RSS Feed

Tag Archives: hytta

Litt diverse sosiale greier

Posted on

Fredag 27. januar var det «bryggerigårdfest» i Bryggerigården der Norstat sine lokaler ligger. En mengde mennesker fra diverse firmaer møtte opp for gratis biffmiddag og to enheter med drikke.  Det var en koselig kveld. Jeg er vanligvis ikke noen stor fan av biff, men denne var mør og god. Vi fikk pasjonspannacotta til dessert.  Eventet ble holdt i Brenneriets lokaler.

 

17098514_10158362310645596_2115934717502754405_n

Kjell-Gunnar og Marcus.

 

17191199_10158362332345596_8053918655907079707_n

Remi og meg.

Etter at maten var spist opp, slo vi oss sammen med de andre Norstaterne som var der. Vi var sosiale helt til det var på tide å kaste inn håndkleet, noe som for min del ikke var så veldig seint. Første helga i februar fikk Fozzy besøk av sin kjære søster og hennes kjæreste. I den anledning, og fordi jeg hadde lyst på en fest, inviterte jeg til vorspiel hjemme hos meg. Øyvind, min tremenning, tok også turen.

 

17103336_10158362436705596_3512918542207489016_n

Sara og halve søsteren til Fozzy.

 

17191129_10158362463550596_8590117390434052131_n

Sara.

 

17155283_10158362480260596_2498662319670053916_n

Ida og kjæresten til Fozzys søster.

 

17190822_10158362525950596_6223841852040226986_n

Søsteren til Fozzy.

 

17190695_10158362536440596_7624979645023058240_n

Øyvind.

Da vi dro ut, falt valget på Hytta, tidligere Blå Hund. Vi satte oss på uteområdet og pratet om løst og fast. Det har seg slik at de på dette utestedet har gått til anskaffelse av høye sylindere som kan fylles med øl. Disse er utstyrt med en tappekran, noe som gjør det enkelt å få ølen over i et glass. Det var stemning for å kjøpe en slik ølsylindersak, så da gjorde vi det. Jeg tror at Øyvind betalte for hele. Det var jo snilt av han synes jeg.

 

17191327_10158362620230596_7919258754542665245_n

Ølsylinder på Hytta.

Byturen fortonet seg, slik den ofte gjør, slik; Noen dro hjem tidlig, andre stakk til omkringliggende «vannhull», vi møtte på kjentfolk og sist , men ikke minst, det var nachspiel hos undertegnede. Jeg synes alltid litt synd på gjester som skal sove på sofaen min når jeg har nachspiel som trekker ut i timevis. Det er liksom ikke bare å gå å legge seg når soveplassen er okkupert av fulle, ofte høyrøstede, mennesker. Det er i grunnen et mysterium at sofagjester kommer tilbake igjen, da jeg ikke alltid er den mest hensynsfulle vertinnen. Jeg avslutter med dette stemningsfulle bildet fra Øst-Modum i desember.

17200932_10158362730430596_1282744592351954925_n

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sommerferie


Det begynner å bli høst, og jeg innser at jeg har forsømt bloggingen min. Sommerferien har kommet og gått, i likhet med en hel haug sosiale eventer. Jeg tilbrakte ferien på hytta, hvor jeg kunne nyte noen deilige, varme sommerdager, før regnet kom..og kom..og kom.

Før "syndefloden".

Før «syndefloden».

Fine sommerfuglen.

Fine sommerfuglen.

Jeg hadde planer om å  skryte av Øst-Modum til de som kom på besøk, men:»Se så fint det er her!» fungerer liksom ikke like bra når regnet høljer ned og brunsneglene popper opp over alt.  Min venninne Tina hater brunsnegler, ja snegler generelt tror jeg. Det må ha vært ganske traumatisk for henne å gå gjennom hagen. Vi var en gjeng på fem som bodde på hytta mi i noen dager. Gresset var vått, på grunn av det evigvarende regnet, så vi var en gjeng på fem med konstant våte sko og kalde føtter. Den første kvelden ble det grilling, under tak vel og merke. Jeg hadde luket og raket som en gal for at plattingen skulle se ordentlig ut, noe den også gjorde til slutt.

11693982_10155870441505596_4723262501866894961_n

Fått meg putekasse.

Fått meg putekasse.

Det ble flere kvelder med grilling, ja en av disse var det til og med oppholdsvær. Det var en herlig kveld, med digg mat, latter og prosecco. Jeg hadde en elektrisk bordgrill, som jeg var overbevist om fungerte som den skulle. Heldigvis for meg, og de andre, hadde Jane tatt med sin grill, som faktisk fungerte, i motsetning til min, skulle det vise seg. I stedet for «gråt og tenners gnissel» ble det altså flintsteik og pølser med diverse tilbehør.

Et noe ustødig bord.

Et noe ustødig bord.

11800372_10155884082480596_6353460158137922696_n

Jane 🙂

11760078_10155884080200596_4289745335818864605_n

Tina «eg må ha, eg må ha solbriller på» 🙂

11998956_10156039272675596_574747842851918369_n

Når det ikke er vær til å bade eller sole seg, må man være litt kreativ. Vi fant på andre ting å gjøre. En av aktivitetene var å spille «Ryktet Går». Det var mange håpløse gjetninger og ditto tegninger som dukket opp i løpet av spilleøkten. I tillegg kom Jane på den geniale ideen å skrive en adjektivhistorie. Dette er alltid gøy synes jeg. Hun skrev, mens vi andre kom med «snørrete, kåte forslag».

Det er en viss likhet mellom Jane og datteren, Elise :)

Det er en viss likhet mellom Jane og datteren, Elise 🙂

Tina hadde med seg Mira, som fikk utrolig mye kos og oppmerksomhet. Hun hoppet fra fang til fang, og jeg er ganske sikker på at den hunden aldri blir lei av kos.

