RSS Feed

Tag Archives: Maihaugen

Kongen og Dronningens hagefest

Posted on

For en tid tilbake, på en fest, takket jeg ja til å være modell for Thea, John- Ares kjæreste. Hun går klesdesign på Lillehammer VGS, og hun hadde bruk for en modell til å bære sine kreative kreasjoner. Når man er i fuktig lag og på en snurr er det lett å si ja til ting man vanligvis ville ha stilt seg skeptisk til. I fylla derimot virker det helt naturlig. Eventet skulle finne sted på Maihaugen den 13. juni og var en del av Kongen og Dronningens 80års-feiring. Der og da, i min litt omtåkete tilstand, var jeg overbevist om at det ikke ville by på problemer å spankulere rundt på høye hæler  ikledd et antrekk med ledninger. Easy peasy. Da jeg våknet opp dagen derpå, mer eller mindre edru, innså jeg at jeg fremdeles hadde lyst til å være med. Jeg sjekket med Thea om tilbudet fremdeles sto ved lag, noe det gjorde. Det faktum at jeg aldri går i hæler, og at jeg ikke er spesielt flink til å gå i dem når jeg gjør det, bekymret oss ikke nevneverdig. Nå skal det sies at Thea sikkert var mer bekymret enn det hun gav utrykk for til meg. Hun gjorde seg sikkert tanker av typen: «Hva er det jeg tenkte på!?». Thea er en positiv person. Hun viste meg tillit og forsikret meg om at jeg kom til å fikse dette, noe jeg også gjorde.

Tirsdag 13. juni klokken 09.00 var jeg på plass hos Mamselle frisør i Lillehammer. De skulle stå for styling og sminke. Sammen med de andre modellene satt jeg der og ventet på at det var min tur til å bli forvandlet.

 

20664724_10159176562350596_6889770067727428965_n

Blir sminket.

Når det gjaldt håret, ble man enige om at jeg skulle ha en kort lugg, eller pinnkort, som en av frisørene sa. Jeg må innrømme at «pinnkort» skremte meg litt. Jeg så for meg at jeg ikke kom til å ha lugg i det hele tatt, men det skulle vise seg at mine bekymringer var grunnløse. Det ble skikkelig kult.

 

20707929_10159176603650596_4930642566027972720_n

Hårball.

 

20620886_10159176626845596_669634111344418087_n

Thea har laget kule øredobber.

Da vi var stylet og sminket, gikk vi i samlet flokk til bilen som skulle frakte oss til vår destinasjon. Vi fikk noen rare blikk på veien for å si det sånn. Det var ikke rent få som tok bilder av oss. Vel fremme på Maihaugen ble vi henvist til hytta vi skulle oppholde oss i mellom slaga. Siden vi var levende kunst, skulle vi holde oss der med mindre vi var ute på vandring. Jeg hadde kjøpt nye sko for anledningen. De er ikke grusomt høye og de er kule å se på. Jeg så det derfor som sannsynlig at jeg skulle klare å gå modellaktig-pent i dem.

 

20621840_10159176735390596_6010257843648725720_n

Skoene. Kjøpt på Fjøs.

Vi fikk utdelt en løype vi skulle gå. Den innebar å måtte gå opp og ned på steiner, noe vi heldigvis fikk assistanse til av hjelpende hender. Modellene øvde en god del ganger før vi skulle til pers.

 

20615843_10159176673645596_129583011947626314_o.jpg

Den kule hvite kjolen min med nagler og rosa i midten.

