RSS Feed

Tag Archives: kanin

Dragevinger og sommerkos

Posted on

Dagen etter at jeg var tilbake igjen i Lillehammer, etter utdrikningslaget til Liv Katrine, hadde jeg en avtale hos Redneck Tattoo. Jeg har i lang tid ønsket meg et nytt kunstverk på kroppen, men hverken visst hva det skulle være eller hvor på kroppen jeg skulle ha det. Jeg visste at det skulle være en drage, men det var også alt. Det var en dag jeg satt i parkcafeen med Henia og Raymond, at det hele løsnet.

13516624_10157119364925596_6666348615126712526_n.jpg

Henia og meg.

13615290_10157143118300596_8735937060551087916_n.jpg

En liten nysgjerrig og sulten krabat besøkte tallerkenen til Henia.

Vi diskuterte tatoveringer og jeg googlet noen tegninger og bilder, litt sånn for moro skyld egentlig, og der dukket den opp, mitt fremtidige kunstverk. Jeg ble selvfølgelig helt overgira og kunne ikke få bestilt meg time fort nok. Jeg var heldig. Fikk en time ikke veldig langt frem i tid. Hadde det vært mulig, hadde jeg gjort unna tatoveringen der og da, mindre tid å grue seg på, men det var naturligvis ikke mulig. Den 27. juni var jeg klar som et egg, et nervøst et vel og merke. Jeg hadde heldigvis med meg Henia og Raymond, som mental støtte. Heldigvis var det slettes ikke så vondt som jeg hadde forestilt meg. Det tok ca 35 minutter.

 

 

13659211_10157175488480596_832387016598458484_n.jpg

På Redneck tattoo.

 

 

13502080_10157111961530596_8914184772593428444_n.jpg

Mine nye dragevinger, rett etter at de var ferdige.

 

13692540_10157175513845596_3099172078868605112_n

Etter at vingene har blitt smurt med vaselin.

13516613_10157119737890596_4222645294986907084_n

 

 

 

 

Jeg var, og er fremdeles, overmåte fornøyd med resultatet. Gira som en duracellkanin, spratt jeg ut av studioet. Henia måtte på jobb, men Raymond og jeg stakk på Heim, hvor vi møtte Ida og andre kjentfolk. Koselig var det. Mens jeg er inne på temaet kunst, as in kroppskunst osv, synes jeg det er verdt å skrive om bildet jeg har fått Jack til å male til meg. Jeg har nevnt tidligere at Jack er en fyr med mange talenter. Han malte en kanin til meg, jeg insisterte på at det måtte være en kanin. Den ble kjempesøt. Jeg har hengt opp bildet på kjøkkenet.

13716099_10157175592420596_729684324262728215_n.jpg

Kaninen som Jack malte til meg.

Før jeg fikk sommerferie og dro til Modum, hadde jeg litt kvalitetstid med min venninne Ida. Jeg har blitt kjent med henne gjennom Rita, kjæresten til Lars. Rita og Ida pleide å bo sammen før Rita og Lars flyttet sammen. Det viser seg at Ida og jeg har masse til felles. Vi er like opptatt av serier som Doctor Who og Torchwood, og vi har samme forhold til Nemi og drager. Vi har nerdet sammen gjennom de nyeste sesongene av Doctor Who, og nå har vi begynt på sesong 1 igjen.

13697274_10157175850315596_641775389088424014_n

Ida og meg.

 

 

 

 

Advertisements

PerfectShadeOfGrey

Posted on

Det er mye snakk om «grey» , as in «50 shades of» i disse tider. Selv har jeg ikke lest noen av bøkene, eller sett filmen. Kommer sikkert til å gjøre det før eller senere, men det har ikke vært på prioriteringslisten. Imidlertid elsker jeg fargen. I lengre tid nå har Sjefen vært «enebarn». Han har hoppet omkring, og virket lykkelig nok, men det har jo hele tiden vært planen at han skal få en kaninvenn. Ikke noe slår en artsfrende, tross alt. Noen han kan humpe på og vaske ørene til. Det virker som om det har vært «kanintørke» i Lillehammer. De som har kommet inn, har enten vært feil rase eller kjønn. Missforstå meg rett, de har vært veldig søte, dvergvedder-guttene, der de har hoppet rundt med hengeørene sine, men jeg var på jakt etter en søt hermelin-jente. Plutselig en dag fikk jeg en telefon fra dyrebutikken på Strandtorget. Jeg ble informert om at det nå hadde kommet inn et kull med hermelin-kaniner, og at en av dem var en liten jente. Jeg dro ned dit dagen etter for å ta en titt. Det var jo tross alt ikke sikkert det var «den rette». Jeg ble supersjarmert ved første blikk. Noe så nydelig. Bestemte meg der og da for at jeg skulle ha henne med meg hjem.  Kaniner i seg selv er ganske rimelige, burene derimot, og alt det andre utstyret, koster en god del. Jeg hadde planer om at de, etter at de hadde bondet, skulle sitte i samme bur, men få hoppe mye fritt rundt når jeg er hjemme og kan følge med. Slik det er nå, når hun er såpass liten, må de ha hvert sitt bur. Jeg hadde planer om å kjøpe et som ikke var så altfor stort, og dyrt, ettersom hun jo ikke skulle bo der permanent, men de hadde bare store dyre bur, så da ble det jo et slikt et. Nå har hun i hvert fall masse plass. Jeg var på Strandtorget med Camilla og nevøen hennes, men ingen av oss kunne bære det store buret. Hverken jeg eller Camilla kunne bære tungt, jeg på grunn av operasjonen og Camilla fordi hun er høygravid. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å tvinge en stakkars tolvåring som ikke kjente meg til å bære det heller, så jeg fikk en drosjesjåfør til å hjelpe meg. Han bar alt sammen ut i bilen, neste stopp Grønstads Gate. Kaninjenta mi har fått navnet Nille, og hun har en perfekt nyanse av grå.

