RSS Feed

Tag Archives: Maihaugen

Maihaugenbesøk med Remi

Posted on

Remi og jeg pleier hver sommer å besøke Maihaugen etter jobb. Noen ganger har Sara vært med, andre ganger ikke. Denne gangen var det bare oss to. Den 28. juni troppet vi opp på Peppes for å hente en stor pizza med pepperoni og skinke med rømmedressing og bearnaisesaus. Vi har tidligere hatt med oss en piknikk-kurv, men vi har blitt late. På Peppes var det kaos. De som jobbet der vimset rundt og virket i grunnen ganske lost, noe som gjenspeilet seg i at vi fikk en pizza uten skinke. Dette fant vi ut først da vi hadde nådd vår destinasjon.

På plass på Maihaugen. Legg merke til at pizzaen ikke har skinke 😭

Vi møtte på noen ender.

Etter at vi var vel forsynte, og hadde kastet søpla vår i en søppelbøtte i nærheten, trasket vi rundt på leting etter dyr.

Vi fant sauer 🐑

Remi klapper en sau.

Så utrolig søte 😍

Geitene var neste post. De var veldig nysgjerrige. Jeg hadde med et eple til hesten, men siden vi ikke fant den, spoilers, så ga jeg det til geitene. De virket ikke særlig interesserte. Trodde geiter spiste alt jeg. Ja, jeg veit man ikke skal gi mat til dyrene, men et eple er jo ganske safe, og de spiste det jo ikke uansett. Kunne ha spist det selv, eller kastet det til de sovende grisene. De spiser i hvert fall alt, til og med mennesker( takk Anne B. Ragde).

Denne var awesome.

Tittei.

En geit som klatrer og spiser bark.

Etter å ha vandret litt rundt på jakt etter hesten, til ingen nytte, besluttet vi at det var på tide å gå hjem. Myggen hadde allerede forsynt seg ganske grådig av oss, i hvert fall av meg. Har fått kjøpt meg insektspray nå da. Det er så koselig på Maihaugen, til og med når det er masse mygg.

Reklamer

Tur på Maihaugen med mamma


Den 19. august var mamma og jeg en tur på Maihaugen. Førstnevnte var interessert i å se alle husene fra 20- til 2000-tallet. Jeg hadde heller ikke sett dem før, så jeg syntes det var et godt forslag.

46731113_10161242059145596_586708127659851776_n.jpg

En and.

46767548_10161242072295596_3791076900995072000_n.jpg

Ender.

46513608_10161242076730596_8340179383289380864_n.jpg

Geiter.

Jeg så en flott øyenstikker, som jeg ønsket å forevige, så jeg brukte litt tid på å knipse et bra bilde av den. Det tok litt tid, men jeg klarte det til slutt.

46522740_10161242088310596_8852748438320709632_n.jpg

Fine øyenstikkeren.

På veien til husene, kom jeg over en gammel telefonboks. Den burde vært blå. Alle Doctor Who-fans vil forstå.

46675543_10161242104890596_4724475793810391040_n.jpg

Dessverre ingen T.A.R.D.I.S.

46510350_10161242113560596_1796300566096248832_n.jpg

46520113_10161242117260596_8051805890237431808_n.jpg

Gammel bil.

47279948_10161266193685596_5140117165071925248_n.jpg

Inne i et av de gamle husene.

46972997_10161266199200596_4063214777718013952_n.jpg

Søte biler.

Både mamma og jeg var litt skuffa over de forskjellige husene. Det er greit nok at det skal være en gammel stil, men møblene trenger ikke være nedslitte og kjipe av den grunn. Både det futuristiske huset og dronning Sonjas barndomshjem var utilgjengelige. Jeg regner med at det sikkert er en litt annen standard på disse. Etter å ha unnet oss noen rømmeboller, gjorde vi oss ferdige med Maihaugen for denne gang.

