RSS Feed

Tag Archives: Irish Coffee

The bunny-blues

Posted on

Som nevnt skrev Ida, Kristine og jeg oss opp på en liste på Hi-Fi klubben for å være med i trekningen av weekend pass til Lillehammer Bluesfestival. Det var nok ikke så mange på denne lista, for vi vant to billetter hver, 6 billetter til sammen. 29543180_10160239807890596_413175019156567800_n.jpg

Festivalen var 23-24 mars, samme helg som Ida skulle dra hjem til Røros. Det var utrolig synd at hun ikke fikk være med på festivalen. Hun gav bort billettene sine til Ann Kristin og Amund. Jeg tok med meg Jane og Kristine tok med seg Siv, moren til Ann Kristin. Vi hørte først med Fozzy, men han takket nei da blues ikke er hans greie. Synd for han. Han angret seg senere, men da var det for sent. Siv satte veldig stor pris på musikken, så det var nok rett person som fikk den billetten. Da vi fikk de gode nyhetene fra Hi-Fi klubben, var jeg enda lykkelig uvitende om hva som kom til å skje med Sjefen dagen etter.  Fredagen, mens vi ventet på en telefon fra Lillehammer Dyreklinikk, en helt annen samtale enn den jeg fikk, gjorde vi ærend i byen. Vi var en tur innom polet. Bare jeg kjøpte noe der ettersom Amund skulle være sjåføren vår denne helgen. Istedenfor å bruke penger, tjente han penger. Veterinærene på Lillehammer Dyreklinikk mente at jeg burde dra på bluesfestivalen. Jeg burde ikke være alene i min sorg. Jeg trengte noe annet å tenke på. Amund kjørte meg hjem. Han hadde ikke lyst til å la meg være alene, men Jane skulle avløse han om noen minutter, så jeg sendte han hjem til Ann Kristin. Hun hadde vært på jobb til 16.00. Jeg skiftet til noe som ikke var joggebukse, droppet sminke da jeg visste at jeg ganske sikkert kom til å gråte en del denne helgen og hadde på meg solbrillene. Solbriller er et must når man gråter i det offentlige rom. Jane og jeg dro på Heim for å nyte et bedre måltid. Vanligvis er Fish & Chips kjempegodt. Det var det i og for seg denne gangen også, men jeg hadde ikke den helt store matlysten, naturlig nok. Dessuten var ikke fisken like crispy som den pleier. Den var kanskje litt preget av situasjonen.

30124197_10160300233720596_2108407450316611412_n.jpg

Etter måltidet skulle vi opp til Lillehammer Hotell, hvor konsertene skulle være denne fredagen, for å bytte inn billettene i slike bånd man fester rundt armen. Kristine møtte oss på Heim. Sammen dro vi opp til hotellet. Jane kjørte. Hun hadde edruhelg i likhet med Amund. Vi vekslet alle billettene inn i bånd og dro ned til byen igjen.

29793576_10160300270765596_5362168200659150702_n.jpg

Vi møttes alle hos meg for å drikke litt, eller i mitt tilfelle mye, før konserten. Det var koselig, men jeg hadde også noen triste tanker inne i mellom. Heldigvis var alle veldig forståelsesfulle. Det hjelper å være sammen med folk som enten har hatt eller har dyr. De vet hvor vondt det er når man mister et kjæledyr. Vi snakket om Sentrum Dyreklinikk sin behandling av Sjefen. Alle var enige i at jeg måtte skrive den mailen. Etter mange alkoholenheter var vi på plass på Lillehammer Hotell. Jeg presterte å falle ned trappa på vei ned fra meg. Det må ha laget et voldsomt spetakkel. Vondt var det også, men jeg kjente det heldigvis ikke der og da. Jeg hadde glatte sokker, jeg må bære skoene mine opp og ned ettersom jeg ikke gidder ta av og på broddene. Hadde sikkert ikke tryna så heftig om jeg ikke hadde vært så full, men men. Shit happens. Det gikk jo tross alt ganske bra. Jeg slapp unna med to digre blå/lilla blåmerker. På hotellet var det mange konserter som holdt på samtidig. Vi slo oss ned på noen stoler i hovedsalen. Det var ikke egentlig så mange mennesker der. God plass til å danse. Jeg dro med meg den eneste gutten i gjengen vår på dansegulvet. I følge Siv så det ikke så aller verst ut. Nå skal det sies at jeg sovnet på skuldra hans et par ganger, men jeg våknet igjen nesten med en gang. Det var litt underholdende for de andre:»Oi, nå har hun sovnet! Nei, nå er hun visst våken igjen». Vi var de eneste som danset. Brydde jeg meg?.. Vel nei. Var i en fin tilstand av «Jeg gir faen». Det er en mye bedre sinnstilstand enn jeg var i tidligere på dagen.