Første møte med Nille.

Første møte med Nille.

10361331_10155232728935596_5994448275873001132_n

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nydelig farge.

Nydelig farge.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

#socute #vaskeseg #babybunny #kanin #jente #Nille #newpet #skjønneste #hermelin

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

#Nille #socute #cutenessoverload #babybunny #hermelin #jente #kanin #kjæledyr

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

I tillegg til å ha kost med kaninen, som jeg jo i grunnen har lyst til å gjøre hele tiden, har jeg passet på å gi Sjefen, kaninen ikke mannen, mye oppmerksomhet. Vil jo ikke at han skal føle seg glemt eller utenfor. Jeg lot han hoppe ute for å se hvordan han reagerte på buret, og hun som holder til inne i det. Han ble helt kjempegira. Løp rundt og rundt og prøvde å komme inn i det. Jeg syntes han ble litt i overkant ivrig og voldsom, så jeg passer godt på når han har utetid. Vil jo ikke at han skal skade henne gjennom sprinklene heller. Hun er jo så bitteliten. Han blir stor i forhold.

 

Ellers har jeg fordrevet tiden med å konstant sjekke postkassa etter svar på prøver, og etter pakker fra eBay. Ingen svar å oppdrive, men heldigvis noen pakker. Jeg fikk hjertet i halsen en dag jeg så en stor konvolutt med KREFTFORENINGEN i, helt riktig, store bokstaver. Jeg innså heldigvis fort at det bare var det vanlige «tiggerbrevet» som hadde dumpet ned i postkassen min. Det ville jo uansett ha stått «Sykehuset Innlandet» på den konvolutten jeg venter på.

Marc Jakobs-øredobber i gull. Bestilt via ebay.

Marc Jacobs-øredobber i gull. Bestilt via eBay.

I de siste dagene, har det vært mye sol. Dette er naturligvis et gledelig fenomen. Det har blitt mer vårlig, og det er deilig med sol igjen, men øynene mine synes ikke det er spesielt artig. Det er veldig skarpt lys ute, og kombinasjonen snø og sol er vond. For ikke så lenge siden måtte jeg gå hjem fra jobb med migrene. Jeg klarte ikke sitte ut den siste halvtimen. Jeg ante ikke hva de jeg snakket med sa eller hva jeg selv svarte. Alt jeg klarte å tenke på var hvor kvalm og dårlig jeg følte meg. Dataskjermen og lyset i taket var uutholdelig.  Jeg sjanglet hjem og la meg under en kjølig dyne i stummende mørke. Slik har jeg det noen ganger. Særlig om senvinteren og våren. Påsken kan være en utfordring. Dagen etterpå var jeg ikke det spor bedre. Jeg ringte til jobben og tok ut en egenmelding. Fikk i meg litt mat og drikke og koste med Nille i mørket. Jeg ble heldigvis gradvis bedre, og jeg kom meg på jobb igjen dagen etter, som var en lørdag. Etter jobb var jeg  på fest hos Lars. Heldigvis var jeg i form til det.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Ettersom jeg hadde tatt Zyrtec og jeg var flink til å få i meg masse vann, var jeg heldigvis i fin form på jobb dagen etter. I går hadde jeg en herlig fridag, som jeg tilbrakte sammen med herlige folk. Jeg besøkte Camilla og Kenneth i huset deres. De har fått det veldig fint. Camilla hadde bakt en god gulrotkake, fra bunnen av. Flink. Henia kom også en tur innom. Vi skravlet og koste oss. Etter en stund lagde Camilla innbakte pølser. Helt genialt godt. Det skal jammen jeg begynne å lage også veit jeg. Hege dukket også opp i løpet av kvelden. Klokken 20.00 dro Lars og jeg ut for å spise på den indiske restauranten i byen. De har utrolig god mat der. Vi delte en flaske rødvin og spiste butterchicken med hvitløksnanbrød til. Himmelsk godt. Rita jobber der, og siden det ikke var noen andre enn oss der, kunne hun skravle med oss.

God stemning på Lundegården.

God stemning på Lundegården.

Det var i det hele tatt en veldig koselig fridag.

Ukens neglpynt.

Ukens neglpynt.

Jeg avslutter blogginnlegget med et bilde av ukens neglpynt.