Besøk på Maihaugen

Posted on

Den 29. juni var Remi, Sara og jeg en tur på Maihaugen. Vi hadde opprinnelig planlagt å ha en piknik der, men endte opp med å bestille pizza fra Peppes og ta den med oss dit. Endene hadde fått søte andunger. Jeg hadde et håp om å løfte opp en nusselig liten fjærball, men det viste seg å være vanskelig. De kom ikke nær nok. Vi hadde med oss frø til fuglene. Det falt i smak. De likte pizzaskorper også.

39675780_10160855408445596_2044509608055144448_n

Ender.

39742459_10160855423715596_9064508167307657216_n

Geiter.

Vi besøkte også grisene.

En søt grisunge.

39744916_10160855512400596_1173550348493651968_n

Sara og grisungen.

Vi hilste på hesten, men jeg fikk ikke tatt bilde av den. Hadde nok med å holde meg fast i en litt bratt skråning. Hesten var stor, men vennlig. Den slikket/siklet på hånda og armen min og nappet i genseren. Jeg måtte rive meg vekk før den rakk å tygge hull i den. Jeg er veldig glad i den genseren, så det var uaktuelt.

39777167_10160855531975596_5960465127017807872_n

Flere ender, også noen andunger. 

Vi besøkte også urtehagen. Den er så fin og harmonisk.

39522115_10160855544755596_3199008469466218496_n

I urtehagen.

Det var en koselig tur.  Jeg avslutter med en video og et bilde av Lillebror. Holder meg med andre ord i dyreriket, der jeg liker meg godt.

39557599_10160855555030596_3230106875957608448_n

Koser med Lillebror.

Lillebror og Nille får banan.

Som vanlig er Lillebror den grådige, men det falt av en stor bit som Nille spiste. Jeg passer på at også hun får godis. Hun spiser ikke like mye, men så er hun jo også mye mindre enn kjæresten sin.

 

 

Litt Maihaugen og pus møter kanin

Posted on

Den 21. mai var jeg og Bill Morten en liten tur på Maihaugen. Det er så koselig der.  Vi kastet noen brødsmuler til endene og matet i samme slengen de store karpefiskene som holder til der. Jeg regner med at de er satt ut i vannet .

36770698_10160677006735596_1169184441222823936_n

Store fisker. 

Etter at vi hadde tuslet rundt en liten stund, gikk vi ned til meg for å bære Lillebror i reiseburet bort til Ida. Kanin skulle få møte pusekatter. Bill Morten var snill og hjalp meg med å bære buret deler av veien før han gikk hjem. Jeg festet sæle og bånd på kaninen og håpet på det beste. Ida hadde med seg Luna i bånd. Vi slo oss ned i hagen hennes. Lillebror vimset rundt på typisk kaninvis og var akkurat passe interessert i pusen.  Han var i nærheten, men var ikke påtrengende. De hilste litt på hverandre. Møtet gikk bra.

36780814_10160677098620596_443478961272389632_n.jpg

Lillebror møter Luna.

Jeg måtte løpe litt rundt hos Ida også. Det ble ikke så mye stillesitting, nei. Jeg ble ganske sulten etter en liten stund, og klarte å overtale Ida til å bli med meg bort i parkcafeen. Jeg var ganske rastløs denne dagen. Det hender seg jeg er det, vil være overalt samtidig. Sikkert ganske frustrerende for andre.  Før vi gikk, lot vi Lillebror møte Zafira. Hun snuste på han gjennom buret først. Deretter, da vi åpnet det, gikk hun halvveis inn.  Vi hørte litt slikke/vaske-lyder, så også dette møtet gikk bra.

36854070_10160677202985596_7613780472279072768_n

Selfie fra cafeen.

Maten i cafeen var kjempegod. Vi spiste og koste oss. Etter maten synes jeg å huske at vi så noen episoder av True Blood hos Ida. Jeg fikk vond i hodet og følte meg litt kvalm, så jeg måtte dra hjem ganske tidlig dessverre. Jeg avslutter med videoen av Lillebror som spiser løvetannblader.

