RSS Feed

Tag Archives: Nille

Babyshower og kaninbonding

Posted on

For en liten stund siden ble det arrangert babyshower for Camilla. Det ble gjort masse forberedelser, og vi sto på for å gi henne en herlig opplevelse omgitt av gode venner og masse kjærlighet.

En overasket Camilla nyter et glass alkoholfri champagne.

En overasket Camilla nyter et glass alkoholfri champagne

16904_10155379650115596_7523722448009672582_n

11084288_10155380071655596_6558594841566337590_n

Det skulle være en overraskelse, og overasket og rørt ble hun da også. Jeg lagde bleiekake, banner og pyntekrukker med små babyer på. Min venninne, Thale, uttalte ved en anledning at enten hadde jeg blitt veldig creepy i det siste, eller så ordnet jeg noe til en babyshower. Hadde et øyeblikk lyst til å late som om førstnevnte var tilfelle.

10919035_10155334409210596_2162366230375119154_n

Pyntekrukker med ledlys og krypende babyer.

Krukkene lagde jeg av glass det hadde vært diverse matvarer i. Babyene fant jeg i en lekebutikk. Jeg kunne ikke tro flaksen min da jeg kom over dem. De var helt perfekte, både for krukker og bleiekake. Sistnevnte var jeg litt spent på om jeg klarte å lage. Hadde jo ikke gjort det før, men jeg satset på at jeg ville finne en bra oppskrift på  google, og jeg ble ikke skuffet. Denne oppskriften var en av mange, og den jeg likte best. http://babyshowerpikene.blogspot.no/2013/07/hvordan-lage-bleiekake.html Min kake ble ikke helt lik malen, men pytt pytt. Jeg ble i bunn og grunn veldig fornøyd. Jeg fant ut at jeg jo også måtte ha noe tilbehør på kaka, i form av sokker, smokker, en bamse osv, så jeg tok turen innom en butikk med baby-tilbehør. For å være ærlig så tok jeg vel litt av der inne. De hadde så utrolig mye fint.

Det ferdige resultatet.

Det ferdige resultatet.

Jane lagde kjempegode vannbakkels med laktosefri krem og masse bær. De ble helt latterlig gode. Umulig å bare spise en. Lolita lagde en fantastisk fin kake. Den var like proff, om mulig enda mer, enn de man får kjøpt i bakerier.

Utrolig gode vannbakkels.

Utrolig gode vannbakkels.

Nydelig kake <3

Nydelig kake ❤

I tillegg serverte vi Biff Stroganoff-gryte med ris og hvitløksbrød, yummy,  og alle fikk en velkomstdrink ved ankomst. Denne var selvfølgelig alkoholfri. Champagne med jordbær i. Det så ganske fancy ut.

Alkoholfritt sprudlevann med en bit jordbær i.

Alkoholfritt sprudlevann med en bit jordbær i.

God stemning :)

God stemning 🙂

Søte servietter :)

Søte servietter 🙂

Serviettene ville ikke sitte.

Serviettene ville ikke sitte.

Vi hadde kjøpt en pyntepakke fra en babyshower-nettside, og dekorert rundt omkring i leiligheten til Jane, hvor det hele ble arrangert. Camilla ble lurt dit bort at den vordende far, Kenneth. Det så i det store og hele ganske kult og blått ut. Til og med ballonger, var på plass. Er ikke veldig glad i ballonger, må jeg bare innrømme, men de hører jo tross alt med. Jeg svelget derfor i meg frykten for plutselige smell, og plasserte dem rundt omkring. Det gikk heldigvis bra. Det smalt bare en gang og hverken jeg eller Camilla fikk hjertestopp. Så i mitt stille sinn for meg hvordan ballongene sprakk og vannet gikk.

Stemningen under showeren var utrolig bra. Alle var i godt humør og latteren satt løst. Jeg lo til tider så mye at jeg fikk vondt i magemusklene. Nok engang så jeg for meg at den lille gutten til Camilla, som for øvrig skal hete Adrian, kom brasende ut på grunn av et latteranfall. Etter maten, stappet vi i oss kaker og vannbakkels. Det ble åpnet en ny flaske alkoholfri champagne og det var på tide med litt babyshower-leker. Alle skulle gjette hvor lang han ble, og hvor mye Adrian kom til å veie når han kom ut. Den som var nærmest skulle få en presang. Alle gjettet, og Camilla skrev det ned på et ark som har blitt pakket ned i fødebagen. Deretter var det tid for å «putte smokken på babyen». Dette er en variant av «sette hale på grisen». Man fikk bind for øynene, og skulle feste en papirsmokk riktig i fjeset på en baby, ikke en faktisk baby selvfølgelig, men et bilde av en. Denne seansen var ustyrtelig morsom. Den ene var verre enn den andre, og smokkene ble plassert på de rareste steder. Den som gjorde det desidert best var den vordende mor, Camilla. Det ble selvfølgelig tatt bilder.

"Fest smokken på babyen".

«Fest smokken på babyen».

