RSS Feed

Tag Archives: øl

Konsert med Lindsey Stirling

Posted on

Mandag 20. februar, i tolvtiden, satt Remi og jeg på toget som skulle ta oss trygt frem til hovedstaden. Vi hadde tatt oss fri noen dager fra jobb, og var kjempeklare for konsert med Lindsey Stirling. Det var en koselig togtur. Vi skravlet om løst og fast, drakk energidrikk, vi er jo tross alt ikke vant til å stå opp tidlig, og spilte Quizkampen. Inne i mellom fanget jeg noen pokemon. Det er alltid spennende å se hva man kan fange andre steder. Det er stort sett de samme over alt har jeg inntrykk av, men man kan jo være heldig og få tak i noe sjeldent ikke sant. Best å følge litt med.

17796404_10158490381115596_7848063403683925834_n

Fin utsikt fra vinduet.

Vi hadde avtalt å møte Remis søster Agathe og Sandra på en pub i Østbanehallen. Som sagt, så gjort. Vi slo oss ned ved et bord og bestilte litt diverse snacks og drikke. Remi og jeg skulle spise senere, så vi hoppet over maten.

17634674_10158490428135596_2892744014383169077_n

Selfie med Sandra.

Agathe hadde med seg hunden sin; Mattis. Den var liten, søt og rolig.

983892_10158490460500596_2520380764245747185_n

Agathe og Mattis.

Etter en stund brøt vi opp det hyggelige laget. Remi og jeg skulle til Vulkanområdet for å spise Ramen. Den opprinnelige planen var å stikke innom Mathallen først, men den var tydeligvis stengt på mandager. Typisk. Vi moret oss med å observere hvor Opinions lokaler ligger i forhold til Mathallen. Det har hendt at folk som skal på gruppesamtale hos Opinion har virret litt rundt før de har funnet frem, selv når de har stått rett utenfor Mathallen.

17634845_10158490517310596_2215869957406437519_n

17426411_10158490531585596_587617107114025330_n

Utenfor Opinions lokaler, Vulkan 16.

Ikke langt unna Mathallen lå Sapporo Ramen Bar, hvor vi inntok et spennende og annerledes måltid. Maten skulle spises med pinner. Heldigvis for meg så var det også en skje der. Remi moret seg med å se på hvordan jeg fomlet med pinnene mens han tok bilde og la det ut på Snapchat. Hadde gjort det samme selv, så no hard feelings. Dessuten var det ikke helt katastrofe. Litt søl og flygende nudler må man regne med. Jeg bestilte ramen med kongekrabbe, da det virket litt eksotisk. Krabbeklørne bød på problemer, men det ble adskillig lettere da jeg gav opp å spise pent. Maten var god. Kunne fint ha spist det igjen.

17795749_10158491652890596_3530792664746039516_n

Maten min.

17760054_10158491670050596_8017318820543517955_n

Merkelige flasker, som vi selvfølgelig måtte teste ut.

Etter maten gikk vi mot Kirkegata for å rekke innom Outland før konserten.

17759928_10158491710350596_7699770867770829574_n

Litt Oslokunst på veien.

Outland har alt et lite nerdehjerte kan ønske seg av ting og tang, og en god del man absolutt ikke har bruk for. Jeg klarte å la være å kjøpe Tardis – håndboken. Hva skal jeg med den liksom? Jeg kjøpte i stedet en søt liten Tardis-nøkkelring for å erstatte daleken jeg hadde der tidligere. Den besluttet på et eller annet tidspunkt at den skulle destruere seg selv. Jeg klarer ikke kaste den, selv om den er ødelagt.

17795823_10158491769780596_75555380036130365_n

Fin reol det her synes jeg.