Lillebror spiser løvetannblader.

Kongen og Dronningens hagefest

Posted on

For en tid tilbake, på en fest, takket jeg ja til å være modell for Thea, John- Ares kjæreste. Hun går klesdesign på Lillehammer VGS, og hun hadde bruk for en modell til å bære sine kreative kreasjoner. Når man er i fuktig lag og på en snurr er det lett å si ja til ting man vanligvis ville ha stilt seg skeptisk til. I fylla derimot virker det helt naturlig. Eventet skulle finne sted på Maihaugen den 13. juni og var en del av Kongen og Dronningens 80års-feiring. Der og da, i min litt omtåkete tilstand, var jeg overbevist om at det ikke ville by på problemer å spankulere rundt på høye hæler  ikledd et antrekk med ledninger. Easy peasy. Da jeg våknet opp dagen derpå, mer eller mindre edru, innså jeg at jeg fremdeles hadde lyst til å være med. Jeg sjekket med Thea om tilbudet fremdeles sto ved lag, noe det gjorde. Det faktum at jeg aldri går i hæler, og at jeg ikke er spesielt flink til å gå i dem når jeg gjør det, bekymret oss ikke nevneverdig. Nå skal det sies at Thea sikkert var mer bekymret enn det hun gav utrykk for til meg. Hun gjorde seg sikkert tanker av typen: «Hva er det jeg tenkte på!?». Thea er en positiv person. Hun viste meg tillit og forsikret meg om at jeg kom til å fikse dette, noe jeg også gjorde.

Tirsdag 13. juni klokken 09.00 var jeg på plass hos Mamselle frisør i Lillehammer. De skulle stå for styling og sminke. Sammen med de andre modellene satt jeg der og ventet på at det var min tur til å bli forvandlet.

 

20664724_10159176562350596_6889770067727428965_n

Blir sminket.

Når det gjaldt håret, ble man enige om at jeg skulle ha en kort lugg, eller pinnkort, som en av frisørene sa. Jeg må innrømme at «pinnkort» skremte meg litt. Jeg så for meg at jeg ikke kom til å ha lugg i det hele tatt, men det skulle vise seg at mine bekymringer var grunnløse. Det ble skikkelig kult.

 

20707929_10159176603650596_4930642566027972720_n

Hårball.

 

20620886_10159176626845596_669634111344418087_n

Thea har laget kule øredobber.

Da vi var stylet og sminket, gikk vi i samlet flokk til bilen som skulle frakte oss til vår destinasjon. Vi fikk noen rare blikk på veien for å si det sånn. Det var ikke rent få som tok bilder av oss. Vel fremme på Maihaugen ble vi henvist til hytta vi skulle oppholde oss i mellom slaga. Siden vi var levende kunst, skulle vi holde oss der med mindre vi var ute på vandring. Jeg hadde kjøpt nye sko for anledningen. De er ikke grusomt høye og de er kule å se på. Jeg så det derfor som sannsynlig at jeg skulle klare å gå modellaktig-pent i dem.

 

20621840_10159176735390596_6010257843648725720_n

Skoene. Kjøpt på Fjøs.

Vi fikk utdelt en løype vi skulle gå. Den innebar å måtte gå opp og ned på steiner, noe vi heldigvis fikk assistanse til av hjelpende hender. Modellene øvde en god del ganger før vi skulle til pers.

 

20615843_10159176673645596_129583011947626314_o.jpg

Den kule hvite kjolen min med nagler og rosa i midten.

