RSS Feed

Tag Archives: Strandtorget

Bursdag, julepynt og julegateåpning.


Det er 13. desember, også kjent som Lucia-dagen. Jeg har vært en tur på Strandtorget med Camilla for å bruke penger jeg ikke har på ting jeg ikke trenger . Jeg hadde sånn halvveis forventet at noen skulle sprette frem med lussekatter til oss, men den gang ei. Det var koselig allikevel da. Spiste på Opus. Av en eller annen grunn synes jeg at de har bedre mat der enn på Opus i gågata. Novemberdagene kom og gikk og vi er godt i gang med julemåneden. Vel, jeg er i hvert fall godt i gang. Gavene er i boks, julepynten hengt opp og julekortene, laget av undertegnede naturligvis, har påbegynt sin reise til venner og families postkasser.  Desember har mye å by på, men november var ikke helt borte den heller. Den 18. feiret vi bursdagen til Jane. Jeg hadde vært på jobb først, så jeg var litt sliten og tok derfor ikke så mange bilder som jeg skulle ønske at jeg hadde.  Angrer på det når det er blogge-tid. Festen var artig og folk koste seg med to gode kaker, den ene bakt av Ida, den andre av bursdagsbarnet selv, og noe godt i glasset.

25151880_10159773039345596_1909763505015810195_n

Kaken Ida lagde til Jane.

25157916_10159773050320596_2441481479069085034_n

KAAAKEE!! 

Vi endte kvelden på Haakons Pub. Ingen overraskelse der. Det føles bare naturlig. Beina går dit av seg selv mer eller mindre.  Jeg var nok fyllesyk dagen derpå, men jeg tror ikke det kan ha vært så ille, ettersom jeg ikke husker det. De virkelig fæle dagen-derpå-opplevelsene har brent seg fast i hukommelsen.  Jeg begynte allerede i november å pynte til jul. Det var så tomt og trist etter at jeg ryddet bort Halloween. Kunne ikke ha det sånn, så nisser og julehjerter ble hentet frem.

25395965_10159773090155596_3075968344732905221_n

Wallsticker fra eBay. 

25353979_10159773101200596_8208811204304379726_n

Festet duk/løper jeg fant på loftet i nummer 51 til veggen med kitt.  Det ble ganske fint synes jeg. 

25348632_10159773140510596_31667459175347417_n

Julehjerter, også disse fra nummer 51, og nisser fra diverse butikker. De små billige er fra Nille. 

25348394_10159768543635596_4070053376158654465_n

Pyntet innhegningen .

24796724_10159751921885596_2520230586610464632_n

Mer julepynt. De glitrende englene er nye av året, kjøpt på Flying Tiger. 

24993482_10159773205455596_3083906108348229357_n

Den fine wallstickeren jeg hentet på posten i dag. Klistret den opp i stua over sofaen. 

30. november var det åpning av julegata, noe som innebar nissetog med fakler, nisser utstyrt med sjokoladekalendere, gløgg og tenning av julegrana. I tillegg var det allsang på stortorget. Julestemningen bare steg og steg. Jeg var i utgangspunktet ikke helt klar for å krype ut av hula mi, forkjøla som jeg hadde blitt, men Ida overtalte meg. Det var kjempekoselig. Helt klart verdt det.

25354126_10159773252485596_7261946942857195514_n

Mange folk som er klare for å gå i nissetoget. 

25289413_10159773264730596_1808932080363776007_n

Korpset er utstyrt med nisseluer.

25158048_10159773282545596_5674928540342823142_n

Nissefrøken Ida. 

25157941_10159773300790596_3716934594472336976_n

I nissetoget. Skulle hatt en fakkel. 

25152014_10159773316675596_4567783539361682380_n

Fikk gløgg av en koselig fyr i en bod. 

25396114_10159773329090596_456643923510067798_n

Nisseselfie.

25299050_10159773345385596_7282608568782063665_n

Hest & slede.

Da toget hadde nådd sin destinasjon, Stortorget, var det tid for litt underholdning. Noen artister fremførte kjente og kjære julesanger og folkemengden sang med. Julenissen snakket litt, etterfulgt av ordføreren, eller var det omvendt. Jeg husker ikke helt.

25158394_10159773418530596_2933667620366578000_n

24993531_10159773466840596_7073943610549121989_n

Julegrantenning.

Etter julegrantenningen var vi så heldige å få en sjokoladekalender hver.

25289483_10159773585740596_976557585305212944_n

Fikk sjokoladekalender. 

Butikkene var åpne lenge, så vi tuslet litt rundt før vi gikk hvert til vårt etter en vellykket kveld.

Reklamer

Oktober

Posted on

Oktober er den store Halloween-måneden.  Vi pleier alltid å feire med brask og bram. Den 28. oktober var det tid for alkohol, masse snop og skumle dekorasjoner. Som alltid, tok jeg litt av. Jeg begynte forberedelsene 14 dager før eventet. Spindelvev med edderkopper ble hengt opp på strategiske plasser, wallstickers prydet veggene og hodeskalle-girlandere pyntet opp i døråpninger.

23172473_10159596838800596_6796702844261492995_n

Dekorert litt.

23231160_10159596867135596_4061444083545694284_n

Edderkopper må til.

23316349_10159596889460596_2823931160675280661_n

23167812_10159596905745596_3325366239067048410_n

23231195_10159596916135596_419500992132208091_n

Ganske fornøyd med hvordan dette ble.

23231627_10159596931105596_3188824644115265492_n

23231290_10159596946860596_1450588129148287641_n

«Sperrebånd» fra Flying Tiger.

19260574_10159596970805596_7909731468155418541_n

Hodeskaller fra Flying Tiger.

23167920_10159596999870596_8246764604252032280_n

På kjøkkenet.

23316571_10159597007550596_159219194992141475_n

23231524_10159597013915596_5939447737746010884_n

Jeg syntes det var passende med kakerlakker i vasken.  Disse er kjøpt på eBay.