Etter Outland gikk turen videre til Sentrum Scene, hvor Remi ville at vi skulle stille oss i kø. Tanken på å stå der i en time gjorde meg litt sprø, så jeg overtalte han til å heller ta en tur på Starbucks mens vi ventet. Mye koseligere. Vi kjøpte oss noe å drikke. Jeg synes å huske at valget mitt falt på en type iste/lemonade. Remi kjøpte kaffe. Vi gjorde unna doturen også mens vi var der. Jeg var sikker på at døren låste seg automatisk bak meg da jeg hadde tastet inn koden. Det gjør den jo på McDonalds ikke sant, og jeg har jo aldri vært på do på en Starbucks før. Det viste seg imidlertid at den ikke går automatisk i lås, noe som kom litt overaskende på meg og den engelsktalende turisten. Da vi kom ut fra Starbucks var det lang kø. Heldigvis gikk det stadig fremover og plutselig var vi inne. Garderobe neste. Ny kø. Den neste køen var mye morsommere ettersom den førte til øl. Jeg har aldri vært spesielt glad i masse folk trykket sammen. Jeg får A litt klaus, B blir svimmel grunnet manglende oksygen eller C, besvimer. Jeg hadde derfor med meg sjokolade, viktig å unngå lavt blodsukker. Øl kom også godt med ettersom man slapper litt av og det ikke er fullt så stressende med andre menneskekropper trykket helt inntil din egen. Showet startet og jeg glemte at jeg hadde vært stressa. Jeg hadde i utgangspunktet ikke egentlig noe forhold til Lindsey Stirling, men jeg har det nå. Hun er utrolig dyktig og kjempesøt. Jeg ble helt satt ut av hvor flink hun var til å spille og danse samtidig. Hvis hun ikke går på polefitness så burde hun gjøre det.  Hun er i helt latterlig god form, og de beina var seriøst over alt.

17634567_10158492034880596_7173471764744465661_n

Folk er klare.

#lindseystirling #konsert #talentfull

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

Lyden er ikke så god på dette filmklippet, men man får en viss følelse av hvor flink hun er.

17499573_10158492232705596_4309238556222993864_n

Etter konserten, som for øvrig var verdt hver krone, toget alle ut i tur og orden for å hente yttertøy og deretter bevege seg ut i den friske luften. Remi og jeg tok en Irish Coffee på Cafe Sør mens vi ventet på at toget skulle gå. Det ble noen glass vin også før det var på tide å komme seg på toget hjem til Lillehammer.

 

17342564_10158492290690596_9165652575666727567_n

Irish Coffee på Cafe Sør.

Jeg kjøpte med meg litt potetgull og en boks med Pasta Carbonara fra Deli de Luca. Sistnevnte var ikke kjempegod, men helt ok når man er sulten. Vi delte maten og prøvde å slappe av så godt det lot seg gjøre. Det var ikke så lett ettersom det plutselig var masse folk i vogna vår som tydeligvis ikke visste at det gikk an å være stille av og til. Nå kunne vi riktignok ha flyttet oss, men jeg følte at det hadde blitt så mye styr, og litt kleint ettersom de satt ved siden av oss.  Skravlebøttene skulle nesten like langt som oss. Det var to slitne kropper som subbet ut av toget da vi endelig hadde nådd vår destinasjon. Heldigvis hadde vi vært lure nok til å ta oss fri dagen etter. Snøen dalte ned i store, våte flak, og jeg måtte ta på meg broddene igjen. Det var så fint og bart i Oslo.  Jeg la meg ganske med en gang jeg kom hjem, og sovnet tilsvarende fort.

 

Julebord

Posted on

I januar var jeg på to julebord; et med jobben, og et med Henia og venner av henne. Førstnevnte fant sted på Peppes Pizza. Vi fikk masse gratis pizza og to enheter med valgfri drikke. Jeg stappet lykkelig i meg maten og skylte det hele ned med øl.

16387152_10158183327610596_7007744285978411148_n

 

16425734_10158199650790596_5229216314142071778_n

Sara Munkelien og meg.

Etter maten stakk noen av oss ut en tur. Vi havnet på Felix. Ettersom jeg tross alt skulle på julebord dagen etter også, valgte jeg å ikke drikke noe på byen. Julebord nummer to var på Lillehammer Pizzeria. Jeg var klar for enda mer pizza og øl.

 

16999094_10158322573115596_2710842292432357644_n

Henia.

 

17022117_10158322581040596_393172433519229929_n

Vi har det artig.

 

17021870_10158322588185596_3761579654913762748_n

Ina koser seg.

 

16865229_10158322601975596_8508203030081680478_n

Kristin Daniela Andersen og meg.

 

16996239_10158322613455596_2764335771536633039_n

Veldig god pizza.

