RSS Feed

Tag Archives: MDG

Resten av sommeren og litt høst

Posted on

Bladene har rukket å bli røde og gule på trærne. Det er høst, men det er heldigvis ikke kaldt, noe som gjør det hele svært så behagelig. Jeg er en liten tur i Vikersund, og tenker tilbake på sist jeg var her i forbindelse med sommerferien. Det var en koselig og sosial ferie, og ikke alle opplevelser ble nevnt i forrige innlegg. Jeg hadde blant annet besøk av min tremenning Øyvind og min venninne Ragnhild. Synes å huske at været var bra, og at vi grillet. Ragnhild hadde med en forsinket bursdagspresang til meg: Prosecco og fylte jordbærkuler, yummy! Den nye snakkisen på nyhetsfronten var Øyvinds nye kjæreste, som jeg selvfølgelig forlangte å se bilder av. Hun var søt. Pappa tok seg av resten av «avhøret»; «Hvor bor hun, hva gjør hun, hvem er foreldrene hennes osv». Sånn er vi da. Må jo sjekke at hun er «godkjent». Det er koselig for Øyvind at han har funnet seg en søt dame som vil det samme som han. Jeg må innrømme at jeg kommer til å savne historiene om diverse mislykkede dater, noe som tydeligvis ligger i familien. De to siste «datene» jeg var på gikk ikke akkurat helt som planlagt. Date nummer en var koselig, rent bortsett fra at vi møtte på noen som fortalte meg at huset jeg bor i skal rives. Dette kom selvfølgelig helt ut av det blå. Noe som forklarer hvorfor jeg skrek tilbake til han:»HVA I HELVETE?!!» Han hadde visst lest det i GD. Først trodde jeg det var en ondskapsfull spøk, men neida, dette har visst vært kjent i lengre tid. Takk for at noen gadd å si ifra til meg da…. Nå kunne det jo i og for seg hende at jeg hadde fått et skriv om det som hadde gått meg hus forbi, men da hadde vel de andre som bor i huset i hvert fall fått det med seg. Det hadde de ikke. De ble like stressa som meg da jeg fortalte det. Jeg konkluderer derfor med at det ikke er jeg som har vært sløv, i hvert fall ikke denne gangen.

Min nyervervede venn og jeg avtalte at vi skulle ha et nytt møte, men det viste seg å bli vanskelig ettersom han flyttet tilbake til Sverige. Herremann nummer to ba meg ut på middag ved noen anledninger, men det passet ikke så bra de gangene, så jeg inviterte han på en fest, hvor han ble betatt av datteren til min venninne. Ikke at det egentlig var så grusomt kjipt, ettersom jeg jo strengt tatt ikke kjenner fyren, og har klart meg bra uten han i livet mitt hittil. Det som imidlertid faktisk irriterer meg, er at han ved en anledning mer eller mindre overså meg. Fikk såvidt et bittelite «hei». Følte meg litt som om jeg hadde fått byllepest. Tror det kan ha noe å gjøre med at han har fått inntrykk av at jeg er forelsket i han, noe som ikke er tilfellet. Noen menn har en tendens til å tro at jeg føler mer enn jeg faktisk gjør, når jeg er glad. Javisst så flørtet jeg kanskje litt, men det betyr ikke all verden, virkelig ikke. Og, om så hadde vært tilfellet, om jeg hadde vært forelsket i fyren, betyr det da at man skal bli behandlet som en utstøtt? Mulig jeg overreagerer litt her, men date nummer en flyttet faktisk til et annet land, uten å si ifra, så jeg var nok litt irritabel sånn i utgangspunktet. Jeg synes nok det burde være en regel at folk ikke uttaler seg om mine følelser uten å vite hva jeg faktisk føler, eller ikke føler. 70 prosent av tiden vet jeg ikke selv hva jeg føler en gang, og om jeg i det hele tatt har følt noe, så kan det like fort være borte igjen til neste dag. Men nok om det. Her kommer bilde av en sau.

Koselig besøk på Hadeland Glassverk med mamma og pappa.

Koselig besøk på Hadeland Glassverk med mamma og pappa.

Mens vi er inne på dyr, Sjefen har i det siste lagt seg til den uvanen å nyse, når han ikke er opptatt med å gjøre ugang da he he.

Rampete gutt.

Rampete gutt.