Etter denne leken, var det tid for mimeleker. Hege hadde funnet en morsom app. Vi prøvde så godt vi kunne å mime og gjette om hverandre. Klokka rakk å bli 21.00, før vi alle brøt opp og dro hvert til vårt. Camilla var sliten, men glad etter en vellykket babyshower. Hun dro hjem med en del gaver og resten av kaka. Jane, Tina og jeg dro hjem til meg for å kose oss med litt vin og ta en liten tur ut på byen. Både Tina og jeg skulle på jobb dagen etter, så vi tok det relativt rolig. Det er ikke gøy å være fyllesyk på jobb. Det kan jeg skrive under på. Jeg gjør mye for å unngå det. Det ble en morsom og underholdende kveld. Både Tina og jeg kom oss på jobb og klarte oss gjennom dagen.

I den senere tiden har Nille vokst en del. Jeg har prøvd å venne henne til Sjefen, og omvendt. Det ser ut til at dette kan gå greit. De hater i hvert fall ikke hverandre, noe som gir meg forhåpninger om at de skal kunne bli et harmonisk par. Jeg har kost masse med begge to, gjerne på fanget. 

#cutestbunny #mypet #kjæledyr #gladi #love #cutenessoverload #supercute #Nille #bunnybaby #carrot #eating #gulrot

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

#gulrot #Sjefen #pet #bunnyboo #koserseg #carrot #cute

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Noen sniker bak ryggen min.

Noen sniker bak ryggen min.

Koser med Nille <3

Koser med Nille ❤

I går var jeg en tur hos veterinæren med begge kaninene. Sjefen hadde laget en brummelyd i noen dager, noe som enten kan tolkes som et tegn på smerte i mage eller på grunn av for skarpe tenner, eller det kan rett og slett være grunnet ankomsten av en ny kaninfrøken. Umulig å vite, ettersom de jo ikke akkurat kan fortelle hvordan de har det, i hvert fall ikke ved hjelp av ord. Bedre å sjekke en gang for mye, enn for lite. Det har jeg smertelig erfart. Jeg bestilte derfor en time. Jeg tok med meg begge kaninene i reiseburet, en god mulighet for dem til å bonde litt.

#reisebur #bunnies #bunnierabbits #cute #socute #søteste #instacute #Nille #Sjefen #bonding

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Hos Sentrum Dyreklinikk fikk jeg vite at de virket friske begge to. Jeg antar derfor at brummingen hadde å gjøre med Nille. Det er godt å kunne slappe av og ikke bekymre seg i hvert fall. Jeg avslutter dette innlegget med bilder av ukens neglpynt og mine nye flash-tattoos. De er visst det nyeste nye har jeg skjønt, i hvert fall om man skal tro instagram, og det gjør man jo. Eller hva?

#nailart #nailpolish #neglelakk #nailpolish #nailstickers #watertransfer #neglpynt #rosa #pink

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

#flashtattoo #cool #instacool #fashion #me #arm #hånd #hand

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Ca ti tusen følelser

Posted on

Hormoner er rare greier. Jeg sitter her med en plutselig følelse av tristhet. Tidligere i dag har jeg vært i gjennom glad, hyperaktiv og overgira, etterfulgt av sur og så glad og overgira igjen. Mensen i morgen, og de som mener at dette bare er en unnskyldning for å oppføre seg som en bitch, kan ta seg en bolle med rosiner, ettersom det smaker dritt.  Eksen mente alltid at mensen bare var noe vi kvinner fant på slik at vi kunne gjøre hva vi ville i en uke. Dette er naturligvis en tullete uttalelse. Håper at den nye dama hans har en heftig pms, slik at han får kjørt seg skikkelig. Jeg har hoppet over «tante rød» grunnet operasjonen, ville vite hva slags blod som rant ut av meg. Nå som jeg endelig skal ha den igjen, merker jeg at hormonene har vill fest. Et ustabilt monster har tatt over spakene. Da en på jobb dristet seg til å si at:»Fine damer banner ikke», jeg svarte feil på Quizkampen, knurret jeg tilbake at jeg slettes ikke var noen fin dame. «Jeg er sikker på at faren din hadde sagt det samme», sa han. Jeg svarte surt at det var jeg sikker på at han ikke hadde brydd seg med. Mamma, derimot, er en annen sak, men det trenger jo ikke han vite. Det dårlige humøret gikk gradvis over. Jeg var gira og lykkelig ettersom det snart er helg og jeg har fri hele helgen. Det er ikke hver dag for å si det sånn, eller hver helg da om du vil. Men så mobbet Remi meg for at jeg var nysgjerrig, noe jeg selvfølgelig også kan være, i hvert fall til tider, ikke alltid jeg gidder å være det, noe som førte til at jeg ble trist og overkritisk og gjorde meg tanker av typen :»Herregud han har rett, jeg var bare altfor mye i dag, helt håpløs». Hjalp heller ikke at noen påpekte at jeg så «litt sliten ut». Remi var med hjem etter jobb og hilste på Nille. Hun var søt og sjarmerende som vanlig, i motsetning til meg. Etter at han var gått kom jeg i skade for å se et animert program om gorillaer i Kongo som ble skutt av mennesker bare for gøy. Det var en dokumentar, og det at den var animert gjorde det på sett og vis verre. http://tv.nrk.no/serie/jordens-beskyttere/KOID28001910/sesong-1/episode-1  Hvordan kan mennesker være så ufattelig grusomme? På dette tidspunktet følte jeg meg virkelig deprimert.  Logget meg på datamaskinen, bare for å finne ut at Google Chrome ikke virket grunnet en ukjent feil. Æsj… Heldigvis hadde jeg Opera, som jeg benyttet slik at jeg fikk lastet ned Chrome på nytt. Det ser ut til at alt virker igjen nå, bank i skjermen.