29683215_10160300315390596_2399202454791949717_n.jpg

Det skjer ting på scenen.

29695505_10160300333240596_5696208364771053484_n.jpg

Jeg var merkelig nok ikke den fulleste på hotellet. En dame kastet opp på gulvet etter at Jane hadde kjørt meg hjem.  Da jeg var hjemme igjen, hadde jeg en runde med fylletelefoner. Snakket med mamma og gråt, snakket med Lars Erik og gråt. Ringte til Remi, som heldigvis ikke tok telefonen. Hørte om naboene hadde vært ute på byen og fremdeles var våkne. Det hadde de ikke. Sånn blir jeg da. Dagen etter skulle jeg på jobb. Følte meg for jævlig, men jobb er jobb. Jeg sto opp tidlig, på grunn av hodepinen var det uungåelig, og presset i meg et glass med Treo og Berocca.

29694381_10160300368155596_6826917514644947386_n.jpg

Etter at glasset var drukket opp, dro jeg på Nikkers for å spise en solid frokost før jobb. Bacon, egg og poteter var kjempegodt. Jeg hadde med meg en boks cola og noen vårruller til senere. Det viste seg at vi var for mange på jobb, så jeg meldte meg frivillig til å booke meg av.  Det var dumt jeg ikke fikk med meg timene, men jeg var glad for at jeg nå kunne få med meg alle konsertene som var i byen på dagtid. Jeg møtte Kristine og Amund på Hi-Fi klubben. Jeg var der en liten stund, men jeg følte for å sette meg ned på Haakons med en øl, så jeg møtte Siv der. Jeg slo meg ned ved siden av henne i baren, bestilte meg en øl og lyttet til bandet som spilte. Amund og Kristine kom også etter en liten stund.

Lumberjack Rebels & TBA på Haakons Pub

29694538_10160300430835596_5261568655519410659_n.jpg

Kristine tok med seg påskeharen og påskekyllingen på bluesfestival.

Etter hvert kom fyllesyken og fyllenervene. Jeg sleit med å få i meg den første ølen for å si det sånn, men etter etter en stund gikk det mye bedre.

God stemning på Haakons. Vi synger!

Etter at konserten var over gikk folk litt hvert til sitt. Kristine gjorde noen ærend i byen med datteren sin, Siv satt litt til på Haakons og Amund og jeg var innom Bare Bar før vi tok oss en tur på Lillehammer Pizzeria. Mat må man ha tross alt, sorg eller ikke.

30415140_10160315460835596_4382913503074189312_n.jpg

Vi delte en porsjon nachochips med kjøttdeig og ost. 

Etter maten tuslet vi bort til Flying Tiger. Ann Kristin var ferdig på jobb. Jeg dro hjem og de to andre dro til seg. Folk ordnet seg litt før vi møttes hos meg igjen. Mer vin og øl. Både Ann Kristin og jeg var begynt å bli litt fyllesyke og slitne. Vi snakket om at det jo strengt tatt ikke var nødvendig å dra opp på hotellet om vi ikke var i form til det. Vi festet blikket på «Danskebåten», som gikk på tv, mens vi lo av det tullete programmet. Særlig «Tottisbandet» ble ganske morsomt etter hvert. Kristine dukket opp da det hadde gått en stund. Hun klarte å dra opp stemningen. Med seg hadde hun en veldig god rødvin som hjalp på fyllesyken. Nok engang var vi i farta.

30414678_10160315479845596_5929649002956980224_n.jpg

30265187_10160315480045596_5109634244573921280_n.jpg

Amund.

30414646_10160315483010596_122715745451769856_n.jpg

Kristine.

Amund kjørte Siv og Kristine opp til hotellet først. Ann Kristin og jeg trengte litt tid på å komme oss helt på topp igjen. Amund kom tilbake for å hente oss etter litt tid. Jane var veldig sliten etter fredagen. Hun har fibromyalgi, noe som gjør at en slik fest tar på, enten man drikker eller ikke. Det var synd hun ikke fikk med seg lørdagen, men det var nok godt å sove skikkelig ut også.