Da alle var forsynt, dro en del av julebordfølget hjem til meg. Henia hadde laget quiz og delt oss inn i lag. Alle hadde det gøy, og deltok aktivt i kunnskapsleken. Jeg husker ikke helt hvilket lag som vant. Vi endte, ikke veldig overraskende, opp på byen etter hvert. Jeg er litt usikker på hvor vi dro hen, ikke fordi jeg var for full til å huske det, men fordi det i skrivende stund begynner å bli en stund siden. Jeg vet imidlertid at jeg endte byturen på Håkons.

 

 

 

 

 

 

 

Kreativitet


I november og desember har jeg hatt små innfall av kreativitet. Jeg har blant annet laget bursdagsgave til Jack. Han fylte 30 år i november, og jeg syntes det var mer artig å lage en gave enn å bare kjøpe noe.

 

15578925_10157967455680596_6403031049034595540_n

Jeg lagde en kasse med hjul, som jeg malte med tavlemaling. Han fikk også en krukke med godis.

Ida og jeg har blitt naboer. I slutten av november flyttet hun inn i leiligheten over meg. Det var ganske genialt at det ble som det ble, ja ganske tilfeldig faktisk. Ida satt på verandaen min da mannen som er ansvarlig for å leie ut Grøntads Gate 51, altså det gule huset hvor jeg bor, kom forbi for å ta noen bilder. Leiligheten over meg skulle leies ut, da den nylig var blitt fraflyttet. Ida og jeg har tidligere snakket om at det hadde vært artig om vi hadde hatt et hus hvor vi kunne ha hver vår fløy. Vi kunne henge sammen når vi ville, og ha alenetid når vi hadde behov for det. Nå har vi ikke akkurat en fløy hver, men det er ganske kult allikevel. Ida meldte sin interesse der ute på verandaen, og før leiligheten havnet på Finn.no eller et annet sted, så var hun den nye leietageren i det gule huset. Jeg lagde en innflytningsgave som jeg visste ville falle i smak, noe den også gjorde.

 

15622187_10157967631260596_8955700213174405839_n

Hylla jeg lagde til Ida.

Etter hylleprosjektet kastet jeg meg over et tavleprosjekt. Jeg fant en stor treplate i en container . Den lå der og bare ba om å bli forvandlet til en kul tavle. Det synes jeg i grunnen den ble også.

 

15109340_10157775083560596_5495346172604809367_n

Tavle med lysslynge.

Da jeg var ferdig med tavla følte jeg ikke for å slutte å male helt enda, så jeg malte noen skuffer. De så litt kjedelige og furuaktige ut, så jeg besluttet å gi dem nytt liv. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Ingen kan beskylde dem for å være kjedelige nå i hvert fall.

 

15192685_10157823447140596_2665373323397888427_n

Nymalte skuffer.

Det var ikke bare tavlemaling som opptok meg disse månedene, også spraylakk ble en favoritt. Jeg forvandlet blant annet noen små Jägermeisterflasker.

 

15073459_10157786543320596_580933832658730256_n

Litt pynt på kjøkkenet.

Jeg satte i gang med litt julegavelaging også. Det er så koselig å lage noe til andre synes jeg. Jeg avslutter innlegget med et bilde av øl fra en ny spesialbutikk i Lillehammer. Jeg kjøpte den kule kassa de står i også.

15590533_10157968220410596_1487254802816681751_n

 

 

 

 

 

 

 

 

Utdrikningslaget til Liv Katrine

Posted on

Da jeg skulle skrive dette innlegget, jeg var faktisk nesten helt ferdig med det, klikket pcen min, den nye vet du, den som mest sannsynlig fremdeles sliter litt etter virusangrepet tidligere i sommer. Alt jeg hadde skrevet forsvant selvfølgelig. Her kommer altså forsøk nummer 2: Den 25. juni var det utdrikningslag for min venninne Liv Katrine. Hun skal gifte seg med sin Håvard 20. august. Elin, Ragnhild og jeg tok toget fra Hokksund til Oslo S og vandret så videre til Oslo City, hvor vi møtte søstrene til Håvard. Etter hvert dukket flere fra følget vårt opp, og til slutt manglet vi bare den kommende bruden og hennes forlover, Helene.

13533277_10157111132795596_3066962269157686696_n

Elin og Marte

De ankom, og vi var fulltallige. Helene hadde vært snill og kledd Liv Katrine opp i et søtt antrekk. Det kunne helt klart ha vært verre.

13434869_10157103436925596_6834327715079596085_n.jpg

13516273_10157104024470596_1731094085208420624_n.jpg

Liv Katrine og Helene ankommer Oslo City.