 

I morgen skal jeg besøke Henia. Det blir spillkveld. Øyvind kommer også. Henia serverer hjemmelaget pizza og brownies med dumlekrem. Gleder meg ja.  Jeg har med meg to flasker Prosecco.  Skal drikke boblevann og stappe i meg kalorier til den store gullmedalje. Blir dritbra. Mulig jeg begynner å grine hvis jeg ikke gjør det så bra i spillet, men jeg satser på at humøret er mer stabilt innen den tid. Dessuten gjør sprudlevann og tomme kalorier meg lykkelig. Jeg tror ikke jeg drar på byen etterpå. Tror jeg skal være full, av kake og alkohol, sammen med gode venner foran en skjerm hvor Mario hopper rundt. Noen ganger er det  nedtur å komme på byen etter et skikkelig bra vorspiel. De beste kveldene på byen er ofte spontanfylla, hvor man egentlig ikke forventer noe, og stemningen er supergod. Etter livmorinngrepet, har jeg som nevnt besluttet å være superselektiv med hvem som får leke i mørket. Har truffet en beslutning om at sex faktisk skal bety noe, ikke bare være et tidsfordriv i fylla med noen jeg jo egentlig ikke bryr meg om. Ikke at det skjer så ofte, missforstå meg rett. Jeg har stort sett vært ganske selektiv, men nå er det i hvert fall strengt. Jeg blir særlig irritert når en mann ignorerer meg totalt til fordel for en annen, for så å sende en melding sent på natta med spørsmål om hvor jeg tok veien. Han hadde tross alt lett etter meg? Jeg trekker da den konklusjonen at han ikke fikk napp hos hun han prøvde seg på, så derfor kan jeg til nød duge. Jeg har også vært borti varianten hvor mannen har kjæreste, men har bestemt seg for at akkurat denne kvelden skal han være utro. Kunne jeg tenke meg en runde i sengehalmen kanskje? Nei, det kunne jeg ikke tenke meg. Særlig clueless var han som la ut om hvordan jeg lignet på en yngre utgave av kona hans, og at han gjerne ville ha meg med opp på  hotellrommet sitt. Æsj, ta deg en cyanidbolle. Heller ikke utsagn av typen:»Hvis ikke det ordner seg med hun jeg er forelsket i, så tar jeg kontakt en natt», er så veldig hyggelig å høre. Blir skikkelig gira av å vite at jeg er 2. valg, ikke. Det som irriterer meg mest er riktignok når noen banker, eller ringer, på gjentatte ganger på et særdeles ugunstig tidspunkt, bare for å få en ting. Dette er gjerne noen man aldri hører fra ellers, men som plutselig kommer på at man eksisterer. Jeg synes det er koselig med besøk, men jeg ser helst at det skjer på et litt mer passende tidspunkt. Hvis han ikke gidder besøke meg ellers, hvorfor skal jeg gidde å åpne? Man føler seg så verdiløs. For å unngå at noen sårer en, på den ene eller den andre måten, er det derfor lurt å lage reglene selv. Det som skjer, vil skje, men eventuelle hannkjønn vil i det minste vite hvor de har meg. Jeg er ikke noe fylleknull, en siste utvei, eller en mørk hemmelighet som ikke tåler dagens lys. Hvis jeg ikke ser noen mening med å ha sex med noen, vil jeg heller avstå, fremfor å bli smittet av diverse drittsykdommer. Nå ble dette innlegget plutselig veldig sint, med bitre undertoner, og det er jo ikke meningen, eller kanskje det er det. Jeg får spørre monsteret bak spakene.

 

PerfectShadeOfGrey

Posted on

Det er mye snakk om «grey» , as in «50 shades of» i disse tider. Selv har jeg ikke lest noen av bøkene, eller sett filmen. Kommer sikkert til å gjøre det før eller senere, men det har ikke vært på prioriteringslisten. Imidlertid elsker jeg fargen. I lengre tid nå har Sjefen vært «enebarn». Han har hoppet omkring, og virket lykkelig nok, men det har jo hele tiden vært planen at han skal få en kaninvenn. Ikke noe slår en artsfrende, tross alt. Noen han kan humpe på og vaske ørene til. Det virker som om det har vært «kanintørke» i Lillehammer. De som har kommet inn, har enten vært feil rase eller kjønn. Missforstå meg rett, de har vært veldig søte, dvergvedder-guttene, der de har hoppet rundt med hengeørene sine, men jeg var på jakt etter en søt hermelin-jente. Plutselig en dag fikk jeg en telefon fra dyrebutikken på Strandtorget. Jeg ble informert om at det nå hadde kommet inn et kull med hermelin-kaniner, og at en av dem var en liten jente. Jeg dro ned dit dagen etter for å ta en titt. Det var jo tross alt ikke sikkert det var «den rette». Jeg ble supersjarmert ved første blikk. Noe så nydelig. Bestemte meg der og da for at jeg skulle ha henne med meg hjem.  Kaniner i seg selv er ganske rimelige, burene derimot, og alt det andre utstyret, koster en god del. Jeg hadde planer om at de, etter at de hadde bondet, skulle sitte i samme bur, men få hoppe mye fritt rundt når jeg er hjemme og kan følge med. Slik det er nå, når hun er såpass liten, må de ha hvert sitt bur. Jeg hadde planer om å kjøpe et som ikke var så altfor stort, og dyrt, ettersom hun jo ikke skulle bo der permanent, men de hadde bare store dyre bur, så da ble det jo et slikt et. Nå har hun i hvert fall masse plass. Jeg var på Strandtorget med Camilla og nevøen hennes, men ingen av oss kunne bære det store buret. Hverken jeg eller Camilla kunne bære tungt, jeg på grunn av operasjonen og Camilla fordi hun er høygravid. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å tvinge en stakkars tolvåring som ikke kjente meg til å bære det heller, så jeg fikk en drosjesjåfør til å hjelpe meg. Han bar alt sammen ut i bilen, neste stopp Grønstads Gate. Kaninjenta mi har fått navnet Nille, og hun har en perfekt nyanse av grå.

