RSS Feed

Tag Archives: svømme

Fylla vs trening

Posted on

Jeg har hørt rykter om at det er sommer, men jeg vet ikke helt om jeg tror på det. Det er 02. juni, men det er bikkjekaldt. Ullgensere,pledd og en diger paraply fra IKEA, som for øvrig åpner seg opp selv, gjerne inne i butikker, har vært mitt tilbehør de siste ukene. I dag hadde vi hele 8 grader og øs pøs regnvær. I morgen skal visst solen vise seg, i hvert fall i følge YR. Jeg så et lite glimt av solen i dag tidlig. Jeg sto opp grytidlig for å dra på alt-for-tidlig-svømming på Jordekstad sammen med min nye svømmepartner, Sara, og en venninne av henne. Vi svømmer fra 07.00-08.00. Jeg er stort sett veldig glad i å sove lenge. Jeg legger meg ofte sent, og sover til langt på dag. Imidlertid, gjør jeg et unntak for å svømme. Benytter jeg meg av morgensvømming, rekker jeg fint jobb etterpå uten å stresse. Jeg hater å ha dårlig tid. En annen fordel ved å være i svømmehallen såpass tidlig, er at man for det meste, ikke alltid, har god plass. Det hender seg det er noen som plasker og spruter litt i overkant mye når de crawler forbi, men stort sett tar folk hensyn. Hvis de ikke gjør det, hjelper det å kremte, eventuelt knurre litt. De pleier å flytte seg da. Jeg har som mål å rekke å svømme minst 60 x 25 meter, 1500 meter, på den lille timen jeg er der, og det er helt uaktuelt å ikke klare det bare fordi noen vimser i veien for meg. Når klokka nærmer seg 08.00, pleier det stort sett bare å være meg igjen, noe som passer meg helt utmerket. Som regel får jeg lov til å være der til jeg har klart målet mitt, selv om klokka er litt over. Denne nye entusiasmen jeg har klart å oppdrive de siste ukene, har å gjøre med at jeg har lagt meg til en sunnere livsstil. Dette er vel i hovedsak drevet av ønsket om «sommerkroppen», i motsetning til alternativet som er «ostepopkroppen». Det var en periode i mai, hvor det ble veldig mye drikking og masse usunn mat. Resultatet lot ikke vente på seg, et skritt nærmere «ostepopkroppen». I tillegg til at klærne ikke lenger passer, føler man seg daff, sliten og råtten innvendig. Det var helt klart på tide med en forandring. På jakt etter raske løsninger, som jeg dessverre alltid er, stappet jeg i meg alt jeg kom over av detox- greier og colon-rens. Mulig jeg overdrev en smule. Hadde en stund veldig vondt i magen, men det ville være løgn å si at det ikke var effektivt. Kroppen kvittet seg med masse avfalls-stoffer, og vekten gikk tilbake til et mer akseptabelt tall. Jeg begynte å lage meg sunnere måltider. Kjøleskapet som tidligere inneholdt øl og majones, ble plutselig stappfullt av fargeglade grønnsaker og frukter. Jeg kuttet ned på alkohol, og økte inntak av vann, gjerne med sitron eller annen frukt.

På min «sunnhetsreise» har jeg lært at det ikke nytter å bare ta et stort antall sit-ups, for så å forvente en flat, muskuløs mage. Det er nødvendig med annen trening i tillegg. Dersom man ikke samtidig reduserer fettprosenten, vil ikke magemusklene synes under fettlaget. Jeg har ingen forhåpninger om en vaskebrettmage, og jeg har ingen planer om å sulte meg for å oppnå en kjempeflat en. Jeg vet at jeg til tider har en tendens til å bli litt fanatisk når jeg jobber for å oppnå noe, dette være seg en skoleoppgave, en pallebenk, eller vektreduksjon. Ettersom jeg vet hvordan jeg kan bli, passer jeg også på å ikke la det hele skli ut. Hvis man nekter seg alt man har lyst på, konstant veier seg og bare spiser cottage cheese, vil man til slutt glemme igjen nøklene sine i  ytterdøra, på utsiden,  en hel natt, eller plutselig begynne å gråte i situasjoner hvor man ellers har hatt overskudd. Man kjører huet sitt, fyller det med triste tanker. Det er slitsomt å være sulten hele tiden, og trøtt fordi magen knurrer om natten. Det er helt motsatt av hva man ønsker å oppnå med treningen;energi og glede. Slik det er nå, er jeg ikke sulten hele tiden. Jeg spiser lite, men ofte, hver 3. time og jeg unngår å spise for sent. Jeg gleder meg til å trene, og jeg har god samvittighet etter treningsøkten. Når det gjelder alkohol, er det absolutt lov inne i mellom. Men det er viktig å drikke rikelig med vann, ikke bare for å unngå dehydrering, men fordi levra, som skal forbrenne alkoholen, ikke tar seg av sine «normale» oppgaver når man drikker. Den tar seg av gifta vi heller i oss først, alt annet blir nedprioritert. Drikker man vann med sitron, booster man forbrenningen av fett og alkohol.