Jeg hadde to antrekk å bytte mellom; Den hvite naglekjolen og en fargerik kjortel med blå baller. Det ble mange klesbytter for å si det sånn. Ting skulle skje fort, så designerne hjalp oss av og på med antrekk i en fart. Så var det ut for å prestere. Ettersom vi var en del av underholdningen, skulle vi stirre opp og frem, uaffisert av det som skjedde rundt oss. Ved spørsmål om antrekk skulle vi henvise til designerne i hytta. Jeg fikk noen spørsmål og kommentarer, men de fleste tok oss som det vi var, levende kunst. Det var litt morsomt å høre på folk snakke seg i mellom. «Oi, se på det håret, slik skal jeg begynne å gå» eller «Det må være kjedelig å vandre rundt slik». Sistnevnte var så langt fra sannheten som man kom. Det var på ingen måte kjedelig. Nervepirrende, utfordrende og slitsomt, ja, men ikke kjedelig. Vi hadde lært oss noen poses som vi gjorde på henviste steder i løypa. En pose skal vare fra 3 til 5 sekunder. Heldigvis fikk vi lov til å gå barbeint til kjortelen. Det var befriende. Det er ikke bare bare å skulle gå opp skråninger i høyhælte sko mens man later som om man ikke har gjort annet her i livet. I tillegg til alle modellene som gikk ut og inn av hytta, var det journalister fra diverse medier tilstede. De knipset bilder av oss.

 

20664725_10159176842755596_1935021284023630690_n

Her står jeg i kjortelen. 

Etter mange timers kostymeskift og vandring, skulle vi danne en espalier slik at Kongefamilien kunne få mulighet til å studere oss nærmere på sin vei tilbake til  sine respektive biler. Modellene sto rett overfor hverandre og dannet en alle` av kreative kreasjoner. Vi hadde tidligere på dagen hatt et møte med en representant fra Det Kongelige Hoff. Han instruerte oss hvordan vi skulle stå og hvordan vi skulle tiltale de Kongelige. Hoffintendanten, jeg tror det var det han var, sa at det ikke var så farlig om det formelle var helt på plass, men ettersom vi lurte kunne vi si :»Deres Kongelige Høyhet» til Kronprinsparet og «Deres Majestet» til Kongeparet . Ellers kunne vi si: «Så hyggelig at Dronningen synes det», osv. Jeg var så opptatt av hva jeg skulle si at da Dronningen plutselig sto der fikk ikke frem noe fornuftig. Det var ganske surrealistisk at Norges Dronning står foran deg og kommenterer naglene på kjolen din. Hun likte dem for øvrig. Jeg fikk frem velformulerte responser som «ja» og «he he he».  Så var hun forbi. Mette Marit takket for seg og jeg tror jeg svarte noe slik som: «Ja, takk for besøket».  Etter at vi hadde vinket de Kongelige av sted, kunne også vi forlate Maihaugen. Pernille, læreren som «passet» på oss, tok med seg noen fat med kanapeer til oss. Endelig fikk vi også nyte noen av godene hageselskapets gjester hadde kost seg med. Maten var veldig god. Vi mumset i oss mens vi ventet på skyss tilbake til sentrum. Vi skulle ha en fotoshoot i et parkeringshus i byen. Pernille bestilte pizza fra Telepizza, og Sheik dukket opp. Jeg spiste et halvt stykke pizza. Var ikke sånn kjempesulten innså jeg. Jeg måtte derimot noe helt vanvittig tisse. Jeg innså at jeg faktisk ikke hadde vært på do siden tidlig på morgenen og klokken hadde rukket å bli 20.00 eller der omkring. Mens vi poserte lå jeg og tenkte på hvor lenge en kan holde seg før blæra sprekker.

 

20638157_10159177048710596_3535777480030170383_n

Her ligger jeg og tenker på hvor lenge man kan holde seg.

 

20621025_10159177090650596_6626948708071683151_n

Fotoshoot. Deigner: Thea Sollie hansebakken. Hår og sminke: Mam`selle frisør. Foto: Fotograf Merethe Madsen Regland.