Første møte med Nille.

Første møte med Nille.

10361331_10155232728935596_5994448275873001132_n

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nydelig farge.

Nydelig farge.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

#socute #vaskeseg #babybunny #kanin #jente #Nille #newpet #skjønneste #hermelin

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

#Nille #socute #cutenessoverload #babybunny #hermelin #jente #kanin #kjæledyr

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

I tillegg til å ha kost med kaninen, som jeg jo i grunnen har lyst til å gjøre hele tiden, har jeg passet på å gi Sjefen, kaninen ikke mannen, mye oppmerksomhet. Vil jo ikke at han skal føle seg glemt eller utenfor. Jeg lot han hoppe ute for å se hvordan han reagerte på buret, og hun som holder til inne i det. Han ble helt kjempegira. Løp rundt og rundt og prøvde å komme inn i det. Jeg syntes han ble litt i overkant ivrig og voldsom, så jeg passer godt på når han har utetid. Vil jo ikke at han skal skade henne gjennom sprinklene heller. Hun er jo så bitteliten. Han blir stor i forhold.

 

Ellers har jeg fordrevet tiden med å konstant sjekke postkassa etter svar på prøver, og etter pakker fra eBay. Ingen svar å oppdrive, men heldigvis noen pakker. Jeg fikk hjertet i halsen en dag jeg så en stor konvolutt med KREFTFORENINGEN i, helt riktig, store bokstaver. Jeg innså heldigvis fort at det bare var det vanlige «tiggerbrevet» som hadde dumpet ned i postkassen min. Det ville jo uansett ha stått «Sykehuset Innlandet» på den konvolutten jeg venter på.

Marc Jakobs-øredobber i gull. Bestilt via ebay.

Marc Jacobs-øredobber i gull. Bestilt via eBay.

I de siste dagene, har det vært mye sol. Dette er naturligvis et gledelig fenomen. Det har blitt mer vårlig, og det er deilig med sol igjen, men øynene mine synes ikke det er spesielt artig. Det er veldig skarpt lys ute, og kombinasjonen snø og sol er vond. For ikke så lenge siden måtte jeg gå hjem fra jobb med migrene. Jeg klarte ikke sitte ut den siste halvtimen. Jeg ante ikke hva de jeg snakket med sa eller hva jeg selv svarte. Alt jeg klarte å tenke på var hvor kvalm og dårlig jeg følte meg. Dataskjermen og lyset i taket var uutholdelig.  Jeg sjanglet hjem og la meg under en kjølig dyne i stummende mørke. Slik har jeg det noen ganger. Særlig om senvinteren og våren. Påsken kan være en utfordring. Dagen etterpå var jeg ikke det spor bedre. Jeg ringte til jobben og tok ut en egenmelding. Fikk i meg litt mat og drikke og koste med Nille i mørket. Jeg ble heldigvis gradvis bedre, og jeg kom meg på jobb igjen dagen etter, som var en lørdag. Etter jobb var jeg  på fest hos Lars. Heldigvis var jeg i form til det.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Ettersom jeg hadde tatt Zyrtec og jeg var flink til å få i meg masse vann, var jeg heldigvis i fin form på jobb dagen etter. I går hadde jeg en herlig fridag, som jeg tilbrakte sammen med herlige folk. Jeg besøkte Camilla og Kenneth i huset deres. De har fått det veldig fint. Camilla hadde bakt en god gulrotkake, fra bunnen av. Flink. Henia kom også en tur innom. Vi skravlet og koste oss. Etter en stund lagde Camilla innbakte pølser. Helt genialt godt. Det skal jammen jeg begynne å lage også veit jeg. Hege dukket også opp i løpet av kvelden. Klokken 20.00 dro Lars og jeg ut for å spise på den indiske restauranten i byen. De har utrolig god mat der. Vi delte en flaske rødvin og spiste butterchicken med hvitløksnanbrød til. Himmelsk godt. Rita jobber der, og siden det ikke var noen andre enn oss der, kunne hun skravle med oss.

God stemning på Lundegården.

God stemning på Lundegården.

Det var i det hele tatt en veldig koselig fridag.

Ukens neglpynt.