Ettersom mange av oss, undertegnede inkludert, hadde blitt ganske sultne, valgte vi å få litt påfyll av mat og drikke på en cafe i nærheten.

13567369_10157163728105596_1018346998285803649_n.jpg

Maten min. Smakte veldig godt.

13466410_10157104026155596_6959996147012212538_n

Liv Katrine er også klar for mat.

Etter måltidet gikk ferden videre til Carl Berner og dansestudioet «Danseløvene». Her skulle den kommende bruden få prøve seg som stjerne med eget dansecrew. Jeg er glad hovedfokus var på henne for å si det sånn. Jeg grudde meg vel egentlig litt for opplegget, da det potensielt sett kunne bli litt kleint, noe det til tider også var. Det hjalp for så vidt å drikke litt alkohol. Vi delte en flaske med Cava mens vi ventet på instruktøren. Jeg hadde i tillegg med meg en boks med cider. Danseinstruktøren vår var en veldig gravid, men spretten dame med irriterende mye energi. Hun laget en koreografi til oss, og vi prøvde å henge med så godt vi kunne. Jeg har aldri vært spesielt flink til å koordinere armer og ben, men jeg føler at det ikke gikk altfor jævlig dårlig. Hovedpersonen tok utfordringen på strak arm, flink som hun er. Vet neimen ikke om jeg hadde gjort det.

13439209_10157111138990596_3934043011345544589_n

Etter danseseansen delte vi oss i to grupper. Noen ble med Liv Katrine til en neglesalong, hvor hun skulle få manikyr, mens andre, meg selv inkludert begynte ferden mot Aker Brygge og en etterlengtet kald øl. Vi var heldige med været. Det var strålende solskinn og varmt. Da datoen for utdrikningslaget ble satt, var vi ikke klar over at dette også var datoen for pride-paraden. At vi fikk med oss deler av denne var derfor en uventet bonus. Det var et yrende liv i hovedstaden; feststemte mennesker i fargeglade klær.

13501837_10157107337755596_4760692287370836104_n

13494746_10157107338240596_6095069810275525369_n.jpg

På serveringsstedet Lekteren på Aker Brygge var det heller ikke mangel på mennesker. De ansatte jobbet på spreng for å servere flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Jeg har forståelse for at ting kan ta tid, jeg hadde belaget meg på å måtte vente litt, men jeg følte nok at det var litt drøyt å måtte vente en time på en ekstra aioli og en øl til. Jeg så meg derfor nødt til å mase bittelitt. Da jeg endelig fikk øl og aioli, smakte førstnevnte litt jord. Jeg gikk derfor ut i fra at den jeg fikk tilsvarer «bunnslammet» i en ølflaske. Jeg måtte nok engang mase litt. Heldigvis fikk jeg en ny en som smakte som den skulle. Aiolien var også god, selv om pommes fritten hadde blitt kald for lenge siden. Liv Katrine og hennes følge sluttet seg etter hvert til oss. Da alle var ferdige med å spise, gikk ferden videre til Jar, hvor huset til Liv Katrines svigerforeldre ligger. Det ble t-bane etterfulgt av mer gåing. Da vi kom frem var vi alle litt såre under føttene. Jeg vet i hvert fall at jeg var det. Noen flasker med bobler ble åpnet og pølser ble lagt på grillen. Håvard liker ikke pølser, så det blir lite av dette i heimen. Liv Katrine, derimot, liker det veldig godt.

13521920_10157107037400596_7417207023768744490_n

Partygimmicks.

 

13501983_10157107040465596_6697129957728625750_n.jpg

Brillefin.

Det var mye god mat, og vi ble mette. Veldig mette. Da jeg trodde det ikke var plass til mer, dukket ostekaken opp. Den var helt sinnssyk god.

13592819_10157165720035596_3913042648501029559_n.jpg

Etter desserten «rullet» vi bort til sofaen, og det var tid for leker. Alle hadde med seg en pakke som Liv Katrine skulle åpne. Hun skulle gjette hvem den var fra og historien bak den. Jeg kjøpte en liten hundestatue og lagde et skilt med DINO. Historien bak stammer fra en gang hvor Livka var overbevist om at hunden jeg hadde da vi gikk på videregående var svart og ikke hvit. Hun gjettet at pakken var fra meg og husket historien bak. Faktisk gjettet hun hvem alle pakkene var fra.