Etter shooten kom jeg meg ut av klærne og inn i mine egne. Svett og sliten dro jeg hjem til en velfortjent hvil og varm dusj. Det var ikke så helt enkelt å gre ut hårballen, men det gikk da på et vis. Det er hardt arbeid å være mannekeng, like slitsomt som en treningsøkt. Helt klart ikke like glamorøst som jeg hadde forespeilet meg. Det var imidlertid verdt det. Jeg hadde gjort det igjen. Jeg er veldig glad for at jeg har fått lov til å oppleve dette. Jeg er en erfaring rikere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Tur på Maihaugen

Posted on

Onsdag i forrige uke hadde jeg fri. Det var strålende sol, og godt og varmt ute. Jeg var klar for å sosialisere, og sosialt ble det også. Kjetil var i byen og ringte for å høre hva jeg gjorde. Jeg puslet med husarbeid, og var bare glad for å ha en unnskyldning til å gjøre noe annet. Han kom innom med hunden sin, Kompis. Jeg møtte han utenfor, da jeg er ganske sikker på at kaninene hadde fått sjokk om de hadde sett en stor hund. Vi la i vei på tur. Jeg hadde enda ikke vært på Maihaugen denne sommeren, så jeg foreslo at vi kunne traske dit. Med et øye på telefonen og et annet på omgivelsene, la vi i vei opp alle bakkene. Det ble mye pusting og pesing, fra meg ikke hunden. Han er vant til å gå.  Jeg var sjarmerende rød i ansiktet også.

14064111_10157349284270596_7481660686479646268_n.jpg

Kua slapper av i solen. Maihaugen.

14045736_10157349307045596_2477024438944143499_n

Maihaugen.

14040050_10157350655050596_966348953159811308_n

Geiter. Maihaugen.

14045899_10157350660700596_6296564523141513033_n

Griser. Maihaugen.

14054174_10157349311390596_616305299443237573_n

Kompis.

Etter at vi hadde vandret på Maihaugen en god stund, tuslet vi ned til parken for å ta en kald øl. Det smakte godt i varmen. Jeg var fremdeles ganske rastløs, så jeg foreslo at vi kunne gå ned til Strandpromenaden. Kompis var glad for å gå mer tur. Det var mange andre som hadde hatt samme idee som oss. Ida slo også følge med oss etter en stund. Da vi vandret forbi McDonalds, fant samtlige ut at vi i grunnen var ganske sultne så vi bestilte oss mat og satte oss ute. Raymond kom forbi og slo av en prat før han hastet videre. Da vi hadde jafset i oss maten dro vi videre hvert til vårt; Kjetil til Vingnes og Ida og jeg hjem til meg. Vi gjorde oss klare for øl og pokemonjakt. Einar joina oss utpå kvelden. Han hadde med rødvin. Det var koselig å se han igjen. Har ikke sett han på lenge. Sammen tuslet vi rundt i gata på jakt etter sjeldne pokemon. Vi endte opp på Felix, hvor vi tok en øl. Det ble ikke altfor sent før Ida og jeg vendte nesene våre hjemover, Einar holdt ut lenger. Dette innlegget blir avsluttet av noen faceswap-filter-bilder. Bare fordi de er litt morsomme.

14022218_10157363584565596_1437006072135736502_n

Sara og jeg.

14064199_10157363594210596_2582107008787059551_n.jpg

Henia og jeg.

Intens sommer

Posted on

Da har jeg endelig ferie, og godt er det, for det har vært noen intense uker. Det har skjedd så mye i det siste, og dessverre ikke bare positive hendelser. Jeg har i grunnen vært litt sliten, må jeg innrømme. For en tid tilbake ble en venn av meg ved navn Vidar Christian, nesten drept av noen skumle drosjekunder, som hadde til hensikt å stjele bilen hans. Han er drosjesjåfør, og ante fred og ingen fare da satt i bilen med det han trodde var amerikanske turister. Det skulle imidlertid vise seg at det unge paret hverken var turister eller amerikanske, for den saks skyld. De var klin norske og hadde urent mel i posen for å si det sånn. Heldigvis kom Vidar Christian seg unna med liv og helse i behold, men en slik opplevelse vil jo prege hvem som helst, og det kunne ha gått riktig så ille, om han ikke hadde vært så snartenkt og sterk, som han heldigvis er. http://www.nrk.no/ho/sterkt-preget-av-kapringsdramaet-1.12429555  Lars og jeg besøkte Vidar og hans skjønne samboer, Veronica, for ikke så lenge siden. Da virket han ved godt mot. Sammen med hans foreldre som var på besøk, koste vi oss i solen med litt bobler i glasset og ost og kjeks. Det var god stemning. Etter hvert ble det også en liten bytur.