Ukens neglpynt.

Jeg avslutter blogginnlegget med et bilde av ukens neglpynt.

Rispuffer og champagne

Posted on

Tradisjonen tro er det nyttårs-hopprenn på tv. Det er 1. januar 2015, og jeg skal snart gå en liten tur for å trimme vekk litt julefett og ta noen fine vinterbilder. Jeg har gått opp en kg i jula. Synes ikke noe videre om det, men jeg går nok relativt raskt ned igjen nå som kosten for det meste kommer til å bestå av knekkebrød av typen Wasa Husmann. Denne januarmåneden kommer til å bli hard økonomisk sett. Jeg hadde en del penger på en annen konto, men nesten alt har gått med til dyrlege-regninger. Dermed blir det billig knekkebrød og havregrøt fremover. Skal nok gå bra det også. Må nok kutte drastisk ned på eBay-shoppingen. Kommer ikke til å ha råd til å spise ute eller drikke noe særlig alkohol. Blir ikke mye fest på denna kroppen er jeg redd. Jeg er i god form i dag heldigvis, noe som  ikke er så rart med tanke på at jeg bare drakk en halv flaske champagne i går. Jeg var hjemme hos opphavet. Det er første gang på mange år. Det ble slik i år, da det av ulike grunner ikke ble noe nyttårsfest. Noen skulle feire bursdagen til sin lille datter, mens andre skulle på hytta med kjæresten. Det ble en annerledes feiring for meg, men absolutt koselig. Vi hadde spekemat og eggerøre, med diverse tilbehør. Jeg lagde mozzarella surret i Strandaskinke med rosmarin. Hadde dem i ovnen noen minutter, slik at de ble crispy og osten smeltet litt. Yummy. Til dessert var det karamellpudding med karamellsaus og krem. Det gikk ned på høykant. Midnatt var det champagne og raketter. Vi hadde ikke kjøpt noen, men det var masse fyrverkeri å se.

Fyrverkeri på Øst-Modum.

Fyrverkeri på Øst-Modum.

10365743_10155011421570596_7875083454371063378_n

 

Sjefen tok det fint. Han reagerte ikke nevneverdig på smellene. Nå reagerer han ikke noe særlig på noen ting for tiden. Tapet av Yasmine har nok gått inn på han. Jeg har prøvd å muntre han opp med en ny ringleleke, men han leker ikke med den. Han bare ser på meg med triste øyne. Noe må helt klart gjøres.

Nyttårsmåltidet.

Nyttårsmåltidet.

Nyttårsnegler.

Nyttårsnegler.

Nyttårs-selfie-

Nyttårs-selfie.

I romjulen har det vært noen turer til Drammen. Vi har besøkt diverse senter og butikker på jakt etter julegaven min fra opphavet; nytt bur og ny tv-benk. Førstnevnte er for lite og sistnevnte er for kompakt og tar for stor plass. Dersom jeg har en mindre tv-benk, har jeg plass til et større bur. Til slutt fant vi begge deler. Benken fant vi hos «Møbelringen». Den var perfekt, ropte liksom på meg.

Fine tv-benken.

Fine tv-benken.

Vi fant et bur hos den store dyrebutikken i Krokstadelva. Der hadde de kaniner også, men ingen som jeg syntes kunne passe sammen med Sjefen. De var så store. I nærheten av Gulskogen hadde noen skrevet et hyggelig budskap på en stein. Koselig.

10888839_10154997658045596_4937048980021261763_n

Vi var en tur innom Drammen sentrum også.

Fint pynta på Torget Vest.

Fint pynta på Torget Vest.

Fargerik kunst i sentrum.

Fargerik kunst i sentrum.

Som nevnt skulle jeg også besøke min venninne Tonje i romjula. Det var utrolig koselig. Vi prata om alt og ingenting, så koselige filmer og lagde risboller. De ble veldig gode. Fant oppskriften på «Det Søte Liv» på nettet. http://www.detsoteliv.no/oppskrift/risboller

Lager risboller.

Lager risboller.

Det ferdige resultatet.

Det ferdige resultatet.

Disse var absolutt spiselige. Jeg skal gjøre dette når jeg er tilbake på Lillehammer også. Jeg trenger bare kjøpe meg en kjøkkenvekt. Heldigvis fikk jeg et gavekort på «Strandtorget» til jul, så da vet jeg hva det skal brukes til. Tonje har et veldig fint hus og har innredet helt i henhold til min smak. Det var mye jeg måtte ta bilde av og legge ut på «Instagram».

Koselig julepynt.

Koselig julepynt.

1957989_10155014504805596_7303676959295911408_n

Fint.

Fint.

Drage som man kan brenne røkelse i, hvor røyken kommer ut av nesa.

Drage som man kan brenne røkelse i, hvor røyken kommer ut av nesa.

Måtte selvfølgelig prøve hårbøylen som Tonje hadde kjøpt på Nille. Den var kjempesøt. Følte jeg kledde gevir.

