RSS Feed

Tag Archives: lønningspils

Lønningspils og bursdagsfeiring.

Posted on

Noen ganger, som oftest egentlig, er det slik at arrangementer gjerne faller på samme, eller nesten samme dag. Ettersom man jo vil ha med seg alt, blir det da noen ganger slik at man inntar alkohol to dager etter hverandre. Slik var det forrige lønningspils, noe som nesten var fremgang ettersom gangen før der igjen sammenfalt med bursdagen til Gunn. Som vanlig, var vi en god gjeng hos meg, som koste oss verre.

Pynta meg.

Pynta meg.

Dagen etter skulle Henia feire sin bursdag, og både John- Are og jeg skulle dit. Vi fant derfor ut at vi skulle møtes litt tidligere på lørdagen for å reparere litt, da det var fare for at vi kom til å være reduserte. Fredagen var det den vanlige gjengen, som består av Fozzy, egentlig Marius Fossum, John- Are, Tina og meg. Det har også hendt at Lars og Jane har slått seg sammen med oss. Denne gangen var Lars i Oslo, og vi møtte Jane senere ute på Blå Hund. Tina hadde med seg han hun dater, Martin,  også kjent som den stakkars bokseren jeg skremte vannet av på et nachspiel. Han er veldig hyggelig, og har humor heldigvis, så vi lo masse av den kvelden. Tror ikke han synes jeg er skummel lenger. Vi drakk oss glade og kanskje litt fulle, jeg drakk champagne, og så bar det ut på byen. Vi var en god stund på Blå Hund, og alle var i godt humør. En fra følget vårt sovnet, og ble eskortert ut av vakten. Turen bar videre til Håkons, hvor en annen måtte bite i det sure eplet. Plutselig hadde Martin og Tina dratt hjem, og det var bare Jane og meg igjen. Vi tilbrakte den siste tiden foran baren, hvor vi skravlet med bartenderen og vakta. Koselige fyrer.

Lørdagen begynte jeg dagen med å spise pai på Atlier Kakao sammen med Eilif, som jobber på Håkons. Jeg må innrømme at det ble et glass vin til maten også, da jeg ikke var helt i form. Fristet ikke veldig, men det hjalp litt. Deretter tok vi sol, noe vi hadde avtalt natta før. Etter dette, var det hjem og ordne seg før John- Are kom. Vi hørte på musikk, drakk og skravla til det var på tide å ta buss til Fåberg, der Henia bor. Med oss hadde vi grillmat.

John Are tok bilde av meg, men glemte noe vesentlig.

John -Are tok bilde av meg, men glemte noe vesentlig.

Hadde pyntet neglene også.

Hadde pyntet neglene også.

Hos bursdagsbarnet ble det Alias, kake og grillmat, i den rekkefølgen. Deretter dro vi alle videre til en fest for noen som Henia jobber sammen med. Her var det veldig mange mennesker, og alle virket mye mer feststemte, les fulle, enn oss. Må innrømme at vi følte oss litt utenfor til å begynne med, der vi satt i en ring på det store gulvet, borti en krok. Det var ingen ledige plasser. Etter hvert, slik det jo ofte er, kom det folk bort til oss. Vi skapte en sitte-på-gulvet- i- en- ring-trend. Jeg synes fremdeles at jeg hadde det morsommere hos Henia, men det er jo artig å møte nye mennesker også. Da alle var tomme for drikke, og noen så fulle at de kastet opp utenfor, ingen fra vårt følge, gikk vi til byen. Der var noen av oss en tur på Nikkers, men det var stappfullt der, så vi tok turen videre. Utenfor møtte vi på Tina, og hennes bestevenninne fra Gjøvik. Vi tenkte oss på Blå Hund, men ikke alle slapp inn grunnet litt for høy promille, ikke meg, så vi prøvde oss på Heim, hvor det var lukket selskap, og ingen slapp inn. Turen gikk videre til Paddys, hvor det også var noen som var for fulle,ikke meg denne gangen heller. Vi endte opp på Håkons. John-Are kjøpte shotter til oss, men jeg takket nei. Klok av skade tross alt. Jeg gav min shott til en mann i  70års- alderen, som John-Are av uante grunner kalte bestefar, nei det var ikke hans bestefar, bare en søt eldre mann som satt alene og drakk Tom Collins.  Jeg møtte på diverse kjentfolk, og slo av en prat med nye bekjentskaper. Deretter dukket Michael og Sandra fra jobb opp, sammen med noen folk de kjente. Da det var på tide å gå hjem og legge seg, gjorde vi ikke det. Vi dro på nachspiel hos Sandra. På veien dit, kom vi over en fyr som hadde på seg en t-skjorte med navnet sitt, han het for øvrig MAGNE. Av en eller annen grunn var det litt morsomt, så vi tok han med oss. Hos Sanda spilte vi Alias og skravla til klokka var 07.00. På dette tidspunktet var det noen som allerede hadde kastet inn håndkleet og dratt hjem. Da vi tuslet hjem, i solen, med en øl i hånda, fant vi ut at det var på tide å kjøpe litt mat, så Esso ble det neste på programmet. Deretter var det film hos meg. På dette tidspunktet var vi bare to, og bare jeg holdt meg våken gjennom hele filmen. Det var en ganske ekkel film ved navn :»It follows». Sov i grunnen ganske dårlig noen netter etter å ha sett den.