Aktivisering av Sjefen og irriterte celler

Posted on

Vi er kommet godt i gang med januar måned, og jeg er glad for hver dag jeg er nærmere sommeren. Snøen laver ned til alle døgnets tider, og legger seg over blank is. Jeg har allerede falt en gang i år, og jeg tviler på at det kommer til å bli den siste. Jeg synes fremdeles tapet av Yasmine er tungt, og det ble ikke bedre av at jeg i følge legen min har «irriterte/hissige celler i livmora. Jeg begynte å le da han sa det. Følte meg litt som «Charlotte» i «Sex & The City» da hun hadde en «deprimert vagina».  Det er mange grunner til å bli litt hissig, for eksempel dårlig fyllesex , men det er ikke derfor cellene er blitt som de er, eller det kan jo for så vidt være noe av grunnen, indirekte. Altså, sex generelt, enten den er bra eller ikke. Hvert tredje år må alle kvinner over 25, ta celleprøve av livmora, dette for å forebygge utviklingen av kreft. Vanligvis har ikke det bydd på problemer for meg. Alt har vært i sin skjønneste orden der nede, helt til nå da. Det ble fastslått at det var endringer. Derfor måtte jeg ta en ny prøve hos fastlegen. Jeg kom meg gjennom den noe ubehagelige prøven. Klarte å unngå å besvime denne gangen. Etter å ha ventet en stund, fikk jeg beskjed om et jeg hadde fått time på sykehuset for å ta en biopsi. Telefonen kom noe overraskende på meg, med tanke på at jeg ikke hadde fått brevet med resultatet og henvisningen. Jeg var naturlig nok ganske nervøs, da timen var allerede neste dag. Jeg visste ikke hva en biopsi innebar, så jeg gjorde som enhver annen ville gjort, jeg spurte  google. Det var muligens ikke kjempelurt. Der sto det om andre kvinners opplevelser, og om hvor grusomt vondt det var. På dette tidspunktet lå jeg i fosterstilling og gråt. Vil ikke, vil ikke, vil ikke. Etter å ha sovet fryktelig lite og dårlig, var det på tide å dra til sykehuset.Med meg hadde jeg min gode venn, Lars. Han var ikke med inn, men det hjalp å ha han der på venterommet. Jeg stappet i meg sjokolade og cola for å unngå lavt blodsukker.  Så var det min tur Jeg var et skjelvende nervevrak. Både legen og sykesøster forsøkte å berolige og avlede; «Vil du ha bedøvelse?» «Åh så fine negler du har!» osv. Ja takk til bedøvelse. Det var en rar følelse, da bedøvelsen inneholdt adrenalin. Snakker om hjertebank. Det gikk heldigvis fort over. Plutselig var jeg ferdig. Det gikk over all forventning. Muligens fordi jeg hadde forventet intens tortur. Jeg gav legen sjokolade, orket ikke alt selv, og så tuslet jeg ut for å betale. Legen ble kjempeglad for sjokoladen, sa han ikke hadde opplevd å få det av en pasient noen gang. Jeg ble informert om at jeg ville få svar på prøvene etter noen uker. Ettersom jeg var rimelig gira av alt dette adrenalinet, var det ikke snakk om å ta det rolig. Jeg var to turer på Strandtorget, med forskjellige mennesker og var generelt litt her og der.

Litt shopping med Lars på Strandtorget.

Litt shopping med Lars på Strandtorget.

Fant til og med en bjørkestamme i en kontainer, som jeg insisterte på å ha med meg hjem. Synes synd på stefaren til Camilla, som fikk veldig mye bjørkestøv i baksetet av bilen sin. Bjørk flasser. Jeg har sett interiørblogger som har brukt bjørkestammer som en del av innredningen. Det er kjempekult.

Kule bjørkestammen min <3

Kule bjørkestammen min ❤

Jeg kjøpte meg en lys-slynge og et fuglehus på Askepott, interiørbutikken i gågata. Fuglehuset måtte jeg male litt, da jeg ikke var helt fornøyd med fargene. Videre fant jeg ut at det hadde vært fint om huset var «bebodd», så jeg kjøpte to fugler i blomsterbutikken, med det passende navnet Tornerose.

1520627_10155096711835596_6399738589149828439_n

Jeg har følt meg overraskende kreativ i det siste, til tross for at det er kjip januar. Jeg har blant annet fikset på noen cd-hyller fra den gamle tv-benken min. De ble ganske kule om jeg så må si det selv.

10570413_10155096583705596_5676419600995567815_n

10615437_10155096587670596_5433866578160774080_n

 

Da dette var gjort, malte jeg like gjerne tv-benkens skapdør, også denne med sort tavlemaling.

10926221_10155098416185596_5258184005514078702_n

Den skiller seg nok litt ut fra hva folk flest velger å ha på veggen.  Januarmåned er full av snø og bursdager. Jeg har laget masse gaver i det siste. Ikke bare fordi jeg er for blakk til å kjøpe, men også fordi det er mye morsommere å lage dem, i hvert fall for meg. Jeg håper og tror at også bursdagsbarna synes det er litt hyggelig med hjemmelagde gaver. Lars feiret bursdagen sin på Lillehammer Pizzeria. Det var veldig koselig. Jeg fikk inntrykk av at tavlen jeg lagde til han falt i smak.

