RSS Feed

Tag Archives: Torchwood

Mat, Torchwood og Injustice 2

Posted on

Jeg prøver meg stadig på nye oppskrifter. Den siste jeg testet ut har jeg laget ved flere anledninger. Suppa er helt latterlig god, og den er ferdig på null komma niks. Det tar faktisk like lang tid å lage en posesuppe, vel nesten da. Hjemmelaget sjampinjongsuppe.

20190329_154627.jpg

Så utrolig godt.

Jeg har laget den uten løk også, ettersom jeg av og til får vondt i magen av for mye løk. Den er like god uten. Sist Christian og jeg så Torchwood, serverte jeg saltbakte poteter, salat og kyllingvinger. Jeg ble inspirert av Henia under Priden. Det er ikke vanskelig å lage, og det smaker veldig godt. Christian var veldig enig.

20190329_155437.jpg

20190329_155635.jpg

Kjempegodt.

Jeg tenkte jeg skulle framsnakke Christian litt. Han er personlig trener på Gym +. Hvis noen skulle ha behov for en snill og motiverende fyr med masse erfaring, er han rett mann.

20190329_155920.jpg

Remi ga meg Injustice 2 til jul, et PS4-spill. Jeg har begynt å spille det. Henia og jeg spilte i timevis etter tatoveringstimen. Det er litt som Tekken. Man kan spille storyen, noe jeg er i gang med, men også mot hverandre. Takket være opptjente Norstatmynter, har jeg to kontroller. De er overaskende dyre disse kontrollene. Jeg kjøpte meg en ladestasjon hvor jeg kan lade begge kontrollene samtidig( CDON). Da dette gavekortet var vekslet inn måtte jeg ut med 19 kroner, absolutt overkommelig.

20190329_161105.jpg

Når jeg spiller Injustice 2, DC Comics, får jeg lyst til å se alle DC Comics-seriene. Jeg har sett alle sesongene av Arrow som er tilgjengelig på Netflix. Det er to til, som jeg håper dukker opp der etter hvert. Sist jeg lastet ned noe, endte jeg opp med masse malware. Nå virker ikke Chrome i det hele tatt. Typisk meg. Jeg skal begynne å se Flash, Gotham og Legends og Tomorrow også.

Snapchat-1848614703.jpg

Harley Quinn.

En liten kuriositet i denne sammenheng, er at Oliver Queen i en episode av Arrow faktisk spiller Injustice. Han spør sønnen hva han spiller og får til svar at han ikke er helt sikker, men at det bare er å trykke vilt og se hva som skjer. Akkurat slik er det jo. Da måtte jeg humre litt.  Jeg avslutter med denne litt artige vitsen.

received_10159068391460596.jpeg

Reklamer

Litt hverdagsliv da

Posted on

Noen ganger er kaninene så innmari søte. Særlig når de ligger med haletippen gjennom innhegningen.

52893634_10161608363275596_3417773208508563456_n.jpg

Lillebror stjeler pellets av boksen.

Christian og jeg har som regel laget pai på Torchwood-kveldene våre, men i det siste har jeg laget andre matretter. Forrige gang serverte jeg røkte blomkålvinger med ostedip. Det var litt arbeid, men det smakte godt.

Screenshot_20190208-021733_Facebook

Screenshot_20190208-021743_Facebook.jpg

20190224_135616.jpg

In the making.

20190224_135937.jpg

Det ferdige resultatet. 

Christian hadde med seg litt usunn snacks, men jeg klarte å motstå fristelsen.

20190224_140456.jpg

For ikke så lenge siden lastet jeg ned Too Good To Go. Dette er en app hvor man får mat for en billig penge. Man er samtidig med på å redusere matsvinn. Jeg har bare bruke den to ganger, begge gangene har jeg hentet mat på Stasjonen Cafe & Restaurant. Den første gangen fikk jeg et smørbrød med røkt ørret, salat og eggerøre. Ettersom jeg prøver å unngå karbohydrater i hverdagen, havnet brødskiva i søpla dessverre. Jeg tilførte cottage cheese og valnøtter istedenfor. Det ble kjempegodt.