23244181_10159597035880596_6600207170102865173_n

Døra måtte selvfølgelig også dekoreres. Wallstickersene fant jeg på Europris, mens skjelettet har jeg fått av Henia.

Jeg skal innrømme at jeg nok har brukt en del penger på pynt og diverse Halloween-stæsj. Jeg var innom Flying Tiger flere ganger i uka og Ann Kristin, som jobber der, påpekte at jeg muligens hadde et lite problem, men jeg satte så stor pris på å pynte og ordne. Jeg virkelig koste meg med å planlegge eventet. Dessuten skal det sies at de hadde veldig mye kult på både Flying Tiger, Søstrene Grene og Nille. Jeg ble litt gira rett og slett. I tillegg til dekorasjonene, måtte snacksen være «skummel» og «ekkel». Jeg fikk diverse ideer fra Google, som jeg jo måtte prøve ut.

23244113_10159597086700596_1092827847342144174_n

En Oreo-edderkopp og en flokk med Oreo-flaggermus. Ideen fant jeg på Pinterest.

23244396_10159597103830596_3508663022798753259_n

Denne fristelsen fant jeg på nettsidene til Tine. Den ble ikke helt slik jeg ville, men smakte godt og så kul ut. Desserten besto av pisket krem, sjokoladesaus og Oreokjeks. Skremmende mange kalorier der altså.

23167830_10159597123520596_3437337565070883817_n

Skummel punsj bestående av Mickey Finn, godteriormer fra Europris og «eyecandy» fra Nille.

Jeg lagde også «gresskar» av skrellede klementiner med en bit stangselleri, blodig popcorn, bestående av smeltet smør med rød konditorfarge, bananspøkelser og kjeks med olivenedderkopper.  Noe ble spist opp, mens mye fikk være i fred for grafsende hender.

23167856_10159597162565596_1790588465014587555_n

23172848_10159597176690596_7819876602879702990_n

Et annet og særdeles viktig aspekt ved Halloween er naturligvis valg av kostyme. Slike ting må gjerne planlegges måneder i forveien, da man gjerne bestiller på nett. I år falt valget på Harley Quinn fra Suicide Squad. Jeg bestilte fra eBay. Det meste rakk heldigvis å komme frem i tide, men ikke alt. Ettersom Fozzy virkelig misliker edderkopper, spleiset Thea, John-Are og undertegnede på et edderkoppkostyme. Sånn er vi da. Fozzy syntes det var helt greit ettersom han slapp å deale med å finne seg kostyme selv.

23131836_10159597236155596_4362086014334161810_n

23319116_10159597245285596_1625728072146706782_n

Fozzy prøver kostymet, som heldigvis passer perfekt.

Ettersom parykken jeg bestilte så skikkelig teit ut på meg, besluttet jeg å heller bestille en time hos Cactus Frisør for å ordne håret.  Det ble veldig kult. Med rød og blå hårspray og litt krøller, var jeg good to go. Det neste på agendaen var sminke. Jeg fulgte en trinn -for-trinn-guide på nettet. Resultatet ble ikke så aller verst.

22885827_10159558434335596_54950421747025891_n

Klar for fest.

23172512_10159599181450596_4523470771556434507_n

Bordet er Halloween-pyntet. Det ble ganske kult synes jeg.

Gjestene dukket opp en etter en i kreative kostymer.

23167999_10159599197200596_2048607415472065784_n

Jane.

22789135_10159558413230596_960703559482646691_n

Ida.

23172782_10159599217090596_6588802480387292679_n

Ann Kristin.

23316293_10159599227625596_7262221905202739197_n

Fozzy koser seg selv om han er edderkopp.

23244332_10159599238930596_502764306534010030_n

Siv og Ida.

23319349_10159599245310596_5534347328114772207_n

Thea og John-Are.

23167939_10159599261645596_5432390892940366364_n

23316607_10159599270825596_8350170898044006703_n

Amund.

23172507_10159599282355596_5600405408915554368_n

Ida og Jane.

Det var en veldig morsom kveld. Jeg koste meg masse og det tror jeg de andre gjorde også. Vi dro etter hvert ut på Haakons Pub. Der kjøpte vi drikke og skravlet med kjente og ukjente til det stengte. Jeg var ikke klar for å kaste inn håndkleet helt enda, så jeg inviterte til nachspiel. Det var vellykket det også etter hva jeg husker. Vi måtte kaste ut en innpåsliten fyr som hadde fått det for seg at han skulle sove sammen med Jane på gjesterommet mitt. Hverken Jane eller jeg var enig i at han skulle få lov til det. Da ble han ganske barnlig og ufin, men han gikk da i hvert fall.

I tillegg til festen har det vært andre sosiale greier i oktober. Den 21. oktober deltok jeg i NOAHs fakkeltog mot pels.  Det var ikke så stort oppmøte som jeg hadde håpet på, men vi var da noen. Vi gikk fra Sigrid Undsets Plass til Lilletorget. Da vi hadde ankommet vår destinasjon ble det holdt appeller fra engasjerte politiske representanter for forskjellige partier. En av disse var Lars Giæver fra MDG.

23167746_10159599338860596_3010893043434522222_n

Jeg har ordnet meg fakkel.

Det har vært diverse kafebesøk. Raymond og jeg var på Atlier Kakao en dag jeg møtte på han i gågata. Jeg var nedlasset med poser fulle av Halloween-stæsj, og skikkelig klar for en liten pust i bakken.

23167657_10159599361000596_1524424821123197671_n

Spicy Chai Latte på Atlier Kakao.

Raymond og jeg hadde også en dag hvor vi var på dagsfylla. Vi hadde begge fri og følte for å koble av litt. Vi satt på Nikkers og testet ut diverse drinker.

23316510_10159599374020596_8294306967383215065_n

Det har også blitt noen lunsjer, frokost for mitt vedkommende, ute. Lars og jeg spiste et veldig godt måltid på Cafe Opus på Strandtorget.