30443176_10160315516040596_3750480496451125248_n.jpg

Alltid gøy med live musikk. 

30412178_10160315520580596_871036285504978944_n.jpg

Søte vinglass med lokk. Ganske praktisk.

Musikk

30515809_10160315529930596_5003300307547979776_n.jpg

Marius Lien jammer i gangen

Vi ruslet litt rundt og kjøpte oss noe å drikke i lobby-baren.

30441346_10160315545455596_1291282883910041600_n.jpg

Musikk i lobby-baren.

30414699_10160315549735596_7467449480510439424_n.jpg

Irish Coffee.

Etter at vi hadde minglet litt i baren, var vi på plass ved hovedscenen igjen.

Rolf Wikström

30261492_10160315577280596_5695973945644154880_n.jpg

Ikke verst for en 71 år gammel mann.

29570296_10160247933640596_3669932169506526040_n.jpg

Roar Kongelf var også der.

30227060_10160315588890596_6634385099653644288_n.jpg

Programmet for lørdagen.

Etter at festivalen var slutt, var det nachspiel hos meg. Det trakk ut til klokken 08.00 neste morgen. Folka ble over og vi dro ut på Egon for å spise frokost. Alle var mer eller mindre fyllesyke. Det hjalp litt med en supergod frokost og en øl til maten.

30265404_10160315599835596_7391517538208710656_n.jpg

Godt med mat.

30261107_10160315604600596_7268993219449323520_n.jpg

Søtt lite glass med marmelade. 

Etter maten dro jeg hjem for å sove ut og pleie fyllesyken uten alkohol. Før eller senere må jo gifta ut av kroppen. Det hadde vært en blueshelg på alle måter, både musikalsk og følelsesmessig.

Reklamer

Konsert med Lindsey Stirling

Posted on

Mandag 20. februar, i tolvtiden, satt Remi og jeg på toget som skulle ta oss trygt frem til hovedstaden. Vi hadde tatt oss fri noen dager fra jobb, og var kjempeklare for konsert med Lindsey Stirling. Det var en koselig togtur. Vi skravlet om løst og fast, drakk energidrikk, vi er jo tross alt ikke vant til å stå opp tidlig, og spilte Quizkampen. Inne i mellom fanget jeg noen pokemon. Det er alltid spennende å se hva man kan fange andre steder. Det er stort sett de samme over alt har jeg inntrykk av, men man kan jo være heldig og få tak i noe sjeldent ikke sant. Best å følge litt med.

17796404_10158490381115596_7848063403683925834_n

Fin utsikt fra vinduet.

Vi hadde avtalt å møte Remis søster Agathe og Sandra på en pub i Østbanehallen. Som sagt, så gjort. Vi slo oss ned ved et bord og bestilte litt diverse snacks og drikke. Remi og jeg skulle spise senere, så vi hoppet over maten.

17634674_10158490428135596_2892744014383169077_n

Selfie med Sandra.

Agathe hadde med seg hunden sin; Mattis. Den var liten, søt og rolig.

983892_10158490460500596_2520380764245747185_n

Agathe og Mattis.

Etter en stund brøt vi opp det hyggelige laget. Remi og jeg skulle til Vulkanområdet for å spise Ramen. Den opprinnelige planen var å stikke innom Mathallen først, men den var tydeligvis stengt på mandager. Typisk. Vi moret oss med å observere hvor Opinions lokaler ligger i forhold til Mathallen. Det har hendt at folk som skal på gruppesamtale hos Opinion har virret litt rundt før de har funnet frem, selv når de har stått rett utenfor Mathallen.

17634845_10158490517310596_2215869957406437519_n

17426411_10158490531585596_587617107114025330_n

Utenfor Opinions lokaler, Vulkan 16.

Ikke langt unna Mathallen lå Sapporo Ramen Bar, hvor vi inntok et spennende og annerledes måltid. Maten skulle spises med pinner. Heldigvis for meg så var det også en skje der. Remi moret seg med å se på hvordan jeg fomlet med pinnene mens han tok bilde og la det ut på Snapchat. Hadde gjort det samme selv, så no hard feelings. Dessuten var det ikke helt katastrofe. Litt søl og flygende nudler må man regne med. Jeg bestilte ramen med kongekrabbe, da det virket litt eksotisk. Krabbeklørne bød på problemer, men det ble adskillig lettere da jeg gav opp å spise pent. Maten var god. Kunne fint ha spist det igjen.