Jeg hadde to antrekk å bytte mellom; Den hvite naglekjolen og en fargerik kjortel med blå baller. Det ble mange klesbytter for å si det sånn. Ting skulle skje fort, så designerne hjalp oss av og på med antrekk i en fart. Så var det ut for å prestere. Ettersom vi var en del av underholdningen, skulle vi stirre opp og frem, uaffisert av det som skjedde rundt oss. Ved spørsmål om antrekk skulle vi henvise til designerne i hytta. Jeg fikk noen spørsmål og kommentarer, men de fleste tok oss som det vi var, levende kunst. Det var litt morsomt å høre på folk snakke seg i mellom. «Oi, se på det håret, slik skal jeg begynne å gå» eller «Det må være kjedelig å vandre rundt slik». Sistnevnte var så langt fra sannheten som man kom. Det var på ingen måte kjedelig. Nervepirrende, utfordrende og slitsomt, ja, men ikke kjedelig. Vi hadde lært oss noen poses som vi gjorde på henviste steder i løypa. En pose skal vare fra 3 til 5 sekunder. Heldigvis fikk vi lov til å gå barbeint til kjortelen. Det var befriende. Det er ikke bare bare å skulle gå opp skråninger i høyhælte sko mens man later som om man ikke har gjort annet her i livet. I tillegg til alle modellene som gikk ut og inn av hytta, var det journalister fra diverse medier tilstede. De knipset bilder av oss.

 

20664725_10159176842755596_1935021284023630690_n

Her står jeg i kjortelen. 

Etter mange timers kostymeskift og vandring, skulle vi danne en espalier slik at Kongefamilien kunne få mulighet til å studere oss nærmere på sin vei tilbake til  sine respektive biler. Modellene sto rett overfor hverandre og dannet en alle` av kreative kreasjoner. Vi hadde tidligere på dagen hatt et møte med en representant fra Det Kongelige Hoff. Han instruerte oss hvordan vi skulle stå og hvordan vi skulle tiltale de Kongelige. Hoffintendanten, jeg tror det var det han var, sa at det ikke var så farlig om det formelle var helt på plass, men ettersom vi lurte kunne vi si :»Deres Kongelige Høyhet» til Kronprinsparet og «Deres Majestet» til Kongeparet . Ellers kunne vi si: «Så hyggelig at Dronningen synes det», osv. Jeg var så opptatt av hva jeg skulle si at da Dronningen plutselig sto der fikk ikke frem noe fornuftig. Det var ganske surrealistisk at Norges Dronning står foran deg og kommenterer naglene på kjolen din. Hun likte dem for øvrig. Jeg fikk frem velformulerte responser som «ja» og «he he he».  Så var hun forbi. Mette Marit takket for seg og jeg tror jeg svarte noe slik som: «Ja, takk for besøket».  Etter at vi hadde vinket de Kongelige av sted, kunne også vi forlate Maihaugen. Pernille, læreren som «passet» på oss, tok med seg noen fat med kanapeer til oss. Endelig fikk vi også nyte noen av godene hageselskapets gjester hadde kost seg med. Maten var veldig god. Vi mumset i oss mens vi ventet på skyss tilbake til sentrum. Vi skulle ha en fotoshoot i et parkeringshus i byen. Pernille bestilte pizza fra Telepizza, og Sheik dukket opp. Jeg spiste et halvt stykke pizza. Var ikke sånn kjempesulten innså jeg. Jeg måtte derimot noe helt vanvittig tisse. Jeg innså at jeg faktisk ikke hadde vært på do siden tidlig på morgenen og klokken hadde rukket å bli 20.00 eller der omkring. Mens vi poserte lå jeg og tenkte på hvor lenge en kan holde seg før blæra sprekker.

 

20638157_10159177048710596_3535777480030170383_n

Her ligger jeg og tenker på hvor lenge man kan holde seg.

 

20621025_10159177090650596_6626948708071683151_n

Fotoshoot. Deigner: Thea Sollie hansebakken. Hår og sminke: Mam`selle frisør. Foto: Fotograf Merethe Madsen Regland.