Fineste hunden.

Fineste hunden.

11013628_10155901014560596_7911294867090329233_n

11216831_10156039384085596_6304745812572413340_n

Fikk besøk i senga.

Fikk besøk i senga.

En av dagene, tror det var dag to, besøkte vi et av Vikersunds spisesteder, et gatekjøkken ved navn Gentis. Elise og kjæresten hadde lyst på burger, og burgere ble det da også.

Elise og kjæresten.

På burgerjakt. 

Jeg spiste  pølse og pommes frittes, en opplevelse sånn midt på skalaen. Da var det bedre med osten og kjeksen som vi spiste ved en senere anledning. Ikke noe å klage på der nei, ei heller på den utrolig gode rødvinen som Tina og jeg tyllet i oss. De andre var ikke så begeistret for rødvin.

11986915_10156039460650596_4547243486002062046_n

Tina og jeg ble ganske brisne og fnisete etter en stund, sikkert en kombinasjon av overtrøtt og småfull. Veldig gøy for oss, men kanskje ikke like festlig for de andre. En av dagene, tok vi turen til Gulskogensentet, hvor vi brukte litt penger, med trykk på litt, ettersom vi alle var ganske blakke. Jeg kjøpte meg noen nye sko, blant annet. Se så lykkelig jeg er.

Tok på meg de nye skoene med en gang.

Tok på meg de nye skoene med en gang.

Dagen vi tilbrakte på kjøpesenteret var det, ironisk nok, litt sol. Jeg tror nok at besøket mitt hadde det bra på tur, selv om været sviktet litt. Det viktigste var jo at vi tilbrakte tid sammen. Satser på at været er bedre neste gang de kommer på besøk.

11817002_10155880929655596_132157876554448824_n

Også Hege og Anders tok turen innom i løpet av ferien. De var heldige, solen tittet frem og varmet godt. Det er mulig ikke de så det helt på samme måte da, ettersom de ikke er like glad i sola som meg. Synes å huske at i hvert fall Anders mente at det var litt i varmeste laget. Varmt ble det også på grillen, i motsetning til sist. En ny fungerende grill var på plass, og maten smakte fortreffelig.

Krydret grillribbe og salat.

Krydret grillribbe og salat.

Etter maten ble det noen runder med «Ryktet Går». Mamma ble også med, noe motvillig, slik at vi var mange nok til å spille. Alle lo i løpet av rundene, inkludert min mor. Det var ikke så mye latter etterpå, da jeg hadde børstet støv av ludobrettet. I hvert fall ikke fra meg. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir faktisk ganske sur hvis jeg taper i ludo, noe jeg gjorde denne gangen. Heldigvis er jeg ikke sur lenge av gangen, og «det er jo bare et spill». Hytteboka dukket også opp på bordet, vel strengt tatt hadde den ligget der en stund, da den var det første jeg bar ut.

Fine kjæresteparet.

Fine kjæresteparet.

En av de siste dagene før feriens slutt, var mamma og jeg i Drammen. Vi var på Unique og drakk øl, og shoppet litt i butikkene. Det regnet. Alle sluser åpnet seg. Det var på tross av dette en hyggelig opplevelse, en tradisjon vi gjør hver sommer.

På Magasinet i Drammen.

På Magasinet i Drammen.

Alternativ kunst på veggen.

Alternativ kunst på veggen.

Høst 2014


Det er blitt september, og tradisjonen tro, har jeg pådratt meg en kjip forkjølelse. Misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg har gått inn for det eller noe, men hver eneste september blir jeg altså forkjølet. I fjor, da jeg var på valgvaka til Miljøpartiet De Grønne, var jeg pottetett og halsen var et krigsområde der basiller og immunforsvar kjempet. Førstnevnte vant, og jeg var forkjølet i ukevis husker jeg. Smittet de rundt meg også. Året før der igjen var jeg også skikkelig forkjølet. Dette året har jeg gjort noe jeg ikke gjorde i fjor eller året før, jeg har innsett at jeg er for syk til å gå på jobb eller gjøre noe annet enn å tilbringe noen dager i senga. Det er selvfølgelig veldig kjedelig, men jeg har en mistanke om at jeg nok blir fortere frisk på denne måten. Så nå har jeg trykket i meg litt mat, som ikke smakte noen ting, og presset i meg litt te med honning. Snille Henia kom innom på sykebesøk med honning og serverte meg den varme drikken. Koselig 🙂 Har honning jeg også et eller annet sted, men er ganske usikker på akkurat hvor. I går dukket bestekompis Lars opp med en tepose i hånden, også han klar for sykebesøk. Det hjelper helt klart på humøret at folk tar seg tid til å komme innom. I helgen var jeg en tur hjemme og besøkte mamma og pappa. Det var utrolig koselig. Fikk høre at kaninen til pappa, Bolla, hadde dødd. Det la så klart en klar demper på humøret. Gråt en skvett eller ti. Hun hadde riktignok blitt blind på det ene øyet, og var vel i grunnen også litt overvektig, men jeg hadde forhåpninger om at hun skulle leve lenge. Det var trist å tenke på at pappa hadde blitt så lei seg også. Man kan jo bli veldig  knyttet til kjæledyrene sine.

Bolla ute i gresset.

Bolla ute i gresset.

Selv har jeg to herlige kaniner ved navn Yasmine og Sjefen. De er to herlige små skapninger, som jeg er veldig glad i.