13592174_10157165724675596_3010425411074713416_n

 

 

 

34009_10150221084055596_3425730_n

Dino.

Etter pakkeleken hadde Elin laget en husmorquiz. Vi ble delt inn i lag. Mitt lag vant. Etter hvert dukket det opp en sjokoladefontene. Vi testet ut diverse frukt og smeltet sjokolade. Det var godt. Jeg dyppet til og med en ostepop, men det smakte litt underlig.

13529010_10157107031555596_2286404356961431089_n.jpg

Sjokoladefontene.

Tiden gikk fort, slik den ofte gjør, og det var på tide for Ragnhild, Elin og jeg å dra hjemover; først ved hjelp av drosje, deretter toget til Hokksund. Der ble jeg plukket opp av pappa. Det var en koselig og artig dag/kveld, ikke så mye fokus på alkohol som jeg hadde forventet, men ettersom den kommende bruden ikke er den som drikker mest, passet laget perfekt for henne.

Sommerfest med jobben og andre festligheter.

Posted on

For en god stund siden, før ferien, var det sommerfest med jobben. Det fant sted på badedammen, hvor vi grillet og koste oss i solen med noe godt i glasset, ganske mye godt i glasset,ved nærmere ettertanke. Mange møtte opp, og det virket som om folk koste seg. Det mest dramatiske som skjedde var da en av grillene tok fyr i underlaget, men det ble slukket ganske raskt, heldigvis.

11666144_10207110706195285_5335737772625849763_n

11709320_10207110704355239_2372505480552536018_n

Folk i farta.

Folk i farta.

Erik Søtvik og meg.

Erik Søtvik og meg.

John-Are, Kjell -Gunnar og meg.

John-Are, Kjell -Gunnar og meg.

Da det hadde blitt ganske sent, og alle var tomme for alkohol, dro vi ned til byen og til diverse utesteder. Noen av oss havnet på Håkons. Etterhvert ble jeg, for å være ærlig, ganske dritings. Jane fant en katt et eller annet sted på, eller i nærheten av, Håkons, som vi koste masse med,helt til den stakkars katten ble lei av fulle mennesker og flyktet. Jeg møtte på Raymond, en kompis, som støttet meg hjem, da jeg sjanglet. Slike jobbfester tar på. Vel hjemme måtte jeg kaste opp. Rare blandinger av alkohol gjør gjerne det med en. Dagen etter var jeg skikkelig fyllesyk. Lars ringte og kom bort med en flaske rose`vin. Jeg prøvde tappert å reparere, så jeg kunne få noe ut av lørdagen, men jeg tror nok ikke vin til frokost var det helt store. Mesteparten kom opp igjen. Da jeg var ferdig med å kaste opp, besluttet vi å la dårlig vin være, vel dårlig vin. Vi tok turen til Lillehammer Pizzeria, hvor vi bestilte løkringer og mozzarellasticks. Vi skylte det hele ned med tyrkisk øl, mye bedre. Etter maten, tuslet vi bort til Håkons, hvor jeg hadde glemt igjen noen pledd og et sitteunderlag fra fredagen. Vi slo oss ned ute og tok oss noen øl sammen med Siv, moren til Ann Kristin, som hadde fått samme  ideen. Etter Håkons, tok vi turen innom Paddys, hvor vi slo av en prat med Hassan. Det ble flere øl, og litt pizza som Hassan hadde liggende. Det er artig med dagsfylla.

Etter en stund fant vi ut at det ble for dyrt å drikke på pub, vi stakk derfor innom Kiwi og kjøpte med oss noen øl som vi konsumerte i parken. Vi inviterte med oss Eilif. Raymond dukket også opp. Lars, Raymond og en venninne av han ved navn Tonje, fortsatte «festen» hos meg, før vi stakk ut på Heim. Det var en artig kveld. Jeg møtte nye mennesker. Lars dro hjem etterhvert, mens resten av oss dro på Paddys. Jeg merket at all denne alkoholen de siste dagene ikke var helt bra for kropp eller lommebok, så jeg tok ganske tidlig kvelden. Eller, tidlig er kanskje å ta litt i, men det ble i hvert fall ikke noe nachspiel. Dagen før jeg dro til Modum på ferie, var Hege og Anders på besøk. Det var veldig koselig. Vi spiste på Lykkelige Dager, og dro så videre til Cafe Stift for å dytte i oss dessert. Jeg spiste, som vanlig, brunost-is. Jeg avslutter innlegget med bildet av meg på en traktor på Maihaugen.