Etter shooten kom jeg meg ut av klærne og inn i mine egne. Svett og sliten dro jeg hjem til en velfortjent hvil og varm dusj. Det var ikke så helt enkelt å gre ut hårballen, men det gikk da på et vis. Det er hardt arbeid å være mannekeng, like slitsomt som en treningsøkt. Helt klart ikke like glamorøst som jeg hadde forespeilet meg. Det var imidlertid verdt det. Jeg hadde gjort det igjen. Jeg er veldig glad for at jeg har fått lov til å oppleve dette. Jeg er en erfaring rikere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tur på Maihaugen

Posted on

Onsdag i forrige uke hadde jeg fri. Det var strålende sol, og godt og varmt ute. Jeg var klar for å sosialisere, og sosialt ble det også. Kjetil var i byen og ringte for å høre hva jeg gjorde. Jeg puslet med husarbeid, og var bare glad for å ha en unnskyldning til å gjøre noe annet. Han kom innom med hunden sin, Kompis. Jeg møtte han utenfor, da jeg er ganske sikker på at kaninene hadde fått sjokk om de hadde sett en stor hund. Vi la i vei på tur. Jeg hadde enda ikke vært på Maihaugen denne sommeren, så jeg foreslo at vi kunne traske dit. Med et øye på telefonen og et annet på omgivelsene, la vi i vei opp alle bakkene. Det ble mye pusting og pesing, fra meg ikke hunden. Han er vant til å gå.  Jeg var sjarmerende rød i ansiktet også.

14064111_10157349284270596_7481660686479646268_n.jpg

Kua slapper av i solen. Maihaugen.

14045736_10157349307045596_2477024438944143499_n

Maihaugen.

14040050_10157350655050596_966348953159811308_n

Geiter. Maihaugen.

14045899_10157350660700596_6296564523141513033_n

Griser. Maihaugen.

14054174_10157349311390596_616305299443237573_n

Kompis.

Etter at vi hadde vandret på Maihaugen en god stund, tuslet vi ned til parken for å ta en kald øl. Det smakte godt i varmen. Jeg var fremdeles ganske rastløs, så jeg foreslo at vi kunne gå ned til Strandpromenaden. Kompis var glad for å gå mer tur. Det var mange andre som hadde hatt samme idee som oss. Ida slo også følge med oss etter en stund. Da vi vandret forbi McDonalds, fant samtlige ut at vi i grunnen var ganske sultne så vi bestilte oss mat og satte oss ute. Raymond kom forbi og slo av en prat før han hastet videre. Da vi hadde jafset i oss maten dro vi videre hvert til vårt; Kjetil til Vingnes og Ida og jeg hjem til meg. Vi gjorde oss klare for øl og pokemonjakt. Einar joina oss utpå kvelden. Han hadde med rødvin. Det var koselig å se han igjen. Har ikke sett han på lenge. Sammen tuslet vi rundt i gata på jakt etter sjeldne pokemon. Vi endte opp på Felix, hvor vi tok en øl. Det ble ikke altfor sent før Ida og jeg vendte nesene våre hjemover, Einar holdt ut lenger. Dette innlegget blir avsluttet av noen faceswap-filter-bilder. Bare fordi de er litt morsomme.

14022218_10157363584565596_1437006072135736502_n

Sara og jeg.

14064199_10157363594210596_2582107008787059551_n.jpg

Henia og jeg.

Intens sommer

Posted on

Da har jeg endelig ferie, og godt er det, for det har vært noen intense uker. Det har skjedd så mye i det siste, og dessverre ikke bare positive hendelser. Jeg har i grunnen vært litt sliten, må jeg innrømme. For en tid tilbake ble en venn av meg ved navn Vidar Christian, nesten drept av noen skumle drosjekunder, som hadde til hensikt å stjele bilen hans. Han er drosjesjåfør, og ante fred og ingen fare da satt i bilen med det han trodde var amerikanske turister. Det skulle imidlertid vise seg at det unge paret hverken var turister eller amerikanske, for den saks skyld. De var klin norske og hadde urent mel i posen for å si det sånn. Heldigvis kom Vidar Christian seg unna med liv og helse i behold, men en slik opplevelse vil jo prege hvem som helst, og det kunne ha gått riktig så ille, om han ikke hadde vært så snartenkt og sterk, som han heldigvis er. http://www.nrk.no/ho/sterkt-preget-av-kapringsdramaet-1.12429555  Lars og jeg besøkte Vidar og hans skjønne samboer, Veronica, for ikke så lenge siden. Da virket han ved godt mot. Sammen med hans foreldre som var på besøk, koste vi oss i solen med litt bobler i glasset og ost og kjeks. Det var god stemning. Etter hvert ble det også en liten bytur.