Kaninlykke <3

Kaninlykke ❤

Her ligger de og koser med hverandre, slik de så ofte gjør. Etter at Buddy brant ned i sommer, har det vært vanskeligere å få tak i kaninutstyr som strø, høy og mat. Ikke umulig, bare mer tungvint. Mens jeg var hjemme på Modum, benyttet jeg derfor sjansen til å hamstre store mengder av alt. Jeg er heldig, og kanskje litt bortskjemt, som har en snill far som insisterte på å kjøre meg og alt utstyret opp igjen til Lillehammer på søndag. Tror nok han gjorde det for sin egen del også, fordi vi da kunne ta det litt som en tur. Fredagen tok jeg tog fra Lillehammer til Drammen. Jeg er glad det ikke er noe problem å finne sitteplass når man kommer på der. Da jeg nærmet meg Drammen, var det stappfullt av folk, som sto som sild i tønne. For hvert stopp tenkte jeg at det sikkert gikk noen av også, men det virket ikke sånn i det hele tatt. Folk bare fortsatte å komme på og trenge seg sammen.  Jeg fikk heldigvis med meg kofferten, som selvfølgelig var kjempetung, og sekken min da det var på tide å stige av toget. Sto bak en dame og fikk med meg hele samtalen om hvordan hele familien nå måtte dytte bilen i gang hver gang de skulle noe sted. Kjipt.. Mannen som alltid måtte stå fra Lysaker  til Drammen var enig i at det nok var litt tungvint. Så var jeg endelig ute på perrongen og speidet etter min far som skulle møte meg. Stirret bort til der jeg forventet å se han og prøvde irritert å vifte bort mannen som sto foran meg og liksom dultet borti meg. Viste seg å være pappa. Sammen hastet vi mot bilen for å rekke bort før parkometeret gikk ut. Skulle bare ha noe kjapt å spise først. Gikk innom Jafs og bestilte  meg en liten pommes frittes.  Dette burde jo gå relativt fort tenkte jeg, men der tok jeg grundig feil. Mannen snakket konstant i telefonen mens han ordnet i stand diverse bestillinger.  Strengt tatt bare en annen bestilling, men han brukte til gjengjeld noe som minnet om en evighet på den. Den tynne, halvsløve ungdommen som skulle ha burgeren brukte også overraskende lang tid på å bestemme seg for hvilken dressing han skulle ha. Ved siden sto jeg og sendte pappa oppgitte rulle-med-øynene-blikk.  Endelig fikk jeg maten min, og det skal han faktisk ha, den telefon-skravlende mannen på Jafs, han lager genialt gode pommes frittes.  Da vi kom til bilen, hadde parkometeret gått ut, men det lå heldigvis ingen bot der.

 

Så gikk turen hjem til fantastiske Øst-Modum. Jeg stilte pappa noen spørsmål om også Bolla røytet mye for tiden, som han forstålig nok svarte svært svevende på, ettersom Bolla hadde vært død i noen uker. Han hadde fått beskjed av mamma om å ikke si noe. Jeg skulle få vite den triste nyheten litt senere på kvelden. Lørdagen dro vi til Gulskogen-Senteret. Vi var viss ikke de eneste som hadde fått denne ideen, for det var ganske vanskelig å finne parkering.  Vi gikk inn fra «høna», alle etasjene i parkeringshuset har dyr istedenfor nummer, og satte kursen for butikkene. Pappa ville helst gå for seg selv, ettersom han ikke er noen stor fan av å vandre rundt i klesbutikker. Mamma og jeg trålet butikkene for gode tilbud og jeg fikk meg både en fin høstjakke og et kult skjerf. Det var også mye annet der jeg godt kunne tenke meg å kjøpe, men det var så altfor dyrt dessverre. Jeg hamstret også hårprodukter.  Hver gang jeg er på Gulskogen Kjøpesenter, må jeg en tur innom Karjolen. Dette tror jeg må være yndlingsbutikken min. De har så utrolig mye fint der.  Jeg har lyst på mer eller mindre alt jeg ser. Ettersom det var to bursdagspresanger jeg ikke hadde fått kjøpt enda, passet jeg på å gjøre dette her. Kjøpte litt til meg selv også da.

Hvor kule er ikke disse?

Hvor kule er ikke disse?

Falt fullstendig for denne serien med skåler, kopper og mugger. Tassen heter den. Først tenkte jeg at dette var jo et utrolig søtt navn, helt til jeg innså at dette er et tysk merke og at det bare betyr kopp. Kjøpte meg en trist tekopp med skål. Spurte hun som jobbet der hvilke det blir solgt mest av, og det var visst den triste som jeg kjøpte, og den med kyssemunn.  Så om noen lurer på hva de skal kjøpe til meg til jul så er dette veldig innafor.  Mer enn innafor. ❤ Noe jeg også kan like, er koppertrenden. Masse lages i dette materialet nå. Det er kjempekult. Det står også til mye av det jeg har på hytta.

Kjempekule lamper.

Kjempekule lamper.

Etter å ha brukt litt penger på Karjolen, tok vi turen innom Kremmerhuset. Her har de også mye kult. Kjøpte noen plastikkplanter, man får aldri for mye grønne planter man slipper å vanne, og tre hodeskallknotter i kopper. Man vet aldri når man får bruk for en knott, og hvor ofte finner man disse om man leter aktivt etter dem, aldri. Best å være føre var og kjøpe inn noen nå. Vet riktignok ikke hvor de skal være hen, men det kommer vel til meg etter hvert.

10456764_10154606950145596_7205889929952349230_n

Etter noen timer hadde handleposene formert seg, og vi var alle litt slitne og ferdighandla. Vi dro hjem. Etter å ha spist litt, gikk jeg opp til hytta mi og plukket med meg en pose med epler fra treet mitt. Når jeg er frisk igjen fra denne hersens forkjølelsen, skal jeg prøve meg på å lage eplekake. Fikk også med meg 3 glass med kirsebærsyltetøy, også dette laget av egne bær. Det er veldig kjekt å ha når pengene tar slutt og man mangler pålegg, for ikke å glemme at det også smaker godt.

