RSS Feed

Tag Archives: Sjefen

Babyshower og kaninbonding

Posted on

For en liten stund siden ble det arrangert babyshower for Camilla. Det ble gjort masse forberedelser, og vi sto på for å gi henne en herlig opplevelse omgitt av gode venner og masse kjærlighet.

En overasket Camilla nyter et glass alkoholfri champagne.

En overasket Camilla nyter et glass alkoholfri champagne

16904_10155379650115596_7523722448009672582_n

11084288_10155380071655596_6558594841566337590_n

Det skulle være en overraskelse, og overasket og rørt ble hun da også. Jeg lagde bleiekake, banner og pyntekrukker med små babyer på. Min venninne, Thale, uttalte ved en anledning at enten hadde jeg blitt veldig creepy i det siste, eller så ordnet jeg noe til en babyshower. Hadde et øyeblikk lyst til å late som om førstnevnte var tilfelle.

10919035_10155334409210596_2162366230375119154_n

Pyntekrukker med ledlys og krypende babyer.

Krukkene lagde jeg av glass det hadde vært diverse matvarer i. Babyene fant jeg i en lekebutikk. Jeg kunne ikke tro flaksen min da jeg kom over dem. De var helt perfekte, både for krukker og bleiekake. Sistnevnte var jeg litt spent på om jeg klarte å lage. Hadde jo ikke gjort det før, men jeg satset på at jeg ville finne en bra oppskrift på  google, og jeg ble ikke skuffet. Denne oppskriften var en av mange, og den jeg likte best. http://babyshowerpikene.blogspot.no/2013/07/hvordan-lage-bleiekake.html Min kake ble ikke helt lik malen, men pytt pytt. Jeg ble i bunn og grunn veldig fornøyd. Jeg fant ut at jeg jo også måtte ha noe tilbehør på kaka, i form av sokker, smokker, en bamse osv, så jeg tok turen innom en butikk med baby-tilbehør. For å være ærlig så tok jeg vel litt av der inne. De hadde så utrolig mye fint.

Det ferdige resultatet.

Det ferdige resultatet.

Jane lagde kjempegode vannbakkels med laktosefri krem og masse bær. De ble helt latterlig gode. Umulig å bare spise en. Lolita lagde en fantastisk fin kake. Den var like proff, om mulig enda mer, enn de man får kjøpt i bakerier.

Utrolig gode vannbakkels.

Utrolig gode vannbakkels.

Nydelig kake <3

Nydelig kake ❤

I tillegg serverte vi Biff Stroganoff-gryte med ris og hvitløksbrød, yummy,  og alle fikk en velkomstdrink ved ankomst. Denne var selvfølgelig alkoholfri. Champagne med jordbær i. Det så ganske fancy ut.

Alkoholfritt sprudlevann med en bit jordbær i.

Alkoholfritt sprudlevann med en bit jordbær i.

God stemning :)

God stemning 🙂

Søte servietter :)

Søte servietter 🙂

Serviettene ville ikke sitte.

Serviettene ville ikke sitte.

Vi hadde kjøpt en pyntepakke fra en babyshower-nettside, og dekorert rundt omkring i leiligheten til Jane, hvor det hele ble arrangert. Camilla ble lurt dit bort at den vordende far, Kenneth. Det så i det store og hele ganske kult og blått ut. Til og med ballonger, var på plass. Er ikke veldig glad i ballonger, må jeg bare innrømme, men de hører jo tross alt med. Jeg svelget derfor i meg frykten for plutselige smell, og plasserte dem rundt omkring. Det gikk heldigvis bra. Det smalt bare en gang og hverken jeg eller Camilla fikk hjertestopp. Så i mitt stille sinn for meg hvordan ballongene sprakk og vannet gikk.