Lars lyver på alderen.

Lars lyver på alderen.

God stemning på Lillehammer Pizzeria.

God stemning på Lillehammer Pizzeria.

Sjefen, ikke kaninen, men mannen, fikk denne av meg: 

#ledlys #candle #kongle #jar #lakkert #kreativmandag #cone #gjenbruk #gave #gift

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Jeg har også laget en gave til en venninne som snart har bursdag: 

#gave #gift #bunny #plastkanin #jar #glass #øredobber #ørepynt #kreativmandag #gjenbruk

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Har laget noen «gaver» til meg selv også da. Ettersom julen jo er over, passet det ikke lenger med krukker med gull-lakk. Jeg pakket dem derfor ned sammen med resten av julepynten, og erstattet dem med disse.

10922629_10155113628440596_3780941085365653567_n

Forrige helg hadde jeg besøk av Hege og Anders. Det var koselig å se dem igjen. Vi var blant annet ute og spiste på Cafe Stift.  God mat og drikke og god stemning. Jeg fikk også julegaven min fra dem. Det var mye fint i pakka, men jeg ble spesielt glad for denne søte genseren.

10407321_10155110140285596_8460014266511205508_n

For to dager siden dumpet det et brev ned i postkassa  med logoen til Sykehuset Innlandet. Grøss og gru. Svar på prøvene jeg tok. Skjelven og litt kvalm åpnet jeg brevet, bare for å få bekreftet det jeg fryktet, nemlig at deler av livmortappen må opereres bort. Dette er naturligvis veldig lurt, med tanke på faren for utviklingen av kreft. Bort med de skumle cellene, men dette krever jo også at jeg legger meg under kniven ikke sant. Jeg følte meg ganske nedslått og lettere deprimert. Det hjalp litt at Remi og jeg lagde mat og så på film etter jobb. Vi så på «Et Kongerike For En Lama», en film jeg har sett så mange ganger at jeg kan det meste utenat. Tror ikke Remi synes den er like morsom som det jeg gjør. Vi lagde også kreativ mat; speilegg formet som ugler, i et tre av bacon med salatblader. Synes det ble ganske fancy. Det var nesten litt trist at vi måtte spise det. Jeg fikk noen kule former til jul av Remi. Har allerede testet ut hodeskallen, og nå skulle uglen til pers.

10647010_10155086638540596_2629416385155369177_n

10929017_10155123210755596_1433261462612495375_n

I dag fikk jeg et mer utfyllende skriv om selve operasjonen og diverse forberedelser man må gjøre før den. Jeg har fått time 04.02 klokken 11.00. Jeg har fremdeles ikke fått klarhet i hva som har forårsaket celleforandringene. Jeg vet det er et virus ved navn HPV (Human papillomavirus) som kan føre til slike endringer. Viruset er seksuelt overførbart, og det er mange kvinner som har det i løpet av sitt liv uten at det trenger å gjøre noen skade. Noen ganger, gjør det imidlertid det. Slik jeg har forstått det, kan det gå bort av seg selv, men jeg vet ikke hvordan det er når det har ført til celleforandringer. Jeg tror det er gode sjanser for at det forsvinner når man foretar en operasjon, eller utskrapning.  Nå vet jeg jo ikke om jeg har dette viruset. Jeg fikk aldri noe entydig svar på spørsmålet. Fikk en mumlende tilbakemelding om at det var vanskelig å se av prøven osv. «Kanskje har du det, kanskje har du det ikke».  En ting er i hvert fall sikkert. Når jeg blir frisk igjen, blir jeg usedvanlig streng på hvem som får være med meg hjem og på soverommet. Ingen håpløse one-night-stands i overstadig beruset tilstand. Kondom kommer også til å være viktig. Ikke snakk om at jeg skal ha mer problemer på den fronten, bank i bordet. Hvis det nå viser seg at jeg har fått dette viruset, så må jeg jo ha fått det fra noen. Er det da slik at man må informere alle man har hatt sex med om at de må teste seg for hpv tro? Jeg aner ikke hvor lenge jeg har hatt det, hvis jeg har det. «Hei du, lenge siden sist, btw du er muligens bærer at et kjipt virus som kan gi deg testikkelkreft». Hadde jeg fått svar i julen kunne jeg ha trykket det på julekort.

 

Ellers går det for det meste i jobb og aktivisering av kaninen. Han har fått hoppe mye fritt. Jeg har forsøkt så godt jeg har kunnet å unngå at han gnager på ledninger, skummelt for han og skummelt for huset. Jeg skal etter hvert gå til innkjøp av noen grinder eller kompostgjerder, som jeg kan sette ut hver gang han skal hoppe. På den måten får han ikke kommet i nærheten av områder med ledninger. Her hopper han litt rundt.

#cute #bunny #jumping #happyjump #spretthopp #hopper #søt #kjæledyr #Sjefen #mypet

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Jeg skal investere i et nytt, større teppe også, slik at han ikke sklir. Jeg har mange planer. Jeg avslutter dette innlegget med bilde av neglene mine. Jeg fikset på dem i går.