10469877_10155772319920596_3209495865147855941_n

Lokal helt.

For ikke veldig lenge siden, men før ferien, var Remi, Sara og jeg på Maihaugen utstyrt med sitteunderlag og piknik-kurv. Remi hadde laget deilig lemonade og kjempegode smørbrød med bacon og egg. Det var en koselig opplevelse. Vi hilste på geiter og matet ender med skorpene fra smørbrødet mitt, ettersom Remi kom i skade for å legge igjen brødet hos meg. Det var egentlig ikke noe stress, ettersom det var igjen mye skorpe, da undertegnede ikke alltid spiser dem opp. Andungene var kjempesøte. Vi hadde litt lyst til å ta med oss noen hjem.

Liten andunge.

Liten andunge.

På pikniken hadde også, slik jeg ofte gjør, tatt med meg såpebobler. Det blir alltid litt artige bilder når man blåser bobler synes jeg.

Sara er omgitt av bobler.

Sara er omgitt av bobler.

Remi blåser store bobler.

Remi blåser store bobler.

11401501_10155852261535596_3209667778251781183_n

Etter at vi var gode og mette, trasket vi litt rundt på området for å se om vi kunne finne noen dyr som ville hilse på oss. Vi fant ingen hester denne gangen, men geiter var det nok av.

Besøker geitene.

Besøker geitene.

11707581_10155851754985596_3340823742771502201_n

Bukken sin det.

Bukken sin det.

Vi fant en traktor.

Vi fant også en traktor.

Etter det koselige besøket på Maihaugen, dro vi hjem til moren til Sara, hvor det var litt folk og god stemning i hagen. Vi nøt noen glass vin, og prøvde parykker, noe som skulle vise seg å være ustyrtelig morsomt. Jeg har besluttet å gå til innkjøp av noen selv. Man har jo tross alt bare den moroa man lager selv.

Fikk plutselig rødt hår.

Fikk plutselig rødt hår.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Lisbeth med rødt hår.

Lisbeth med rødt hår.

Remi.

Remi.

Etter at det hadde gått noen timer, besluttet vi å bryte opp og dra hvert til vårt. Sara dro hjem og Remi og jeg besluttet å møte Fozzy og John- Are på byen. Ettersom jeg hadde blitt litt knyttet til afroparykken, fant jeg ut at jeg skulle ha den på meg på byen også. Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg litt teit. Det var noen som så litt rart på meg, mens andre gav meg tommel opp, en fyr med ekte afro, for å være helt nøyaktig. Det var i grunnen ganske artig. Noe som ikke var like artig, var alt dramaet som skjedde senere på kvelden. Remi, Fozzy, John -Are og jeg befant oss på Blå Hund, hvor vi satt ute. Drikken vår var trygt plassert på bordet, trodde vi. Plutselig dukket det opp en fyr som satte seg på kanten av bordet, noe som igjen fører til at samtlige ølflasker veltet og knuste. Dårlig stemning. John -Are dyttet borti den skyldige og lurte på hva han egentlig dreiv med. Vanlig oppførsel er å beklage det inntrufne, eventuelt tilby seg å kjøpe ny drikke, men det var veldig langt fra det som faktisk skjedde. Fyren hisset seg veldig opp og mente selv at han ikke hadde gjort noe galt. Han slo til John- Are med flat hånd. Dårlig stemning dette også. Vakta kastet ut begge to, selv om jeg mener han bare hadde trengt å kaste ut hissigproppen.