23167850_10159599388635596_3188897433388155157_n

Veldig godt dette her.

Jeg hadde jentekveld hjemme hos meg en helg hvor Ida, Jane og jeg skulle spise digg mat og se på film. Dessverre hadde Jane migrene, så hun kunne ikke komme. Jeg hadde laget i stand masse kyllingsalat og hvitløksbrød ved siden av. Det smakte himmelsk. Det ble en del salat igjen så Ida og jeg hadde i noen dager.

23316392_10159599415995596_5248461666410243309_n

Det har blitt noen besøk på Haakons Pub i løpet av oktober. I tillegg til Halloween, har Jane og jeg vært der en gang hvor vi kun har drukket alkoholfritt. Hun kjørte bil og jeg skulle tidlig opp og til tannlegen neste dag. Bill Morten og jeg var der en kveld etter jeg var ferdig på jobb. Han spanderte noen øl på meg ettersom jeg var ganske blakk. Det var en morsom kveld hvor en øl ble til flere. Rart det der.

23231491_10159599473460596_4187439641118976087_n

Bill Morten og meg på Haakons Pub.

Ida og jeg prøvde noe nytt en fredag tidlig i oktober, jeg husker ikke helt når. Vi var med på Jam-session på BB Lydverket . Ida er flink til å synge og jeg synger uansett. Jeg er ikke direkte tonedøv, og jeg synger klart, men jeg hadde ikke vunnet Idol. Vi besluttet å gjøre noe litt utenfor komfortsonen. Etter noen øl joina jeg gutta på scenen og sang noen sanger. Publikum klappet høflig. Jeg var gira fordi jeg hadde turt å gjøre noe skummelt og kleint. Ida sang ikke, men hun kommer sikkert til å gjøre det en annen gang vi drar dit.

23167662_10159599519000596_1468282758777272093_n

Inge spiller munnspill.

23318990_10159599523215596_3664860643428836896_n

23231644_10159599535625596_2144734906891688120_n

Jeg avslutter med bildet av Hvelvet i høstmørket. Fint hva?

23231342_10159599553310596_5131839691251400521_n

Litt sommergreier

Posted on

Det har ikke bare vært fokus på flytting denne sommeren, jeg har også fått presset inn litt sosialisering. Blant annet var jeg med på å feire Elise sin 20-årsdag 1. juli . Det var koselig. Fozzy, Siv og Agnete var også der. I tillegg hadde Elise besøk av ei god venninne. Vi spiste kake og spilte «Busstur». Hver gang jeg spiller det må jeg alltid drikke så mye. Denne gangen var intet unntak. Heldigvis hadde jeg fri dagen etter. Kaka var god i likhet med stemningen.

21230944_10159290020430596_6859904082631520224_n.jpg

God kake.

Ettersom opphavet var her i forbindelse med flyttingen, kunne pappa hente meg da det var på tide å dra hjem. Han kjørte også Siv og Fozzy hjem, noe de satte stor pris på. En gang jeg gikk forbi polet, det hender seg faktisk at jeg bare går forbi, ikke innom, så jeg denne lappen henge på vindusglasset. Jeg tok bilde av den siden jeg syntes den var litt søt. Den minnet meg om Jack. Dette er noe han kunne ha gjort i et av sine mange kreative øyeblikk. Jeg har ikke spurt han om det var han. Det må jeg huske å gjøre.

21106600_10159290054010596_297414060450863730_n.jpg

Synes denne var litt søt jeg da.

Jeg var også ute og spiste noen ganger på Heim med opphavet mellom slaga. Man trenger påfyll av energi når man er midt oppe i en flyttesjau.

21192741_10159290070905596_1315538563373218274_n.jpg

Fish&Chips på Heim. Sinnssykt godt.

Den 9. juli var Bill Morten og jeg på besøk hos Lars og Rita hos foreldrene til Lars, som var på reisefot. Rita og Lars passet på huset og Millie, familiens hund gjennom mange år. Lars hadde laget lasagne for anledningen. Den var supergod. Jeg mumset lykkelig i meg og skylte det hele ned med god vin.

21106526_10159290078690596_3347170247667656182_n.jpg

Selfietime

Vi hadde det kjempegøy den kvelden.  Det kom litt flere folk innom , men de dro igjen ganske fort ettersom Millie ble stressa av så mye liv og røre. Hun hadde vært syk en stund, og døde ikke så lenge etter besøket, så jeg er takknemlig for at jeg fikk tilbringe litt tid med henne. Hun var så søt og god den hunden. Alle tok det hardt da hun ble borte. Den 14. juli var det noe underlige greier i Lillehammer. Det var masse fargerike campingbiler i alle mulige former og fasonger, som spilte høy musikk og tutet. Jeg fikk litt russetid-følelse.

21151480_10159290182855596_5385984408024184550_n.jpg

Høy partyfaktor fra denne «båten».

21192993_10159290198470596_5288142034347655140_n

Her har vi en limousin og noen vikinger også.

21151719_10159290207385596_554455004738856991_n

Det var på vei hjem fra jobb at Remi og jeg la merke til disse pussige partydoningene. Jeg måtte selvfølgelig stoppe for å ta noen bilder, mens han ikke var videre interessert. Vi dro hjem til Grønstads Gate 51 hvor vi lagde mat, les Remi lagde mat og jeg drakk vin. Maten var kjempegod. Det er den alltid når Remi lager den.

21106321_10159290228755596_759635840505747893_n.jpg

Den gode maten.

Etter maten fikk jeg hjelp av besøket mitt til å bære noen flyttekasser bort til mitt nye hjem. Jeg fikk hjelp til å blåse opp daleken min også.  Jeg hadde fått den i surprisegave av Hege og Anders. Det sto ikke hvem gaven var fra, men da jeg så hva det var skjønte jeg at det ikke kunne være fra andre enn dem.

21231164_10159290292385596_8373916931975565831_n.jpg

Oppblåsbar Dalek.