Epletreet mitt.

Epletreet mitt.

Høst i hagen.

Høst i hagen.

Månen skinner på Tyrifjorden.

Månen skinner på Tyrifjorden.

Søndagen var det på tide å fylle bilen med det jeg skulle ha med meg opp igjen. Det var tid for å reise tilbake til Lillehammer, men først en tur innom Hadeland Glassverk. Vi var ikke de eneste som hadde fått denne ideen heller. Det var stappfullt av folk og nydelig vær. Kjøpte med meg litt diverse småting inne i Kramboden.  Turen gikk fint helt til vi var kommet til Biri, eller nord for Biri for å være helt nøyaktig. Her hadde det nemlig skjedd en ulykke som involverte 3 biler. To av dem så relativt uskadd ut, men den tredje var det litt verre med, ganske mye verre faktisk. Den lå på et jorde og så ganske vraka ut. Det ble litt ventetid, en time og 20 minutter. Folk vandret ut av bilene sine, gikk tur med hundene og var generelt opptatt av når det var mulig å komme videre. En buss-sjåfør fra Sverige, labbet bort til en politimann med grettent oppsyn. Han fikk ikke vite noe mer, og ble i tillegg kjeftet på fordi han gikk i veibanen. En liten gutt sto ganske langt fremme og tittet intenst over autovernet. Han bøyde seg såpass langt over det at vi halvveis ventet at han skulle tippe over og rulle ned skråningen. Det er fremdeles et mysterium hva gutten var så opptatt av, da ingen av bilene hadde havnet der. Også guttungen fikk kjeft av lovens langt arm og tuslet mismodig tilbake til en bil ganske langt bak oss i køen. Da  «søta bror» gav oss en oppdatering av hva han visste, eller rettere sagt ikke visste, var jeg fristet til å spørre han om hva passordet på nettet hans var, ettersom jeg fikk det inn, men jeg glemte det dessverre.  Jeg følger Vest-Oppland Politidistrikt på twitter, og fulgte hele tiden med på hva som ble lagt ut. Heldigvis var det ikke noen personskader. Gleden var stor da vi endelig kunne bevege oss igjen. Jeg vinket blidt til bilene på vei ut av Lillehammer som var stuck bak en diger trailer som hadde fått motorstopp. På vei hjem til leiligheten, dro vi innom McDonalds. Der bestilte vi  to poser chilli-cheese-tops og en pose hot wings. Måtte ha mat som smakte noe.

 

 

Hot hot hot!-volum 2

Posted on

Var ikke ferdig med å beskrive sommerens hendelser, derav navnet. Det er gått fra varmt til varmere. Jeg er tilbake i Lillehammer, og har kommet litt inn i jobbrutinene og hverdagen igjen. Vel, i hvert fall gjør jeg et hederlig forsøk. Aller helst vil jeg ha fri og sole meg, bade, drikke pils i solen eller bøtte nedpå med champagne og jordbær. Blir ikke noe penger ut av at jeg gjør dette, så jeg sitter på jobb da, under lufteanlegget, som heldigvis fungere igjen. Det er heitere ute enn inne, og godt er det. Hvis ikke hadde jeg fått heteslag. Mens jeg sitter på jobb og frustrert klager over at det nye systemet på verving ikke er optimalt enda, er en stund til vi er der tror jeg, fantaserer jeg om at jeg er på stranda ved Tyrifjorden og bader. Det er ca 23 grader i vannet nå er det blitt meg fortalt. Jeg har ikke lyst til å bade i teite Mjøsa. Jeg vil bade i fjorden min. Vel den er jo strengt tatt ikke min da. Jeg har kommet frem til at jeg skal ta noen helger fri i august og dra til Modum for å tilbringe litt tid på hytta, og ikke minst på stranda.  Håper at det varme været holder seg. Nå til helgen har Lars invitert til hagefest. Det blir stas. Jeg tar med meg champagnen, og drar dit etter jobb. Skal være flink og få med meg litt helgejobbing også. Satser på at jeg klarer å få noe ut av dagen derpå, og at jeg ikke ligger inne og spyr i en bøtte, eller i senga for den saks skyld. Det er nok ekstra jævlig å være fyllesyk når det er varmt. Best å unngå det.  Helgen etter denne, er det bursdagstur på Dfds-Seaways. Min gode venninne Camilla skal feire dagen sin på båten sammen med masse festglade venner. Stor stas dette også. Gleder meg masse <3.

 

Ettersom jeg har planer om å ha litt penger til shopping på båten og i København, har jeg besluttet at jeg skal være flink og økonomisk nå, noe som innebærer å stå over diverse, potensielt dyre turer på byen. Det er ikke lett. Men jeg har vært flink hittil synes jeg. Det er ikke rent lite fristende å slå seg ned ved et av Lillehammers mange «vannhull» nå som det er så god temperatur ute. Varmt i været og en himmel full av svaler. De gir meg lyst til å feste av en eller annen grunn. Luften er full av andre ting også, fluer blant annet. Særlig fluer. Den første natta etter at jeg hadde kommet tilbake til leiligheten, drømte jeg om dem, noe som ikke er så rart som det kanskje kan virke, da det skulle vise seg å være hele 15 fluer inne hos meg. Det var summing over alt. Jeg lå der i senga og følte meg litt som en av disse underernærte barna på Unicef-reklamene på tv, de med en sverm  surrende rundt hodet. Det er en litt søkt sammenligning, jeg er klar over det, men det var helt klart en assosiasjon som poppet opp i mitt flueomringede hode. Jeg erklærte krig mot insektene og hentet frem Max Smekker, min strømførende fluesmekker. Med intenst blikk og Max i hånda, jaget jeg etter dem. En etter en måtte de bøte med livet. En av ulempene med å ha en veranda over søppelkonteinerne, er alle bugsa som hører med. Jeg tror ikke det hjelper at jeg har kaniner heller. Nå over til hyggeligere ting, nemlig griser. Jeg har endelig, etter mye strev, fått tak i grisespillet, eller Kast Grisene, som det heter. Her skal man altså kaste gårdsdyr og få poeng. Jeg husker spillet fra barndommen, og fikk det for meg at jeg bare måtte ha det.