20190224_140757.jpg

Den andre gangen fikk jeg et rekesmørbrød. Rekene ble flyttet over på et knekkebrød, slik er jeg da, men jeg beholdt majonesen. Jeg var ikke like fornøyd den andre gangen. Rekene var litt seige dessverre.

20190224_142003.jpg

Den 16. februar var det Community Day med Swinub. Dette hadde ikke vært så stress om det ikke hadde sammenfalt med 25-årsjubileumet for Lillehammer-OL i 94. Det var folk over alt. De subbet rundt i gamle OL-jakker og maste om OL-pins. Gågata ble forvandlet til stågata, noe som kan være litt upraktisk under en Community Day. Jeg gikk rundt i timevis og hørte på OL-Floka, noe som ikke hadde vært så ille om jeg ikke også hadde våknet til denne sangen før jeg strengt tatt hadde noe ønske om å våkne. Det var fullt show i Søndre Park. Jeg er ikke spesielt glad i vintersport, og Lillehammer er en plass hvor nettopp dette settes høyt. Dette er naturligvis mitt problem. Det er ikke andres feil at jeg blir direkte aggressiv under slike arrangementer. Særlig når jeg er kald og sulten. Ida og jeg fikk presset oss ned på noen stoler på Heim, hvor jeg drakk en Cola Zero, eller Uten Sukker som det heter nå, til den nette sum av kr 50. Snakker om overpriset Cola. Jeg fikk mast meg til en skål med popcorn. På veien inn klarte jeg å tråkke over, uten å skade meg heldigvis, men jeg bannet stygt. Ei dame foran meg hysjet på meg. Jeg bare knurret tilbake. Jeg hadde tenkt å kjøpe noe mat på 7-11 for å ta med meg på jobb, men også der var det fullstappet med OL-tullinger. «Det er faen meg mennesker over alt» sa jeg til Ida. Folk ser litt rart på deg når du ikke er en del av det euforiske OL-hysteriet. Heldigvis var jeg ikke alene om å føle det slik. Jeg overhørte andre som også var av samme mening. Det var utrolig godt å kunne slå seg ned på jobb.  Vi fikk med oss litt av fyrverkeriet som var i hoppbakken.

20190224_142253.jpg

Litt fyrverkeri og mye Dennis.

20190224_144435.jpg

Jeg avslutter med dette bildet, tatt for en god stund siden. Synes det var litt fint.

Snapchat-855721485.jpg

Det ser ut til at dette bildet er tatt på en tirsdag. 

 

 

 

 

Dragevinger og sommerkos

Posted on

Dagen etter at jeg var tilbake igjen i Lillehammer, etter utdrikningslaget til Liv Katrine, hadde jeg en avtale hos Redneck Tattoo. Jeg har i lang tid ønsket meg et nytt kunstverk på kroppen, men hverken visst hva det skulle være eller hvor på kroppen jeg skulle ha det. Jeg visste at det skulle være en drage, men det var også alt. Det var en dag jeg satt i parkcafeen med Henia og Raymond, at det hele løsnet.

13516624_10157119364925596_6666348615126712526_n.jpg

Henia og meg.

13615290_10157143118300596_8735937060551087916_n.jpg

En liten nysgjerrig og sulten krabat besøkte tallerkenen til Henia.

Vi diskuterte tatoveringer og jeg googlet noen tegninger og bilder, litt sånn for moro skyld egentlig, og der dukket den opp, mitt fremtidige kunstverk. Jeg ble selvfølgelig helt overgira og kunne ikke få bestilt meg time fort nok. Jeg var heldig. Fikk en time ikke veldig langt frem i tid. Hadde det vært mulig, hadde jeg gjort unna tatoveringen der og da, mindre tid å grue seg på, men det var naturligvis ikke mulig. Den 27. juni var jeg klar som et egg, et nervøst et vel og merke. Jeg hadde heldigvis med meg Henia og Raymond, som mental støtte. Heldigvis var det slettes ikke så vondt som jeg hadde forestilt meg. Det tok ca 35 minutter.

 

 

13659211_10157175488480596_832387016598458484_n.jpg

På Redneck tattoo.

 

 

13502080_10157111961530596_8914184772593428444_n.jpg

Mine nye dragevinger, rett etter at de var ferdige.