Daleken «døde» dessverre litt senere, da det hadde blitt hull i den, men jeg har i det minste dette kule bildet av den.  19. juli hadde jeg besøk av Livka og Elin. De hadde tatt seg en Lillehammertur og bodde på Hotell Hammer. Det var veldig koselig å se dem igjen. Jeg møtte dem på Strandtorget etter jobb. Det ble litt shopping, både av klær og øl.

21151343_10159290325385596_6576034301125622526_n.jpg

Impulskjøp av hodeplagg.

21106708_10159290337125596_5045226321193292830_n.jpg

Måtte jo kjøpe Fossum-øl grunnet navnet. Fozzy heter jo Marius Fossum. Han fikk også en flaske.

Etter Strandtorget dro jentene tilbake til hotellet for å ordne seg litt, deretter kom de bort til meg i den nye leiligheten, hvor det ventet Fossum-øl på dem. Vi satt på verandaen og inntok ølet, som det viste seg at ingen av oss likte spesielt godt, beklager Fozzy. Hadde jo vært kulere om det hadde smakt dritdigg, men nei.  Etter ølen dro vi bort på Heim, hvor vi var så heldige å akkurat rekke matserveringen før den stengte. Det ble Fish&Chips på oss alle.

21151757_10159290367630596_8512415177879111490_n.jpg

Elin og Livka på Heim.

21106570_10159290378695596_2906843656031691902_n

Koselig.

21149893_10159290403410596_4383249839292543663_n

Jeg blir aldri lei dette her.

Vidar Christian dukket også opp etter hvert og holdt oss med selskap. Liv Katrine og jeg ble med han videre til Paddys for å spille biljard, mens Elin tok en tidlig kveld. Det var gøy å spille. Vidar vant over oss, men Livka og jeg var et bra team allikevel. Etter en time eller to, dro også Livka og jeg hjem. Jentene måtte stå opp tidlig om de skulle rekke hotellfrokosten og jeg skulle på jobb.  En dag jeg tuslet i byen med Henia, unnet jeg meg denne shaken fra Mix.  Jeg prøver støtt og stadig å holde kaloriinntaket under kontroll, men det er ikke alltid så lett.

21231151_10159290453065596_4521238577272400456_n.jpg

Sommershake. Smakte himmelsk rett og slett. Man fikk beholde glasset også.

Den 21. juli var jeg på middag hos Bill Morten. Jeg var i spise-sunt-modus så jeg foreslo fisk. Det smakte fantastisk.

21151671_10159290477440596_8568649606999408021_n

Fiskemiddagen.

Da vi hadde spist oss mette var det film og cider. Valget falt på Fear And Loathing In Las Vegas, som jeg ikke hadde sett. Den var sprø, men ganske underholdende.  Dagen etter var det grilling hos Stig med Henia og Raymond. Ikke akkurat slankemat, men det er jo en av sommerens mange gleder. Jeg hadde med krydret grillribbe og vegetarpølser, sistnevnte fordi jeg har hørt så mye bra om dem at jeg bare måtte prøve selv. De var helt ok.  Henia og jeg hadde også med potetgull.

21231138_10159290508625596_5985269353602490655_n.jpg

Vi var heldige med været.

21191867_10159290514015596_8247001648176730263_n.jpg

Grillmat.

Vi spiste, drakk og lo masse, slik det skal være på en vellykket grillkveld. Ettersom det ble kaldt etter hvert, flyttet vi oss inn og fortsatte festen der. Da det var på tide å komme seg hjem, ble vi hentet av pappa. Han kjørte Henia og Raymond også.  Jeg avslutter dette innlegget med bilde av desserten jeg spiste sist Hege og Anders var på besøk. Hvorfor? Vel, fordi  brunostis.

21192663_10159290544380596_7200839433832979647_n

 

PerfectShadeOfGrey

Posted on

Det er mye snakk om «grey» , as in «50 shades of» i disse tider. Selv har jeg ikke lest noen av bøkene, eller sett filmen. Kommer sikkert til å gjøre det før eller senere, men det har ikke vært på prioriteringslisten. Imidlertid elsker jeg fargen. I lengre tid nå har Sjefen vært «enebarn». Han har hoppet omkring, og virket lykkelig nok, men det har jo hele tiden vært planen at han skal få en kaninvenn. Ikke noe slår en artsfrende, tross alt. Noen han kan humpe på og vaske ørene til. Det virker som om det har vært «kanintørke» i Lillehammer. De som har kommet inn, har enten vært feil rase eller kjønn. Missforstå meg rett, de har vært veldig søte, dvergvedder-guttene, der de har hoppet rundt med hengeørene sine, men jeg var på jakt etter en søt hermelin-jente. Plutselig en dag fikk jeg en telefon fra dyrebutikken på Strandtorget. Jeg ble informert om at det nå hadde kommet inn et kull med hermelin-kaniner, og at en av dem var en liten jente. Jeg dro ned dit dagen etter for å ta en titt. Det var jo tross alt ikke sikkert det var «den rette». Jeg ble supersjarmert ved første blikk. Noe så nydelig. Bestemte meg der og da for at jeg skulle ha henne med meg hjem.  Kaniner i seg selv er ganske rimelige, burene derimot, og alt det andre utstyret, koster en god del. Jeg hadde planer om at de, etter at de hadde bondet, skulle sitte i samme bur, men få hoppe mye fritt rundt når jeg er hjemme og kan følge med. Slik det er nå, når hun er såpass liten, må de ha hvert sitt bur. Jeg hadde planer om å kjøpe et som ikke var så altfor stort, og dyrt, ettersom hun jo ikke skulle bo der permanent, men de hadde bare store dyre bur, så da ble det jo et slikt et. Nå har hun i hvert fall masse plass. Jeg var på Strandtorget med Camilla og nevøen hennes, men ingen av oss kunne bære det store buret. Hverken jeg eller Camilla kunne bære tungt, jeg på grunn av operasjonen og Camilla fordi hun er høygravid. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å tvinge en stakkars tolvåring som ikke kjente meg til å bære det heller, så jeg fikk en drosjesjåfør til å hjelpe meg. Han bar alt sammen ut i bilen, neste stopp Grønstads Gate. Kaninjenta mi har fått navnet Nille, og hun har en perfekt nyanse av grå.