10891689_10154990644455596_4316787930292832220_n

Filmen vi så var av typen japansk anime og het «Det levende Slottet», eller Howl`s Moving Castle. Den var overraskende bra. Jeg forelsket meg i den, så nå skal jeg kjøpe den selv. http://cdon.no/film/det_levende_slottet-21387554 Jeg skal kjøpe den når jeg har fått nok poeng på panel.no. Avslutter dette innlegget med disse vise ordene. Mitt eneste nyttårsforsett dette året:

10425182_10155014586230596_6147616957963206935_n

 

Julaften


Blackadder på tv og sulten river i magen. Jeg har kastet på meg en kjole og gredd håret, men jeg har ikke sminket meg denne gangen. Mitt litt bleke oppsyn passer til humøret. Er litt nedtrykt og sliten, egentlig, selv om det kanskje ikke er lov i julen. Sliter med å dytte medisin i kaninen. Hun, på sin side, sliter med å puste. Noe som får meg til å gråte innvendig, og utvendig. Hun vil trolig ikke klare en ny operasjon. Inne i mellom kvikner hun til og hopper litt rundt. Jeg gleder meg litt over julen inne i mellom da. Gleder meg til julematen og gavene selvfølgelig. Har sett siste del av :»Tre nøtter til Askepott», jeg sov under første halvdel, og masse Disneygreier. Etterhvert kommer det vel koselige julefilmer på løpende bånd. Håper jeg. Jeg har mest sannsynlig sett dem et par ganger før, men det gjør ingenting. På Facebook hoper det seg opp med julehilsener og juletrær. Det er tydelig julestemning over hele linja. Her hos familien Andersen begynner fruen i huset snart på middagen. Først må hun imidlertid fjerne noen små runde kuler som har havnet litt her og der. Slik er det når man har kaniner. Jeg tenker ikke over det lenger jeg da. det er jo for det meste hardpresset høy. Pappa og jeg tuller med at vi har plassert noen kuler på strategiske plasser diverse steder. Selvfølgelig har vi ikke det, men det er en litt morsom tanke. Jeg har ikke så mange planer for julen egentlig. Blir nok mye pleie av mitt forhold til tven, datamaskinen og diverse bøker. Skal kose mye med mine søte kaniner og besøke min venninne Tonje. Har ikke sett huset hennes i Geithus enda, og det er strengt tatt på tide. Dessuten har vi planer om å lage noe, rispuffer med sjokolade. Har aldri laget det før. Jeg føler meg klar for det, ettersom pupperkakene ble spiselige. Mamma ble inspirert og har nå planer om å lage pupperkaker til neste jul. Det er koselig med tradisjoner synes jeg. Både nye og gamle.

 

Nå hører jeg av skramlingen på kjøkkenet at julematlagingen er i gang. Det blir kålrabistappe, medisterkaker, poteter, ribbe, surkål og rødkål. Medisterpølsene venter vi med til en annen dag. Blir nok av dager å stappe i seg. I januar må vi trimme det av oss igjen. Da er det reklamer for slanke-ditt-og-slanke-datt. Jeg vet ikke hva slags planer jeg har for nyttårsaften. Har ikke lagt noen egentlig, annet enn å ha nyttårsnegler. Jeg ser det an. Det dukker sikkert opp noe. Champagnen er i hvert fall klar. Alexander Bonnet venter tålmodig på hylla. Koster bare 200 kroner, rimelig til champagne å være synes jeg, og god. Jeg har stjerneskudd også. Jeg tror jeg har vært ganske snill i år. Får nok besøk av nissen ja. I motsetning til Netflix, som bare får kull i julestrømpa. Ærlig talt, fjerne Black Books og Love Actually. Skammelig. Jeg hadde gledet meg til å se noen sesonger av Black Books. Love Actually har heldigvis opphavet på dvd. Dette er grunnen til at jeg foretrekker å ha alle gode serier på dvd eller blue ray. Plutselig er det ikke mulig å streame det lenger.  Det minner meg om at jeg må bestille sesong 5 og 6 av true Blood når jeg får nok poeng på panel.no.  Svarer man på nok undersøkelser, vil man etterhvert ha en del poeng som man kan veksle inn i universale gavekort. Julesanger på tv nå. Black Adder er vel ferdig så pappa har byttet kanal. «Her kommer dine arme små», synger de. Før trodde jeg alltid at de sang:»Her kommer dine armer små». Syntes det var ganske grotesk. Så for meg kroppløse armer som kom mot meg. Drikkevarene i år blir noen juleøl og ganske mange clausthalere, det var visst et tilbud man ikke kunne la gå fra seg. Noen av dem eksploderte i kjøleskapet da. Kanskje det var noe galt med dem, eller det var for kaldt. Hvem vet. Pappa tok bilde og sendte en klagemail til Hansa. Satser på at vi får en kasse med gratis øl som plaster på det såret som pappa fikk da han plukket opp glasskårene. Får vi en nøkkelring eller noe blir jeg skikkelig sur. Vi burde ha sendt bilde av såret og blodet også. Bare sånn for sikkerhets skyld. Neste gang. Banning fra kjøkkenet. Høres ut som om noe ble mistet i gulvet. Tror ikke det var noe spiselig da, som saus eller noe. Jeg har mistet litt av julestemningen etter at jeg leste om potensielt farlige og forurensende telys. Tydeligvis bare de fra Åhlens som er trygge. De andre kan enten eksplodere eller gi masse sot i lungene. Flott. Jævlig god jul liksom. Kommer nok til å fortsette å kjøpe de billige telysene, de med parafin i. Kan late som om jeg røyker eller noe. Det var visstnok like skadelig som passiv røyking. Jeg som brenner så mye levende lys. Nå er liksom ikke det lov heller, med mindre de altså er fra Åhlens. Da må jeg på Strandtorget. Melk er visst heller ikke bra. Leste et sted at de som drakk mye melk levde kortere enn de som ikke gjør det. virkelig? Melk liksom. Jeg kommer nok til å brenne billiglysene fra Nille mens jeg heller i meg litervis med skummel melk. Bare på trass. Sånn er jeg da. Det er bare telys og melk, ikke heroin eller russisk rulett. Ohh Sølvguttene på tv. Snart er det Karl Bertils jul. Den er morsom. Når vi er så mette at vi nesten kaster opp, er det på tide å åpne noen gaver. Jeg prøver å åpne dem sakte og med litt tid mellom hver gave. Det går bra helt til det ikke gjør det og jeg river av papiret med griske bevegelser. Når gavene er åpnet føler jeg meg alltid litt trist. Tross alt en stund til neste gang. Ønsker alle en riktig god jul. Jeg er plutselig tilbake.