 

13692540_10157175513845596_3099172078868605112_n

Etter at vingene har blitt smurt med vaselin.

13516613_10157119737890596_4222645294986907084_n

 

 

 

 

Jeg var, og er fremdeles, overmåte fornøyd med resultatet. Gira som en duracellkanin, spratt jeg ut av studioet. Henia måtte på jobb, men Raymond og jeg stakk på Heim, hvor vi møtte Ida og andre kjentfolk. Koselig var det. Mens jeg er inne på temaet kunst, as in kroppskunst osv, synes jeg det er verdt å skrive om bildet jeg har fått Jack til å male til meg. Jeg har nevnt tidligere at Jack er en fyr med mange talenter. Han malte en kanin til meg, jeg insisterte på at det måtte være en kanin. Den ble kjempesøt. Jeg har hengt opp bildet på kjøkkenet.

13716099_10157175592420596_729684324262728215_n.jpg

Kaninen som Jack malte til meg.

Før jeg fikk sommerferie og dro til Modum, hadde jeg litt kvalitetstid med min venninne Ida. Jeg har blitt kjent med henne gjennom Rita, kjæresten til Lars. Rita og Ida pleide å bo sammen før Rita og Lars flyttet sammen. Det viser seg at Ida og jeg har masse til felles. Vi er like opptatt av serier som Doctor Who og Torchwood, og vi har samme forhold til Nemi og drager. Vi har nerdet sammen gjennom de nyeste sesongene av Doctor Who, og nå har vi begynt på sesong 1 igjen.

13697274_10157175850315596_641775389088424014_n

Ida og meg.

 

 

 

 

Elg og boblevann

Posted on

Det er 1. mai og jeg har en boblende lykkefølelse i kroppen, den jeg alltid har når det nærmer seg sommer. Dette er min favoritt-tid, nesten enda bedre enn selve sommeren, fordi man har alt foran seg. Late dager i solstolen på taket til Lars, grilling hos gode venner og  iskald Chablis i parken. Diverse varme sommernetter og svømming i Tyrifjorden. Jeg gleder meg. Et skår i gleden er det imidlertid at jeg i det siste har slitt med vonde skuldre, nakke og rygg. Da jeg og mamma hadde vår sedvanlige påsketur til Drammen, bestemte ryggen seg for at det var på tide å lage litt kvalm.  Man får noen rare blikk fra forbipasserende når man sitter på en benk i sentrum og griner høylydt. Jeg fikk plutselig veldige smerter, litt som lyn oppover ryggraden fra korsryggen, da jeg og mamma satte oss på Unique for å spise. Jeg antar jeg hadde sittet i en litt ugunstig stilling da jeg tidligere på dagen fikk nappet bryn i en frisørsalong. Dette pleier som regel gå veldig bra, men denne gangen gikk det vel ikke egentlig i det hele tatt. Jeg merket ikke noe ubehag før litt senere på dagen, da jeg altså dumpet ned i sofaen for å nyte kremet blomkålsuppe med bacon på toppen og et glass øl fra Aas bryggeri. Jeg har opp igjennom årene, fra tid til annen, opplevd slike «kink». Det er veldig lenge siden jeg hadde hatt det, årevis, så det kom litt som «julekvelden på kjerringa» på meg. Jeg prøvde så godt jeg kunne å nyte det herlige måltidet, og kvalitetstiden med min mor, men helt enkelt var det ikke.