Første møte med Nille.

Første møte med Nille.

10361331_10155232728935596_5994448275873001132_n

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nydelig farge.

Nydelig farge.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

#socute #vaskeseg #babybunny #kanin #jente #Nille #newpet #skjønneste #hermelin

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

 

#Nille #socute #cutenessoverload #babybunny #hermelin #jente #kanin #kjæledyr

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

I tillegg til å ha kost med kaninen, som jeg jo i grunnen har lyst til å gjøre hele tiden, har jeg passet på å gi Sjefen, kaninen ikke mannen, mye oppmerksomhet. Vil jo ikke at han skal føle seg glemt eller utenfor. Jeg lot han hoppe ute for å se hvordan han reagerte på buret, og hun som holder til inne i det. Han ble helt kjempegira. Løp rundt og rundt og prøvde å komme inn i det. Jeg syntes han ble litt i overkant ivrig og voldsom, så jeg passer godt på når han har utetid. Vil jo ikke at han skal skade henne gjennom sprinklene heller. Hun er jo så bitteliten. Han blir stor i forhold.

 

Ellers har jeg fordrevet tiden med å konstant sjekke postkassa etter svar på prøver, og etter pakker fra eBay. Ingen svar å oppdrive, men heldigvis noen pakker. Jeg fikk hjertet i halsen en dag jeg så en stor konvolutt med KREFTFORENINGEN i, helt riktig, store bokstaver. Jeg innså heldigvis fort at det bare var det vanlige «tiggerbrevet» som hadde dumpet ned i postkassen min. Det ville jo uansett ha stått «Sykehuset Innlandet» på den konvolutten jeg venter på.

Marc Jakobs-øredobber i gull. Bestilt via ebay.

Marc Jacobs-øredobber i gull. Bestilt via eBay.

I de siste dagene, har det vært mye sol. Dette er naturligvis et gledelig fenomen. Det har blitt mer vårlig, og det er deilig med sol igjen, men øynene mine synes ikke det er spesielt artig. Det er veldig skarpt lys ute, og kombinasjonen snø og sol er vond. For ikke så lenge siden måtte jeg gå hjem fra jobb med migrene. Jeg klarte ikke sitte ut den siste halvtimen. Jeg ante ikke hva de jeg snakket med sa eller hva jeg selv svarte. Alt jeg klarte å tenke på var hvor kvalm og dårlig jeg følte meg. Dataskjermen og lyset i taket var uutholdelig.  Jeg sjanglet hjem og la meg under en kjølig dyne i stummende mørke. Slik har jeg det noen ganger. Særlig om senvinteren og våren. Påsken kan være en utfordring. Dagen etterpå var jeg ikke det spor bedre. Jeg ringte til jobben og tok ut en egenmelding. Fikk i meg litt mat og drikke og koste med Nille i mørket. Jeg ble heldigvis gradvis bedre, og jeg kom meg på jobb igjen dagen etter, som var en lørdag. Etter jobb var jeg  på fest hos Lars. Heldigvis var jeg i form til det.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Ettersom jeg hadde tatt Zyrtec og jeg var flink til å få i meg masse vann, var jeg heldigvis i fin form på jobb dagen etter. I går hadde jeg en herlig fridag, som jeg tilbrakte sammen med herlige folk. Jeg besøkte Camilla og Kenneth i huset deres. De har fått det veldig fint. Camilla hadde bakt en god gulrotkake, fra bunnen av. Flink. Henia kom også en tur innom. Vi skravlet og koste oss. Etter en stund lagde Camilla innbakte pølser. Helt genialt godt. Det skal jammen jeg begynne å lage også veit jeg. Hege dukket også opp i løpet av kvelden. Klokken 20.00 dro Lars og jeg ut for å spise på den indiske restauranten i byen. De har utrolig god mat der. Vi delte en flaske rødvin og spiste butterchicken med hvitløksnanbrød til. Himmelsk godt. Rita jobber der, og siden det ikke var noen andre enn oss der, kunne hun skravle med oss.

God stemning på Lundegården.

God stemning på Lundegården.

Det var i det hele tatt en veldig koselig fridag.

Ukens neglpynt.

Ukens neglpynt.

Jeg avslutter blogginnlegget med et bilde av ukens neglpynt.

