket, både i Kramboden, Høvdinghallen og Honninghuset. I Høvdinghallen fant vi blant annet lokalt øl fra Eiker Ølfabrikk. Det måtte naturligvis testes ut. Ølet smaker veldig godt. Jeg har enda noen flasker igjen, som jeg gleder meg til å åpne.

13709948_10157209488075596_7998521582371973891_n.jpg

Øl fra Eiker Bryggeri.

13707737_10157209520780596_8006765099429562942_n

Vi har handlet litt.

13781888_10157209529145596_6566241252716293612_n.jpg

Et gammelt lokmotiv. Hadeland Glassverk.

I kramboden bukket jeg under for fristelsen og kjøpte jellybeans, og i Honninghuset ble jeg en håndkrem og en showergel rikere.

13709803_10157209551950596_9039267616889707577_n.jpg

13776024_10157209563120596_6723323159077071698_n

I Honninghuset. Hadelang Glassverk.

13775503_10157209572010596_2387682343304367805_n

«Bzzzz follow me» Honninghuset. Hadeland Glassverk.

Vi sjekket ut en interiør-outlet også, men det var ikke så mye spennende der. Det var rimelig utplukka.

13769363_10157209590825596_7039880077354282720_n

Opphavet på vei inn i låven. Hadeland Glassverk.

Jeg avslutter med et bilde av en pokemon. Det blir vel neppe det siste som dukker opp på bloggen.

13770346_10157209604405596_5064147678815341392_n

Høst 2014


Det er blitt september, og tradisjonen tro, har jeg pådratt meg en kjip forkjølelse. Misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg har gått inn for det eller noe, men hver eneste september blir jeg altså forkjølet. I fjor, da jeg var på valgvaka til Miljøpartiet De Grønne, var jeg pottetett og halsen var et krigsområde der basiller og immunforsvar kjempet. Førstnevnte vant, og jeg var forkjølet i ukevis husker jeg. Smittet de rundt meg også. Året før der igjen var jeg også skikkelig forkjølet. Dette året har jeg gjort noe jeg ikke gjorde i fjor eller året før, jeg har innsett at jeg er for syk til å gå på jobb eller gjøre noe annet enn å tilbringe noen dager i senga. Det er selvfølgelig veldig kjedelig, men jeg har en mistanke om at jeg nok blir fortere frisk på denne måten. Så nå har jeg trykket i meg litt mat, som ikke smakte noen ting, og presset i meg litt te med honning. Snille Henia kom innom på sykebesøk med honning og serverte meg den varme drikken. Koselig 🙂 Har honning jeg også et eller annet sted, men er ganske usikker på akkurat hvor. I går dukket bestekompis Lars opp med en tepose i hånden, også han klar for sykebesøk. Det hjelper helt klart på humøret at folk tar seg tid til å komme innom. I helgen var jeg en tur hjemme og besøkte mamma og pappa. Det var utrolig koselig. Fikk høre at kaninen til pappa, Bolla, hadde dødd. Det la så klart en klar demper på humøret. Gråt en skvett eller ti. Hun hadde riktignok blitt blind på det ene øyet, og var vel i grunnen også litt overvektig, men jeg hadde forhåpninger om at hun skulle leve lenge. Det var trist å tenke på at pappa hadde blitt så lei seg også. Man kan jo bli veldig  knyttet til kjæledyrene sine.

Bolla ute i gresset.

Bolla ute i gresset.

Selv har jeg to herlige kaniner ved navn Yasmine og Sjefen. De er to herlige små skapninger, som jeg er veldig glad i.