Stemningen under showeren var utrolig bra. Alle var i godt humør og latteren satt løst. Jeg lo til tider så mye at jeg fikk vondt i magemusklene. Nok engang så jeg for meg at den lille gutten til Camilla, som for øvrig skal hete Adrian, kom brasende ut på grunn av et latteranfall. Etter maten, stappet vi i oss kaker og vannbakkels. Det ble åpnet en ny flaske alkoholfri champagne og det var på tide med litt babyshower-leker. Alle skulle gjette hvor lang han ble, og hvor mye Adrian kom til å veie når han kom ut. Den som var nærmest skulle få en presang. Alle gjettet, og Camilla skrev det ned på et ark som har blitt pakket ned i fødebagen. Deretter var det tid for å «putte smokken på babyen». Dette er en variant av «sette hale på grisen». Man fikk bind for øynene, og skulle feste en papirsmokk riktig i fjeset på en baby, ikke en faktisk baby selvfølgelig, men et bilde av en. Denne seansen var ustyrtelig morsom. Den ene var verre enn den andre, og smokkene ble plassert på de rareste steder. Den som gjorde det desidert best var den vordende mor, Camilla. Det ble selvfølgelig tatt bilder.

"Fest smokken på babyen".

«Fest smokken på babyen».

Etter denne leken, var det tid for mimeleker. Hege hadde funnet en morsom app. Vi prøvde så godt vi kunne å mime og gjette om hverandre. Klokka rakk å bli 21.00, før vi alle brøt opp og dro hvert til vårt. Camilla var sliten, men glad etter en vellykket babyshower. Hun dro hjem med en del gaver og resten av kaka. Jane, Tina og jeg dro hjem til meg for å kose oss med litt vin og ta en liten tur ut på byen. Både Tina og jeg skulle på jobb dagen etter, så vi tok det relativt rolig. Det er ikke gøy å være fyllesyk på jobb. Det kan jeg skrive under på. Jeg gjør mye for å unngå det. Det ble en morsom og underholdende kveld. Både Tina og jeg kom oss på jobb og klarte oss gjennom dagen.

I den senere tiden har Nille vokst en del. Jeg har prøvd å venne henne til Sjefen, og omvendt. Det ser ut til at dette kan gå greit. De hater i hvert fall ikke hverandre, noe som gir meg forhåpninger om at de skal kunne bli et harmonisk par. Jeg har kost masse med begge to, gjerne på fanget. 

#cutestbunny #mypet #kjæledyr #gladi #love #cutenessoverload #supercute #Nille #bunnybaby #carrot #eating #gulrot

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

#gulrot #Sjefen #pet #bunnyboo #koserseg #carrot #cute

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Noen sniker bak ryggen min.

Noen sniker bak ryggen min.

Koser med Nille <3

Koser med Nille ❤

I går var jeg en tur hos veterinæren med begge kaninene. Sjefen hadde laget en brummelyd i noen dager, noe som enten kan tolkes som et tegn på smerte i mage eller på grunn av for skarpe tenner, eller det kan rett og slett være grunnet ankomsten av en ny kaninfrøken. Umulig å vite, ettersom de jo ikke akkurat kan fortelle hvordan de har det, i hvert fall ikke ved hjelp av ord. Bedre å sjekke en gang for mye, enn for lite. Det har jeg smertelig erfart. Jeg bestilte derfor en time. Jeg tok med meg begge kaninene i reiseburet, en god mulighet for dem til å bonde litt.

#reisebur #bunnies #bunnierabbits #cute #socute #søteste #instacute #Nille #Sjefen #bonding

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Hos Sentrum Dyreklinikk fikk jeg vite at de virket friske begge to. Jeg antar derfor at brummingen hadde å gjøre med Nille. Det er godt å kunne slappe av og ikke bekymre seg i hvert fall. Jeg avslutter dette innlegget med bilder av ukens neglpynt og mine nye flash-tattoos. De er visst det nyeste nye har jeg skjønt, i hvert fall om man skal tro instagram, og det gjør man jo. Eller hva?