Dersom man unner seg noe godt i glasset, eller en dessert stappfull av kalorier, er det nok viktig å ikke ha dårlig samvittighet for det. Det er absolutt lov å kose seg inne i mellom. Dessuten finnes det jo mange sunne alternativer til de tradisjonelle kaloribombene. Det er en god del spennende mat jeg har planer om å lage fremover. I dag prøvde jeg meg på en avocadosuppe. http://vegetarmat.org/oppskrift/avocadosuppe/ Jeg må innrømme at den smakte ganske annerledes enn det jeg er vant til, men den var absolutt ikke vond, og mett ble jeg.

10359404_10155671668660596_7989891915771512581_n

Ettersom jeg var oppe ganske tidlig i dag, og i grunnen er ganske trøtt, avslutter jeg dagens innlegg med en selfie av meg og Nille. Hun har i det siste lært seg å hoppe opp i sofaen. Hun synes det er kjempegøy, og gjør det hele tiden. Sjefen får det ikke til. Han stirrer bare misunnelig opp på henne mens han krafser litt på sofaen. Han er nok litt tung i stumpen.

11350856_10155607754935596_3598798987933400268_n

Advertisements

Boksing og McDonalds

Posted on

Da jeg tok en liten opprydning på Facebook kom jeg over dette innlegget her, som i grunnen er litt morsomt. Synes jeg da. Det er selvfølgelig opp til enhver leser å mene noe annet.

29. oktober 2008 kl. 23:34

«Ok, nå skal det sies at ikke jeg har verdens beste kondis, og at jeg ikke har trent på lenge, men allikevel. Det er da virkelig fryktelig mange mennesker på Elixia som hopper rundt som om de skulle ha veldig mye energi til overs, ja litt som duracellkaninen på speed. Prøvde meg i dag på boksing, som jo for så vidt var gøy, men helt sinnssykt slitsomt. Vi løp rundt i sirkler og hoppet og spratt og gjorde alle slags øvelser, og jeg kjente at jeg fikk prikker dansende foran øynene og at jeg i grunnen rett som det var kunne forvente å svime av. Så når man da endelig stanser opp litt, sier den ganske kjekke, veltrente mannen til oss at nå er vi altså ferdig med oppvarmingen… hm… jeg har pustebesvær. Så skal vi bokse litt, boksehansker og greier. Vi skulle  bokse mot hverandre. Følte meg svært så flink helt til mr jeg- er født- og oppvokst- i et- treningsstudio kommer bort og dunker meg i hodet med boksehanskene sine og sier at dette var feil. Jeg snur mitt rødsprengte ansikt mot han (blir alltid sinnssykt rød i fjeset når jeg trener) og dunker på han med boksehansken.

Etter enda flere slitsomme øvelser, hadde vi en stafett, hvor vi lå på magen, skulle løpe bort til sparringspartneren for så å slå 15 slag, så spurte tilbake og legge oss på magen igjen. Jeg var som sagt ganske ødelagt etter oppvarmingen og føler meg rett og slett ganske kvalm. På tross av dette karret jeg meg kjempetregt opp fra liggende stilling, luntet bort til en person jeg aldri har sett før og slo noen slappe slag mot henne. «Kom igjen!», sier hun. «Dette klarer du!,». Så slepte jeg meg tilbake for så å gjenta marerittet. Da vi endelig var ferdige, var jeg den rødeste av dem alle. Det var kanskje ikke det beste valget, men etter treningsøkten, da jeg hadde kommet til hektene igjen, dro vi til McDonalds.  Den dårlige samvittigheten min tvang meg til å velge Cæsarsalat. Fikk feil dressing. Mens vi satt der (en venninne  og jeg), jeg fremdeles skremmende rød i ansiktet, kommer en av de som jobber der bort og mumler noe om at en fyr ved navn Awar ønsket å få nummeret vårt.Var visst ikke så farlig hvem sitt det var virket det som, men jeg har en sterk mistanke om at det nok var min venninne sitt, på grunn av mitt sykelig røde ansikt.  Da det var på tide å dra hjem, tok vi bussen. Det var ikke noe alternativ å gå, selv om det strengt tatt ikke er særlig langt. Nå sitter jeg her og har kjempegod samvittighet og  store planer om å  holde treningen ved like. Kanskje pilates neste gang, det er ikke fullt så slitsomt.»