Ta av deg trusa og legg den i lomma

Posted on

Jeg har endelig litt tid og overskudd til å blogge litt om hvordan ting har vært den siste tiden. Operasjonen er gjennomført. Jeg har vært i gjennom konisering av livmorhalsen, som det så fint heter. Dette innebærer at jeg har fått  skåret bort de delene av livmora med celleforandringer. Kirurgen brukte laser for å utføre inngrepet. Visstnok er kniv og skalpell noe som hører fortiden til. Dagene før operasjonen var nervepirrende og slitsomme. Jeg hadde aldri ligget på operasjonsbordet før. Jeg visste ingenting om noenting av det som skulle skje. Jeg både ville, og ikke ville, ha narkose. Jeg hadde ikke lyst til å klippe neglene mine korte, selv om det sto i heftet jeg fikk tilsendt i posen at neglelakk skulle fjernes og negler klippes. Heller ikke fristet det særlig å fjerne  piercinger. Jeg kommer til å bruke evigheter på å feste smykket igjen, tenkte jeg. Dette er jo i  og for seg et ganske trivielt problem i det store og hele, men det opptok meg merkelig nok, i likhet meg neglproblematikken.  Jeg fikk vite at man fjerner piercinger for å unngå brannsår, et faktum som virket noe ulogisk før jeg fant ut om laseren. Neglene, derimot, lot jeg være både lange og med neglelakk. Dette var visst heller ikke noe problem, selv om det ikke var helt ideelt. Grunnen til at man ikke skal ha neglpynt, er at man skal kunne se det på neglene dersom en pasient mister bevisstheten, eller får for lite oksygen under en operasjon. Da blir de blå. Jeg fikk ikke narkose, men lokalbedøvelse. Derfor var det heller ikke så viktig med gjennomsiktige negler. Jeg hadde med meg mamma og noen venner på venteværelset. Vi satt plassert i 3. etg, dagkirurgi. Jeg skulle egentlig opereres klokken 11.00, men fikk beskjed dagen før om at operasjonen var fremskyndet til klokken 09.00. Like greit, tenkte jeg. Før inn, før ferdig. Selvfølgelig var det ikke fullt så enkelt. Jeg måtte først vente ute i venteværelset til klokken 10.00. Noe med klargjøring av operasjonssalen. Helt greit for meg. Kunne da klare en time til. Hadde ikke spist siden klokken 18.00 kvelden i forveien, men jeg var ikke spesielt svimmel eller kvalm av den grunn. Adrenalinet holdt meg nok i gang. Deretter kom det en koselig pleier og hentet meg inn på oppvåkningen, hvor jeg skulle sitte i en nitrist pysj og en enda tristere badekåpe og vente på at det ble min tur. Jeg fikk servert noen gigantiske piller og et lite glass vann. Beroligende. Før jeg ble «beroliget» måtte jeg imidlertid streve med å få i meg pillene.

 

Jeg har alltid hatt problemer med å svelge store piller. Det virker som et uoverkommelig hinder. Jeg gjorde derfor slik jeg alltid gjør når jeg står overfor slike utfordringer; jeg delte dem i små biter. Etter en stund var alle delene svelget. Sykesøsteren dukket opp for å sette inn en kanyle i armen, noe som skulle by på problemer ettersom åren «rullet vekk». Etter et nytt forsøk, og en ny arm, fikk hun det heldigvis til. Hun la ut om store nåler og diverse andre skremmende ting der jeg satt, men det gikk ikke særlig inn på meg. Tror pillene hadde begynt å virke. Plutselig var hun borte igjen, og jeg var overlatt til meg selv i en lenestol bak en skjerm. Det var flere andre på «oppvåkningen». Noen lagde mer lyd enn andre. Til å begynne meg trodde jeg kilden til en usedvanlig støyende person kom fra en veldig gammel dame med pipestemme som klaget over smerter. Det viste seg at den tilhørte en ung jente. Så feil kan man altså ta. I det som virket som en evighet hørte jeg på: «Det gjøøør sååå voooooondt!» Det begynte som lav sutring, og økte i volum lik en vekkerklokke. Hun hadde nok helt sikkert vondt, og jeg burde nok ha syntes synd på henne, men alt jeg kjente var nervøs irritasjon og trangen til å kvele henne med en pute. Smerteropene varte en stund, akkompagnert av en telefon som ringte og ringte. Trodde et øyeblikk jeg skulle bli gal. Det hadde nemlig gått noen timer siden jeg ble plassert i stolen, blodsukkeret var lavt og lunta kort. Etter at kvinnen som ikke var en gammel dame begynte å kaste opp, fikk hun enerom. Jeg tenkte mye på hva slags operasjon hun hadde tatt. Håpet inderlig at det ikke var den samme som den jeg skulle ta. Timene gikk, og jeg var sikker på at de hadde glemt meg. Jeg tror nok jeg må ha ventet i den stolen i ca 4 timer. Plutselig var det min tur. Jeg ble presentert for teamet av leger jeg skulle ha rundt meg, hele 3 stykker. De stilte festlige spørsmål av typen:»Har du løstenner?». Etter at jeg hadde ledd meg ferdig, svarte jeg at det hadde jeg ikke. Jeg ble så bedt om å ta av meg trusa og legge den i lomma på den kjipe slåbrokken, hvor jeg faktisk glemte den. Det morer meg litt at det kanskje et eller annet sted på avdelingen går noen med trusa mi i lomma. Mest sannsynlig har den blitt funnet, men det er morsommere å late som om den ikke har det. Jeg hadde selvfølgelig på meg truse da jeg dro hjem. Var ikke så loka, selv om jeg riktignok ikke fant utgangen til venterommet. Den var rett ved siden av meg. UTGANG. Store bokstaver på en diger dør, men nei jeg måtte altså spørre om veien. Det var visstnok ikke første gangen noen hadde gjort det, heldigvis. Følte meg rimelig teit allikevel.

Truseløs og ikledd den treige pysjoverdelen, ble jeg plassert på operasjonsbenken. Jeg la meg tilrette og de festet en slange med sovemedisin til kanylen i armen. Vet ikke hva jeg fikk, men jeg slappet i hvert fall ganske greit av. Fikk en del lokalbedøvelse nedentil også. Jeg rakk å tenke at dette var jo tross alt ikke så ille, før de begynte å skjære i meg. Var visst vondt likevel ja. Kjente det for å si det sånn. Sovemedisinen ble byttet ut med smertestillende. Tårene rant. Jeg lå og lyttet til pipene, som jeg regner med var lyden av pulsen min, og samtalen mellom to kirurger om hvor mye de skulle ta og hvor de skulle skjære. Inngrepet skulle vare i 20 minutter. Jeg vet ikke om det varte i 15 minutter eller en time. Jeg hadde ingen begreper om tid, men til slutt var de endelig ferdige med å «dra i livmora mi». Det var ganske ubehagelig. De festet på meg en slags truse og et bind. Måtte regne med å blø litt. Planen var at jeg skulle gå inn på «oppvåkningen» for egen maskin. Fungerte dårlig. Jeg forpurret den planen ved å bli akutt kvalm og fryktelig svimmel. «Hun er visst litt blek». «Vi trenger en seng!» Plutselig fikk jeg kvalmestillende i armen. Jeg må si at det var forskjellen på helvete og himmel. Jeg ble trillet inn til de andre ventende pasientene, og ble endelig spurt om jeg ville ha noe å spise eller drikke. Gjett om jeg var klar for det. Jeg helte nedpå med juice og fikk i meg brødskivene. Overraskende godt pålegg. Legene fortalte meg at jeg hadde vært en veldig flink og rolig pasient under operasjonen. De skrøt av neglene mine også, prydet med rosa neglelakk og hodeskaller for anledningen.

