RSS Feed

Tag Archives: Peppes

Kake på jobb og påskeegg-jakt

Posted on

Litt før påske var det kake på jobb. Dennis hadde bakt. Den smakte kjempegodt. Håper han fortsetter med det fremover.

20190418_121916.jpg

20190418_122501.jpg

Måtte bare dele dette bildet av Nille som drikker. Se på de søte labbene.

Fredagen og lørdagen, før jeg skulle dra til Modum til påske, sto Ida og jeg opp tidlig for å få med oss den årlige påskeegg-jakta i sentrum. Jeg fikk kun med meg to dager av dette fantastiske opplegget, men jeg var fast bestemt på å i hvert fall få med meg mest mulig av det som skjedde disse dagene, ergo måtte jeg opp klokken 08.00. Fredagen klokken 09.30 ble det første egget lagt ut. En video ble publisert på Lillehammer Sentrum sin Facebookside. Nå måtte vi finne ut hvor dette var hen, og skynde oss dit for å lete. Vi brukte litt tid på å finne ut hvor vi skulle. Etter mye om og men fant vi frem til Doktor Gattys Hudklinikk. Vi var 10 minutter for seine. Egget var beklageligvis funnet. Ettersom det neste egget skulle «klekkes» klokken 12.00, dro vi hjem til Ida for å se noen episoder av True Blood.

20190418_124941.jpg

Luna holder øye med oss.

Litt før 12.00 var vi klare for å løpe litt igjen. Den neste videosnutten var fra Peppes. Ida og jeg løp. Vi var ikke de eneste som kom heseblesende inn for å endevende spisestedet. Vi lette både oppe og nede. Ida fant egget inne i et skap.

Snapchat-565210850.jpg

Kjempegøy å finne egget.

20190418_144630.jpg

Snapchat-2043893827.jpg

Egget inneholdt et Peppes-gavekort til en verdi av 600 kroner, 300 per pers, og sjokoladeposer og diverse greier til en verdi av 300 kroner. Slettes ikke verst!

Screenshot_20190412-214303_Snapchat

Vi dro hjem til Ida for å spise sjokolade og se flere episoder av True Blood.

20190418_150131.jpg

Snapchat-838322164.jpg

Selfie med Luna.

Ettersom jeg skulle på jobb senere på dagen, rakk jeg ikke lete etter det siste påskeegget. Neste dag møttes Ida og jeg litt før klokken 09.00. Vi er ikke egentlig noen morgenmennesker, men tanken på å finne påskeegg fikk oss opp av senga. Det ble mye løping frem og tilbake og lite egg. Egget på Vita ble funnet av to små gutter. På Nikkers var det gjemt i et melkespann som hang opp under taket. Godt gjemt ja. Det siste egget var i en bokhandel. Det ble funnet raskt, og ikke av oss. Sånn kan det gå.

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Besøk på Maihaugen

Posted on

Den 29. juni var Remi, Sara og jeg en tur på Maihaugen. Vi hadde opprinnelig planlagt å ha en piknik der, men endte opp med å bestille pizza fra Peppes og ta den med oss dit. Endene hadde fått søte andunger. Jeg hadde et håp om å løfte opp en nusselig liten fjærball, men det viste seg å være vanskelig. De kom ikke nær nok. Vi hadde med oss frø til fuglene. Det falt i smak. De likte pizzaskorper også.

39675780_10160855408445596_2044509608055144448_n

Ender.

39742459_10160855423715596_9064508167307657216_n

Geiter.

Vi besøkte også grisene.

En søt grisunge.

39744916_10160855512400596_1173550348493651968_n

Sara og grisungen.

Vi hilste på hesten, men jeg fikk ikke tatt bilde av den. Hadde nok med å holde meg fast i en litt bratt skråning. Hesten var stor, men vennlig. Den slikket/siklet på hånda og armen min og nappet i genseren. Jeg måtte rive meg vekk før den rakk å tygge hull i den. Jeg er veldig glad i den genseren, så det var uaktuelt.

39777167_10160855531975596_5960465127017807872_n

Flere ender, også noen andunger. 

Vi besøkte også urtehagen. Den er så fin og harmonisk.

39522115_10160855544755596_3199008469466218496_n

I urtehagen.

Det var en koselig tur.  Jeg avslutter med en video og et bilde av Lillebror. Holder meg med andre ord i dyreriket, der jeg liker meg godt.

39557599_10160855555030596_3230106875957608448_n

Koser med Lillebror.

Lillebror og Nille får banan.

Som vanlig er Lillebror den grådige, men det falt av en stor bit som Nille spiste. Jeg passer på at også hun får godis. Hun spiser ikke like mye, men så er hun jo også mye mindre enn kjæresten sin.