Jeg holdt forresten aldri treningen ved like. Jeg hadde noen timer med pilates, yoga og aerobic, men det gikk slik det alltid går hver gang jeg melder meg inn på Elixia. Jeg benytter meg av senteret i begynnelsen, og så dabber det av til jeg kun er støttemedlem. Dette er jo fint for Elixia, jeg tar ikke opp plass, men de får penger. Det fungerer for øvrig ikke for meg.  Meldte meg nylig ut igjen, etter å ha vært støttemedlem nok en gang.

Etter en økt med styrketrening

Etter en økt med styrketrening

Var der noen ganger og trente styrke med en av mine beste venninner, som for øvrig også overtalte meg til å melde meg inn. Hun er flink til å overtale. Hun er den typen person som kan be deg dra til helvete, og du gleder deg til turen. Når jeg gjør det samme, blir det bare stygt. Legg merke til den naturlige hudfargen hennes sammenlignet med min. Leni, som hun heter, er også flink til å motivere, så jeg presset meg  til mitt absolutt ytterste. Først 30 minutter på tredemøllen, deretter slitsomme styrkeøvelser. Jeg følte meg elendig, klar for å krølle meg sammen i fosterstilling og jamre ynkelig, men jeg fortsatte tappert. Gjennom alle øvelsene var jeg skremmende rød i ansiktet. Jeg følte at det når som helst kom til å komme noen bort til meg for å spørre om det gikk bra. På bildet hadde forresten mitt røde ansikt bleknet litt, bare nevner det. Under treningsøkten møtte jeg på en fra jobb, også han rød i ansiktet, dog ikke like ille som meg. Vi hilste høflig på hverandre og syntes det var kleint, ettersom man jo aldri vil møte på kjentfolk når man ser svett og forjævlig ut. Etter denne treningsøkten dro jeg  forresten  ikke på McDonalds. Jeg gjør ikke slik lenger. Enten drar man dit for å spise en fettete burger og nyte en  McFlurry, eller så lar man være. Å spise de «sunne alternativene» er bare dumt, med mindre man har veldig lyst på en salat da, men da finnes det steder hvor salaten smaker mye bedre.  Denne gangen drakk jeg en YT sjokolademelk, for så å legge meg godt til rette i en solseng. Lykke. Sovnet nesten. Venninnen min gjorde det. Etterpå bar det rett hjem. Gikk ikke denne gangen heller, men har ikke dårlig samvittighet. Helt slutt på treningen er det, i skrivende stund, ikke. Er fremdeles medlem av Nautilus, så jeg svømmer en del i perioder. Alt går litt i perioder med meg. Svømming er den eneste treningen jeg virkelig liker. Jeg bare flyter fremover og lar tankene vandre uforstyrret, helt til noen kommer i skade for å sprute på meg, da knurrer jeg. Bortsett fra dette er jeg veldig harmonisk, ja med unntak av når det plasker barn forbi meg på tvers av bassenget. Dette er ikke lov. Hvorfor er det ingen som har lært dem at de skal gå rundt? Jeg kan vel i forbifarten ha skremt et barn eller to, men da har de forhåpentligvis lært. Hadde foreldrene tatt seg  bryet med å se opp fra avisen/ipaden, er jeg ganske sikker på at jeg hadde fått tommelen opp. Eller ikke. Alt i alt er svømming digg. Hadde jeg vært en bygning, hadde jeg vært en svømmehall, eventuelt en frisørsalong.  Setter i gang med svømming igjen om en uke. Kanskje vi svømmes.

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.