Søndagen gikk med til PopcornTime og søvn. Tirsdagen var Lars og jeg på besøk hos Camilla. Jeg hadde vært på morgensvømming og bare sovet ca 3 timer, så jeg var ganske trøtt, men det var koselig allikevel. Jeg klarte å holde meg våken. Det var deilig vær, og vi spiste innbakte pølser i solen. Jeg ble solbrent på nesa. Senere på dagen fikk jeg besøk av Remi som lagde deilig indisk mat til meg. Han hadde med hjemmelaget karri, ja han lager sin egen krydderblanding, så nå lukter leiligheten karri. Det gjør ikke noe, det slår kanintiss. Onsdagen lagde Øyvind og jeg fiskemiddag. Vi hadde ørretfilet med gulrot og potet. Sausen var av typen pose, men jeg spritet den opp litt ved å erstatte smøret med eggeplomme og sitronsaft. Ble godt. Vi ble begge mette.

11112947_10155755196585596_8969661073635944670_n

Til «dessert» lagde vi eget potetgull, eller gjorde et forsøk på det, ved hjelp av noe jeg har bestilt fra eBay ved navn TopChips.

$_12

Man kutter opp det man vil bruke som base, for eksempel potet; søtpotet, eple, pære, gulrot eller mango, og legger de tynne skivene på den grønne gummigreia. Deretter skal den snurre rundt i mikrobølgeovnen i ca 3 minutter. Min ville ikke snurre, da jeg ikke har stor nok ovn. Jeg måtte derfor, med jevne mellomrom åpne døra og snurre litt på den selv. Tungvint. Til slutt ble det da likevel chips. De ble selvfølgelig ikke like sprø som det potetgullet man får kjøpt i butikken, ettersom min variant ikke er fritert, men det er mye sunnere. Jeg har bestilt litt diverse krydder på eBay. Resultatet ble best med potet og søtpotet, men jeg kommer nok til å prøve meg litt frem.

11427235_10155728105370596_5608745196093706007_n

Mens vi er inne på søtpotet, en undervurdert rotfrukt for øvrig, kan jeg nevne at jeg lagde søtpotetmos med stekt sopp, avokado og strandaskinke her om dagen, faktisk i går. Det ble godt.

10945745_10155749401465596_5122679354160408551_n

Avslutter med et bilde av Nille og Sjefen og en hoppende glad video.