Remi og jeg kaster litt griser på jobb.

Remi og jeg kaster litt griser på jobb.

En av de beste tingene med å komme tilbake til hverdagen igjen, er å møte folka mine, ja de som bor i Lillehammer da. Har jo savnet dem mens jeg har vært på ferie. Søndagen var opphavet og jeg en tur på Stift, hvor vi spiste oss så mette at vi bare såvidt klarte å trykke i oss litt brunost-is til dessert. Alle var enige i at dette slettes ikke var feil. Deretter tok mine foreldre fatt på turen hjem igjen og vinket adjø til meg og kaninene. Det er alltid litt trist synes jeg. Man har blitt vant til å ha dem rundt seg, på godt og vondt, i tre uker, også er man plutselig alene igjen. Humøret tok seg opp igjen etter hvert da, slik det alltid gjør, etter noen timer med sosialt samvær. Jane, Lars og jeg tok turen opp på takterrassen til Lars, hvor vi mumset pizza fra Omars og drakk Chablis, mens vi sugde til oss de siste solstrålene før solen gikk ned. Lykke. Det ble litt vin dagen etterpå også, da Jane, Remi og jeg tok turen innom Håkons. God stemning og fine folk.

Jane og jeg på taket til Lars.

Jane og jeg på taket til Lars.

Trutmunn-selfie.

Trutmunn-selfie.

Min gode venn og kollega Remi, som for øvrig også er fetteren til Jane, er superflink til å lage mat. Helt fantastisk er han. Det hender titt og ofte at vi lager mat sammen, og med dette mener jeg at han lager maten og jeg spiser den, ja han også da selvfølgelig. Jeg setter så pris på at han gjør dette, snill som han er. Etterpå ser vi gjerne Dr Who helt til klokka plutselig er 03.00. Vi er begge utpregede b-mennesker.

Hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og Creme Brulee til dessert.

Hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og Creme Brulee til dessert.

Dette er bare noe av alt det herlige Remi har laget. ❤ Ettersom jeg allerede er inne på temaet mat, kan jeg  nevne at det også på Modum var kulinariske fristelser. Jeg hadde mye besøk, og det ble en del grilling. Jeg prøvde meg både på marinerte laksebiter på grillspidd og mozzarella surret i spekeskinke og rosmarin. Jeg fikk også teken på den tilhørende salaten, også denne med blant annet mozzarella.

10371600_10154401633480596_5467178364988606172_n

10342991_10154401643425596_5467584008327530067_n

Disse godbitene ble konsumert da jeg hadde besøk av min venninne Liv Katrine og hennes samboer. Fine folk. Vi hadde en koselig dag i det fine været, som var som bestilt. Det ble tid til både bading, grilling og en tur til Bråtan før de dro tilbake igjen til Bærum på kvelden.

Badelykke i deilig vann.

Badelykke i deilig vann.

På Bråtan.

På Bråtan.

Liv Katrine og Håvard under det store kiresbærtreet på bråtan.

Liv Katrine og Håvard under det store kiresbærtreet på Bråtan.

Under besøket, fant jeg ut at jeg skulle ta frem noen brettspill. Man var jo tross alt på hytta. Vi spilte både Stigespillet og Ludo, og det kom frem at noen av oss virkelig var dårlige tapere, ikke meg for en gang skyld. Eller nå lyver jeg kanskje litt. Jeg er ikke glad i å tape, men jeg var ikke den verste denne gangen. Samboeren til Liv Katrine er, om mulig, enda mindre glad i å tape. Det var rett og slett utrolig morsomt.

Gode gamle Ludo.

Gode gamle Ludo.

Ettersom det er begynt å bli sent, og det er veldig varmt å ha datamaskinen på fanget, velger jeg å avslutte for denne gang.

Ha en fortsatt god sommer!

Ha en fortsatt god sommer!

 

 

«Snekker Andersen»

Posted on

Det har gått noen måneder siden jeg først begynte mitt oppussings-eventyr. Det skjer både titt og ofte at jeg  tar jeg meg selv i å være litt «snekker Andersen», vel jeg prøve i hvert fall. Det er ikke alltid det går like smertefritt, men etter litt træling, pleier jeg som regel å få det til. I august lagde jeg en pallebenk til leiligheten. Det er behov for litt oppgradering her også, og er det noe jeg har behov for, så er det ekstra sitteplasser. Dette har mang en festdeltager fått erfare opp i gjennom årene. Ikke for det, jeg har alltid fått det til å funke. Der det er hjerterom, er det tross alt husrom, selv om man blir henvist til gulvet. Å lage en pallebenk er egentlig bare som å lage et pallebord med ryggstøtte. Easy peasy, om man har skruer som passer til de bitsene man har til rådighet da, vel og merke. Har handlet en del skruer, og jeg har lagt igjen en del penger hos Jernia. Det er forresten overraskende dyrt for skruer og hjul. Det er sikkert billigere å bestille over nett, men det er jo ikke alltid jeg har tålmodighet til det.  Ofte skal ideene settes ut i live fort, helst i går.  En dag, etter at jeg hadde vært på morgensvømming på Jordekstad, rakk jeg å pusse, vaske og spikre sammen pallene før jeg dro på jobb. Synes det ble ganske fint, i hvert fall med litt puter og stæsj. 525721_10153133673950596_344020932_n