#nailart #nailpolish #neglelakk #nailpolish #nailstickers #watertransfer #neglpynt #rosa #pink

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

#flashtattoo #cool #instacool #fashion #me #arm #hånd #hand

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Advertisements

PerfectShadeOfGrey

Posted on

Det er mye snakk om «grey» , as in «50 shades of» i disse tider. Selv har jeg ikke lest noen av bøkene, eller sett filmen. Kommer sikkert til å gjøre det før eller senere, men det har ikke vært på prioriteringslisten. Imidlertid elsker jeg fargen. I lengre tid nå har Sjefen vært «enebarn». Han har hoppet omkring, og virket lykkelig nok, men det har jo hele tiden vært planen at han skal få en kaninvenn. Ikke noe slår en artsfrende, tross alt. Noen han kan humpe på og vaske ørene til. Det virker som om det har vært «kanintørke» i Lillehammer. De som har kommet inn, har enten vært feil rase eller kjønn. Missforstå meg rett, de har vært veldig søte, dvergvedder-guttene, der de har hoppet rundt med hengeørene sine, men jeg var på jakt etter en søt hermelin-jente. Plutselig en dag fikk jeg en telefon fra dyrebutikken på Strandtorget. Jeg ble informert om at det nå hadde kommet inn et kull med hermelin-kaniner, og at en av dem var en liten jente. Jeg dro ned dit dagen etter for å ta en titt. Det var jo tross alt ikke sikkert det var «den rette». Jeg ble supersjarmert ved første blikk. Noe så nydelig. Bestemte meg der og da for at jeg skulle ha henne med meg hjem.  Kaniner i seg selv er ganske rimelige, burene derimot, og alt det andre utstyret, koster en god del. Jeg hadde planer om at de, etter at de hadde bondet, skulle sitte i samme bur, men få hoppe mye fritt rundt når jeg er hjemme og kan følge med. Slik det er nå, når hun er såpass liten, må de ha hvert sitt bur. Jeg hadde planer om å kjøpe et som ikke var så altfor stort, og dyrt, ettersom hun jo ikke skulle bo der permanent, men de hadde bare store dyre bur, så da ble det jo et slikt et. Nå har hun i hvert fall masse plass. Jeg var på Strandtorget med Camilla og nevøen hennes, men ingen av oss kunne bære det store buret. Hverken jeg eller Camilla kunne bære tungt, jeg på grunn av operasjonen og Camilla fordi hun er høygravid. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å tvinge en stakkars tolvåring som ikke kjente meg til å bære det heller, så jeg fikk en drosjesjåfør til å hjelpe meg. Han bar alt sammen ut i bilen, neste stopp Grønstads Gate. Kaninjenta mi har fått navnet Nille, og hun har en perfekt nyanse av grå.

Første møte med Nille.

Første møte med Nille.

10361331_10155232728935596_5994448275873001132_n

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nydelig farge.

Nydelig farge.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

#socute #vaskeseg #babybunny #kanin #jente #Nille #newpet #skjønneste #hermelin

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

#Nille #socute #cutenessoverload #babybunny #hermelin #jente #kanin #kjæledyr

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

I tillegg til å ha kost med kaninen, som jeg jo i grunnen har lyst til å gjøre hele tiden, har jeg passet på å gi Sjefen, kaninen ikke mannen, mye oppmerksomhet. Vil jo ikke at han skal føle seg glemt eller utenfor. Jeg lot han hoppe ute for å se hvordan han reagerte på buret, og hun som holder til inne i det. Han ble helt kjempegira. Løp rundt og rundt og prøvde å komme inn i det. Jeg syntes han ble litt i overkant ivrig og voldsom, så jeg passer godt på når han har utetid. Vil jo ikke at han skal skade henne gjennom sprinklene heller. Hun er jo så bitteliten. Han blir stor i forhold.

 

Ellers har jeg fordrevet tiden med å konstant sjekke postkassa etter svar på prøver, og etter pakker fra eBay. Ingen svar å oppdrive, men heldigvis noen pakker. Jeg fikk hjertet i halsen en dag jeg så en stor konvolutt med KREFTFORENINGEN i, helt riktig, store bokstaver. Jeg innså heldigvis fort at det bare var det vanlige «tiggerbrevet» som hadde dumpet ned i postkassen min. Det ville jo uansett ha stått «Sykehuset Innlandet» på den konvolutten jeg venter på.