Kaninlykke <3

Kaninlykke ❤

Her ligger de og koser med hverandre, slik de så ofte gjør. Etter at Buddy brant ned i sommer, har det vært vanskeligere å få tak i kaninutstyr som strø, høy og mat. Ikke umulig, bare mer tungvint. Mens jeg var hjemme på Modum, benyttet jeg derfor sjansen til å hamstre store mengder av alt. Jeg er heldig, og kanskje litt bortskjemt, som har en snill far som insisterte på å kjøre meg og alt utstyret opp igjen til Lillehammer på søndag. Tror nok han gjorde det for sin egen del også, fordi vi da kunne ta det litt som en tur. Fredagen tok jeg tog fra Lillehammer til Drammen. Jeg er glad det ikke er noe problem å finne sitteplass når man kommer på der. Da jeg nærmet meg Drammen, var det stappfullt av folk, som sto som sild i tønne. For hvert stopp tenkte jeg at det sikkert gikk noen av også, men det virket ikke sånn i det hele tatt. Folk bare fortsatte å komme på og trenge seg sammen.  Jeg fikk heldigvis med meg kofferten, som selvfølgelig var kjempetung, og sekken min da det var på tide å stige av toget. Sto bak en dame og fikk med meg hele samtalen om hvordan hele familien nå måtte dytte bilen i gang hver gang de skulle noe sted. Kjipt.. Mannen som alltid måtte stå fra Lysaker  til Drammen var enig i at det nok var litt tungvint. Så var jeg endelig ute på perrongen og speidet etter min far som skulle møte meg. Stirret bort til der jeg forventet å se han og prøvde irritert å vifte bort mannen som sto foran meg og liksom dultet borti meg. Viste seg å være pappa. Sammen hastet vi mot bilen for å rekke bort før parkometeret gikk ut. Skulle bare ha noe kjapt å spise først. Gikk innom Jafs og bestilte  meg en liten pommes frittes.  Dette burde jo gå relativt fort tenkte jeg, men der tok jeg grundig feil. Mannen snakket konstant i telefonen mens han ordnet i stand diverse bestillinger.  Strengt tatt bare en annen bestilling, men han brukte til gjengjeld noe som minnet om en evighet på den. Den tynne, halvsløve ungdommen som skulle ha burgeren brukte også overraskende lang tid på å bestemme seg for hvilken dressing han skulle ha. Ved siden sto jeg og sendte pappa oppgitte rulle-med-øynene-blikk.  Endelig fikk jeg maten min, og det skal han faktisk ha, den telefon-skravlende mannen på Jafs, han lager genialt gode pommes frittes.  Da vi kom til bilen, hadde parkometeret gått ut, men det lå heldigvis ingen bot der.

 

Så gikk turen hjem til fantastiske Øst-Modum. Jeg stilte pappa noen spørsmål om også Bolla røytet mye for tiden, som han forstålig nok svarte svært svevende på, ettersom Bolla hadde vært død i noen uker. Han hadde fått beskjed av mamma om å ikke si noe. Jeg skulle få vite den triste nyheten litt senere på kvelden. Lørdagen dro vi til Gulskogen-Senteret. Vi var viss ikke de eneste som hadde fått denne ideen, for det var ganske vanskelig å finne parkering.  Vi gikk inn fra «høna», alle etasjene i parkeringshuset har dyr istedenfor nummer, og satte kursen for butikkene. Pappa ville helst gå for seg selv, ettersom han ikke er noen stor fan av å vandre rundt i klesbutikker. Mamma og jeg trålet butikkene for gode tilbud og jeg fikk meg både en fin høstjakke og et kult skjerf. Det var også mye annet der jeg godt kunne tenke meg å kjøpe, men det var så altfor dyrt dessverre. Jeg hamstret også hårprodukter.  Hver gang jeg er på Gulskogen Kjøpesenter, må jeg en tur innom Karjolen. Dette tror jeg må være yndlingsbutikken min. De har så utrolig mye fint der.  Jeg har lyst på mer eller mindre alt jeg ser. Ettersom det var to bursdagspresanger jeg ikke hadde fått kjøpt enda, passet jeg på å gjøre dette her. Kjøpte litt til meg selv også da.

Hvor kule er ikke disse?

Hvor kule er ikke disse?

