RSS Feed

Tag Archives: Lykkelige Dager

Baderomsproblematikk og kjønnsforvirring.

Posted on

Det har vært mye problemer med dusjen min. Først var det det tette sluket som førte til en god del frustrasjon. Etter at rørleggeren fikset opp i det, har det gått ganske bra. Jeg har fra tid til annen forebygget med avløpsrens, i tillegg til at jeg har gått til innkjøp av denne søte risten fra eBay. Kjempebillig og setter en stopper for hår.

30739630_10160347315375596_673452315121811456_n

Søt og effektiv.

Mens vi er inne på temaet eBay, er det verdt å nevne denne søte wallstickeren  til ni kroner. Passer fint på speilet.

30727883_10160347320255596_8282839783181385728_n.jpg

Kul wallsticker fra eBay.

Tilbake til temaet dusj. Jeg har lenge brukt et dusjhode som har vært litt ødelagt. Strålene har gått i ulike retninger. Fryktelig upraktisk. Dette rettet seg da jeg kjøpte et dusjhode fra Clas Olsson . Det så fancy ut, men jeg gikk fra stråler i alle retninger til nesten ingen stråler i det hele tatt. Snakker om dårlig trykk. Tok tid å vaske håret. Glem balsam eller hårkur. Hadde ikke tålmodighet til det. Til slutt ble det et billig dusjhode fra Biltema som reddet meg. Det har både trykk og alle strålene går i samme retning. Fantastisk. Også andre ting har blitt fikset i løpet av påsken. Speilflisene fra IKEA har falt ned en etter en. En av dem knuste, mens de andre klarte det brutale møtet med gulvet. Pappa kom til unnsetning med industrilim. Nå sitter de som støpt. Kan by på problemer om de noen gang skal fjernes fra skapene, men pytt pytt. Det har vært en ganske spesiell vinter og «vår». Det har vært usedvanlig mye nedbør.  Alle taker har vært tunge av snø og istappene har vokst frem over alt.

30738906_10160347372380596_7032584050380374016_n.jpg

Vakkart, men også skummelt.

En av naboene mine har vært over gjennomsnittet opptatt av istapper. Hun har flere ganger insistert på at jeg må fjerne istappene på verandaen min. Jeg har vel i grunnen vært ganske likegyldig . Min veranda, mine istapper. Selv har hun hakket og skuffet snø og is som en gal. Nå som sola har tatt all snøen tenker jeg hun føler seg litt teit. Hvorfor bruke så mye energi på noe som forsvinner av seg selv etter hvert. Jeg hørte med vaktmesteren da snøen nok engang hadde samlet seg på verandaen min, men han mente at det ikke var noe poeng i å fjerne den. Ikke var den særlig tung og ikke visste han hvor vi skulle gjøre av all snøen. Vi kunne ikke akkurat lempe alt ned på veien heller. Jeg slo meg til ro med at jeg hadde gjort mitt. Det må være slitsomt å ha et så stort behov for å legge seg borti andres gjøren og laden.  Jeg har ikke hatt så mye penger å rutte med denne påsken, men jeg har allikevel hatt nok til å kose meg litt. Jeg har blant annet vært en tur på Lykkelige Dager med Henia. Vi delte en potet/pølse-rett. Det var akkurat nok mat til to personer. Jeg drakk chai latte ved siden av. Det var et kjempegodt måltid.

30724401_10160347430420596_2650565906253479936_n.jpg

Chai latte på Lykkelige Dager.

Tidligere på dagen hadde jeg gått til innkjøp av et stort bur på Buddy. Det var ikke bare, bare å bære det gjennom byen. Jeg dunket inn i minst 3 mennesker og en vegg, men jeg klarte da å få det hjem. Buret var nødvendig ettersom jeg samme dag skulle hente den nye kaninen på Lillehammer Dyreklinikk. Amund og Ann Kristin skulle være med meg. Henia slo seg sammen med oss, og klokken 16.15, eller rundt der, kjørte vi bortover for å hente det nye familiemedlemmet. Jeg hadde blitt fortalt at det var en gutt ved navn Lillebror, men dagen før fikk jeg vite at Lillebror, som er 7 måneder gammel, enda ikke hadde fått testikler. Mye tydet på at Lillebror var Lillemor. Ville jeg fremdeles ha henne? Svaret var naturligvis ja. Mitt første møte med kaninen var positivt. Den var snill og kontaktsøkende, veldig mye større enn jeg er vant til, men veldig søt og god. Kaninen, nå kjent som Lillemor, ble plassert i et bur ved siden av innhegningen til Nille. På denne måten kunne de bli kjent med hverandre på en trygg måte.