Marc Jakobs-øredobber i gull. Bestilt via ebay.

Marc Jacobs-øredobber i gull. Bestilt via eBay.

I de siste dagene, har det vært mye sol. Dette er naturligvis et gledelig fenomen. Det har blitt mer vårlig, og det er deilig med sol igjen, men øynene mine synes ikke det er spesielt artig. Det er veldig skarpt lys ute, og kombinasjonen snø og sol er vond. For ikke så lenge siden måtte jeg gå hjem fra jobb med migrene. Jeg klarte ikke sitte ut den siste halvtimen. Jeg ante ikke hva de jeg snakket med sa eller hva jeg selv svarte. Alt jeg klarte å tenke på var hvor kvalm og dårlig jeg følte meg. Dataskjermen og lyset i taket var uutholdelig.  Jeg sjanglet hjem og la meg under en kjølig dyne i stummende mørke. Slik har jeg det noen ganger. Særlig om senvinteren og våren. Påsken kan være en utfordring. Dagen etterpå var jeg ikke det spor bedre. Jeg ringte til jobben og tok ut en egenmelding. Fikk i meg litt mat og drikke og koste med Nille i mørket. Jeg ble heldigvis gradvis bedre, og jeg kom meg på jobb igjen dagen etter, som var en lørdag. Etter jobb var jeg  på fest hos Lars. Heldigvis var jeg i form til det.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Ettersom jeg hadde tatt Zyrtec og jeg var flink til å få i meg masse vann, var jeg heldigvis i fin form på jobb dagen etter. I går hadde jeg en herlig fridag, som jeg tilbrakte sammen med herlige folk. Jeg besøkte Camilla og Kenneth i huset deres. De har fått det veldig fint. Camilla hadde bakt en god gulrotkake, fra bunnen av. Flink. Henia kom også en tur innom. Vi skravlet og koste oss. Etter en stund lagde Camilla innbakte pølser. Helt genialt godt. Det skal jammen jeg begynne å lage også veit jeg. Hege dukket også opp i løpet av kvelden. Klokken 20.00 dro Lars og jeg ut for å spise på den indiske restauranten i byen. De har utrolig god mat der. Vi delte en flaske rødvin og spiste butterchicken med hvitløksnanbrød til. Himmelsk godt. Rita jobber der, og siden det ikke var noen andre enn oss der, kunne hun skravle med oss.

God stemning på Lundegården.

God stemning på Lundegården.

Det var i det hele tatt en veldig koselig fridag.

Ukens neglpynt.

Ukens neglpynt.

Jeg avslutter blogginnlegget med et bilde av ukens neglpynt.

Lekkende blodåre og lønningspils

Posted on

Det har vært noen begivenhetsrike dager. Den evige strømmen av blod, har blitt sjekket ut. Jeg ringte, nok engang, til gynekologisk avdeling. De mente at jeg nok burde ta turen opp, ettersom jeg blødde så mye. Jeg var i grunnen ganske svimmel også, men det glemte jeg å nevne. Jeg fikk skyss av Øyvind, som var snill nok til å vente der sammen med meg. Jeg var forberedt på å vente i evigheter, men heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg ble eskortert inn på et undersøkelsesrom. Det var visst en liten åre som lakk, derav alt blodet. Legen etset igjen åren. Han mente jeg var så rolig og flink der jeg lå med beina i været. Jeg forklarte han at det ikke var noe stress. Etter operasjonen er slike ting bare blåbær. Jeg kjente det jo, det er klart, behagelig var det ikke, men det var over på et øyeblikk, tross alt. Etter at åren var tettet igjen, og jeg hadde på meg alle klærne igjen, spurte jeg  om det var greit å dra på lønningspils med jobben. Det mente han var et absolutt must. Jeg sa meg fornøyd med svaret og omtrent spratt ut av sykehuset. Timen min var til og med gratis, sikkert fordi åren ikke burde ha åpnet seg i utgangspunktet. Jeg overtalte Øyvind til å dra på Japan Sushi, hvor jeg bestilte «det vanlige», som er 8 biter laks, nigiri, ikke maki. Øyvind bestilte det samme. Han hadde aldri spist sushi før, men likte det. Etterpå var det jobb, etterfulgt av et lite vorspiel hos meg med jobbfolk. Vi var ikke så mange, men det var gøy likevel, og jeg klarte å bli ganske full. Kanskje ikke så rart etter alle de anstrengende dagene jeg har hatt i det siste. Jeg drakk rødvin;Sunrise heter den. Billig og helt grei.