11755634_10155857137405596_6364972239516951596_n

I feriemodus

Posted on

Nå er det ikke så fryktelig lenge til Norstat stenger for sommeren, og det er tvangsfri, også kjent som ferie. Jeg har allerede fått en forsmak på dette, da jeg forrige helg var på minicruise til København med DFDS Seaways. Turen hadde jeg fått i gave av min gode venn Lars. Vi var fire stykker som reiste. Med godt humør og kofferter på slep,  dura vi ivei til hovedstaden. På veien fra Oslo S til Vippetangen måtte vi imidlertid stoppe opp for å «lukte på blomstene», bokstavelig talt.

Turist-i-Oslo-selfie.

Turist-i-Oslo-selfie.

En hel eng av fine lilla blomster av ukjent opphav,  jeg er ikke  videre god på blomster. Jane mente de luktet litt krydderaktig, men jeg var nok litt tett i nesa for jeg kjente ingen ting.  Videre sjekket vi inn på båten, både fysisk og på facebook, og så var det bare å sette fra seg bagasjen og gå på oppdagelsesferd. Det var stemning for å sjekke om boblebadet var åpent. Det var det. Av med klærne og på med den litt for trange bikinien, kan ikke huske at trusa var så vond å ha på seg. Den har nok på mystisk vis krympet i vask ja…  Inn med magen og ned i det varme vannet. Deilig. Det eneste som manglet nå var et glass champagne og kanskje et jordbær eller to. Det manglet fremdeles da vi hadde sittet der en stund. Tydeligvis ikke lov å ha med seg i boblebadet nei. Etter at vi alle hadde fått svømmehud-tendenser, var det  på tide å komme seg opp av bassenget og tørke seg på det beskjedne håndkleet vi hadde fått utdelt.  Savner de store blå håndklene med DFDS Seaways på som de hadde før. Pleide å stjele med meg et hjem hver gang jeg var med båten. Vil tro at jeg kanskje ikke var den eneste, noe som sikkert førte til at man valgte å erstatte dem med de kjipe små hvite.  Etter turen i boblebadet, var det diverse turer på dekk, og i taxfree-butikken. Jeg handlet inn champagne og chablis til en, etter forholdene rimelig penge,  deretter travet jeg inn på kasinoet og tapte de pengene jeg sparte på å handle alkohol i taxfree`n. Jeg tapte litt, men jeg fikk i det minste en gratis drink mens jeg var der da.

10464218_10154288971855596_517995484271425698_n

Man blir sulten, og litt tørst, av å tape penger, så vi bestemte oss for å spise litt. Spisingen ble etterfulgt av alkoholkonsum, noe som som igjen førte til dansing til levende musikk i showloungen.

Champagne av typen Piper. Kjempegod.

Champagne av typen Piper. Kjempegod.

God stemning.

God stemning.

Jeg har gjort det til en vane å ta et bilde eller ti hver gang jeg ser en vakker solnedgang, og turen til sjøs var selvfølgelig intet unntak.

Vakker solnedgang.

Vakker solnedgang.

En stund etter at sola hadde lagt seg, tok også vi kvelden og dro to og to til hver vår lugar. Lars og jeg gjorde oss klare for kvelden og la oss i de ikke altfor myke sengene. For min del gikk det greit, men min romkamerat syntes nok det gikk litt mindre greit da han sikkert vred seg et titalls ganger og mumlet at senga var vond. Ettersom jeg sover veldig lett, og må venne meg til at folk sover i samme rom som meg, sov jeg nok ikke sånn veldig mange timer den første natten, men jeg rakk visst allikevel å snakke i søvne. Noe om å dra til København. Det er innafor. Kunne jo tross alt ha vært noe flaut. Å stå opp morgenen etter var i mangel av andre ord grusomt. Jeg er til vanlig ingen morgenperson, og jeg kan sove en hel dag om jeg går inn for det, så å si at jeg var trøtt er en sterk underdrivelse. Allikevel var jeg ved godt mot, og sto opp klokken 08.00 for å vaske håret. Jeg prøvde blidt å hilse godmorgen til min ledsager,men han er nok heller ikke  noen morgenperson, for svaret jeg fikk tilbake var ikke like blidt. Etter at vi begge var blitt mennesker, eller i hvert fall så ut som to, lette vi opp frokostsalen og kjøpte oss frokost. Det var deilig mat der.