17795749_10158491652890596_3530792664746039516_n

Maten min.

17760054_10158491670050596_8017318820543517955_n

Merkelige flasker, som vi selvfølgelig måtte teste ut.

Etter maten gikk vi mot Kirkegata for å rekke innom Outland før konserten.

17759928_10158491710350596_7699770867770829574_n

Litt Oslokunst på veien.

Outland har alt et lite nerdehjerte kan ønske seg av ting og tang, og en god del man absolutt ikke har bruk for. Jeg klarte å la være å kjøpe Tardis – håndboken. Hva skal jeg med den liksom? Jeg kjøpte i stedet en søt liten Tardis-nøkkelring for å erstatte daleken jeg hadde der tidligere. Den besluttet på et eller annet tidspunkt at den skulle destruere seg selv. Jeg klarer ikke kaste den, selv om den er ødelagt.

17795823_10158491769780596_75555380036130365_n

Fin reol det her synes jeg.

Etter Outland gikk turen videre til Sentrum Scene, hvor Remi ville at vi skulle stille oss i kø. Tanken på å stå der i en time gjorde meg litt sprø, så jeg overtalte han til å heller ta en tur på Starbucks mens vi ventet. Mye koseligere. Vi kjøpte oss noe å drikke. Jeg synes å huske at valget mitt falt på en type iste/lemonade. Remi kjøpte kaffe. Vi gjorde unna doturen også mens vi var der. Jeg var sikker på at døren låste seg automatisk bak meg da jeg hadde tastet inn koden. Det gjør den jo på McDonalds ikke sant, og jeg har jo aldri vært på do på en Starbucks før. Det viste seg imidlertid at den ikke går automatisk i lås, noe som kom litt overaskende på meg og den engelsktalende turisten. Da vi kom ut fra Starbucks var det lang kø. Heldigvis gikk det stadig fremover og plutselig var vi inne. Garderobe neste. Ny kø. Den neste køen var mye morsommere ettersom den førte til øl. Jeg har aldri vært spesielt glad i masse folk trykket sammen. Jeg får A litt klaus, B blir svimmel grunnet manglende oksygen eller C, besvimer. Jeg hadde derfor med meg sjokolade, viktig å unngå lavt blodsukker. Øl kom også godt med ettersom man slapper litt av og det ikke er fullt så stressende med andre menneskekropper trykket helt inntil din egen. Showet startet og jeg glemte at jeg hadde vært stressa. Jeg hadde i utgangspunktet ikke egentlig noe forhold til Lindsey Stirling, men jeg har det nå. Hun er utrolig dyktig og kjempesøt. Jeg ble helt satt ut av hvor flink hun var til å spille og danse samtidig. Hvis hun ikke går på polefitness så burde hun gjøre det.  Hun er i helt latterlig god form, og de beina var seriøst over alt.

17634567_10158492034880596_7173471764744465661_n

Folk er klare.

#lindseystirling #konsert #talentfull

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

Lyden er ikke så god på dette filmklippet, men man får en viss følelse av hvor flink hun er.

17499573_10158492232705596_4309238556222993864_n

Etter konserten, som for øvrig var verdt hver krone, toget alle ut i tur og orden for å hente yttertøy og deretter bevege seg ut i den friske luften. Remi og jeg tok en Irish Coffee på Cafe Sør mens vi ventet på at toget skulle gå. Det ble noen glass vin også før det var på tide å komme seg på toget hjem til Lillehammer.

 

17342564_10158492290690596_9165652575666727567_n

Irish Coffee på Cafe Sør.

Jeg kjøpte med meg litt potetgull og en boks med Pasta Carbonara fra Deli de Luca. Sistnevnte var ikke kjempegod, men helt ok når man er sulten. Vi delte maten og prøvde å slappe av så godt det lot seg gjøre. Det var ikke så lett ettersom det plutselig var masse folk i vogna vår som tydeligvis ikke visste at det gikk an å være stille av og til. Nå kunne vi riktignok ha flyttet oss, men jeg følte at det hadde blitt så mye styr, og litt kleint ettersom de satt ved siden av oss.  Skravlebøttene skulle nesten like langt som oss. Det var to slitne kropper som subbet ut av toget da vi endelig hadde nådd vår destinasjon. Heldigvis hadde vi vært lure nok til å ta oss fri dagen etter. Snøen dalte ned i store, våte flak, og jeg måtte ta på meg broddene igjen. Det var så fint og bart i Oslo.  Jeg la meg ganske med en gang jeg kom hjem, og sovnet tilsvarende fort.