Gøy på vorspiel.

Gøy på vorspiel.

Etter en stund kom Jane også. Vi tok turen ut etter at all alkoholen var konsumert. Vi dro på Bryggerikjelleren, hvor de serverer Prosecco i glass til samme pris som vanlig hvitvin. Det sier seg selv at vi valgte det. Etter at klokken plutselig ble mange, tuslet jeg bort på Smuget Gatekjøkken, for å dytte i meg en bakt potet med ekstra mye rømmedressing. Så var det marsj i seng, tross alt jobb dagen etter. Ettersom jeg gikk på en penicillinkur, som jeg heldigvis kunne nyte alkohol sammen med, måtte jeg også ta nattapillen. Lørdagen var det litt kjipt å komme seg opp av senga, hodet fortalte meg at jeg hadde drukket for å si det sånn, men heldigvis gav smertene seg fortere enn jeg hadde forventet. Etter jobb hoppet jeg inn i joggebuksa og fordypet meg i CandyCrush. Jeg hadde ingen planer om å dra ut på byen, før Jane plutselig dukket opp med en flaske Prosecco i hånda. Etter en stund var jeg visst klar allikevel. Øyvind og Liliana kom også bort.

Pynta meg.

Pynta meg.

Liliana og meg.

Liliana og meg.

Jane og meg på Bryggerikjelleren.

Jane og meg på Bryggerikjelleren.

Etter at det stengte på Kjelleren, stakk vi videre til Brenneriet. Der hadde vi det overraskende gøy, og tiden gikk altfor fort. Jane, Øyvind og jeg dro tilbake til meg, og satt der lenge, før jeg innså at jeg måtte legge meg. Jobb dagen etter. Formen var bra, hadde ikke drukket så mye egentlig, var bare veldig i humør uansett. Avslutter dette innlegget med en video av Sjefen som leker med litt emballasje. Han er så søt ❤

#happybunny #playing #funny #leker #emballasje #morro #gøy #kanin #bunny #kjæledyr #mypet #cute #socute #søteste #instacute

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

#socute #playing #emballasje #funny #Sjefen #bunny #pet #mypet #kjæledyr #leker #happybunny

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

Tiss i denne koppen

Posted on

Jeg har vært hos legen igjen. Det er en uke siden, og en dag, siden operasjonen, og jeg har fått blærekatarr, eventuelt urinveisinfeksjon.  Det føles i hvert fall slik. Jeg har hatt dette mange nok ganger til å kjenne igjen symptomene.  Jeg leverte morgenurinen min i går,  gikk med den i hånden i et lite beger gjennom byen på vei til Svingen Legesenter. Følte meg litt teit, men gadd ikke ha den i en pose. Hadde planlagt å rope:»JA DET ER TISS!» hvis noen hadde stirret. Ingen stirret, dessverre. Damen i skranken forklarte meg at de ikke fant noe i urinen som tydet på at jeg hadde blærekatarr/urinveisinfeksjon. Hun bestilte en time hos lege til meg til dagen etter, altså i dag. Jeg var hos en veldig søt og litt gebrokken turnuslege. Han tok meg på alvor og var grundig. Han skrev ut Selexid til meg som jeg må ta i tre dager, tre piller om dagen. Dersom jeg ikke er frisk igjen etter kuren, skulle jeg komme tilbake med ny urinprøve. Denne skulle så leveres til sykehuset for dyrking. «Da finner vi ut hva slags bakterie du har og hvilke penicillin/antibiotika du må ta for å bli kvitt den. Det kan også hende at du har sopp, har du merket noen endring i utfloden i det siste?» Jeg forklarte han at jeg bare hadde lagt merke til blodig utflod etter inngrepet. Dette er også en spire til bekymring, alt blodet som siver ut av meg som en jevn strøm av, vel blod. Det er mulig at dette er på grunn av at såret begynner å gro, og at sår-skorpen støtes ut. Imidlertid, kan det også være at åren som blødde så mye under operasjonen, har begynt å blø igjen. Dersom jeg fremdeles blør noen dager ut i neste uke, må jeg nok besøke sykehuset igjen. Der får jeg visst noen piller som skal stoppe blødningen. Blir mye piller for tiden, men ingen morsomme dessverre. Mens jeg var hos legen, fikk jeg vite mer om celleforandringene mine. Jeg følte ikke at jeg fikk så mye svar på dette på dagkirurgisk avdeling da jeg var der. De var nok mest opptatt av å kutte og skjære. Det finnes fire grader av celleendringer, der grad en er i liten grad og grad fire er kreft. De to første er ikke særlig alvorlige, men de to siste, derimot, er det litt verre med. Jeg hadde celleforandring grad tre, graden før kreft altså. Etter seks måneder skal jeg ta ny celleprøve. Dette skal jeg gjøre hver sjette måned i to år, deretter hvert år i ti år fremover. Ikke noe å si på oppfølgingen i hvert fall.