30727310_10160347483650596_7903795364392599552_n (1).jpg

Lillebror/Lillemor.

30709804_10160347494500596_1086067168958742528_n.jpg

Snuse på hverandre gjennom gitteret.

30728851_10160347512315596_5145300679497089024_n.jpg

Snuse på den nye mammaen sin.

30709490_10160347526550596_3467394340068786176_n

Så søt .

30726362_10160347547280596_4315400873493659648_n

Kose litt.

Etter noen dager ble bunnen av buret plassert inne i innhegningen.  På denne måten kunne jeg la de to kaninene hilse på hverandre mens jeg selv satt i innhegningen og passet på.  Mumsing av gulrot. Når jeg syntes de hadde hatt nok bondingtid, ble Nille plassert i buret igjen. Det gikk ganske bra synes jeg. De var veldig nysgjerrige på hverandre. Den nye kaninen min virket som en vennlig sjel. Opphavet har vært i Lillehammer i påsken. Pappa har tilbrakt mye tid på hytta han har kjøpt på Dokka, og mamma har holdt meg med selskap. Det har vært fint å ha noen til å passe på at alt har vært greit i kaninland de dagene i påsken jeg var på jobb. En av dagene fant vi ut at det er lett å hoppe opp på buret til Nille når man har kraftige bakbein og er stor. Siden jeg var redd for at min nye kjæledegge skulle skade seg, fjernet jeg like godt taket på dette buret. Jeg hadde bestilt en innhegning til, og da denne ble levert på døra, festet jeg de to innhegningene sammen og plasserte bunnen av Nilleburet der inne. De to kaninene hadde hatt en del bondingtid sammen, så jeg besluttet at det var på tide at de ble samboere.  Vasking av ører.  Det hele har gått veldig bra synes jeg. Det virker som om de liker hverandre. Nille synes nok at denne nye kaninen er mye større enn hun er vant til. Hun virker litt skeptisk noen ganger, men hun er også interessert i å vaske og kose. Lillebror/Lillemor har vært glad i å markere litt her og der. Jeg har derfor fått Get Off av Ann Kristin og Amund. Dette blir brukt til å vaske/rense tepper og gir fra seg en lukt som skal hindre at dyret markerer igjen.  Både mamma og jeg var enige i at det sikkert var lurt å få ordnet sterilisering så fort som mulig. En sterilisert/kastrert kanin er ikke så hormonell. Man unngår krangling og markering.  Det er anbefalt å ha en kastrert hann og en sterilisert hunn sammen for optimal harmoni. Den 12. april. skulle Lillemor steriliseres. Mamma og pappa var med meg ettersom de fremdeles var i området og jeg var så nervøs for narkosen.

30713710_10160347708655596_8778364045750173696_n.jpg

Min firbente venn ble lagt i narkose. Mamma, pappa og jeg dro til Biltema for å slå ihjel litt tid. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk en telefon. Jeg fikk en ekkel følelse da telefonen ringte, men heldigvis hadde jeg ingenting å frykte. Da samtalen var over klarte jeg ikke slutte å le. Det viste seg at Lillemor var Lillebror allikevel. Testiklene var endelig på plass.  Større kaninraser bruker visst lenger tid på å bli kjønnsmodne. Det er et mye lettere inngrep å kastrere enn å fjerne en livmor. Jeg var letta. All markeringen gav plutselig mye mer mening nå som jeg visste at jeg faktisk hadde en hann og en hunn. Nille har naturligvis visst dette hele tiden.  Oppvåkningen fra narkosen gikk helt fint.