10407166_10155127016290596_6146744209205805143_n

 

 

Minus en kanin


Det sies at det hjelper å skrive når man har det vondt. Få ut gørra på sett og vis. Jeg vet ikke om det stemmer. Jeg antar jeg har behov for det, siden jeg sitter her og beveger fingrene, bare to, over tastaturet. Nei jeg har aldri lært meg touchmetoden. Fulgte aldri med i timene. I går døde Yasmine. Det var ventet, men allikevel grusomt og fullstendig hjerteskjærende. Det var på sett og vis også en lettelse da hun tok sitt siste surklende åndedrag.  Ikke mer vondt. Hele familien gråt. Sånn er vi da, veldig følsomme. Dør et kjæledyr tar vi det hardt. Ikke alle gjør det tror jeg. Jeg løftet opp den lille, myke kroppen og prøvde å lukke øynene og den gapende munnen. Lettere sagt enn gjort. Så satt jeg der mens tårene sprutet. Etter en stund var den ikke myk lenger, men stiv. På tide å  oppbevare henne et kaldt sted til hun blir kremert og begravet ved siden av Prozac og Dino. Valget falt på en lykt vi kunne putte henne inni, litt som en fancy kiste. Nå henger hun på utedoen til hytta mi. En uvirkelig tanke. Jeg tror kanskje at gårsdagen var en av de lengste dagene jeg har opplevd. Jeg gråt vel mer eller mindre hele dagen. Selv under besøket av onkelen min. Jeg hadde bare ikke overskudd til noe annet. Spilte Candy Crush mens jeg gråt. Etter en stund, da jeg hadde brukt opp alle livene i Candy Crush satte jeg på «Fornuft og Følelser». Deretter var det «Stolthet og Fordom» etterfulgt av «Eventyr i New York». I dag så jeg «Emma». Det hjelper litt med koselige filmer og varm kakao. Jeg har fått mye støtte fra gruppen»Den Store Kaninboken» på Facebook. Mange likesinnede som vet hvor vondt det er å miste sin kanin. Sjefen, som nå har mistet sin kjæreste, er også trist tror jeg. Han er ikke særlig kosete og han virker litt fornærmet på meg. Snur rumpa til meg. Det er lett å fornærme en kanin har jeg lest et sted. Etterhvert skal jeg finne en ny partner til han. Jeg skal finne en nydelig liten kaninjente som kan holde oss begge med selskap.  Jeg husker hvor liten Yasmine var da jeg kjøpte henne. Hun fikk plass i håndflata mi.

Lille Yasmine. Helt ny i verden <3

Lille Yasmine. Helt ny i verden ❤

224209_8570915595_8225_n

226614_8570925595_4527_n

Hun ble ca ni år gammel, og jeg håper og tror at hun har hatt et fint liv sammen med Prozac og Sjefen. Hun har i hvert fall fått masse kos og kjærlighet, og mat, hun var alltid glad i å spise. Hun var på et tidspunkt ganske rund. Jeg liker å tro at den lille kaninsjelen hennes er der ute et sted, at hun ikke er helt borte. Når jeg er ferdig med dette blogginnlegget, skal jeg rydde over alt. Jeg må holde meg i aktivitet. Det hjelper litt på humøret. Snakket med Jane på telefonen i dag. Det hjalp litt det også. Det er godt å vite at man har gode venner som er glad i en når man har det vondt.

Julekos og litt mindre julekos


Jeg sitter og ser på at kaninfrøken spiser. Hun gir inntrykk av å være bedre, for så å bli skikkelig dårlig igjen, så syk at jeg er sikker på at hun ikke har lenge igjen. Slik har det vært noen dager og netter nå. Det er utmattende, mildt sagt. Jeg sover fra tid til annen, men for det meste løper jeg frem og tilbake til stua for å forsikre meg om at det er liv i den lille kroppen hennes. Når jeg sover handler det om kaniner, halvdøde eller helt døde. Jeg tar en dag av gangen og prøver å kose meg litt også. Klarer dette til en viss grad. I går var jeg på julebord med herlige mennesker. En del av meg var til stede, men resten var hjemme hos Yasmine. Det var ikke noe å si på selskapet eller maten, men jeg klarte bare ikke å slappe helt av uansett hvor mye jeg prøvde. Selv alkoholen så ut til å ha mistet sin effekt, eller så drakk jeg ikke nok av den, helst sistnevnte tror jeg. Kan jo ikke komme hjem i tre-tiden og være så full at man gir medisin til feil kanin. Jeg spiste både forrett, hvitløksmarinerte krepsehaler, hovedrett, kveite og creme brulet til dessert. Det var kjempegodt. Ble stappmett. Etter maten dro en gjeng til Lars for å ha vorspiel der. Vi hadde bare bordet til klokka 21.00, så det hadde blitt dyrt å dra rett ut. Noen reiste også ut på Toppen bar, hvor de har veldig gode drinker, både med og uten alkohol. Hos Lars knerta jeg en flaske rødvin, men jeg var altså fremdeles skremmende edru. Vi dro videre ut på Blå Hund etter hvert. Der var musikken, som vanlig, så høy at jeg ikke hørte hva folk sa. Etter en stund følte jeg meg døv og hes, etter all skrikingen for å bli hørt. Misforstå meg rett, jeg liker Blå Hund, men partyformen var bare ikke der i går. Noen av oss ruslet bort til Håkons pub, mindre skriking. Etter en liten stund var jeg kjempeklar for å dra hjem til sjuklingen. Jeg presset i henne medisinen, som hun ser ut til å mislike bare mer og mer. Etter denne slitsomme affæren, virket hun veldig sløv og surklende. Ikke en lyd man vil høre. Jeg hadde selskap av en venn, Øyvind, som gjorde sitt beste for å trøste og si oppmuntrende ord.