10469877_10155772319920596_3209495865147855941_n

Lokal helt.

For ikke veldig lenge siden, men før ferien, var Remi, Sara og jeg på Maihaugen utstyrt med sitteunderlag og piknik-kurv. Remi hadde laget deilig lemonade og kjempegode smørbrød med bacon og egg. Det var en koselig opplevelse. Vi hilste på geiter og matet ender med skorpene fra smørbrødet mitt, ettersom Remi kom i skade for å legge igjen brødet hos meg. Det var egentlig ikke noe stress, ettersom det var igjen mye skorpe, da undertegnede ikke alltid spiser dem opp. Andungene var kjempesøte. Vi hadde litt lyst til å ta med oss noen hjem.

#Maihaugen #friluftsmuseum #andunger #duckling #ender #ducks #koselig #cute #socute #søteste #kvakk

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Liten andunge.

Liten andunge.

På pikniken hadde også, slik jeg ofte gjør, tatt med meg såpebobler. Det blir alltid litt artige bilder når man blåser bobler synes jeg.

Sara er omgitt av bobler.

Sara er omgitt av bobler.

Remi blåser store bobler.

Remi blåser store bobler.

11401501_10155852261535596_3209667778251781183_n

Etter at vi var gode og mette, trasket vi litt rundt på området for å se om vi kunne finne noen dyr som ville hilse på oss. Vi fant ingen hester denne gangen, men geiter var det nok av.

Besøker geitene.

Besøker geitene.

11707581_10155851754985596_3340823742771502201_n

Bukken sin det.

Bukken sin det.

Vi fant en traktor.

Vi fant også en traktor.

Etter det koselige besøket på Maihaugen, dro vi hjem til moren til Sara, hvor det var litt folk og god stemning i hagen. Vi nøt noen glass vin, og prøvde parykker, noe som skulle vise seg å være ustyrtelig morsomt. Jeg har besluttet å gå til innkjøp av noen selv. Man har jo tross alt bare den moroa man lager selv.

Fikk plutselig rødt hår.

Fikk plutselig rødt hår.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Lisbeth med rødt hår.

Lisbeth med rødt hår.

Remi.

Remi.

Etter at det hadde gått noen timer, besluttet vi å bryte opp og dra hvert til vårt. Sara dro hjem og Remi og jeg besluttet å møte Fozzy og John- Are på byen. Ettersom jeg hadde blitt litt knyttet til afroparykken, fant jeg ut at jeg skulle ha den på meg på byen også. Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg litt teit. Det var noen som så litt rart på meg, mens andre gav meg tommel opp, en fyr med ekte afro, for å være helt nøyaktig. Det var i grunnen ganske artig. Noe som ikke var like artig, var alt dramaet som skjedde senere på kvelden. Remi, Fozzy, John -Are og jeg befant oss på Blå Hund, hvor vi satt ute. Drikken vår var trygt plassert på bordet, trodde vi. Plutselig dukket det opp en fyr som satte seg på kanten av bordet, noe som igjen fører til at samtlige ølflasker veltet og knuste. Dårlig stemning. John -Are dyttet borti den skyldige og lurte på hva han egentlig dreiv med. Vanlig oppførsel er å beklage det inntrufne, eventuelt tilby seg å kjøpe ny drikke, men det var veldig langt fra det som faktisk skjedde. Fyren hisset seg veldig opp og mente selv at han ikke hadde gjort noe galt. Han slo til John- Are med flat hånd. Dårlig stemning dette også. Vakta kastet ut begge to, selv om jeg mener han bare hadde trengt å kaste ut hissigproppen.