Etter at gutta hadde skreket litt ukvemsord til hverandre, noe som jo blir ganske kjedelig i lengden når man er ute for å ha det gøy, trakk jeg med meg mine mannlige venner bortover mot Felix. Dette ble tross alt for dumt. I gågata møtte vi på noen venner av Remi og John-Are. Vi møtte også på en tidligere arbeidskollega. God stemning, trodde vi da, men så feil kan man ta. Mot oss kom plutselig «sinnataggen», og han hadde hentet to av sine kompiser. Det så ikke ut som fyrer man vil kødde med, særlig han ene var stor og sterk, skulle det vise seg. Kranglingen og skrikingen begynte igjen:» Jeg vet hvem du er og hvor du bor, og jeg kommer for å ta deg!» Det var kanskje ikke helt gjennomtenkt av John-Are å rope :»bring it!» tilbake, men jeg tror ikke noen av oss forventet at de faktisk skulle slå, men før vi fikk sukk for oss, lå John-Are bevisstløs på bakken. Kompisen hans, som prøvde å gå i mellom, ble også truffet av et slag. Masse blod. Det så verre ut enn det faktisk var tror jeg, da han ble truffet på nesa. Det verste var John- Are, som ikke engang husket hvem vi var eller hvor han var da vi fikk ristet liv i han igjen. Kanskje ikke så rart med tanke på at han hadde fått hjernerystelse. Ambulanse og politiet ble ringt. Sistnevnte kom først. De tok vitneutsagn og noterte flittig ned telefonnummer. Jeg følte meg ganske teit der jeg sto med afroen min og forklarte at jeg ikke pleide å se ut slik til vanlig. Ambulansepersonell dukket opp etterhvert og fikk de to fornærmede inn i ambulansen. Politiet plukket opp den ene av de som slo, han sinte fra Blå Hund, og plasserte han bak i politibilen.

Resten av oss tuslet videre til Felix, hvor vi drakk litt for å roe nervene, ikke mye, da jeg skulle på jobb dagen etter. Jeg sov vel i grunnen litt dårlig denne natta, rart med det. Min forslåtte kompis måtte tilbringe natten på sykehuset til observasjon. Han hadde hjernerystelse og bruddskader under det ene øyet. Legene hadde visst vært litt bekymret for at det skulle flytte seg og «trille rundt», men hittil har det holdt seg der det skal ligge, heldigvis. En tid etter voldsepisoden, ble jeg kontaktet av politiet. De ville ha meg inn til vitneavhør, noe som har visse likhetstrekk med en muntlig eksamen. Spørsmål av typen:» Hvor mange meter sto du unna, hvor høy var gjerningsmannen, hvilken farge på t-skjorta hadde han» haglet over meg. Jeg gav svar av typen:»Han var sånn passe høy, sto herfra til veggen unna og hadde en mørk eller hvit t-skjorte». Jeg er et kjempeobservant vitne, ikke. Den søte politidamen syntes allikevel at jeg var flink. Da jeg leste gjennom forklaringen min etterpå, for senere å undertegne, brøt jeg  ut i latter da jeg leste beskrivelsen ;»lav, sint mann med skjegg». Jeg så plutselig for meg den sinte av de syv dvergene, grumpy.  Damen skjønte greia. Jeg måtte jo forklare den plutselige fnisingen. I følge John-Are, har de skyldige tilstått, som seg jo hør og bør. Jeg håper de får den straffen de fortjener. Det som skjedde var helt på trynet, litt sånn steinaldermann-oppførsel.

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av en litt snodig form for gatekunst, hvor noen har forklart meg svaret, som jeg selvfølgelig ikke husker.

11709694_10155818196225596_8296711648503903360_n

Harry Floats

-Reporting on the free life-

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.