 

Ettersom jeg enda ikke har fått svar på om jeg hadde hpv-viruset, og hvilken versjon jeg hadde, har jeg spurt google, og fått svar. Det finnes visst veldig mange varianter av dette viruset, noen relativt harmløse, andre mer aggressive. De to mest aggressive variantene, som over tid kan føre til kreft er hpv 16 og hpv 18. Jeg går ut i fra at det er en av disse jeg fikk. I dag blir alle syvendeklassinger i Norge vaksinert. Jeg vet ikke om det er bare jenter, eller også gjelder for gutter. Menn kan tross alt også være bærere. Vaksinen er gratis, men hvis man velger å ta den i voksen aldre, koser den fra 3500 – 4000 kroner. Når såret mitt har grodd, og immunforsvaret mitt har tatt seg av hpv-viruset, skal jeg igjen ta en test for å sjekke at det er borte. Hvis det viser seg at det er det, vil det ikke dermed si at jeg er immun. Jeg kan fremdeles bli smittet igjen. Helt uaktuelt. Jeg har derfor bestemt meg for å ta denne vaksinen i voksen aldre. Ja, den er dyr, men jeg tror, for min del, at den er verdt pengene. Bruker man kondom under samleie, reduseres risikoen for å bli smittet av hpv med 50 – 70 %. Man kan allikevel risikere å bli smittet fra de områdene som ikke dekkes av kondomen.  Noen former for hpv gir kjønnsvorter. Jeg er i grunnen veldig glad for at jeg, tross alt ikke hadde denne varianten. Andre versjoner kan gi cyster. Dersom man har maks uflaks, kan man også risikere å gi oralsex til en person med aggressiv hpv-smitte og ende opp med å få kreft i tunga, ja det er mulig.  Jeg kjenner at sex ikke er så gøy lenger.  Apropos sex og romantikk, snart er det 14. februar, også kjent som Valentinsdagen. I den anledning har jeg vært i en blomsterbutikk og kjøpt noen fine roser fra meg selv, til meg selv. Damen bak disken syntes nok at det var litt trist, for hun kom til å nevne at det kunne jo hende jeg fikk blomster fra noen andre også. Synes ikke det gjør noe om jeg ikke gjør det.

Fine roser i min "Edison Bulb Vase".

Fine roser i min «Edison Bulb Vase».

I går fikk jeg disse søte vantene i posten. Jeg har bestilt litt fra eBay igjen. De kostet bare 15 kroner da. De matcher, helt tilfeldig, faktisk min nåværende neglpynt.

10978495_10155202586330596_2919566895261854294_n

 

I går skiftet jeg i buret til «Sjefen». Han hoppet masse fritt i stua, og koste seg verre. 