Digg frokost.

Digg frokost.

Etter frokosten møtte vi  de to andre i vårt reisefølge, og ble en del av den store klyngen mennesker som presset seg fremover for å komme ut av båten. Om det var mangelen på søvn, lite oksygen, varmen eller at jeg så en som hadde skadet seg og plutselig tenkte veldig mye  på blod, vet jeg ikke, men plutselig svartnet det for meg og vips så lå man på gulvet. Jeg rakk å legge meg der selv da før det gikk virkelig ille. Heldigvis trengte jeg ikke å ligge der så veldig lenge før jeg følte meg bra igjen. Vi kom oss ut av båten og ombord i en av gratisbussene som går til Kongens Nyhavn, eller sentrum om du vil. Her rakk vi akkurat en buss videre til tivoliet. På bussen viste det seg at vi måtte betale i danske kroner, og da kun med mynter som vi skulle legge på en automat. Jeg var den eneste som faktisk hadde det. Sjåføren må ha skjønt at vi var forvirrede turister, så han lot de tre andre reise gratis. Hyggelig kar. Sikkert ikke første gang han blir utsatt for dette. I nærheten av tivoliet, måtte vi ha påfyll av kaffe.

Kaffe latte.

Kaffe latte.

Da det var lengre mellom hver gang noen gjespet, trasket vi bort til tivoliet og kjøpte billetter. Lars og jeg hadde ikke noen voldsom trang til å kjøre med karuseller, men Jane og hennes datter Elise gjorde det. I motsetning til våre karusellglade venner, drakk vi øl og spiste pommes frittes i sola. Etterpå var det å sjekke hva som var i bodene. Jeg prøvde meg på diverse spill og fikk dette til i varierende grad. Etter en stund hadde jeg samlet meg opp så mye poeng at jeg kunne velge meg noen bamser. Jane vant også bamser, ved hjelp av en maskin hvor man fanger dem med en mekanisk klo.

Jane "fanger" bamser.

Jane «fanger» bamser.

På tivoli.

På tivoli.

Jeg shoppet overraskende lite under tivolioppholdet, faktisk bare noen smykker. Her er et av disse:

10414409_10154279384870596_4924338750052635816_n

Sju timer i København går veldig fort, og plutselig var det igjen tid for å komme seg tilbake til båten. En av oss valgte å ta en etterlengtet høneblund på lugaren, mens resten av oss satt  på dekk sju og spiste potetgull og surfet på nettet. Dette var det eneste dekket med wifi. Vi bestilte oss bord på en restaurant, og tok så noen drinker mens vi ventet på at det skulle bli tid for å spise. Maten var veldig god, og jeg unnet meg også dessert. Etter maten dro vi til showloungen igjen. Ettersom jeg  fremdels var helt latterlig trøtt, og ikke hadde hatt noen timer på øyet, mer eller mindre satt jeg og sov i stolen. Etter en stund innså jeg at nok var nok, så jeg kjøpte meg noen glass champagne. Er det noe som alltid hjelper på humøret og stemningen så er det champagne. Dette førte til at man også dette gangen danset til ut i de sene nattetimer, eller vel.. til rundt klokken 01.00 da. Tidlig å kaste inn håndkleet, jeg er klar over det, men jeg står vanligvis ikke så tidlig opp. Denne natten sov jeg mye bedre, noe som jeg tror også var tilfellet for Lars. Vi startet dagen etter med en frokost på lugaren bestående av ostepop og Prosecco. Frokosten sin det. Næringsrik og smakfull, vel smakfull da i det minste. Glade og sprudlende ble vi kastet ut av lugaren av rengjøringspersonalet. Ingen kø eller trengsel denne gangen nei. Lars fant noen han kunne snakke litt polsk med mens jeg gjentok det eneste ordet jeg kunne på polsk:»Nostrovia!», som betyr «skål»! Damen smilte høflig. Hun følte vel hun måtte. Ute igjen,traff vi på resten av våre venner. Spaserturen til Oslo S gikk lekende lett, sikkert mye fordi jeg faktisk var ganske brisen.