Litt blek etter inngrepet.

Litt blek etter inngrepet.

1533866_10155200543410596_3461083680352461632_n

Mens jeg lå i sengen og slappet av, dukket det plutselig opp en ny lege. Han presenterte seg og informerte meg om at det nå var tid for operasjonen min. «Nå skal du trilles inn». Jeg svarte med en forbløffet, og litt snøvlende stemme at jeg jo nettopp hadde blitt trillet ut. «Skal jeg inn igjen?». Han innså at han snakket med feil pasient og lurte fælt på hvor hans pasient hadde blitt av. Det er nok lurt å følge med ja. Da klokken var blitt 15.15 hadde jeg kommet meg såpass mye at jeg fikk lov til å dra hjem. En av legene fra teamet mitt informerte meg om rekonvalesensen og hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre. Fikk med meg en brøkdel av det hun sa. Heldigvis fikk jeg et ark med viktig info og et nummer jeg skulle ringe hvis jeg hadde noen spørsmål. Da jeg hadde funnet riktig dør, og møtte igjen folka mine, som for øvrig virket veldig glade for å se meg, var det på tide å komme seg hjem.  I løpet av ventetiden, hadde en strøm av gode venner vært innom for å ønske lykke til. De fikk ikke slippe inn der jeg satt, men det er koselig å vite at de bryr seg. Mamma hadde reist fra Vikersund for å være hos meg operasjons-uka. Både hun og min kompis, Øyvind, var på plass på venterommet. Øyvind måtte styre meg i retning bilen sin, ettersom jeg var på vei mot bilen ved siden av. Jeg hadde vært så heldig å få en bukett med vakre blomster av noen venninner, og det eneste som sto i hodet på meg var at jeg måtte skaffe meg en vase. Jeg hadde jo ingen. Piercingene hadde jeg satt inn igjen. Jeg overtalte en sykesøster til å sette inn den som var vanskelig å feste. Det neste på agendaen var derfor denne vasen. Mamma, Øyvind og jeg toget  inn i en blomsterbutikk. Valg av passende vase ble gjort. Egentlig var den ganske upassende, da det i ettertid skulle vise seg at den lakk. Etter vasekjøpet var det tid for sushi. Hadde gledet meg til det hele dagen. Jeg mumset lykkelig i meg laks og ris og gledet meg over at fasten endelig var over.

 

Det var godt å komme hjem  til sofaen etter koniseringen. Hele greia, inkludert den lange ventetiden og alle dagene i forveien med nervøsitet og dårlig søvn, tok på mer enn jeg hadde forventet. Jeg følte meg som om jeg hadde blitt overkjørt  av en dampveivals, ikke bare fysisk, men også mentalt. Jeg antar dette er en ganske vanlig reaksjon. Da det var bysselalle-tid oppdaget jeg plutselig noen merkelige utvekster på kroppen, som skulle vise seg å være elektroder. Legene tar seg vel ikke tid til å fjerne disse.

10982465_10155200677790596_1253569216417334134_n

De etterfølgende dagene hadde jeg nok å ta meg til. Jeg hadde fått beskjed om å holde meg i aktivitet, sløving på sofaen var ikke lov. Etter en operasjon blir man ofte oppmuntret til å være aktiv for å hindre dannelsen av blodpropp. Mamma og jeg gikk på cafe med gode venner av meg, vi var på shopping og sist, men ikke minst spiste vi mye ute. Vi brukte nok en del penger, men det var verdt det. Vi var også på besøk hos Jane og Elise, hvor vi fikk servert gode brownies.

På Egon med mamma.

På Egon med mamma.

Lørdagen var det «posesalg» på Strandtorget, nærmere bestemt på BikBok. Man kunne forsyne seg med ti plagg til 150 kroner. Billig. Det var ikke mulig å prøve plaggene, ettersom de befant seg på stativ ved en bod, et stykke unna butikken, ja faktisk i en annen etasje. Mamma og jeg møtte opp rett etter at det hadde åpnet, klare til shoppingdyst. Vi hadde ikke tatt oss tid til frokost engang. Førsteprioritet var å sikre seg de beste plaggene før det ble tomt. Etter at tyve plagg var trygt plassert i to poser, kunne vi spise. Jeg har fått streng beskjed om at jeg ikke får bære tungt. Synes dette er et veldig relativt begrep, men jeg har fått erfare at det ikke trenger være så veldig tungt før man kjenner det i livmora. Det så nok litt rart ut at mamma, etter vårt besøk på Strandtorget, bar et lass med poser, mens jeg ikke bar noen. Jeg fikk etter hvert byttet ut den lekkende vasen med en mye kulere en som jeg kjøpte på Libertine i gågata. Der har de mye fint, og dyrt. 300 kroner for en vase er jo litt i dyreste laget, men den var så utrolig kul at jeg brukte mine siste slanter på den. Lønningsdagen var tross alt like rundt hjørnet. Hvor kul er ikke denne?! 

Den lekkende vasen ble tømt for vann. Den egnet seg fremdeles til falske blomster. Den var jo tross alt for fin for å kastes, og jeg hadde, som vanlig,  ikke tatt vare på kvitteringen.