#bunny #kanin #kjæledyr #mypet #Sjefen #happybunny

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 Se så søt han er. Noe annet som kanskje ikke er så søtt, men veldig kult, er disse veskene jeg kjøpte på Bagorama i gågata ,etter at jeg hadde fått lønn. De var nedsatt med 50 %, og kom på 1500 kroner tilsammen. Jeg klarte ikke la være. 

#guess #leopardprint #clutch #vesker #bags #socool #Bagorama #happy #shopping #handlelykke

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

I morgen er det lønningspils med jobben.  Damen på apoteket fortalte meg at det var ok å drikke litt selv om jeg tok Selexid. Dette gledet meg å høre, da jeg har behov for å slappe av og kose meg litt i festlig lag.

Minus en kanin


Det sies at det hjelper å skrive når man har det vondt. Få ut gørra på sett og vis. Jeg vet ikke om det stemmer. Jeg antar jeg har behov for det, siden jeg sitter her og beveger fingrene, bare to, over tastaturet. Nei jeg har aldri lært meg touchmetoden. Fulgte aldri med i timene. I går døde Yasmine. Det var ventet, men allikevel grusomt og fullstendig hjerteskjærende. Det var på sett og vis også en lettelse da hun tok sitt siste surklende åndedrag.  Ikke mer vondt. Hele familien gråt. Sånn er vi da, veldig følsomme. Dør et kjæledyr tar vi det hardt. Ikke alle gjør det tror jeg. Jeg løftet opp den lille, myke kroppen og prøvde å lukke øynene og den gapende munnen. Lettere sagt enn gjort. Så satt jeg der mens tårene sprutet. Etter en stund var den ikke myk lenger, men stiv. På tide å  oppbevare henne et kaldt sted til hun blir kremert og begravet ved siden av Prozac og Dino. Valget falt på en lykt vi kunne putte henne inni, litt som en fancy kiste. Nå henger hun på utedoen til hytta mi. En uvirkelig tanke. Jeg tror kanskje at gårsdagen var en av de lengste dagene jeg har opplevd. Jeg gråt vel mer eller mindre hele dagen. Selv under besøket av onkelen min. Jeg hadde bare ikke overskudd til noe annet. Spilte Candy Crush mens jeg gråt. Etter en stund, da jeg hadde brukt opp alle livene i Candy Crush satte jeg på «Fornuft og Følelser». Deretter var det «Stolthet og Fordom» etterfulgt av «Eventyr i New York». I dag så jeg «Emma». Det hjelper litt med koselige filmer og varm kakao. Jeg har fått mye støtte fra gruppen»Den Store Kaninboken» på Facebook. Mange likesinnede som vet hvor vondt det er å miste sin kanin. Sjefen, som nå har mistet sin kjæreste, er også trist tror jeg. Han er ikke særlig kosete og han virker litt fornærmet på meg. Snur rumpa til meg. Det er lett å fornærme en kanin har jeg lest et sted. Etterhvert skal jeg finne en ny partner til han. Jeg skal finne en nydelig liten kaninjente som kan holde oss begge med selskap.  Jeg husker hvor liten Yasmine var da jeg kjøpte henne. Hun fikk plass i håndflata mi.

Lille Yasmine. Helt ny i verden <3

Lille Yasmine. Helt ny i verden ❤

224209_8570915595_8225_n

226614_8570925595_4527_n

Hun ble ca ni år gammel, og jeg håper og tror at hun har hatt et fint liv sammen med Prozac og Sjefen. Hun har i hvert fall fått masse kos og kjærlighet, og mat, hun var alltid glad i å spise. Hun var på et tidspunkt ganske rund. Jeg liker å tro at den lille kaninsjelen hennes er der ute et sted, at hun ikke er helt borte. Når jeg er ferdig med dette blogginnlegget, skal jeg rydde over alt. Jeg må holde meg i aktivitet. Det hjelper litt på humøret. Snakket med Jane på telefonen i dag. Det hjalp litt det også. Det er godt å vite at man har gode venner som er glad i en når man har det vondt.

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.