#bunny #kanin #mypet #kjæledyr #Sjefen #hoppe #jumping #rask #fast #gøy #artig

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Reklamer

Lekkende blodåre og lønningspils

Posted on

Det har vært noen begivenhetsrike dager. Den evige strømmen av blod, har blitt sjekket ut. Jeg ringte, nok engang, til gynekologisk avdeling. De mente at jeg nok burde ta turen opp, ettersom jeg blødde så mye. Jeg var i grunnen ganske svimmel også, men det glemte jeg å nevne. Jeg fikk skyss av Øyvind, som var snill nok til å vente der sammen med meg. Jeg var forberedt på å vente i evigheter, men heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg ble eskortert inn på et undersøkelsesrom. Det var visst en liten åre som lakk, derav alt blodet. Legen etset igjen åren. Han mente jeg var så rolig og flink der jeg lå med beina i været. Jeg forklarte han at det ikke var noe stress. Etter operasjonen er slike ting bare blåbær. Jeg kjente det jo, det er klart, behagelig var det ikke, men det var over på et øyeblikk, tross alt. Etter at åren var tettet igjen, og jeg hadde på meg alle klærne igjen, spurte jeg  om det var greit å dra på lønningspils med jobben. Det mente han var et absolutt must. Jeg sa meg fornøyd med svaret og omtrent spratt ut av sykehuset. Timen min var til og med gratis, sikkert fordi åren ikke burde ha åpnet seg i utgangspunktet. Jeg overtalte Øyvind til å dra på Japan Sushi, hvor jeg bestilte «det vanlige», som er 8 biter laks, nigiri, ikke maki. Øyvind bestilte det samme. Han hadde aldri spist sushi før, men likte det. Etterpå var det jobb, etterfulgt av et lite vorspiel hos meg med jobbfolk. Vi var ikke så mange, men det var gøy likevel, og jeg klarte å bli ganske full. Kanskje ikke så rart etter alle de anstrengende dagene jeg har hatt i det siste. Jeg drakk rødvin;Sunrise heter den. Billig og helt grei.

Gøy på vorspiel.

Gøy på vorspiel.

Etter en stund kom Jane også. Vi tok turen ut etter at all alkoholen var konsumert. Vi dro på Bryggerikjelleren, hvor de serverer Prosecco i glass til samme pris som vanlig hvitvin. Det sier seg selv at vi valgte det. Etter at klokken plutselig ble mange, tuslet jeg bort på Smuget Gatekjøkken, for å dytte i meg en bakt potet med ekstra mye rømmedressing. Så var det marsj i seng, tross alt jobb dagen etter. Ettersom jeg gikk på en penicillinkur, som jeg heldigvis kunne nyte alkohol sammen med, måtte jeg også ta nattapillen. Lørdagen var det litt kjipt å komme seg opp av senga, hodet fortalte meg at jeg hadde drukket for å si det sånn, men heldigvis gav smertene seg fortere enn jeg hadde forventet. Etter jobb hoppet jeg inn i joggebuksa og fordypet meg i CandyCrush. Jeg hadde ingen planer om å dra ut på byen, før Jane plutselig dukket opp med en flaske Prosecco i hånda. Etter en stund var jeg visst klar allikevel. Øyvind og Liliana kom også bort.

Pynta meg.

Pynta meg.

Liliana og meg.

Liliana og meg.

Jane og meg på Bryggerikjelleren.

Jane og meg på Bryggerikjelleren.

Etter at det stengte på Kjelleren, stakk vi videre til Brenneriet. Der hadde vi det overraskende gøy, og tiden gikk altfor fort. Jane, Øyvind og jeg dro tilbake til meg, og satt der lenge, før jeg innså at jeg måtte legge meg. Jobb dagen etter. Formen var bra, hadde ikke drukket så mye egentlig, var bare veldig i humør uansett. Avslutter dette innlegget med en video av Sjefen som leker med litt emballasje. Han er så søt ❤

 

 