Jeg har vært hos dyrlegen med han i hvert fall tre ganger, men hver gang oppfører han seg selvfølgelig eksemplarisk. Han har til og med lagt på seg. Etter at jeg har betalt 900 kroner og kommet hjem, begynner han å nyse igjen. Jeg antar det kan være relatert til røyteperioden på høsten. De skifter fra sommerpels til vinterpels. Jeg har begynt å gre han hver eneste dag. Det virker som om det fungerer. Jeg har ikke hørt noe særlig nysing etter det. Nille må også gjennomgå. De sitter pent på fanget mitt mens jeg ribber dem for pels. Jeg tror egentlig de synes det er litt godt også. De oppfører seg i hvert fall slik. Kaniner er renslige vesener, de vasker seg mye, noe som resulterer i at de slikker i seg en god del hår. I motsetning til katter, hoster de ikke opp hårballer. De kan faktisk ikke kaste opp i det hele tatt. derfor vil håret samle seg opp i mage- og tarmsystemet og komme ut sammen med avføringen. Stort sett i hvert fall. Noen ganger fører det til forstoppelse og det som verre er. Jeg har hørt historier om kaniner som har måttet operere bort hårballer. Ettersom jeg vil unngå dette, har jeg gått til innkjøp av noen papaya – og ananaspiller, som jeg skal gi dem i røyteperioder. Jeg har forsøkt, men de nekter å spise dem, noe som ikke er så rart ettersom pillene lukter vondt. Hadde ikke spist dem jeg heller. Jeg har derfor kjøpt en ananas som sannsynligvis vil bli spist opp. Ikke hele, selvfølgelig, men noen små biter i ny og ne.

Prøver å bryte seg ut av reiseburet.

Prøver å bryte seg ut av reiseburet.

#bunnybinky #jumping #happybunny #kjæledyr #mypets #Nille #Sjefen #kaniner

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Jeg har kjøpt et hinder til kaninene, men de har enda ikke skjønt at de skal hoppe over det. De løper for det meste bare rundt det, eller dytter ned «pinnene».  Her en natt fikk jeg det for meg at jeg skulle snekre et lite trehus som Sjefen og Nille kunne hoppe inn og ut av. Jeg satte i gang prosessen med å snekre og sage. Cato, naboen min sendte meg til og med melding på facebook for å høre om jeg snekret. Jeg bekreftet at det var tilfellet.

11870753_10155987058750596_5374727936198794970_n

Samme natt byttet jeg ut et hjemmesnekret «bord» jeg hadde laget av to vinkasser, med dette lille, men kule snellebordet.

11866352_10155985020130596_3907276493852584652_n

I løpet av september har det jo vært valgkamp. Dette synes jeg er stor stas, ikke fordi jeg er særlig politisk engasjert, det kan jeg ikke skryte på meg, men fordi jeg elsker alle gratisgreiene man får utdelt. Jeg har fått roser, vafler, twist og grønnsaker. Det var litt leit da det hele var over. Jeg glemte/ gadd ikke stemme da. Det var sikkert litt sløvt av meg, men jeg var ikke sikker på hva jeg skulle stemme. Jeg har stort sett stemt MDG, men i år var jeg ikke helt der. Ettersom mine bekjente i MDG til stadighet minnet meg på å stemme på dem, ble jeg egentlig litt lei hele partiet. Hvis man ikke klarer å ha en samtale med noen uten å påvirke vedkommende til å stemme på seg, er det vel ikke så mye til vennskap når alt kommer til alt. Det fungerer faktisk mot sin hensikt.

Har forsynt meg av valgbodene.

Har forsynt meg av valgbodene.

Det har selvfølgelig også vært en del festligheter i løpet av de siste månedene. Det har vært mange koselige sammenkomster og en del alkohol.

Festselfie.

Festselfie.

Bestisselfie.

Bestisselfie.

Enda en fest.

Enda en fest.

Fozzy og jeg er klare for lønningspils.

Fozzy og jeg er klare for lønningspils.

Lønningspilsselfie.

Lønningspilsselfie.

Veldig koselig besøk av fineste Leni <3

Veldig koselig besøk av fineste Leni ❤

Koselig fest med fine folk <3

Koselig fest med fine folk ❤

Jeg avslutter med bildet av dette glasshodet som jeg har kjøpt på opphørssalg. «Mister jeg hodet», så har jeg altså et til.

12038302_10156083858245596_794148381703592707_n

Prosit!


«Prosit!», er ukens ord. http://no.wikipedia.org/wiki/Prosit . Ikke mitt foretrukne ord, men helt klart det jeg har hørt mest den siste uken. Personlig ville jeg nok heller foretrukket «gratulerer» eller «lottomillionær», men disse ordene uteblir. Sånn er det å være forkjøla da.  Bassiluskene gjorde sitt inntog for akkurat en uke siden.  Jeg satt på en indisk restaurant sammen med tre gode venner jeg ikke hadde sett på lenge, da jeg plutselig oppdaget at halsen hadde blitt erstattet av sandpapir. Ikke den groveste typen riktignok, men nok til å legge en liten demper på mitt ellers strålende humør. Min gode venninne, Hege satt og hutret ved siden av meg, mens jeg i grunnen hadde det motsatte problemet. Da oppbruddet nærmet seg, avtalte vi at vi skulle møtes dagen etter, men det ble bare med tanken.  Da jeg våknet neste dag var det fine sandpapiret byttet ut med den grove typen og øynene rant. Flott. Holde sengen altså. Sendte en sms til Hege om at jeg dessverre ble nødt til å gjøre nettopp dette. Hun skrev at hun hadde tenkt å sende en identisk melding til meg, altså at hun selv måtte holde sengen, ikke en oppfordring om at jeg skulle gjøre det.  Jeg sov mer eller mindre hele den dagen, bortsett fra min lille gåtur bort til en kinarestaurant i nærheten hvor jeg skulle kjøpe en veldig, skulle det vise seg, smakløs suppe. Tror ikke egentlig den smaker så mye til vanlig heller. Prøver i skrivende stund å huske hvorfor jeg handler der.