Jeg har også sett for meg at jeg skal ha noen skuffer under benken. Har ikke funnet noen enda, men jeg er stadig på utkikk  i bruktbutikker og på nett. Jeg er overbevist om at jeg kommer til å finne noe kult bare jeg leter lenge nok.  Da jeg feiret bursdagen til en god venninne på «Bare Bar», ble jeg inspirert av lyssettingen der. Jeg besluttet å skaffe meg samme type lamper, så da gjorde jeg det. Det er utrolig hva man finner på nettet. Jeg fikk en elektriker til å sette dem opp og vips «ble det lys». Jeg bestilte noen lamper til hytta også, men har ikke fått montert dem enda.

Norgesglasslamper på kjøkkenet

Norgesglasslamper på kjøkkenet

Lampene er ikke de eneste oppgraderingene jeg har gjort på kjøkkenet.  Jeg har også laget en krydderhylle av en tom vinkasse fra polet og en planke. Etter litt saging og drilling, hang den på veggen.

Krydderhylle

Krydderhylle

For en liten stund siden tilbrakte jeg en uke på Øst-Modum hos opphavet. Sammen med mamma, malte jeg to av stueveggene på hytta. Det gikk ikke kjempefort, da både mamma og jeg, og senere pappa, var forkjøla. Jeg var på bedringens vei, helt til jeg ved en feiltagelse brukte mammas tannbørste, jeg hadde ikke den rosa allikevel, og vips var jeg tilbake til utgangspunktet. Heldigvis for oss, hadde pappa gått til innkjøp av «Sperregrunn», en seig maling som sparte oss for mange strøk. Det var bare nødvendig med et strøk «Sperregrunn» og to toppstrøk.

Grunning

Grunning

Det så ikke videre bra ut etter bare et strøk, noe som inspirerte meg til å ta dette bildet:

1260899_10153268442425596_100115655_n

Jeg la det ut på twitter, og fikk noen retweets. Fornøyd. Det er imidlertid utrolig hva to strøk med caffe latte`kan gjøre, og det endelige resultatet ble ikke så aller verst.

1374291_10153341637505596_1863466367_n

Hovedprosjektet mens jeg var hjemme var å male vegger, men i mellomtiden, mens malingen tørket, gjorde jeg også andre ting. Fikk for eksempel forvandlet en trekasse fra blå til Oransje. Jeg angret på at jeg ikke hadde vært lur nok til å bruke «Sperregrunn», for det ble en del strøk før kassa så ok ut.

64537_10153279180580596_682249016_n

 

Videre fikk jeg endelig klistret opp vaffeloppskriften jeg bestilte over internett for en god stund tilbake. Det var ikke helt lett å feste denne, da veggen min på ingen måte er rett, men jeg fikk det da til på et vis.

1240323_10153269095730596_205344042_n

Under mitt opphold på Modum, tilbrakte jeg ikke all min tid inne, jeg ruslet også rundt i hagen og plukket epler fra treet mitt. I utgangspunktet er jeg ikke spesielt glad i epler, men jeg synes mine epler smaker veldig godt.

Epler fra eget tre

Eple fra eget tre

Jeg velger å avslutte innlegget med dette fine høstbildet, som får frem hvor fine farger naturen har å by på om høsten. Jeg liker ikke at det blir kaldt, eller at det går mot vinter, men jeg elsker alle fargene.

Fra hagen min

Fra hagen min

 

Ferieslutt

Posted on

I dag er den siste dagen før jeg reiser hjem igjen til lillehammer. Det føles litt vemodig, med tanke på at jeg har hatt ferie så lenge. Det synes nok værgudene også, for det både regner og tordner utenfor.  Sitter i stua, sammen med opphavet, med en kopp te og pcen foran meg, mens jeg sender sporadiske blikk bort på tven.  Det er koselig, og jeg vet at jeg kommer til å savne det, selv om jeg naturligvis gleder meg til å se folka mine på Lillehammer igjen.  Dette har vært kreativitetens sommer, hvor jeg har fått lov til å utfolde meg som jeg vil. Hytta har fått et «løft», men det er enda mye igjen å gjøre før jeg anser meg som ferdig.  Dette er også, slik jeg ser det, noe av sjarmen. Det er artig å ha prosjekter, noe å glede seg til. Da jeg var i Drammen med mamma og en venninne, trålet jeg gjennom butikker etter tilbud på ting jeg anså som helt nødvendig å ha på hytta.  Jeg hadde laget meg en liste, på baksiden av et stykke reklame, da det viser seg at papir er umulig å oppdrive når man trenger det hjemme hos opphavet. Med et fokusert, litt intenst blikk og med Liv Katrine og min mor på slep, marsjerte  jeg frem som en soldat med et viktig oppdrag.  Jeg kunne fornøyd krysse av nedover lista mi ettersom jeg fant det jeg var ute etter.  Mye av dette var å oppdrive på Nille.  Jeg plasserte det i en aldri så liten haug på gulvet foran meg, da jeg ikke kunne se noen handlekurv noe sted. Det skal de for øvrig ha de ansatte hos Nille, det tar ikke lang tid fra du sprer ting rundt deg på gulvet til noen dukker opp og fortumlet utbryter:» Men hva har skjedd her da?!» De er raske på avtrekkeren. Jeg forklarte at det ikke egentlig hadde skjedd så mye mer enn at jeg var på storhandel og at jeg ikke hadde funnet noen kurv.  Det viste seg at jeg ikke var alene om å ikke finne den nokså godt skjulte kurven, da en ansatt unnskyldende mumlet at kurvene var ganske godt gjemt.