Tiss i denne koppen

Posted on

Jeg har vært hos legen igjen. Det er en uke siden, og en dag, siden operasjonen, og jeg har fått blærekatarr, eventuelt urinveisinfeksjon.  Det føles i hvert fall slik. Jeg har hatt dette mange nok ganger til å kjenne igjen symptomene.  Jeg leverte morgenurinen min i går,  gikk med den i hånden i et lite beger gjennom byen på vei til Svingen Legesenter. Følte meg litt teit, men gadd ikke ha den i en pose. Hadde planlagt å rope:»JA DET ER TISS!» hvis noen hadde stirret. Ingen stirret, dessverre. Damen i skranken forklarte meg at de ikke fant noe i urinen som tydet på at jeg hadde blærekatarr/urinveisinfeksjon. Hun bestilte en time hos lege til meg til dagen etter, altså i dag. Jeg var hos en veldig søt og litt gebrokken turnuslege. Han tok meg på alvor og var grundig. Han skrev ut Selexid til meg som jeg må ta i tre dager, tre piller om dagen. Dersom jeg ikke er frisk igjen etter kuren, skulle jeg komme tilbake med ny urinprøve. Denne skulle så leveres til sykehuset for dyrking. «Da finner vi ut hva slags bakterie du har og hvilke penicillin/antibiotika du må ta for å bli kvitt den. Det kan også hende at du har sopp, har du merket noen endring i utfloden i det siste?» Jeg forklarte han at jeg bare hadde lagt merke til blodig utflod etter inngrepet. Dette er også en spire til bekymring, alt blodet som siver ut av meg som en jevn strøm av, vel blod. Det er mulig at dette er på grunn av at såret begynner å gro, og at sår-skorpen støtes ut. Imidlertid, kan det også være at åren som blødde så mye under operasjonen, har begynt å blø igjen. Dersom jeg fremdeles blør noen dager ut i neste uke, må jeg nok besøke sykehuset igjen. Der får jeg visst noen piller som skal stoppe blødningen. Blir mye piller for tiden, men ingen morsomme dessverre. Mens jeg var hos legen, fikk jeg vite mer om celleforandringene mine. Jeg følte ikke at jeg fikk så mye svar på dette på dagkirurgisk avdeling da jeg var der. De var nok mest opptatt av å kutte og skjære. Det finnes fire grader av celleendringer, der grad en er i liten grad og grad fire er kreft. De to første er ikke særlig alvorlige, men de to siste, derimot, er det litt verre med. Jeg hadde celleforandring grad tre, graden før kreft altså. Etter seks måneder skal jeg ta ny celleprøve. Dette skal jeg gjøre hver sjette måned i to år, deretter hvert år i ti år fremover. Ikke noe å si på oppfølgingen i hvert fall.

 

Ettersom jeg enda ikke har fått svar på om jeg hadde hpv-viruset, og hvilken versjon jeg hadde, har jeg spurt google, og fått svar. Det finnes visst veldig mange varianter av dette viruset, noen relativt harmløse, andre mer aggressive. De to mest aggressive variantene, som over tid kan føre til kreft er hpv 16 og hpv 18. Jeg går ut i fra at det er en av disse jeg fikk. I dag blir alle syvendeklassinger i Norge vaksinert. Jeg vet ikke om det er bare jenter, eller også gjelder for gutter. Menn kan tross alt også være bærere. Vaksinen er gratis, men hvis man velger å ta den i voksen aldre, koser den fra 3500 – 4000 kroner. Når såret mitt har grodd, og immunforsvaret mitt har tatt seg av hpv-viruset, skal jeg igjen ta en test for å sjekke at det er borte. Hvis det viser seg at det er det, vil det ikke dermed si at jeg er immun. Jeg kan fremdeles bli smittet igjen. Helt uaktuelt. Jeg har derfor bestemt meg for å ta denne vaksinen i voksen aldre. Ja, den er dyr, men jeg tror, for min del, at den er verdt pengene. Bruker man kondom under samleie, reduseres risikoen for å bli smittet av hpv med 50 – 70 %. Man kan allikevel risikere å bli smittet fra de områdene som ikke dekkes av kondomen.  Noen former for hpv gir kjønnsvorter. Jeg er i grunnen veldig glad for at jeg, tross alt ikke hadde denne varianten. Andre versjoner kan gi cyster. Dersom man har maks uflaks, kan man også risikere å gi oralsex til en person med aggressiv hpv-smitte og ende opp med å få kreft i tunga, ja det er mulig.  Jeg kjenner at sex ikke er så gøy lenger.  Apropos sex og romantikk, snart er det 14. februar, også kjent som Valentinsdagen. I den anledning har jeg vært i en blomsterbutikk og kjøpt noen fine roser fra meg selv, til meg selv. Damen bak disken syntes nok at det var litt trist, for hun kom til å nevne at det kunne jo hende jeg fikk blomster fra noen andre også. Synes ikke det gjør noe om jeg ikke gjør det.