Pyntet og klar for julebord med gode venner.

Pyntet og klar for julebord med gode venner.

På vorspielet til Lars.

På vorspielet til Lars.

Etter at han var gått, var det på tide å grine som et lite barn og ligge i fosterstilling. Yasmine var plassert tilbake i buret, der hun kjempet med pusten. Jeg så for meg ulike scenarier, et av dem der en død kaninkropp ligger i fryseren i påvente av kremering. Dyrene er jo alltid sykest i helgen eller på helligdager. Etter en stund virket hun, nok engang, litt bedre, og i dag har hun spist litt salat og mye flytende mat. I morgen skal jeg til Sentrum dyreklinikk for en sjekk. Håper de gir meg en ok tilbakemelding og ikke nevner ordet «avlive». Jeg har nemlig tenkt å gjøre mitt aller ytterste for å holde henne i live og tvinge lungebetennelsen ut av kropp og sinn. Hun skal gå på medisinen en uke til, men om den ikke virker tilfredsstillende, går det an å prøve andre typer. Det var i hvert fall det de sa sist jeg var der.  Da jeg våknet i dag, uten noen som helst form for bakrus, var det på tide å gi en ny dose penicillin. Jeg måtte ha litt ekstra i sprøyta, for det er så mye som ikke havner i munnen. Heldigvis ringte Camilla og lurte på om jeg ville være med henne og Lene, hennes venninne fra Oslo som også var på julebordet. Jeg ble med. Jeg trengte frisk luft og en avveksling fra å overvåke pusten til en kanin.  Det var veldig koselig å gå i byen. Lars var også med oss en liten stund, før han skulle se en fotballkamp på Nikkers Sport. Kjedelig.

Lars og jeg har vært snille i år.

Lars og jeg har vært snille i år.

Det var skikkelig julestemning i gågata. Etter at vi møtte nissen, tok vi en liten tur med hest og slede. Har aldri gjort det før. Koselig. Etter å ha tittet i diverse butikker, en av dem Nille hvor jeg gikk til innkjøp av to glass-sopper. Har aldri helt skjønt hva sopper har med jul å gjøre. Jeg husker at mamma pleide å ha et par sopplys som hun pyntet med år etter år. De ble til slutt ganske slitte og stygge. Vi hadde sopper på treet også. Etter shoppingrunden var vi slitne og besluttet å avlegge Pannekakehuset et besøk. Der gaflet vi i oss små pannekaker med diverse tilbehør. Jeg valgte bacon. Videre druknet jeg retten i lønnesirup. Deilig.

På pannekakehuset.

På pannekakehuset.

Etter at vi alle var stappa, måtte vi bevege litt på oss igjen. Det var blitt ganske mørkt ute og veldig julekoselig både i og utenfor butikkene. Det var gløgg i veskebutikken og et orkester spilte julesanger utenfor. Får man ikke julestemning av dette, er man i slekt med grinchen.

Etter at vi dro hvert til vårt, var jeg rastløs. Jeg må aktivisere meg selv slik at jeg ikke kjører huet mitt med negative tanker. I forgårs for eksempel, bakte jeg pepperkaker. Jeg var egentlig helt latterlig sliten etter å ha vært med Camilla på shopping i Gjøvik. Hun skulle kjøpe mange gaver og jeg hadde igjen en. Vi dro med 09.15 bussen, ettersom jeg måtte være hjemme til tre for å gi Yasmin den kjipe medisinen. Jeg hadde planer om å legge meg tidlig kvelden før, men man sover elendig, hvis noe i det hele tatt når man vet at man må opp om noen timer for å gjøre noe. Etter at klokken hadde slått 03.00, og jeg var ferdig med penicillin-seansen, kunne jeg sove igjen. Lettere sagt enn gjort. Det var et par trøtte jenter som satt på bussen til Gjøvik neste morgen. Camilla hadde visst også sovet dårlig.

Soloppgang på vei til Gjøvik.

Soloppgang på vei til Gjøvik.

Om enn noe trøtte, gikk vi i gang med shoppingen. Vi trålet gjennom butikkene med det for øye å handle inn de siste gavene. Jeg hadde bare igjen en gave, men den fant jeg ikke. Derimot fant jeg ganske mange til meg selv.

Det høflige speilet på CC -Gjøvik skuffer heller ikke denne gangen.

Det høflige speilet på CC -Gjøvik skuffer heller ikke denne gangen.

Drakk en chai latte med ansikt.

Drakk en chai latte med ansikt.