 

 

Panelpizza og Nikkers

Posted on

Ettersom jeg jobber på Norstat er jeg selvfølgelig medlem av webpanelet vårt, Panel.no. Innimellom har jeg nok poeng til å veksle inn i gavekort. Denne gangen falt valget på et gavekort fra Peppes. For en stund siden gjorde Remi det samme og tok meg med ut for å spise. Denne gangen var det min tur.  Ettersom Sjefen er syk og jeg vil holde et øye med han, tok vi med oss pizzaen til meg. Jeg hadde kjøpt inn noen øl til oss. Det er billigere enn å spise på restauranten. Vi valgte en billig og god pizza; Classic Chicago med pepperoni og skinke. Jeg tok frem øl og satte på «Dead Pool». Det ble en koselig kveld. Vi orket bare en øl hver, like greit med tanke på alle kaloriene. Remi kan spise hva som helst uten å legge på seg. Dette er ikke tilfellet med meg dessverre.

28378709_10160134971330596_1441370248596096955_n.jpg

Yummy pizza.

På pizza må man ha dressing. Vi valgte en rømmedressing og en med chipotlemajones. Sistnevnte var veldig god. Bestiller nok den en annen gang også ja. Det ble ikke så veldig sent. Lørdagen var det jobb, etterfulgt av en rolig hjemmekveld med Sjefen.  Søndag møtte jeg Lars Erik, som ikke skriver navnet sitt med bindestrek… ops, og Sandra på Nikkers. Det var koselig å se dem, særlig Sandra som til vanlig bor i Oslo. Tiden gikk skremmende fort, slik er det gjerne når man har det hyggelig. Etter at Sandra hadde dratt, tok Lars og jeg et glass rødvin og skravlet om løst og fast.

28575872_10160135009715596_5415726178522855921_n.jpg

Lars Erik i telefonen med sin bestemor.

28379040_10160135019225596_574768786705319423_n.jpg

Koselig med peis.

Tiden raste av gårde igjen. Vi fant ut at vi egentlig var veldig sultne, så vi bestilte en pizza fra Pizzabakeren. Lars Erik betalte for pizzaen og jeg for dressing og krydder. Vi daffet på sofaen min med pizza, øl fra fredagen og «Veronica Mars» på tv. Jeg har alle sesongene. Etter noen timer dro gjesten min hjem. Det er veldig mye koseligere med søndager man ikke tilbringer i senga med spybøtta.

Prosit!


«Prosit!», er ukens ord. http://no.wikipedia.org/wiki/Prosit . Ikke mitt foretrukne ord, men helt klart det jeg har hørt mest den siste uken. Personlig ville jeg nok heller foretrukket «gratulerer» eller «lottomillionær», men disse ordene uteblir. Sånn er det å være forkjøla da.  Bassiluskene gjorde sitt inntog for akkurat en uke siden.  Jeg satt på en indisk restaurant sammen med tre gode venner jeg ikke hadde sett på lenge, da jeg plutselig oppdaget at halsen hadde blitt erstattet av sandpapir. Ikke den groveste typen riktignok, men nok til å legge en liten demper på mitt ellers strålende humør. Min gode venninne, Hege satt og hutret ved siden av meg, mens jeg i grunnen hadde det motsatte problemet. Da oppbruddet nærmet seg, avtalte vi at vi skulle møtes dagen etter, men det ble bare med tanken.  Da jeg våknet neste dag var det fine sandpapiret byttet ut med den grove typen og øynene rant. Flott. Holde sengen altså. Sendte en sms til Hege om at jeg dessverre ble nødt til å gjøre nettopp dette. Hun skrev at hun hadde tenkt å sende en identisk melding til meg, altså at hun selv måtte holde sengen, ikke en oppfordring om at jeg skulle gjøre det.  Jeg sov mer eller mindre hele den dagen, bortsett fra min lille gåtur bort til en kinarestaurant i nærheten hvor jeg skulle kjøpe en veldig, skulle det vise seg, smakløs suppe. Tror ikke egentlig den smaker så mye til vanlig heller. Prøver i skrivende stund å huske hvorfor jeg handler der.