Dagen etter, altså søndag, var en reprise, med unntak av at jeg byttet ut suppen med pizza fra Peppes. Bestilte med pepperoni, kjøttboller med hvitløk og masse rømmedressing, også denne med masse hvitløk. Dette var noe annet ja. Ble god og mett, et faktum jeg for øvrig glemte å dele med facebookgruppen «Vi har spist». Unnskyld. Siden jeg hadde igjen masse pizza, tok jeg med meg resten på jobb dagen etter.  Jada, jeg dro på jobb.  Halsen var dekket av et lett lag med slim, og det var litt vondt å svelge, men som en godt trent soldat, troppet jeg opp, godt utstyrt med Strepsilsene som pappa hadde hamstret i Kiel på en av våre familieturer. Var ikke så mange igjen, og de få som var igjen, tror det var fem, delte jeg med min sidemann og gode venn, Remi. Omtrent samtidig som halsen min hadde blitt innvadert, fikk jeg nemlig en snap som informerte om at dette var tilfellet også hos han.  Hele helgen sendte jeg snapper til mine snapchatvenner av meg selv  med strepsils i munnen fra forskjellige vinkler og med forskjellige Strepsils. Nei, ved nærmere ettertanke tror jeg alle var fra samme vinkel.  Spennende. Siden det var dagen før lønning, klarte Remi og jeg oss gjennom dagen ved å suge på de gjenværende fem Strepsilsene. Jeg vet ikke hvem som tok mest. Sikkert meg. Pleier å være meg. Vi fantaserte om hvilke pastiller vi skulle kjøpe lønningsdagen. Både Fisherman og Doc ble nevnt. Åh som vi gledet oss. Jobbdagen tok endelig slutt og jeg og min gode venn Lars tok turen bort til MDG, Miljøpartiet de Grønne, sin valgvake på Felix. Vi var invitert av vår felles, gode venn Lars. Sistnevnte og førstnevnte har naturligvis ulike etternavn. På Felix serverte de en god vegansk suppe og brød med utrolig god aioli til. Også denne gangen ble jeg mett. Jeg havnet ved siden av en jente som også var forkjølet. Vi fant tonen, og jeg bommet en curamed.  Selv om det var en fin kveld med koselige mennesker, måtte jeg til slutt kaste inn håndkleet relativt tidlig og ta fatt på veien hjem, som ikke er så lang som setningen kanskje insinuerer. Jeg bor ganske så i nærheten.

Jeg la meg til å sove, men ikke før jeg hadde sendt en videosnap av stemmen min til noen heldige utvalgte. Dere vet hvem dere er. Jeg våknet dagen etterpå og kunne konkludere med at jeg var verre. Jeg hadde fått røykestemmen til Lilly i «How I met your Mother».  På jobb prøvde enkelte kollegaer, sjefen medregnet,  å holde seg lengst mulig unna både meg og Remi.  Mens vi, på vår side, tullet med at vi skulle kose litt med dem.  Lo til vi hostet og brakk oss gjorde vi. Tror ikke de andre lo så mye. Var nok mest oss ja. Da vi hadde kommet oss gjennom også denne dagen, dro vi ut på » lønningspils». Med oss var også min gode venninne Jane, som faktisk også er Remi sitt søskenbarn. I løpet av kvelden møtte vi en amerikaner, opprinnelig irsk, som i tillegg til å befinne seg i lillehammer også har prestert det kunststykke å være med på «Hells Kitchen».  Remi kjente han igjen, da han har sett alle sesongene. Amerikaneren spanderte fylla på oss alle, og ble nok litt overasket da han innså hvor dyrt det faktisk ble. Han kunne fortelle at Gordon Ramsy er akkurat like sprø som han virker og han ble i løpet av kvelden svært så høyrøstet. Typisk amerikaner. Jeg tok en tidlig kveld, og ruslet hjem i totiden.  Formen var god dagen derpå, hvis man ser bort i fra at jeg nå var fullstendig innsauset i snørr og at jeg var enda litt varmere enn jeg tidligere hadde vært. Men det var helt ok. Hadde vennet meg til den nye stemmen min, og man har da nesespray, uheldigvis den fæle med menthol, da damen i kassa tok feil. På jobb fortsatte folk å kommentere at jeg ikke så helt bra ut, og «at man kunne steke et egg på panna mi» pfft. Jeg har det helt fint forklarte jeg. Og jeg hadde jo det. Etter jobb dro jeg hjem til Jane og hennes datter Elise. Jane var også forkjøla.  Hun serverte meg fiskegrateng og poteter, som jeg dessverre ikke kunne smake, da forkjølelsen hadde nådd sitt høydepunkt.  Etterpå helte vi i oss te mens vi hostet og snørret om kapp. Jeg har konkludert med at det ikke er så ille å være forkjøla når man ikke er det alene. Og med de visdomsordene tar jeg dagens, forhåpentligvis siste, nesespraysprut og hopper i seng. God natt til dere der ute og prosit!

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.