Etter å ha tilbrakt noen timer på senteret, var det på tide å ta bussen tilbake til Lillehammer. Jeg halvsov det meste av veien, for plutselig var vi på Skysstasjonen. Vi drasset med oss posene våre, og jeg dro hjemom for å gi kaninfrøken den evinnelige medisinen. Da det var gjort var det neste på agendaen enda mer shopping. Jeg hadde jo like mange gaver igjen som før jeg dro til Gjøvik. Uakseptabelt. Jeg fant heldigvis noe fint på Strada.  Da jeg kom hjem, skulle man kanskje tro at jeg var såpass sliten og trøtt at jeg la meg til å sove. Feil. Jeg var mye verre. Så sliten og trøtt at man ikke får sove, men istedenfor blir hyperaktiv og litt manisk. Det var nok dette som førte til min plutselige pepperkakebaking. Jeg kjevlet og dro i den ferdigkjøpte deigen og stekte det ene brettet med pepperkaker etter det andre. Deigen tok aldri slutt. Helt til den gjorde det. Ca tre timer etter at jeg startet.

Pepperkaker.

Pepperkaker.

"Pupperkaker".

«Pupperkaker».

I tillegg til de utallige pepperkakene, har jeg fylt tiden min med å lage ting. Hele tiden skape noe.

Julepynt.

Julepynt.

10403634_10154938355865596_7458808816804061160_n

Her ser vi et fint eksempel på dyrt og billig i skjønn forening. Tom Dixon- telysholderen koster ca 600 kroner. Helt absurd dyrt egentlig, men den er så fin. Det lakkerte syltetøyglasset med plastfigurer på kostet betydelig mindre.

10846028_10154938340730596_3680752471831648504_n

Sopper fra Nille.

Sopper fra Nille.

Og med disse glass-soppene, ønsker jeg dere alle en tipp, topp,tommel-opp, natt.

 

Vinterkreativitet og syk kaninfrøken

Posted on

I skrivende stund er min kjære Yasmine blitt syk. Hun har fått lungebetennelse, noe som kan være veldig alvorlig for en liten, skjør kaninkropp. Jeg har i grunnen følt en liten stund at hun har vært litt pjusk. Hun rugget litt frem og tilbake av og til og hun var blitt litt tynn. Jeg hadde tenkt å bestille en time og sjekke henne etter den 10. desember, ettersom jeg får lønn da, men plutselig ble hun akutt syk. Tett nese og forkjøla tenkte jeg, men den gang ei, hadde det enda vært så vel. Veterinæren sa gang på gang at hun var veldig syk, hun bare skjulte det godt. Noe kaniner ofte gjør ettersom de er byttedyr og det å vise svakhet gjerne ikke er så lurt i dyreverden. Lettere å bli spist da. Jeg var selvfølgelig fra meg av bekymring og klandret meg selv. Jeg burde ha sjekket henne før. Jeg trodde jo ikke det var noe alvorlig ettersom hun spiste og drakk som vanlig og var generelt aktiv. Jeg har «sovet» på sofaen i to netter, med blikket stivt festet på Yasmine. Har vel egentlig ikke sovet så godt. Drømt masse om syke kaniner. Hittill har jeg gitt henne 3 doser penicillin. Jeg blir helt fra meg av lykke hver gang hun spiser et strå høy eller tar noen slurker vann. Fremskritt. Har lurt i henne masse flytende mat også. Critical Care fra Oxbow fylt i en liten plastikksprøyte. I begynnelsen bød det på visse problemer å få i henne denne viktige næringen, men nå virker det som om hun har lyst på. Hun slikker det i seg. Klokken to i natt er det tid for en ny ladning med Bactrim. Det lukter banan, og jeg tror hun synes at smaken er ok.

Kosetid <3

Kosetid ❤

I går var jeg virkelig utrolig trist. Tårene flommet, og jeg var veldig redd for at ikke medisinen skulle virke. I dag er jeg litt mer optimistisk. Jeg tør ikke håpe ordentlig, men jeg er ikke et deprimert vrak som bare ligger apatisk på sofaen. Man blir så utrolig knyttet til kjæledyrene sine. Jeg vet jo at de ikke lever like lenge som oss mennesker. Jeg vet at før eller senere vil de forlate oss, men det er like fullt en grusom og hjerteskjærende tanke. Jeg vil ha den lille jenta mi hos meg så lenge som overhode mulig.

Sara har fått seg nytt "skjerf".

Sara har fått seg nytt «skjerf».

Nå som jeg ikke lenger er helt apatisk av panikk for å miste den lille, har jeg overskudd til å blogge litt. Det er blitt vinter og kaldt ute. Vi er i desember, og julen er ikke veldig langt unna. Jeg har julestemning. Har hatt det lenge nå. Jeg er ferdig med nesten alle gavene, og jeg har solgt litt julekort. Jeg har til og med begynt å skrive noen. Ettersom jeg vet det er litt i tidligste laget, har jeg ikke postet dem enda. Tror jeg gjør det i morgen. Må kjøpe mer telys også, og en kartong med rødvin. Det er så koselig å høre på julemusikk, skrive eller lage kort og drikke et glass rødvin.