30738713_10160358528165596_4402003193890865152_n.jpg

Lillebror i oksygenburet etter narkosen.

Det tar alltid litt tid før de kommer seg helt av narkosen, så vi tuslet litt rundt i butikken til jeg fikk beskjed om at vi kunne hente Lillebror. Jeg fikk en resept på smertestillende. Jeg slapp heldigvis unna med å sprøyte det inn i munnen hans i 2-3 dager. Det gikk ganske greit. Det er lettere å gi medisiner til små kaniner. Når de store vrir på seg krever det litt mer å holde dem på plass.

30725476_10160358540150596_3572656313387188224_n.jpg

30714735_10160358573425596_8640118699283447808_n

To gode venner.

30740700_10160358579925596_2033132158083661824_n

Større plass.

30742128_10160358594860596_5745888307506577408_n.jpg

Nille vasker Lillebror.

31281671_10160376708970596_3157566866898026496_n.jpg

Nille slapper av og Lillebror spiser.

31351479_10160376715415596_4645955390683480064_n.jpg

Lillebror sover søtt.

Lillebror ser kanskje uskyldig ut der han ligger, men han er en rampegutt. I går oppdaget jeg at han hadde klart å hoppe over innhegningen. Han satt på trebenken jeg har laget ved siden av maten, som han hadde veltet ned på gulvet. Jeg fikk tak i han og puttet han inn i innhegningen igjen. Jeg måtte sette toppen på buret og ha kaninene der når jeg ikke kan passe på. Jeg vil ikke komme hjem en dag fra jobb og oppdage at påskeharen min har skadet seg. Sånn må det altså bli til jeg kommer på en annen løsning. Kanskje det er mulig å lage et tak til innhegningen. Jeg vet ikke.

Reklamer

Lykkelige Dager og Sentrum Dyreklinikk

Posted on

Den 22. februar fant Lars og jeg ut at vi skulle ta oss en tur på Lykkelige Dager og unne oss litt god mat. Da vi var der møtte vi på Camilla, som slo seg ned sammen med oss. Jeg fikk gleden av å bestemme hva Lars skulle bestille, da han ikke visste hva han hadde lyst på. Valget falt på den nye retten fra Marokko. Vi bestilte oss hver vår kaffe latte til maten.  Det smakte fortreffelig. Jeg kommer helt klart til å bestille dette flere ganger, og jeg anbefaler andre å gjøre det samme.

28468740_10160125704715596_6297600125680422402_n.jpg

Kaffe latte med kaninsugerør.

28471472_10160125723460596_989574418647670601_n

Lars koser seg med sin kaffe latte. Han har ikke like fint sugerør som meg.

28379017_10160125731150596_1546545530490231208_n.jpg

Utrolig god marrokansk rett.

Nå over til noe mye mindre koselig. Sjefen har i det siste nyst litt. Jeg har ikke tenkt noe særlig over det, ettersom det hender at kaniner får høy eller støv i nesa, men da det ble mer nysing plukket jeg han opp for å undersøke nærmere. Det viste seg at han rett og slett var snørrete. En helt ufarlig forkjølelse har man lett for å tenke, men da tenker man helt feil. Til forskjell fra oss mennesker, hunder og katter, får ikke kaniner vanlige forkjølelsesvirus som bare går over av seg selv. De får luftveisinfeksjoner, øreproblemer, tette tårekanaler og er man virkelig uheldig kan det hele resultere i død. Da kaniner er byttedyr, skjuler de smerte og sykdom helt til de ikke har energi til det. Når de viser symptomer på at noe er galt, er de derfor mye sykere enn de kanskje virker. Etter å ha googlet forkjølelse+ kanin, fant jeg fort ut at det var tvingende nødvendig med en time hos veterinær, så fort som overhode mulig.

28377961_10160125791830596_7685076521579750654_n.jpg

Noe av det jeg leste.

28276650_10160125795975596_7698984580270117915_n

Skremmende lesestoff.