Etter at gutta hadde skreket litt ukvemsord til hverandre, noe som jo blir ganske kjedelig i lengden når man er ute for å ha det gøy, trakk jeg med meg mine mannlige venner bortover mot Felix. Dette ble tross alt for dumt. I gågata møtte vi på noen venner av Remi og John-Are. Vi møtte også på en tidligere arbeidskollega. God stemning, trodde vi da, men så feil kan man ta. Mot oss kom plutselig «sinnataggen», og han hadde hentet to av sine kompiser. Det så ikke ut som fyrer man vil kødde med, særlig han ene var stor og sterk, skulle det vise seg. Kranglingen og skrikingen begynte igjen:» Jeg vet hvem du er og hvor du bor, og jeg kommer for å ta deg!» Det var kanskje ikke helt gjennomtenkt av John-Are å rope :»bring it!» tilbake, men jeg tror ikke noen av oss forventet at de faktisk skulle slå, men før vi fikk sukk for oss, lå John-Are bevisstløs på bakken. Kompisen hans, som prøvde å gå i mellom, ble også truffet av et slag. Masse blod. Det så verre ut enn det faktisk var tror jeg, da han ble truffet på nesa. Det verste var John- Are, som ikke engang husket hvem vi var eller hvor han var da vi fikk ristet liv i han igjen. Kanskje ikke så rart med tanke på at han hadde fått hjernerystelse. Ambulanse og politiet ble ringt. Sistnevnte kom først. De tok vitneutsagn og noterte flittig ned telefonnummer. Jeg følte meg ganske teit der jeg sto med afroen min og forklarte at jeg ikke pleide å se ut slik til vanlig. Ambulansepersonell dukket opp etterhvert og fikk de to fornærmede inn i ambulansen. Politiet plukket opp den ene av de som slo, han sinte fra Blå Hund, og plasserte han bak i politibilen.

Resten av oss tuslet videre til Felix, hvor vi drakk litt for å roe nervene, ikke mye, da jeg skulle på jobb dagen etter. Jeg sov vel i grunnen litt dårlig denne natta, rart med det. Min forslåtte kompis måtte tilbringe natten på sykehuset til observasjon. Han hadde hjernerystelse og bruddskader under det ene øyet. Legene hadde visst vært litt bekymret for at det skulle flytte seg og «trille rundt», men hittil har det holdt seg der det skal ligge, heldigvis. En tid etter voldsepisoden, ble jeg kontaktet av politiet. De ville ha meg inn til vitneavhør, noe som har visse likhetstrekk med en muntlig eksamen. Spørsmål av typen:» Hvor mange meter sto du unna, hvor høy var gjerningsmannen, hvilken farge på t-skjorta hadde han» haglet over meg. Jeg gav svar av typen:»Han var sånn passe høy, sto herfra til veggen unna og hadde en mørk eller hvit t-skjorte». Jeg er et kjempeobservant vitne, ikke. Den søte politidamen syntes allikevel at jeg var flink. Da jeg leste gjennom forklaringen min etterpå, for senere å undertegne, brøt jeg  ut i latter da jeg leste beskrivelsen ;»lav, sint mann med skjegg». Jeg så plutselig for meg den sinte av de syv dvergene, grumpy.  Damen skjønte greia. Jeg måtte jo forklare den plutselige fnisingen. I følge John-Are, har de skyldige tilstått, som seg jo hør og bør. Jeg håper de får den straffen de fortjener. Det som skjedde var helt på trynet, litt sånn steinaldermann-oppførsel.

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av en litt snodig form for gatekunst, hvor noen har forklart meg svaret, som jeg selvfølgelig ikke husker.