1456616_10154887332695596_4437887684898698614_n

 

10428094_10154887291795596_6512842947135364830_n

10439491_10154867725040596_6307410759421311116_n

10172615_10154867661310596_8724186301002012278_n

1526719_10154867346695596_4618973545925340157_n

10426069_10154854016150596_8831489131090808065_n

 

10805814_10154831595960596_8208693944258785945_n

Dette er bare noen av kortene jeg har laget i det siste. Jeg mer eller mindre «drukner» i julekort. De jeg ikke bruker selv, eller får solgt i år, får jeg alltids bruk for til neste jul. En relativt ny hobby jeg har fått, takket være instagram og eBay, er neglpynt. Jeg kjøper «water transfer nail stickers» fra eBay, de er ganske billige, så jeg har nok tatt litt av og bestilt ganske mange. I begynnelsen var jeg ikke særlig flink. Etterhvert har jeg heldigvis lært litt. Øvelse gjør jo tross alt mester.

Julenegler.

Julenegler.

Musikalske negler.

Musikalske negler.

Kanin-negler.

Kanin-negler.

Movembernegler.

Movembernegler.

Man tar først et lag med neglelakk, venter til det tørker litt, klipper ut neglpynten, holder den litt under vann og fester den på neglen. Deretter påføres et lag gjennomsiktig neglelakk slik at pynten sitter.  Jeg har en del julemotiver som skal brukes i løpet av julen. Gleder meg. Ettersom jeg er i det kreative hjørnet, har jeg også eksperimentert litt med syltetøyglass, plastfigurer, kongler, lakk og lim. Jeg fikk ideen etter å ha sett instagramprofilen til:designbymirelle http://instagram.com/designbymirelle Hun er helt genial. Jeg ble veldig inspirert etter å ha sett bildene hennes. Jeg gikk straks til innkjøp av lakk i gull og sort fra Jernia. Jeg fant ut at jeg faktisk har hvit lakk i kjelleren også. Må huske å hente den. Deretter lette jeg etter små plastdyr. Jeg var innom en lekebutikk og Nille. De hadde ikke så mye utvalg, men jeg kjøpte da noe. På hobbybutikken kjøpte jeg noen kongler. Det er jo litt julete synes jeg. Jeg pleier jo vanligvis å feire jul på Modum, og i år er intet unntak, men jeg bestemte at jeg skulle pynte litt i leiligheten og gjøre det julefint her før jeg reiser hjem. Jeg har allerede pyntet litt. I morgen får jeg lønn, så da går jeg til anskaffelse av litt mer julepynt. Strada har så utrolig mye fint. Får alltid lyst til å kjøpe alt i butikken, men da hadde jeg havnet på «Luksusfellen». Best å kjøpe i ny og ne. http://instagram.com/stradalillehammer

Juletre fra Askepott design.

Juletre fra Askepott design.

Den første pynten jeg kjøpte. Dette lille treet var så nydelig at jeg bare måtte ha det, selv om det kostet 500 kroner.

Wallstickers fra eBay.

Wallstickers fra eBay.

I morgen skal jeg kjøpe noen nydelige telysholdere fra Tom Dixon som jeg har siklet på en stund. De er sikkert kjempedyre, men de roper liksom litt på meg. http://instagram.com/tomdixonstudio/  Ikke alt som pynter opp trenger være dyrt. Jeg synes resultatene av mitt lille lakk-eksperiment ble ganske bra.

Olivenglass med kongle, tekrukke med hund og syltetøyglass med kanin. Fulle av sjokolade.

Olivenglass med kongle, tekrukke med hund og syltetøyglass med kanin. Fulle av sjokolade.

10523098_10154916808675596_1085034580372166667_n

Disse to fikk nytt liv på badet.

Hundekrukke med bomullpads og konglekrukke med q-tips.

«Hundekrukke» med bomullpads og «konglekrukke» med q-tips.

Synes det ble ganske fint. I tillegg til å være kreativ har jeg også vært på hopprenn. Min venninne og kollega Line Jahr skulle hoppe i worldcup, og en gjeng på 5 stykker stilte opp som heiagjeng. Jeg lagde plakat med bokstavene i navnet hennes. Det ble i grunnen ganske bra. Jeg kledde meg varmt for anledningen, å stå ute i 2 timer er ganske kaldt, og gikk til innkjøp av to stk sitteunderlag. Det holdt ikke med bare ett. Gjør alt for å unngå blærekatarr. Med meg hadde jeg en termos med rødvin. Vet ikke om det er vanlig på hopprenn jeg, men jeg har bare vært med en gang tidligere, og da var det drikking. Utstyrt med bokstaver, god stemning og i mitt tilfelle, rødvin, var vi en entusiastisk gjeng. Line gjorde det bra og kom på 5. plass. Vi heiet med stor innlevelse, noe som også ble satt pris på.

10846118_10154905265460596_7438600239461974539_n

God stemning.

God stemning.

Jeg titter frem i bakgrunnen.

Jeg titter frem i bakgrunnen.

Kjell-Gunnar og Michael.

Kjell-Gunnar og Michael.

Fin utsikt.

Fin utsikt.

 

 

 

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.