Falt fullstendig for denne serien med skåler, kopper og mugger. Tassen heter den. Først tenkte jeg at dette var jo et utrolig søtt navn, helt til jeg innså at dette er et tysk merke og at det bare betyr kopp. Kjøpte meg en trist tekopp med skål. Spurte hun som jobbet der hvilke det blir solgt mest av, og det var visst den triste som jeg kjøpte, og den med kyssemunn.  Så om noen lurer på hva de skal kjøpe til meg til jul så er dette veldig innafor.  Mer enn innafor. ❤ Noe jeg også kan like, er koppertrenden. Masse lages i dette materialet nå. Det er kjempekult. Det står også til mye av det jeg har på hytta.

Kjempekule lamper.

Kjempekule lamper.

Etter å ha brukt litt penger på Karjolen, tok vi turen innom Kremmerhuset. Her har de også mye kult. Kjøpte noen plastikkplanter, man får aldri for mye grønne planter man slipper å vanne, og tre hodeskallknotter i kopper. Man vet aldri når man får bruk for en knott, og hvor ofte finner man disse om man leter aktivt etter dem, aldri. Best å være føre var og kjøpe inn noen nå. Vet riktignok ikke hvor de skal være hen, men det kommer vel til meg etter hvert.

10456764_10154606950145596_7205889929952349230_n

Etter noen timer hadde handleposene formert seg, og vi var alle litt slitne og ferdighandla. Vi dro hjem. Etter å ha spist litt, gikk jeg opp til hytta mi og plukket med meg en pose med epler fra treet mitt. Når jeg er frisk igjen fra denne hersens forkjølelsen, skal jeg prøve meg på å lage eplekake. Fikk også med meg 3 glass med kirsebærsyltetøy, også dette laget av egne bær. Det er veldig kjekt å ha når pengene tar slutt og man mangler pålegg, for ikke å glemme at det også smaker godt.

Epletreet mitt.

Epletreet mitt.

Høst i hagen.

Høst i hagen.

Månen skinner på Tyrifjorden.

Månen skinner på Tyrifjorden.

Søndagen var det på tide å fylle bilen med det jeg skulle ha med meg opp igjen. Det var tid for å reise tilbake til Lillehammer, men først en tur innom Hadeland Glassverk. Vi var ikke de eneste som hadde fått denne ideen heller. Det var stappfullt av folk og nydelig vær. Kjøpte med meg litt diverse småting inne i Kramboden.  Turen gikk fint helt til vi var kommet til Biri, eller nord for Biri for å være helt nøyaktig. Her hadde det nemlig skjedd en ulykke som involverte 3 biler. To av dem så relativt uskadd ut, men den tredje var det litt verre med, ganske mye verre faktisk. Den lå på et jorde og så ganske vraka ut. Det ble litt ventetid, en time og 20 minutter. Folk vandret ut av bilene sine, gikk tur med hundene og var generelt opptatt av når det var mulig å komme videre. En buss-sjåfør fra Sverige, labbet bort til en politimann med grettent oppsyn. Han fikk ikke vite noe mer, og ble i tillegg kjeftet på fordi han gikk i veibanen. En liten gutt sto ganske langt fremme og tittet intenst over autovernet. Han bøyde seg såpass langt over det at vi halvveis ventet at han skulle tippe over og rulle ned skråningen. Det er fremdeles et mysterium hva gutten var så opptatt av, da ingen av bilene hadde havnet der. Også guttungen fikk kjeft av lovens langt arm og tuslet mismodig tilbake til en bil ganske langt bak oss i køen. Da  «søta bror» gav oss en oppdatering av hva han visste, eller rettere sagt ikke visste, var jeg fristet til å spørre han om hva passordet på nettet hans var, ettersom jeg fikk det inn, men jeg glemte det dessverre.  Jeg følger Vest-Oppland Politidistrikt på twitter, og fulgte hele tiden med på hva som ble lagt ut. Heldigvis var det ikke noen personskader. Gleden var stor da vi endelig kunne bevege oss igjen. Jeg vinket blidt til bilene på vei ut av Lillehammer som var stuck bak en diger trailer som hadde fått motorstopp. På vei hjem til leiligheten, dro vi innom McDonalds. Der bestilte vi  to poser chilli-cheese-tops og en pose hot wings. Måtte ha mat som smakte noe.

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.