10991146_10155200823615596_5536939636538783354_n

 

Jeg avslutter med dette artige bildet av mine herlige jenter ❤

1506829_10204767057590847_877650294700692009_n (1)

 

God natt 🙂

Julaften


Blackadder på tv og sulten river i magen. Jeg har kastet på meg en kjole og gredd håret, men jeg har ikke sminket meg denne gangen. Mitt litt bleke oppsyn passer til humøret. Er litt nedtrykt og sliten, egentlig, selv om det kanskje ikke er lov i julen. Sliter med å dytte medisin i kaninen. Hun, på sin side, sliter med å puste. Noe som får meg til å gråte innvendig, og utvendig. Hun vil trolig ikke klare en ny operasjon. Inne i mellom kvikner hun til og hopper litt rundt. Jeg gleder meg litt over julen inne i mellom da. Gleder meg til julematen og gavene selvfølgelig. Har sett siste del av :»Tre nøtter til Askepott», jeg sov under første halvdel, og masse Disneygreier. Etterhvert kommer det vel koselige julefilmer på løpende bånd. Håper jeg. Jeg har mest sannsynlig sett dem et par ganger før, men det gjør ingenting. På Facebook hoper det seg opp med julehilsener og juletrær. Det er tydelig julestemning over hele linja. Her hos familien Andersen begynner fruen i huset snart på middagen. Først må hun imidlertid fjerne noen små runde kuler som har havnet litt her og der. Slik er det når man har kaniner. Jeg tenker ikke over det lenger jeg da. det er jo for det meste hardpresset høy. Pappa og jeg tuller med at vi har plassert noen kuler på strategiske plasser diverse steder. Selvfølgelig har vi ikke det, men det er en litt morsom tanke. Jeg har ikke så mange planer for julen egentlig. Blir nok mye pleie av mitt forhold til tven, datamaskinen og diverse bøker. Skal kose mye med mine søte kaniner og besøke min venninne Tonje. Har ikke sett huset hennes i Geithus enda, og det er strengt tatt på tide. Dessuten har vi planer om å lage noe, rispuffer med sjokolade. Har aldri laget det før. Jeg føler meg klar for det, ettersom pupperkakene ble spiselige. Mamma ble inspirert og har nå planer om å lage pupperkaker til neste jul. Det er koselig med tradisjoner synes jeg. Både nye og gamle.

 

Nå hører jeg av skramlingen på kjøkkenet at julematlagingen er i gang. Det blir kålrabistappe, medisterkaker, poteter, ribbe, surkål og rødkål. Medisterpølsene venter vi med til en annen dag. Blir nok av dager å stappe i seg. I januar må vi trimme det av oss igjen. Da er det reklamer for slanke-ditt-og-slanke-datt. Jeg vet ikke hva slags planer jeg har for nyttårsaften. Har ikke lagt noen egentlig, annet enn å ha nyttårsnegler. Jeg ser det an. Det dukker sikkert opp noe. Champagnen er i hvert fall klar. Alexander Bonnet venter tålmodig på hylla. Koster bare 200 kroner, rimelig til champagne å være synes jeg, og god. Jeg har stjerneskudd også. Jeg tror jeg har vært ganske snill i år. Får nok besøk av nissen ja. I motsetning til Netflix, som bare får kull i julestrømpa. Ærlig talt, fjerne Black Books og Love Actually. Skammelig. Jeg hadde gledet meg til å se noen sesonger av Black Books. Love Actually har heldigvis opphavet på dvd. Dette er grunnen til at jeg foretrekker å ha alle gode serier på dvd eller blue ray. Plutselig er det ikke mulig å streame det lenger.  Det minner meg om at jeg må bestille sesong 5 og 6 av true Blood når jeg får nok poeng på panel.no.  Svarer man på nok undersøkelser, vil man etterhvert ha en del poeng som man kan veksle inn i universale gavekort. Julesanger på tv nå. Black Adder er vel ferdig så pappa har byttet kanal. «Her kommer dine arme små», synger de. Før trodde jeg alltid at de sang:»Her kommer dine armer små». Syntes det var ganske grotesk. Så for meg kroppløse armer som kom mot meg. Drikkevarene i år blir noen juleøl og ganske mange clausthalere, det var visst et tilbud man ikke kunne la gå fra seg. Noen av dem eksploderte i kjøleskapet da. Kanskje det var noe galt med dem, eller det var for kaldt. Hvem vet. Pappa tok bilde og sendte en klagemail til Hansa. Satser på at vi får en kasse med gratis øl som plaster på det såret som pappa fikk da han plukket opp glasskårene. Får vi en nøkkelring eller noe blir jeg skikkelig sur. Vi burde ha sendt bilde av såret og blodet også. Bare sånn for sikkerhets skyld. Neste gang. Banning fra kjøkkenet. Høres ut som om noe ble mistet i gulvet. Tror ikke det var noe spiselig da, som saus eller noe. Jeg har mistet litt av julestemningen etter at jeg leste om potensielt farlige og forurensende telys. Tydeligvis bare de fra Åhlens som er trygge. De andre kan enten eksplodere eller gi masse sot i lungene. Flott. Jævlig god jul liksom. Kommer nok til å fortsette å kjøpe de billige telysene, de med parafin i. Kan late som om jeg røyker eller noe. Det var visstnok like skadelig som passiv røyking. Jeg som brenner så mye levende lys. Nå er liksom ikke det lov heller, med mindre de altså er fra Åhlens. Da må jeg på Strandtorget. Melk er visst heller ikke bra. Leste et sted at de som drakk mye melk levde kortere enn de som ikke gjør det. virkelig? Melk liksom. Jeg kommer nok til å brenne billiglysene fra Nille mens jeg heller i meg litervis med skummel melk. Bare på trass. Sånn er jeg da. Det er bare telys og melk, ikke heroin eller russisk rulett. Ohh Sølvguttene på tv. Snart er det Karl Bertils jul. Den er morsom. Når vi er så mette at vi nesten kaster opp, er det på tide å åpne noen gaver. Jeg prøver å åpne dem sakte og med litt tid mellom hver gave. Det går bra helt til det ikke gjør det og jeg river av papiret med griske bevegelser. Når gavene er åpnet føler jeg meg alltid litt trist. Tross alt en stund til neste gang. Ønsker alle en riktig god jul. Jeg er plutselig tilbake.

GOD JUL

GOD JUL

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.