Dage etter, en fredag, fikk jeg time hos Sentrum Dyreklinikk klokken 12.00. Jeg valgte dem ettersom jeg ikke hadde råd til å dra til Lillehammer Dyreklinikk. Førstnevnte ligger dessuten mye nærmere. Jeg tok drosje frem og tilbake. Etter å ha sjekket både Sjefen og Nille, hun var med som moralsk støtte, fant veterinæren ut at det var nødvendig med antibiotika i form av Bactrim. Det er mange typer antibiotika kaniner ikke tåler, men denne tåler de heldigvis. Jeg fikk beskjed om å gi han 0,8 ml en gang om dagen i 14 dager.

28467784_10160125848895596_635806443394210318_n

Sjefen er særdeles misfornøyd med å få en sprøyte dyttet inn i munnen, men jeg har hittil klart å få i han medisinen uten å søle for mye.

28377980_10160125855870596_1334349320850975651_n.jpg

Dakars lille klumpen

Jeg prøver å få til å gre han en gang om dagen. Han røyter veldig mye, sikkert fordi han er syk, og det er ikke noe særlig å få hår i nesa når man er snørrete.  Hver gang han nyser vasker han bort snørra med labbene. I motsetning til katter, kaster ikke kaniner opp hårballer, faktisk kaster de ikke opp i det hele tatt. Det er naturlig at de får i seg litt hår under vaskerutinene, men det kan umulig være særlig bra for fordøyelsen. Jeg har lest om tilfeller hvor det var nødvendig å operere bort hårballer. Best å være på den sikre siden og gre. Jeg har gitt småttene en del ekstra godis for å pirre matlysta til Sjefen. Han har spist noe av det, men det meste havner i Nilles mage. Hun kaster seg over det og før man får sukk for seg så er det borte.  Jeg har også hatt Critical Care i en ekstra vannflaske for å sikre at den lille sjuklingen i hvert fall får i seg noe næring, men Nille er «hardest på flaska». Jeg blir nok nødt til å ha CC i begge vannflaskene. Den ekstra har jeg plassert i innhegningen. Jeg gjorde også et forsøk på å stenge henne inne i buret og han i innhegningen slik at jeg fikk litt mer oversikt over hvem som spiste hva. Det fungerte ikke. Sjefen ble så stressa av å ikke komme inn til kjæresten sin. Han bare gnagde og rista i gitteret. For husfredens skyld lot jeg dem være sammen igjen. Jeg har gitt medisin i snart en uke nå. Det har gått ganske greit føler jeg, men jeg er forberedt på at det kanskje ikke vil gå bra med den lille kaninen. Jeg håper naturligvis på det beste, og gir han så mye kjærlighet og omsorg jeg kan.

Besøk av Tina og bytur med Fozzy

Posted on

Lørdag 10. februar hadde jeg besøk av Tina. Hun har bodd i Gjøvik med samboeren i noen år nå. Snart skal to bli til tre. Den lille gutten er ventet i april rundt den 25. Selv håper jeg naturligvis at han kommer den 20., på min bursdag. Det var utrolig koselig å se Tina (snart)mor igjen. Det føltes som om vi ikke hadde vært fra hverandre i det hele tatt. Det er slik gode vennskap skal være. Tiden gikk veldig fort. Vi spiste på Lykkelige Dager. Jeg bestilte en rett med veganske pølser. Den var helt grei, men ikke noe jeg tror jeg kommer til å bestille igjen.

28279792_10160102034690596_6056348336823628669_n

Etter at vi hadde gått litt i byen, satte vi oss på Nikkers hvor Fossy og jeg tok en øl og Tina en kaffe. Tina dro i åttetiden. Vi lovet hverandre at det ikke skulle bli like lenge til neste gang vi så hverandre. Fozzy og jeg hadde planer om å konsumere litt alkohol og dra på byen etter hvert, så vi forskanset oss hjemme hos meg med vin og øl.