Fine roser i min "Edison Bulb Vase".

Fine roser i min «Edison Bulb Vase».

I går fikk jeg disse søte vantene i posten. Jeg har bestilt litt fra eBay igjen. De kostet bare 15 kroner da. De matcher, helt tilfeldig, faktisk min nåværende neglpynt.

10978495_10155202586330596_2919566895261854294_n

 

I går skiftet jeg i buret til «Sjefen». Han hoppet masse fritt i stua, og koste seg verre. 

#bunny #kanin #kjæledyr #mypet #Sjefen #happybunny

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 Se så søt han er. Noe annet som kanskje ikke er så søtt, men veldig kult, er disse veskene jeg kjøpte på Bagorama i gågata ,etter at jeg hadde fått lønn. De var nedsatt med 50 %, og kom på 1500 kroner tilsammen. Jeg klarte ikke la være. 

I morgen er det lønningspils med jobben.  Damen på apoteket fortalte meg at det var ok å drikke litt selv om jeg tok Selexid. Dette gledet meg å høre, da jeg har behov for å slappe av og kose meg litt i festlig lag.

Prosit!


«Prosit!», er ukens ord. http://no.wikipedia.org/wiki/Prosit . Ikke mitt foretrukne ord, men helt klart det jeg har hørt mest den siste uken. Personlig ville jeg nok heller foretrukket «gratulerer» eller «lottomillionær», men disse ordene uteblir. Sånn er det å være forkjøla da.  Bassiluskene gjorde sitt inntog for akkurat en uke siden.  Jeg satt på en indisk restaurant sammen med tre gode venner jeg ikke hadde sett på lenge, da jeg plutselig oppdaget at halsen hadde blitt erstattet av sandpapir. Ikke den groveste typen riktignok, men nok til å legge en liten demper på mitt ellers strålende humør. Min gode venninne, Hege satt og hutret ved siden av meg, mens jeg i grunnen hadde det motsatte problemet. Da oppbruddet nærmet seg, avtalte vi at vi skulle møtes dagen etter, men det ble bare med tanken.  Da jeg våknet neste dag var det fine sandpapiret byttet ut med den grove typen og øynene rant. Flott. Holde sengen altså. Sendte en sms til Hege om at jeg dessverre ble nødt til å gjøre nettopp dette. Hun skrev at hun hadde tenkt å sende en identisk melding til meg, altså at hun selv måtte holde sengen, ikke en oppfordring om at jeg skulle gjøre det.  Jeg sov mer eller mindre hele den dagen, bortsett fra min lille gåtur bort til en kinarestaurant i nærheten hvor jeg skulle kjøpe en veldig, skulle det vise seg, smakløs suppe. Tror ikke egentlig den smaker så mye til vanlig heller. Prøver i skrivende stund å huske hvorfor jeg handler der.