 

Det er alltid litt trist når en ferietur er over, så vi besluttet derfor å utsette togturen til Lillehammer noen timer for å  traske litt rundt  i Oslo. Noen av butikkene i Karl Johans gate var søndagsåpne, så det ble litt shopping også. En topp og en kjole fikk nytt hjem hos meg etter at jeg tok  veien innom «Planet». På en subway ble vi kjent med noen hyggelige folk, som slo seg sammen med oss. De ble med oss videre til Operataket. Det er alltid artig å bli kjent med nye mennesker. Været kunne ha vært bedre, men stemningen var absolutt på topp.

På Operataket sammen med våre nye bekjentskaper.

På Operataket sammen med våre nye bekjentskaper.

Etter en stund var det imidlertid på tide å komme seg hjem igjen til hverdagslivet der striskjorta og havrelefsa ventet trofast. Vi fikk selskap av den ene av de to vi ble kjent med i Oslo, da hun bor på Vinstra. Koselig jente. Vi var en ganske daff gjeng som satt på toget hjem. Jeg må innrømme at jeg duppet av litt inne i mellom. Vel hjemme var det å legge seg tidlig og få tatt igjen litt søvn.

Turen til København er for øvrig ikke den eneste lille ferien jeg har hatt i det siste. Helgen før, var jeg i hovedstaden på besøk hos mine gode venner Hege og Anders. Det var utrolig koselig. Det ble masse trasking rundt omkring i finværet, litt shopping og jeg gjorde meg kjent med TGI Fridays. Må innrømme at vi ble ganske gode venner, Fridays og jeg. De har deilig mat og herlige drinker. Etter å ha smakt en «Mudslide» der, fant Anders ut at dette måtte han og Hege prøve å lage selv. Utstyrt med pågangsmot, kremfløte og diverse andre ingredienser, mikset og og trikset de til de kunne vise til et deilig resultat. I hvert fall var det godt i begynnelsen. Det var muligens litt vel mye fløte i drinken, for ingen av oss orket mer enn  halvparten før vi gav opp. Det ble rett og slett litt mye av det gode.

Mudslide.

Mudslide.

Om sommeren er Oslo en festivalby, og denne helgen var det Norwegian Wood. Vi kunne sitte på verandaen i Jørstads gate og høre på konsertene uten å betale en krone. Luksus. I det siste har jeg begynt å spise sushi. Vi bestilte derfor fra en sushirestaurant lørdagen og plasserte oss selv i Frognerparken i sola. Det var en verden av forskjell mellom det man får kjøpt på Kiwi og det man får på restaurant. Herregud så godt det var. Det var heller ikke feil med en øl til å skylle herligheten ned med. Da det ble kveld og vi var slitne,trakk vi inn i den koselige leiligheten for å se noen episoder av «Black Books» og «Father Ted». Det er så fint med venner som har lik humor som en selv. Det ble ingen fyllehelg, selv om det ikke er mangel på sprit hos Hege og Anders. Tror egentlig at de samler på det, det blir liksom aldri mindre.

Et lite utvalg av hva men finner i hyllene til vertskapet.

Et lite utvalg av hva men finner i hyllene til vertskapet.

Det har også skjedd ting på interiørfronten i det siste, ikke sånn fryktelig mye, men litt. Her om dagen fant jeg ut at hobbybutikken vår «Hobbitten» hadde salg på wallstickers. De var nedsatt fra 149 til 19 kroner. Dette var gode nyheter, så jeg hamstret selvfølgelig inn og klistret ivrig opp på veggene. Muligens har det blitt litt mye nå. Jeg vet ikke.

Kitchen-wallsticker.

Kitchen-wallsticker.

I love chocolate.

I love chocolate.

Bon appetit.

Bon appetit.

Jeg har en del andre stickers også, men de tar jeg med meg på hytta. Skal snart dit for å  pusse opp det siste rommet. Blir artig å se hvordan det blir etterhvert. Jeg har så mange ideer og tanker som svirrer rundt. Kjenner jeg meg selv rett, og det tror jeg at jeg gjør, så havner det vel ratt noen bilder av oppussingen på bloggen i løpet av sommeren. Håper det blir en fin, varm sommer. Hvis ikke må man jukse litt og ta sol. Og med disse vise ordene, avslutter jeg for denne gang. Takk og hei, leverpostei. Noen som tok den referansen eller?

 

 

 

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.