28059271_10160102048890596_1437691543996593456_n

Raymond tok også turen. Vi havnet på Felix. Det er så praktisk å dra dit. Det er rett ved der jeg bor.  Raymond hadde en annen avtale, så Fozzy og jeg ble alene en liten stud, ikke så lenge. Vi fikk snart selskap av en kar som ikke bare forsynte oss med nachos og salsa, men flørtet med oss begge. Han fortalte oss at han var bifil og at vi var «eyecandy». Jeg syntes det var kjempemorsomt, men Fozzy ble ganske stressa av situasjonen. Hele kvelden hadde i grunnen vært litt underlig. Rare snapper av seksuell karakter, Raymonds som ertet meg for magefettet mitt, jeg ble faktisk skikkelig sur, og nå denne oppmerksomheten på byen. Jeg kunne ikke annet enn å le av det hele. Vi dro hjem i 02.30-tiden. Fozzy tok drosje for penger han vant i et veddemål . Raymond utfordret han til å drikke 3 bokser med øl uten å gå på do før den siste dråpen var svelget. Fozzy sleit litt, men han klarte det.

Happy New Whatever

Posted on

Da romjulen var ferdig med å underholde, dukket nyttårsaften opp.  Omstendigheter ville det slik at jeg ved inngangen til det nye året befant meg  alene i mørket med en flaske vin. Vanligvis har det alltid vært noe på agendaen, men denne gangen følte jeg meg mutters alene langt vekk fra alt og alle.  Jeg sverget der og da på at jeg ikke ville ha det slik flere ganger. Det var ikke det at det ikke var koselig å være hjemme hos opphavet, men de var begge forkjøla, og derfor ikke så veldig tilgjengelige. Det dummeste man gjør når man føler seg forlatt og ensom er å sjekke snapstoryen til alle andre. Der ser man hvor artig de har det.  Jeg ble fullstendig rasende da en kompis skrev til meg på facebook-chatten i sikkert minst 15 minutter før han innså at han skrev til feil person…..sa han da. Personlig tror jeg det var fordi jeg ikke responderte som han ville på tilnærmelsene hans. Lettere å finne på en teit unnskyldning enn å «tape ansikt». Man må være ganske full, eventuelt fjern, for å unngå å se at jeg er meg på chatbildet.

Tidligere på kvelden hadde jeg det koselig. Vi spiste god mat, noe koldtbordgreier, og drakk juleøl til.   Kjolen jeg hadde på meg var ny for anledningen. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde husket å ta med meg den stroppløse bh-en fra Lillehammer, men alt holdt seg faktisk på plass uten. Heldig med den. Det finnes grenser for hvor mye man trenger å dele med familien.

16832216_10158295379035596_5130905167946558416_n

God mat på nyttårsaften.

16831171_10158295386640596_5057408464726409727_n

Nyttårs-selfie.

16682021_10158295415120596_6477759441869781494_n

Med snapchatfilter.

Etter at jeg hadde syntes synd på meg selv en stund, tok det seg litt opp igjen. Mamma våknet og holdt meg og vinen med selskap. Vi kom frem til at det nok ble godt å komme i gang igjen med hverdagen og dens gjøremål. Det hadde hun helt klart rett i.

Full av virketrang og tilbake igjen i Lillehammer, satte jeg i gang med noen små maleprosjekter. Furu er kjedelig. Særlig når man har sett på det samme furumøbelet år ut og år inn. For å få litt forandring, malte jeg like så godt hele dritten, vel mesteparten av dritten. Noe er fremdeles furu. Resultatet ble kjempekult og gir energi til rommet.

15895281_10158047611355596_2886385099043749786_n

Jeg har tidligere malt skuffene i en reol. De som har lest tidligere innlegg, vet at disse nå er i svart og turkis.

15192685_10157823447140596_2665373323397888427_n

For de av dere som ikke husker.

Jeg lot også skuffene i den andre reolen gå gjennom mer eller mindre den samme forvandlingen.

16830646_10158295488040596_4055847205526726495_n

Same same, but different.

Jeg gjorde andre interiørrelaterte ting også. Man kan få til mye bare ved hjelp av en lyslenke og litt fantasi.