Dagen etter, altså søndag, var en reprise, med unntak av at jeg byttet ut suppen med pizza fra Peppes. Bestilte med pepperoni, kjøttboller med hvitløk og masse rømmedressing, også denne med masse hvitløk. Dette var noe annet ja. Ble god og mett, et faktum jeg for øvrig glemte å dele med facebookgruppen «Vi har spist». Unnskyld. Siden jeg hadde igjen masse pizza, tok jeg med meg resten på jobb dagen etter.  Jada, jeg dro på jobb.  Halsen var dekket av et lett lag med slim, og det var litt vondt å svelge, men som en godt trent soldat, troppet jeg opp, godt utstyrt med Strepsilsene som pappa hadde hamstret i Kiel på en av våre familieturer. Var ikke så mange igjen, og de få som var igjen, tror det var fem, delte jeg med min sidemann og gode venn, Remi. Omtrent samtidig som halsen min hadde blitt innvadert, fikk jeg nemlig en snap som informerte om at dette var tilfellet også hos han.  Hele helgen sendte jeg snapper til mine snapchatvenner av meg selv  med strepsils i munnen fra forskjellige vinkler og med forskjellige Strepsils. Nei, ved nærmere ettertanke tror jeg alle var fra samme vinkel.  Spennende. Siden det var dagen før lønning, klarte Remi og jeg oss gjennom dagen ved å suge på de gjenværende fem Strepsilsene. Jeg vet ikke hvem som tok mest. Sikkert meg. Pleier å være meg. Vi fantaserte om hvilke pastiller vi skulle kjøpe lønningsdagen. Både Fisherman og Doc ble nevnt. Åh som vi gledet oss. Jobbdagen tok endelig slutt og jeg og min gode venn Lars tok turen bort til MDG, Miljøpartiet de Grønne, sin valgvake på Felix. Vi var invitert av vår felles, gode venn Lars. Sistnevnte og førstnevnte har naturligvis ulike etternavn. På Felix serverte de en god vegansk suppe og brød med utrolig god aioli til. Også denne gangen ble jeg mett. Jeg havnet ved siden av en jente som også var forkjølet. Vi fant tonen, og jeg bommet en curamed.  Selv om det var en fin kveld med koselige mennesker, måtte jeg til slutt kaste inn håndkleet relativt tidlig og ta fatt på veien hjem, som ikke er så lang som setningen kanskje insinuerer. Jeg bor ganske så i nærheten.

Jeg la meg til å sove, men ikke før jeg hadde sendt en videosnap av stemmen min til noen heldige utvalgte. Dere vet hvem dere er. Jeg våknet dagen etterpå og kunne konkludere med at jeg var verre. Jeg hadde fått røykestemmen til Lilly i «How I met your Mother».  På jobb prøvde enkelte kollegaer, sjefen medregnet,  å holde seg lengst mulig unna både meg og Remi.  Mens vi, på vår side, tullet med at vi skulle kose litt med dem.  Lo til vi hostet og brakk oss gjorde vi. Tror ikke de andre lo så mye. Var nok mest oss ja. Da vi hadde kommet oss gjennom også denne dagen, dro vi ut på » lønningspils». Med oss var også min gode venninne Jane, som faktisk også er Remi sitt søskenbarn. I løpet av kvelden møtte vi en amerikaner, opprinnelig irsk, som i tillegg til å befinne seg i lillehammer også har prestert det kunststykke å være med på «Hells Kitchen».  Remi kjente han igjen, da han har sett alle sesongene. Amerikaneren spanderte fylla på oss alle, og ble nok litt overasket da han innså hvor dyrt det faktisk ble. Han kunne fortelle at Gordon Ramsy er akkurat like sprø som han virker og han ble i løpet av kvelden svært så høyrøstet. Typisk amerikaner. Jeg tok en tidlig kveld, og ruslet hjem i totiden.  Formen var god dagen derpå, hvis man ser bort i fra at jeg nå var fullstendig innsauset i snørr og at jeg var enda litt varmere enn jeg tidligere hadde vært. Men det var helt ok. Hadde vennet meg til den nye stemmen min, og man har da nesespray, uheldigvis den fæle med menthol, da damen i kassa tok feil. På jobb fortsatte folk å kommentere at jeg ikke så helt bra ut, og «at man kunne steke et egg på panna mi» pfft. Jeg har det helt fint forklarte jeg. Og jeg hadde jo det. Etter jobb dro jeg hjem til Jane og hennes datter Elise. Jane var også forkjøla.  Hun serverte meg fiskegrateng og poteter, som jeg dessverre ikke kunne smake, da forkjølelsen hadde nådd sitt høydepunkt.  Etterpå helte vi i oss te mens vi hostet og snørret om kapp. Jeg har konkludert med at det ikke er så ille å være forkjøla når man ikke er det alene. Og med de visdomsordene tar jeg dagens, forhåpentligvis siste, nesespraysprut og hopper i seng. God natt til dere der ute og prosit!

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.