Etter å ha handlet halve butikken, bar turen videre til «Kafe Lyche». Vi hadde alle opparbeidet oss en solid appetitt, særlig undertegnede, som lasset på med mat for så å oppdage at man ikke kunne betale med kort. Jeg mumlet surt noe om at vi levde i 2013 og at jeg ikke gadd gå ut for å ta ut penger.  Vi forlot kafeteriaen, mens maten vår sto ensom igjen på disken. Kan ikke dra dit igjen, mye grunnet mine ganske høylydte kommentarer om at «de kunne skylde seg selv».  Mensen og lavt blodsukker er ingen god kombinasjon.  Vi fant imidlertid et annet spisested og mamma spurte høyt om de tok kort, bare for å være på den sikre siden. Det gjorde de, som seg jo hør og bør.  Jeg kastet i meg et ostesmørbrød og en jordbærterte med krem.  Den så helt sinnssykt god ut, men inneholdt, selvfølgelig, mandelmasse, som jeg ikke liker. Typisk.  Gav restene til mamma, som i motsetning til meg ikke hadde noen problemer med smaken av marsipan. På den positive siden, unngikk jeg de kaloriene.  Etter at vi alle var mette og glade, fant vi noen butikker som hadde opphørssalg. Alltid artig. Jeg kjøpte en del plastikkplanter, sånne lange som man kan feste rundt ting. De så i seg selv ganske stusselige ut, men tok seg bra ut da jeg danderte dem fint rundt krydderhylla mi.

Krydderhylla med plastikkplanter og hvite hjerter i tre.

Krydderhylla med plastikkplanter og hvite hjerter i tre.

Jeg har ikke så mye krydder enda da, vel og merke.  Plastikkplanter gjør seg også andre steder.

I en krok på gjesterommet.

I en krok på gjesterommet.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å kvitte meg med den flettede kurven, mest fordi den var full av muselort, men jeg kom heldigvis til fornuft. Jeg malte den, for så å henge den opp.  Stolen på bildet er en såkalt «Jærstol», altså laget på Jæren, og den så ikke bra ut før den fikk noen strøk med maling. Den rosa puta er fra Ikea og passer merkelig nok sammen med gardinene, som mest sannsynlig er fra 60-tallet.  En herlig blanding av gammelt og nytt her altså.  Da jeg gikk gjennom noen gamle bilder her om dagen, kom jeg over et bilde av mammas besteforeldre, mine oldeforeldre. Jeg syntes bildet var så kult at jeg bare måtte henge det opp på hytta.  De passet rett og slett inn med resten av interiøret. Slike bilder er veldig fine, så fine at jeg hadde hengt dette opp selv om det hadde vært av noen fremmede. Slik er jeg da. Det er naturligvis en fordel at dette er slektninger, men altså ikke nødvendig.

Katrine og Lars Halveg.

Katrine og Lars Halveg.

I tillegg til bildene på veggen på det nyoppussede gjesterommet, har jeg hengt opp min egen kreasjon, laget hovedsakelig av ispinner med pålimt skrift. Det viser seg at ispinner kan brukes til så mangt. Jeg synes i hvert fall det gir rommet et litt koselig preg.

521877_10153065972505596_1187894348_n

Det viser seg at en liten familie på tre, kan spise overraskende mange pakker med is, et faktum som resulterte i en stor mengde ispinner.

Ispinner med pålimt skrift.

Ispinner med pålimt skrift.

Da jeg ryddet i bokhylla, kom jeg over en bok jeg først tenkte jeg skulle kvitte meg med, men som jeg så valgte å beholde med det som hensikt å klippe ut alle ord og setninger som ville gjøre seg på et kort, eller eventuelt en vegg. Er fornøyd med den avgjørelsen

. 1077540_10153064315180596_1325537317_o

Også på soverom nummer to, hvor jeg har planer om å sove når jeg er på hytta, har det skjedd ting, dog ikke i den grad som på gjesterommet. Planen var å male dette rommet også, men tiden ble for knapp.  Tak og vegger vil bli malt i caffe latte enten til påske eller til neste sommer. Imidlertid hadde jeg en «gullramme», malt hvit, som jeg ikke hadde funnet noe «hjem» til.  Det viste seg, for øvrig, at den passet ypperlig på rommet mitt rundt en t-skjorte med logoen til bandet Dunderbeist. Føler meg fremdeles litt genial.

Ramme rundt Dunderbeist. Svart-hvitt da dette er tatt fra Instagram.

Ramme rundt Dunderbeist. Svart-hvitt da dette er tatt fra Instagram.

Jeg vet ikke om det har vært slik lenge, men jeg har i det siste blitt klar over at det er i tiden å være på jakt etter gamle trekasser. Slike som er brukt på bryggerier, meierier eller i dagligvarebutikker.  Ettersom «pallefeberen» min har sluppet taket, har jeg i økende grad gått over til å jakte på slike kasser. Dette viser seg å være lettere sagt enn gjort. Ica var veldig lite behjelpelig da jeg spurte om å få kjøpe en kasse. Damen jeg spurte, stirret mistenksomt på meg resten av butikkoppholdet, som om jeg var troendes til å snike meg ut med kassa. Det ville jeg selvfølgelig ikke ha gjort. Butikken har jo kameraer, tross alt.  Lykken snudde seg da jeg besøkte Interflora i Vikersund.  Mamma hadde fått et gavekort, som hun ikke hadde fått brukt, så hun gav det til meg. Jeg handlet meg en trekasse for pengene, ikke den med «Drammen Meieri» påtrykt. den hadde Interflora-damen arvet, og ville nødig kvitte seg med. Jeg endte opp med en helt ordinær gammel trekasse.  Med et stort smil om munnen vandret jeg ut av butikken, mens pappa sendte meg et blikk som indikerte at det hadde rablet for meg. Han mumlet noe om «gammelt søppel», men min lykke var fullkommen. Hjem og bestille sjablonger. Da det ikke er noe skrift på kassa, må jeg lage min egen, dette ved hjelp av svart spraymaling og sjablonger. Jeg lager meg noen diffuse nummer og vips så blir det en helt annen kasse, håper jeg da. Sjablonger er grisedyrt. Koster ikke bare «skjorta», men du må regne med å miste både «buksa» og «undertøyet».  eBay kunne heldigvis hjelpe. Relativt rimelig og akkurat hva jeg var på jakt etter. Må bare vente i noen uker, men det kan jeg leve med.