11709694_10155818196225596_8296711648503903360_n

Koselig besøk og St.Hans

Posted on

For litt siden var Hege og Elin på tur til Lillehammer. De bodde på Hotell Breiseth, som for øvrig har ganske store rom. Jeg tror de koste seg. De var blant annet på Maihaugen, på shopping og på spillkveld hos meg. I tillegg var vi ute og spiste på Cafe Stift. Jeg var allerede på en snurr etter at Lars og jeg hadde tilbrakt noen timer i solen ute på Felix Lounge. Det var utrolig koselig. De har startet med å fyre opp grillen på fine dager, slik at folk kan ha med seg det de måtte ønske å legge på den. Noen velger kjøtt, andre vegetar. Drikken må naturligvis kjøpes der. Jeg synes det er et artig konsept. Det var en del folk som benyttet seg av tilbudet etter hvert, og været skuffet ikke, det gjorde heller ikke boblene. Det ble litt cava og jordbær i solen.  Etter en stund, var det på tide å bryte opp. Lars skulle på date, og jeg skulle møte Hege, Anders og Elin på Stift. Jeg bestilte vegetar-nachostallerken, og hadde brunost-is til dessert. Jeg skylte det hele ned med et glass rose`vin. Det smakte fortreffelig. Jeg tror de andre var fornøyde med sin mat også. Anders spiste villsvin. Jeg smakte på det, og likte det. Etter at maten var spist opp, dro vi bort til meg for å spille «Ryktet Går».  Det var kjempegøy.

11423754_10153338327125535_9174029765576033784_o

Jeg fikk ordet «Ole Brum».

Som jeg tegnet slik.

Som jeg tegnet slik.

Anders svarer at det er en "søppelbjørn" (??)

Anders svarte at det er en «søppelbjørn» (??)

Som Hege tegner slik.

Som Hege tegnet slik.

Elin gjetter at dette er "grillmat".

Elin gjettet at dette skal være»grillmat».

Nå tar jeg selvkritikk på at den «honningkrukken» jeg forsøkte å tegne, lignet på en søppeldunk omringet av fluer, som da skulle være bier.  Jeg må skaffe meg dette spillet selv. Rundt midnatt gav vi oss. Vi var alle slitne. Jeg hadde vært ute med Tina kvelden før, og det hadde blitt relativt sent.

Mira var med bort til meg.

Mira var også med bort til meg.

Søte Mira :)

Søte Mira 🙂

Tina og jeg tok noen øl hos meg, før vi dro på Nikkers, hvor vi møtte Lars og daten hans. Hun heter Rita, og er veldig søt og koselig.

1794683_1017566331601921_316062937533553326_n

Det var veldig mange folk på Nikkers, og umulig å kommunisere særlig uten å hyppig benytte seg av «hæ»?!, vi forflyttet oss derfor til litt roligere omgivelser, i form av Håkons Pub. Der satt vi litt, før det plutselig hadde blitt sent, og det var på tide å traske hjem igjen. Da jeg våknet dagen etter, var jeg ikke i kjempeform, så jeg tok noen øl i solen med Lars før jeg møtte Elin og Hege i gågata. Det var marked i byen, med boder stappfulle av alskens fristelser. Jeg kjøpte en ganske dyr pesto-ost. Den var veldig god. Jeg har igjen av den enda. Den egner seg ypperlig til tapas sammen med oliven og artisjokkhjerter. Tirsdagen var det St.Hansfeiring på Maihaugen. Ingrid Olava opptrådte, dyktig som alltid.

Ingrid Olava.

Ingrid Olava.

#IngridOlava #St.Hans #Maihaugen #friluftsmuseum #flink #sangerinne #signing #juni #piano #songwriter

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Lars, Rita og jeg satt sammentrykket på en benk under paraplyen til Lars. Sistnevnte hadde også blitt ganske kraftig forkjølet. Været hjalp ikke akkurat på. Etter konserten, som var en litt våt opplevelse, skulle det tennes bål. Mennesker og overraskende mange hunder, stimlet sammen for å få med seg opplegget. Ettersom bålet befant seg  på en liten øy i et vann, ble det rodd dit med båt, noe som syntes å ta en hel evighet. Jeg var sulten og ganske kald, og gledet meg til mannen og damen i båten sluttet å ro rundt i sirkler, og heller  konsentrerte seg om å få fyr på veden.  Endelig ble det en liten flamme, og jeg tok bildet mitt. Jeg hadde ikke tålmodighet til å vente til alt hadde tatt fyr, jeg hadde lavt blodsukker og var vel i grunnen lei av trengsel og sinte bikkjer, vel strengt tatt bare en, men det holder i massevis det.

11008506_10155756976255596_1933895852354808838_n

Møtte på noen sauer på veien ned til byen.