 

Jul og romjul

Posted on

Vi er i midten av februar, og først nå fikk jeg ånden over meg til å skrive litt igjen. Det er lenge siden jul og julaften, men bedre sent enn aldri eller hva? Julaften var koselig. Det var «Tre Nøtter Til Askepott» og Disney på tv, god mat og sist, men ikke minst gaver.

15672493_10157981806345596_9033604104160951220_n

På med finstasen.

16681841_10158288784470596_3637217458636369980_n

Julematen.

Etter at vi hadde mumset i oss julematen, var det gavetid, noe som alltid er spennende. Hva skjuler seg under lagene med julepapir denne gangen? Jeg prøver alltid å trekke ut gaveoppakkingen i det lengste, da det alltid er litt trist når det hele er over. Jeg vil holde på spenningen så godt det lar seg gjøre. Denne julen var det mange som fikk litt kreative gaver fra meg. For det meste hjemmelagde tavler, da dette både er rimelig å lage, men også litt gøy å få, om man er typen som liker slikt da naturligvis. Jeg tipper at noen ble fornøyde, mens andre tenkte sitt, men takket pent. Atter andre takket ikke i det hele tatt. Sistnevnte får kull i julestrømpa neste jul.

16682006_10158288867835596_279025983386488701_n

16830902_10158288893425596_4335770212835400201_n

16807814_10158288921760596_851059078999151344_n

16832019_10158288946975596_6358939556744666466_n

Henia ønsket seg penger til jul, noe som er et fornuftig ønske, men ikke særlig spennende. For å gjøre det litt morsommere å pakke opp gaven, lakkerte jeg en kaffeboks jeg hadde stående og limte på et ekorn. Penger og godteri ble puttet nedi. Det er ofte ikke så mye som skal til for å gjøre noe litt mer spennende.

16830643_10158288975475596_1025519306000351996_n

Gaven falt i smak, selv om godisen hadde en ettersmak av lakk.

Selv fikk jeg masse fint til jul. Det var alt fra bøker til vin. Ettersom det ikke var snø på Øst-Modum, gikk jeg masse turer sammen med mamma. Ikke bare for å snurre på pokestoppet på Gulsrud kapell, men også for å få litt trim etter all den tunge julematen.

16807488_10158289014005596_5487763702283512058_n

Jeg hadde i løpet av jula både fått meg ny jakke og nye ørevarmere. Jakken, av merket Paris Pink, fikk jeg av mamma til jul og ørevarmerne, med innebygde høyttalere, kjøpte jeg på Strada i Lillehammer. De var dyre, men så verdt det.

16681967_10158289045740596_2936643107595972264_n

Hytta mi sett fra veien. Har til og med juletre ute.

I romjula var mamma og jeg i Drammen. Vi tittet i butikker, spiste god mat og koste oss masse. Vi slo oss ned på Unique for å få litt påfyll av mat og drikke.

16832401_10158289074930596_1269890708230228209_n

Mat.

16832023_10158289080485596_892659194791709753_n

Drikke.

16831955_10158289088970596_9126040360565225868_n

Unique.

16830931_10158289099330596_7147141820592636263_n

Før vi trasket videre, unnet jeg meg en Irish Coffee. Den var velsmakende.

Drammen er alltid så koselig i jula. Julepyntet og med skøytebane på torget.

16864378_10158289120880596_253111817111700516_n

Skøytebane.

16807796_10158289164755596_1474629812733297926_n

 

16830986_10158289198135596_1381540824255235720_n

16730452_10158289198990596_3990893889069895611_n

Da vi var på Magasinet, var vi innom dyrebutikken der. Utenfor butikken hadde de en morsom innretning på gulvet, som jeg tror fascinerte mange, meg selv inkludert.

#magasinet #buddy #instacool #floor

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Jeg avslutter dette innlegget med bilde av Lars og meg. Det ble tatt før jul en gang.

16649388_10158289264705596_4091887385940199364_n

 

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.