Sjablonger bestilt fra Ebay

Sjablonger bestilt fra eBay

I tillegg til fenomenet sjablong, har også wallstickers fanget min interesse. Dette er ord, dikt eller oppskrifter man kan klistre opp på veggen.  Jeg bestilte meg en vaffeloppskrift jeg da. Gleder meg til den kommer. Tror den vil gjøre seg på kjøkkenet på hytta.

. 971737_10153071950440596_397838861_n

Det er i det store og hele mye å glede seg til fremover. Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av meg hvor jeg høyst ufrivillig etterligner en panda. 1097964_10153068000970596_482104462_n

Ha en fortsatt god sensommer, og husk solkrem!

123 (45678….100) oppussing

Posted on

På tv er det et program som heter «123 oppussing». Der skal man pusse opp i løpet av relativt kort tid. Slik har jeg ikke opplevd mitt hytteprosjekt. Det går sakte fremover.  Særlig ettersom undertegnede har en tendens til å være i overkant nøye. Jeg var ikke klar over hvor jævlig det egentlig var der før vi satte i gang med å male. Det viser seg også at hytta har huset noen små firbeinte krabater i vinter.

Muselort

Muselort

Problemet med musene er naturligvis at de gnager på alt mulig. Hadde de ikke gjort det, kunne de gjerne ha fått bli for min del, men opphavet insisterer på musefeller, og jeg er jo egentlig enig, selv om jeg får litt vondt inne i meg ved tanken. Min gode venninne, Ragnhild, fortalte en gang at hun og mannen hadde hatt mus i kjelleren, og fanget en  i fella rett før julaften. Vi tenkte begge på en viss sang av Alf Prøysen :»…..Hvis ingen går i fella, men passer seg for den..» Ble ikke så mye «heisann og hoppsann på den stakkaren nei.

Siden hytta mi ligger rett ved siden av boligen til foreldrene mine, har jeg fått uvurderlig hjelp fra den kanten.  Særlig maling av tak har vist seg å være veldig kjedelig. Det er også veldig mye mer arbeid knyttet til det å male dørkarmer enn det jeg hadde forventet. I skrivende stund er vi ferdig med å male badet og gangen. Særlig sistnevnte er jeg fornøyd med

58230_10152992951325596_420271891_n

972020_10152992954050596_1559720085_n

Det viste seg at det var noen små skatter i kjelleren, både et gevir og  hjemmebrenningsapparat, sistnevnte festet til et gammelt melkespann. Da jeg fortalte venner om apparatet, var det plutselig en del av dem som ville komme på besøk med en gang.  Jeg gjorde det imidlertid klart at dette bare står til pynt. Ellers har jeg laget et pallebord av to paller og fire hjul. I ly av natten snek jeg meg rundt på Lillehammer og samlet sammen en pall herfra og derfra. Til mitt forsvar har jeg ikke tatt noen europaller, da man får pant for disse. Pallene ble vasket, pusset og malt. Deretter skrudde jeg dem sammen, ved hjelp av min nyinnkjøpte drill, for så å feste hjul på det ferdige bordet.

nymalt pall

nymalt pall

Drillen min

Drillen min

Skrur på hjul

Skrur på hjul

Ferdig

Ferdig

Det eneste bordet mangler, hvis noe, er en eventuell glassplate på toppen. Pappa og jeg hentet noen plater fra «Gjenbruket» på «Enger avfallstasjon». Disse viste seg å være altfor store, men vi visste råd, oppfinnsomme som vi jo er. Her skulle det skjæres. Frem med Dremel og diamanthoder. Nå har vi lært at herda glass tydeligvis ikke lar seg dele sånn helt uten videre. Det eksploderer rett og slett.  Heldigere var jeg da jeg skulle dele tomme vinflasker for å lage telysholdere.  Man tar en vinflaske og binder garn, dyppet i noe brennbart, rundt der man ønsker at flasken skal dele seg. Videre tenner man på garnet og venter på at det skal brenne ut. Sist, men ikke minst, putter man flasken i en bøtte med kaldt vann. Flasken deler seg på magisk vis og man pusser ned kantene med sandpapir eller dremel.

Telysholder av en flaske Champagne

Telysholder av en flaske Champagne

To flasker øl gjør seg som   vaser

To flasker øl gjør seg som vaser

På badet var det en del gamle møbler. Vi gav dem litt nytt liv ved å male dem. Veggene er malt i caffe latte` og listene er hvite. Dørene er malt oransje. Skapet under vasken var også fryktelig kjedelig, så det har også blitt oransje med nye knotter.

Fine skapet

Fine skapet

Avslutningsvis legger jeg ved et bilde av hytte og anneks i sommersolen.

Hytte og anneks

Hytte og anneks

Ønsker alle en god sommer. Nå kommer det straks gjester, som ikke er der på grunn av hjemmebrenningsapparatet, men på grunn av grillkos. Gleder meg!

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.