GOD JUL

GOD JUL

Ferieslutt

Posted on

I dag er den siste dagen før jeg reiser hjem igjen til lillehammer. Det føles litt vemodig, med tanke på at jeg har hatt ferie så lenge. Det synes nok værgudene også, for det både regner og tordner utenfor.  Sitter i stua, sammen med opphavet, med en kopp te og pcen foran meg, mens jeg sender sporadiske blikk bort på tven.  Det er koselig, og jeg vet at jeg kommer til å savne det, selv om jeg naturligvis gleder meg til å se folka mine på Lillehammer igjen.  Dette har vært kreativitetens sommer, hvor jeg har fått lov til å utfolde meg som jeg vil. Hytta har fått et «løft», men det er enda mye igjen å gjøre før jeg anser meg som ferdig.  Dette er også, slik jeg ser det, noe av sjarmen. Det er artig å ha prosjekter, noe å glede seg til. Da jeg var i Drammen med mamma og en venninne, trålet jeg gjennom butikker etter tilbud på ting jeg anså som helt nødvendig å ha på hytta.  Jeg hadde laget meg en liste, på baksiden av et stykke reklame, da det viser seg at papir er umulig å oppdrive når man trenger det hjemme hos opphavet. Med et fokusert, litt intenst blikk og med Liv Katrine og min mor på slep, marsjerte  jeg frem som en soldat med et viktig oppdrag.  Jeg kunne fornøyd krysse av nedover lista mi ettersom jeg fant det jeg var ute etter.  Mye av dette var å oppdrive på Nille.  Jeg plasserte det i en aldri så liten haug på gulvet foran meg, da jeg ikke kunne se noen handlekurv noe sted. Det skal de for øvrig ha de ansatte hos Nille, det tar ikke lang tid fra du sprer ting rundt deg på gulvet til noen dukker opp og fortumlet utbryter:» Men hva har skjedd her da?!» De er raske på avtrekkeren. Jeg forklarte at det ikke egentlig hadde skjedd så mye mer enn at jeg var på storhandel og at jeg ikke hadde funnet noen kurv.  Det viste seg at jeg ikke var alene om å ikke finne den nokså godt skjulte kurven, da en ansatt unnskyldende mumlet at kurvene var ganske godt gjemt.

Etter å ha handlet halve butikken, bar turen videre til «Kafe Lyche». Vi hadde alle opparbeidet oss en solid appetitt, særlig undertegnede, som lasset på med mat for så å oppdage at man ikke kunne betale med kort. Jeg mumlet surt noe om at vi levde i 2013 og at jeg ikke gadd gå ut for å ta ut penger.  Vi forlot kafeteriaen, mens maten vår sto ensom igjen på disken. Kan ikke dra dit igjen, mye grunnet mine ganske høylydte kommentarer om at «de kunne skylde seg selv».  Mensen og lavt blodsukker er ingen god kombinasjon.  Vi fant imidlertid et annet spisested og mamma spurte høyt om de tok kort, bare for å være på den sikre siden. Det gjorde de, som seg jo hør og bør.  Jeg kastet i meg et ostesmørbrød og en jordbærterte med krem.  Den så helt sinnssykt god ut, men inneholdt, selvfølgelig, mandelmasse, som jeg ikke liker. Typisk.  Gav restene til mamma, som i motsetning til meg ikke hadde noen problemer med smaken av marsipan. På den positive siden, unngikk jeg de kaloriene.  Etter at vi alle var mette og glade, fant vi noen butikker som hadde opphørssalg. Alltid artig. Jeg kjøpte en del plastikkplanter, sånne lange som man kan feste rundt ting. De så i seg selv ganske stusselige ut, men tok seg bra ut da jeg danderte dem fint rundt krydderhylla mi.

Krydderhylla med plastikkplanter og hvite hjerter i tre.

Krydderhylla med plastikkplanter og hvite hjerter i tre.

Jeg har ikke så mye krydder enda da, vel og merke.  Plastikkplanter gjør seg også andre steder.

I en krok på gjesterommet.