Møtte på noen geiter på veien ned til byen.

Heldigvis var de andre også klare for mat. Vi satte oss i parkcafeen. Der var det lite mennesker, god mat og drikke, og ikke minst varmt og godt. Vi bestilte asiatiske kjøttboller og hvitvin. Det var kjempegodt. Dagen etter, en onsdag for øvrig, skulle Nille steriliseres. Hun er 5 måneder gammel, og kjønnsmoden. Det er lurt å sterilisere så tidlig som mulig, ettersom kaniner som ikke er sterilisert kan få kreft i eggstokkene. Operasjonen kostet 2400 kroner, og gikk heldigvis som den skulle. Nille ble utstyrt med en body, for at hun ikke skulle slikke på såret. Hun så ganske snål ut med den.

11202590_10155759826010596_6430603174508578300_n

Hun var nok ganske ukomfortabel stakkar, så jeg valgte å ta den av henne. Hun sitter for tiden i et bur for seg selv. Jeg setter kaninene sammen igjen når såret har grodd. Vil ikke ha noen herjing som kan føre til at stingene går opp. Jeg har gitt henne litt smertestillende i noen dager, og passet på at hun har fått i seg næring. Hun spiser på egenhånd, heldigvis. Apropos mat, så har jeg forsøkt meg på diverse retter i det siste. Jeg lagde en pastasalat med kokt ørret, avokado,fetaost, hvitløk og diverse krydder her om dagen. Den ble kjempegod. Jeg fulgte denne oppskriften: http://www.apetina.com/en/recipes/cold-summer-pasta/

11061953_10155759011095596_1536175247054370809_n

Jeg har også laget en smoothie av avokado og banan. Den er sunn og smaker godt. Jeg tilsatte litt chiafrø, da disse blir sett på som såkalt supermat.

11667343_10155767250020596_6221804504773423935_n

Oppskriften fant jeg her: http://vegetarmat.org/oppskrift/avocadosmoothie/  Jeg avslutter med bilde av den nye, kule vannflaska mi fra eBay.

Fruit Infution water bottle.

Fruit Infution water bottle.

Maihaugen og Oslotur

Posted on

Det er fullstendig kaos rundt meg, oppvasken har nok engang hopet seg opp, kaninene har sparket ut små runde kuler fra buret, og det ligger klær hvor man enn beveger seg. Allikevel var trangen til å blogge, større enn trangen til å rydde og vaske. Ved siden av meg står en bolle med rykende varm fiskesuppe, som jeg riktignok ikke har laget fra bunnen av, men tilsatt ørret i biter.  Jeg har i større grad begynt å benytte meg av kjøkkenet. Det er litt uvant, men jeg har funnet ut at det er gøy å være litt kreativ der også. Jeg har nettopp tatt litt sol, noe som i grunnen er litt unødvendig, ettersom det er så fint vær ute. Det ser ut til at sommeren har kommet. Jeg håper i hvert fall det. For en stund tilbake var Remi og jeg på Maihaugen for å mate ender og kose med de dyrene vi eventuelt kom over. Vi så noen sauer, men de var ikke så veldig kontaktsøkende dessverre. Det hjalp ikke å breke heller. Plutselig dukket det opp noen hester. Remi matet dem med litt brød. Jeg holdt meg på trygg avstand, da jeg synes de er litt i største laget. Er mer komfortabel med kaniner. Hester er noen vakre skapninger da, det skal de ha.

11391318_10155637925630596_3971732516371102925_n

1743686_10155639404245596_4229733862369419986_n

1535709_10155639241660596_2174270451735077885_n

Nå som det har blitt varmere i været, tenkte vi å ha en piknik på Maihaugen i nærmeste fremtid. I den anledning har jeg kjøpt meg en søt kurv på Nille.

1939878_10155745682780596_2007749910472731275_n

Den første helgen i juni, besøkte Lars og jeg, Hege og Anders i Oslo i deres leilighet på Majorstua. Det var en veldig koselig tur, og vi hadde ganske fint vær. Det kunne med fordel ha vært litt varmere, men det var i det minste for det meste sol. Fredagen satt vi i Frognerparken, hvor vi spiste sushi fra Rå Sushi, på Majorstua og delte en flaske cava. Det var helt genialt godt.