Dagen etter, altså søndag, var en reprise, med unntak av at jeg byttet ut suppen med pizza fra Peppes. Bestilte med pepperoni, kjøttboller med hvitløk og masse rømmedressing, også denne med masse hvitløk. Dette var noe annet ja. Ble god og mett, et faktum jeg for øvrig glemte å dele med facebookgruppen «Vi har spist». Unnskyld. Siden jeg hadde igjen masse pizza, tok jeg med meg resten på jobb dagen etter.  Jada, jeg dro på jobb.  Halsen var dekket av et lett lag med slim, og det var litt vondt å svelge, men som en godt trent soldat, troppet jeg opp, godt utstyrt med Strepsilsene som pappa hadde hamstret i Kiel på en av våre familieturer. Var ikke så mange igjen, og de få som var igjen, tror det var fem, delte jeg med min sidemann og gode venn, Remi. Omtrent samtidig som halsen min hadde blitt innvadert, fikk jeg nemlig en snap som informerte om at dette var tilfellet også hos han.  Hele helgen sendte jeg snapper til mine snapchatvenner av meg selv  med strepsils i munnen fra forskjellige vinkler og med forskjellige Strepsils. Nei, ved nærmere ettertanke tror jeg alle var fra samme vinkel.  Spennende. Siden det var dagen før lønning, klarte Remi og jeg oss gjennom dagen ved å suge på de gjenværende fem Strepsilsene. Jeg vet ikke hvem som tok mest. Sikkert meg. Pleier å være meg. Vi fantaserte om hvilke pastiller vi skulle kjøpe lønningsdagen. Både Fisherman og Doc ble nevnt. Åh som vi gledet oss. Jobbdagen tok endelig slutt og jeg og min gode venn Lars tok turen bort til MDG, Miljøpartiet de Grønne, sin valgvake på Felix. Vi var invitert av vår felles, gode venn Lars. Sistnevnte og førstnevnte har naturligvis ulike etternavn. På Felix serverte de en god vegansk suppe og brød med utrolig god aioli til. Også denne gangen ble jeg mett. Jeg havnet ved siden av en jente som også var forkjølet. Vi fant tonen, og jeg bommet en curamed.  Selv om det var en fin kveld med koselige mennesker, måtte jeg til slutt kaste inn håndkleet relativt tidlig og ta fatt på veien hjem, som ikke er så lang som setningen kanskje insinuerer. Jeg bor ganske så i nærheten.

Jeg la meg til å sove, men ikke før jeg hadde sendt en videosnap av stemmen min til noen heldige utvalgte. Dere vet hvem dere er. Jeg våknet dagen etterpå og kunne konkludere med at jeg var verre. Jeg hadde fått røykestemmen til Lilly i «How I met your Mother».  På jobb prøvde enkelte kollegaer, sjefen medregnet,  å holde seg lengst mulig unna både meg og Remi.  Mens vi, på vår side, tullet med at vi skulle kose litt med dem.  Lo til vi hostet og brakk oss gjorde vi. Tror ikke de andre lo så mye. Var nok mest oss ja. Da vi hadde kommet oss gjennom også denne dagen, dro vi ut på » lønningspils». Med oss var også min gode venninne Jane, som faktisk også er Remi sitt søskenbarn. I løpet av kvelden møtte vi en amerikaner, opprinnelig irsk, som i tillegg til å befinne seg i lillehammer også har prestert det kunststykke å være med på «Hells Kitchen».  Remi kjente han igjen, da han har sett alle sesongene. Amerikaneren spanderte fylla på oss alle, og ble nok litt overasket da han innså hvor dyrt det faktisk ble. Han kunne fortelle at Gordon Ramsy er akkurat like sprø som han virker og han ble i løpet av kvelden svært så høyrøstet. Typisk amerikaner. Jeg tok en tidlig kveld, og ruslet hjem i totiden.  Formen var god dagen derpå, hvis man ser bort i fra at jeg nå var fullstendig innsauset i snørr og at jeg var enda litt varmere enn jeg tidligere hadde vært. Men det var helt ok. Hadde vennet meg til den nye stemmen min, og man har da nesespray, uheldigvis den fæle med menthol, da damen i kassa tok feil. På jobb fortsatte folk å kommentere at jeg ikke så helt bra ut, og «at man kunne steke et egg på panna mi» pfft. Jeg har det helt fint forklarte jeg. Og jeg hadde jo det. Etter jobb dro jeg hjem til Jane og hennes datter Elise. Jane var også forkjøla.  Hun serverte meg fiskegrateng og poteter, som jeg dessverre ikke kunne smake, da forkjølelsen hadde nådd sitt høydepunkt.  Etterpå helte vi i oss te mens vi hostet og snørret om kapp. Jeg har konkludert med at det ikke er så ille å være forkjøla når man ikke er det alene. Og med de visdomsordene tar jeg dagens, forhåpentligvis siste, nesespraysprut og hopper i seng. God natt til dere der ute og prosit!

Harry Floats

-Reporting on the free life-

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.