16831192_10158295561815596_5381164468327546424_n

Etter den heftige julematfråtsingen, satte jeg meg det som mål å leve litt sunnere. Som en del av denne planen hadde jeg lunsj med Henia på Lykkelige Dager, hvor de har alskens sunne matretter. Ikke alle er like smakfulle, men for det meste har jeg vært både fornøyd og mett.

16640781_10158295664075596_4893050841166623558_n

Stort sunnere blir det vel ikke.

Jeg avslutter med en video av kaninene som hopper. De er så herlige når de tar slike spretthopp.

#kaniner #happy #bunnies

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

 

 

Sommerfest med jobben og andre festligheter.

Posted on

For en god stund siden, før ferien, var det sommerfest med jobben. Det fant sted på badedammen, hvor vi grillet og koste oss i solen med noe godt i glasset, ganske mye godt i glasset,ved nærmere ettertanke. Mange møtte opp, og det virket som om folk koste seg. Det mest dramatiske som skjedde var da en av grillene tok fyr i underlaget, men det ble slukket ganske raskt, heldigvis.

11666144_10207110706195285_5335737772625849763_n

11709320_10207110704355239_2372505480552536018_n

Folk i farta.

Folk i farta.

Erik Søtvik og meg.

Erik Søtvik og meg.

John-Are, Kjell -Gunnar og meg.

John-Are, Kjell -Gunnar og meg.

Da det hadde blitt ganske sent, og alle var tomme for alkohol, dro vi ned til byen og til diverse utesteder. Noen av oss havnet på Håkons. Etterhvert ble jeg, for å være ærlig, ganske dritings. Jane fant en katt et eller annet sted på, eller i nærheten av, Håkons, som vi koste masse med,helt til den stakkars katten ble lei av fulle mennesker og flyktet. Jeg møtte på Raymond, en kompis, som støttet meg hjem, da jeg sjanglet. Slike jobbfester tar på. Vel hjemme måtte jeg kaste opp. Rare blandinger av alkohol gjør gjerne det med en. Dagen etter var jeg skikkelig fyllesyk. Lars ringte og kom bort med en flaske rose`vin. Jeg prøvde tappert å reparere, så jeg kunne få noe ut av lørdagen, men jeg tror nok ikke vin til frokost var det helt store. Mesteparten kom opp igjen. Da jeg var ferdig med å kaste opp, besluttet vi å la dårlig vin være, vel dårlig vin. Vi tok turen til Lillehammer Pizzeria, hvor vi bestilte løkringer og mozzarellasticks. Vi skylte det hele ned med tyrkisk øl, mye bedre. Etter maten, tuslet vi bort til Håkons, hvor jeg hadde glemt igjen noen pledd og et sitteunderlag fra fredagen. Vi slo oss ned ute og tok oss noen øl sammen med Siv, moren til Ann Kristin, som hadde fått samme  ideen. Etter Håkons, tok vi turen innom Paddys, hvor vi slo av en prat med Hassan. Det ble flere øl, og litt pizza som Hassan hadde liggende. Det er artig med dagsfylla.

Etter en stund fant vi ut at det ble for dyrt å drikke på pub, vi stakk derfor innom Kiwi og kjøpte med oss noen øl som vi konsumerte i parken. Vi inviterte med oss Eilif. Raymond dukket også opp. Lars, Raymond og en venninne av han ved navn Tonje, fortsatte «festen» hos meg, før vi stakk ut på Heim. Det var en artig kveld. Jeg møtte nye mennesker. Lars dro hjem etterhvert, mens resten av oss dro på Paddys. Jeg merket at all denne alkoholen de siste dagene ikke var helt bra for kropp eller lommebok, så jeg tok ganske tidlig kvelden. Eller, tidlig er kanskje å ta litt i, men det ble i hvert fall ikke noe nachspiel. Dagen før jeg dro til Modum på ferie, var Hege og Anders på besøk. Det var veldig koselig. Vi spiste på Lykkelige Dager, og dro så videre til Cafe Stift for å dytte i oss dessert. Jeg spiste, som vanlig, brunost-is. Jeg avslutter innlegget med bildet av meg på en traktor på Maihaugen.

11755634_10155857137405596_6364972239516951596_n

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.