11428034_10155686674925596_7672952874573733791_n

Da jeg satt i parken oppdaget jeg, til min fortvilelse, at ryggsmertene mine var tilbake. Jeg hadde hoppet tau med Tina tidligere på dagen, noe som i ettertid viste seg å ikke være noe sjakktrekk, ikke med min rygg i hvert fall. Da vi var tilbake i leiligheten, fikk jeg et kaldt omslag på ryggen og en smertestillende. Det gjorde heldigvis susen, og  vi satte kursen mot et spisested ved navn Tijuana. Der spiste vi nachos og drakk fancy drinker. Jeg drakk en spicy mango mojito. den var veldig god.

11425420_10155681485355596_1752070824866224923_n

Etter at mat og drikke var konsumert, gikk vi en ganske lang tur, hvor vi blant annet testet ut hvor mange mennesker det er plass til i en telefonkiosk, fire viser det seg.

11059455_10155711099660596_399777903555575628_o

Inne i en telefonkiosk.

Dagen etter var det shopping på programmet, i hvert fall for Hege og meg. Vi vandret rundt på Grünerløkka, hvor vi var innom en god del butikker, noen av dem mer spennende enn andre. Jeg la igjen litt penger i en te-butikk. Drikker mye te, og det er alltid spennende med nye smaker. Jeg kjøpte også litt hodepynt og noen skapknotter med kaniner på. Hadde jeg hatt mer penger på kontoen min, hadde jeg sikkert latt meg friste av de utrolig kule smykkene fra Bjørg. http://shop.bjorgjewellery.com/front Har lyst på et anatomisk korrekt hjerte, men de er litt i dyreste laget.

#utstillingsvindu #Grunerløkka #Oslove #bunnyfamily #kaninfamilie #lekebutikk

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Vi var også innom en lekebutikk, med et søtt utstillingsvindu og retro leker. Enkelte av bamsene der var så skjønne at jeg hadde litt lyst på dem selv. Da vi hadde handlet oss ferdig, møtte vi Anders og Lars på Grünerhaven. De hadde vært på pub-til-pub-runde mens vi shoppet.

Et glass vin på Grunerhaven. Har på meg min nye hodepynt.

Har på meg min nye hodepynt. 

Vi nøt et glass vin sammen med guttene, før vi dro tilbake til leiligheten. Hege og Anders dro innom en Ark-butikk for å kjøpe noen spill, da vi skulle ha spillkveld senere. Valget falt på PartyAlias og Ryktet Går, begge morsomme spill, skulle det vise seg. Da det var tid for middag, dro vi på Nambo, Majorstua. Der spiste vi crispy duck og fritert banan til dessert. Begge deler smakte utmerket.

11425139_10155694789765596_4719289350849974503_n

11148396_10155694792385596_4241253910390589660_n

På veien tilbake til leiligheten, gikk vi en tur gjennom Frognerparken, hvor vi var litt turister.

11400974_10155686653400596_7134549438522680580_n

11425068_10155681488060596_3337856826516100942_n

Tilbake hos Hege og Anders, tok vi frem de nye spillene. Vi begynte med noen runder med Ryktet Går. Dette spillet involverer tegning og gjetting, en veldig morsom kombinasjon. Jeg lo så tårene trillet. Magemusklene fikk virkelig kjørt seg. Deretter var det PartyAlias. Dette var også morsomt. Det ble ganske sent før vi alle var i seng. Jeg sov godt og var opplagt dagen etter. Lars og jeg befant oss på toget tilbake til Lillehammer før jeg fikk sukk for meg. Tilbake til hverdagen igjen etter en veldig artig tur. Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av hjemmelaget potet/blomkål-stappe og soppstuing. Det ble ganske godt og er bare en av mange retter jeg, forhåpentligvis, kommer til å lage fremover.

11407294_10155700404175596_294890594973528001_n

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.