I en krok på gjesterommet.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å kvitte meg med den flettede kurven, mest fordi den var full av muselort, men jeg kom heldigvis til fornuft. Jeg malte den, for så å henge den opp.  Stolen på bildet er en såkalt «Jærstol», altså laget på Jæren, og den så ikke bra ut før den fikk noen strøk med maling. Den rosa puta er fra Ikea og passer merkelig nok sammen med gardinene, som mest sannsynlig er fra 60-tallet.  En herlig blanding av gammelt og nytt her altså.  Da jeg gikk gjennom noen gamle bilder her om dagen, kom jeg over et bilde av mammas besteforeldre, mine oldeforeldre. Jeg syntes bildet var så kult at jeg bare måtte henge det opp på hytta.  De passet rett og slett inn med resten av interiøret. Slike bilder er veldig fine, så fine at jeg hadde hengt dette opp selv om det hadde vært av noen fremmede. Slik er jeg da. Det er naturligvis en fordel at dette er slektninger, men altså ikke nødvendig.

Katrine og Lars Halveg.

Katrine og Lars Halveg.

I tillegg til bildene på veggen på det nyoppussede gjesterommet, har jeg hengt opp min egen kreasjon, laget hovedsakelig av ispinner med pålimt skrift. Det viser seg at ispinner kan brukes til så mangt. Jeg synes i hvert fall det gir rommet et litt koselig preg.

521877_10153065972505596_1187894348_n

Det viser seg at en liten familie på tre, kan spise overraskende mange pakker med is, et faktum som resulterte i en stor mengde ispinner.

Ispinner med pålimt skrift.

Ispinner med pålimt skrift.

Da jeg ryddet i bokhylla, kom jeg over en bok jeg først tenkte jeg skulle kvitte meg med, men som jeg så valgte å beholde med det som hensikt å klippe ut alle ord og setninger som ville gjøre seg på et kort, eller eventuelt en vegg. Er fornøyd med den avgjørelsen

. 1077540_10153064315180596_1325537317_o

Også på soverom nummer to, hvor jeg har planer om å sove når jeg er på hytta, har det skjedd ting, dog ikke i den grad som på gjesterommet. Planen var å male dette rommet også, men tiden ble for knapp.  Tak og vegger vil bli malt i caffe latte enten til påske eller til neste sommer. Imidlertid hadde jeg en «gullramme», malt hvit, som jeg ikke hadde funnet noe «hjem» til.  Det viste seg, for øvrig, at den passet ypperlig på rommet mitt rundt en t-skjorte med logoen til bandet Dunderbeist. Føler meg fremdeles litt genial.

Ramme rundt Dunderbeist. Svart-hvitt da dette er tatt fra Instagram.

Ramme rundt Dunderbeist. Svart-hvitt da dette er tatt fra Instagram.

Jeg vet ikke om det har vært slik lenge, men jeg har i det siste blitt klar over at det er i tiden å være på jakt etter gamle trekasser. Slike som er brukt på bryggerier, meierier eller i dagligvarebutikker.  Ettersom «pallefeberen» min har sluppet taket, har jeg i økende grad gått over til å jakte på slike kasser. Dette viser seg å være lettere sagt enn gjort. Ica var veldig lite behjelpelig da jeg spurte om å få kjøpe en kasse. Damen jeg spurte, stirret mistenksomt på meg resten av butikkoppholdet, som om jeg var troendes til å snike meg ut med kassa. Det ville jeg selvfølgelig ikke ha gjort. Butikken har jo kameraer, tross alt.  Lykken snudde seg da jeg besøkte Interflora i Vikersund.  Mamma hadde fått et gavekort, som hun ikke hadde fått brukt, så hun gav det til meg. Jeg handlet meg en trekasse for pengene, ikke den med «Drammen Meieri» påtrykt. den hadde Interflora-damen arvet, og ville nødig kvitte seg med. Jeg endte opp med en helt ordinær gammel trekasse.  Med et stort smil om munnen vandret jeg ut av butikken, mens pappa sendte meg et blikk som indikerte at det hadde rablet for meg. Han mumlet noe om «gammelt søppel», men min lykke var fullkommen. Hjem og bestille sjablonger. Da det ikke er noe skrift på kassa, må jeg lage min egen, dette ved hjelp av svart spraymaling og sjablonger. Jeg lager meg noen diffuse nummer og vips så blir det en helt annen kasse, håper jeg da. Sjablonger er grisedyrt. Koster ikke bare «skjorta», men du må regne med å miste både «buksa» og «undertøyet».  eBay kunne heldigvis hjelpe. Relativt rimelig og akkurat hva jeg var på jakt etter. Må bare vente i noen uker, men det kan jeg leve med.

Sjablonger bestilt fra Ebay

Sjablonger bestilt fra eBay

I tillegg til fenomenet sjablong, har også wallstickers fanget min interesse. Dette er ord, dikt eller oppskrifter man kan klistre opp på veggen.  Jeg bestilte meg en vaffeloppskrift jeg da. Gleder meg til den kommer. Tror den vil gjøre seg på kjøkkenet på hytta.

. 971737_10153071950440596_397838861_n

Det er i det store og hele mye å glede seg til fremover. Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av meg hvor jeg høyst ufrivillig etterligner en panda. 1097964_10153068000970596_482104462_n

Ha en fortsatt god sensommer, og husk solkrem!

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.