Deilig måltid på Unique

Deilig måltid på Unique

11182320_10155518501730596_5252426303149604300_n

Etter at mat og øl var konsumert, og jeg hadde kommet meg opp fra sofaen uten å ynke meg altfor mye, var det på tide med litt shopping. Det var vondt å bevege seg, så det endte opp med at jeg til slutt havnet på denne benken da. Planen var at vi skulle ta bussen hjem igjen, men det fristet ikke veldig, så mamma ringte pappa og forklarte situasjonen, og han kom og hentet oss, noe jeg er uendelig takknemlig for. Dagen etter var det meningen at jeg skulle besøke Hege og Anders i Oslo, men det ble ingen tur på meg. Måtte ligge på sofaen i dagevis. Må innrømme at jeg syntes litt synd på meg selv ja.  Hadde heldigvis Netflix. Så ferdig alle sesongene av Torchwood. Veldig bra serie, for øvrig. Spin off av Dr Who. Etter dette måtte jeg finne en ny serie å følge med på. Begynte på Pretty Little Liars. Helt klart verdt å følge med på. Jeg har vel mer eller mindre blitt hekta. Etter noen dager på sofaen, var muskelsmertene ikke like voldsomme, og jeg kunne være med en liten tur på IKEA. Jeg har lenge ønsket meg et større teppe, med tanke på mine to kjæledyr. Det er mye lettere å sprette rundt på  enn et glatt gulv. Vil jo at de skal ha størst mulig tumleplass, tross alt. Vi fant et passende teppe, både i størrelse og pris, og jeg fikk det i bursdagsgave.  Jeg tror kaninene satte pris på å få litt større plass å more seg på. De har vært veldig aktive og glade i ettertid.

Sjefen forsyner seg selv  fra høyposen.

Sjefen forsyner seg selv fra høyposen.

Nille har funnet et nytt favorittsted i hylla under bordet.

Nille har funnet et nytt favorittsted i hylla under bordet.

Kos på teppet.

Kos på teppet.

11203102_10155518530840596_9107647862664984405_n

Det virker som om Nille og Sjefen går veldig godt sammen,ja nesten bedre enn Sjefen og Yasmine. Sistnevnte var en svært bestemt dame, som visste hva hun ville og som likte å bestemme. Ofte måtte Sjefen blidgjøre henne. Slik er det ikke nå. Det er ingen krangling, i hvert fall ikke enda. Mulig endrer dette seg når Nille blir 5 måneder og kjønnsmoden. Da vil hun nok bli litt hormonell. Denne perioden vil forhåpentligvis ikke vare så lenge, ettersom jeg skal sterilisere henne. Mindre markering, krangling og hormonell atferd. Mens jeg er inne på temaet kaniner, slik jeg jo ofte er, benytter jeg sjansen til å vise bilde av de utrolig søte klesklypene jeg kjøpte i påsken.

Nedsatt påskepynt.

Nedsatt påskepynt.

Det har også kommet litt ny neglpynt i posten. Selv om jeg har redusert mitt forbruk på eBay, får jeg fremdeles noen pakker i ny og ne.

Søteste neglpynten.

Søteste neglpynten.

Hvor søte er ikke disse!? De har til og med snakkebobler. Måtte bestille mer av dem. Det har kommet et nytt utested i Lillehammer, der Dolly Dimples var før, med det klingende navnet Heim. Det  lever absolutt opp til navnet sitt, da man føler seg hjemme der. Interiøret er helt fantastisk. Dersom jeg skulle vært et utested/bygning, ville jeg ha vært Heim, og en svømmehall, men det er en annen sak.

Bilde som henger på badet på Heim.

Bilde som henger på badet på Heim.

Rosa tømmervegger.

Rosa tømmervegger.

Kult speil.

Kult speil.

Liker lampene også.

Liker lampene også.

Jane, jeg og et mannfolk ved navn Kenneth, var der en kveld og sjekket ut stedet. Jane og jeg delte en oste/spekeskinke-tallerken. Kenneth hadde allerede spist. Sistnevnte bor i Bærum, men har studert i Lillehammer tidligere, hvor vi stiftet bekjentskap.  Det var utrolig koselig å se han igjen. Han er en morsom og bra fyr, og jeg koste meg masse i hans selskap, og Jane sitt, selvfølgelig. Vi dro videre til Paddys, og oppdaget, for sent, at det var karaokekveld. Det pleier å være det annenhver torsdag og prestasjonene er av varierende kvalitet. Jeg mistenker at dette har sammenheng med grad av alkoholinntak, men selvfølgelig også utgangspunktet. Ikke alle er sangfugler, dessverre. Dog dette er et faktum, er det som regel ganske underholdende å høre på. En artig kveld gikk mot sin slutt, og vi dro alle hvert til vårt. Dagen etter møtte jeg Kenneth på Stift, hvor han spiste sin lunch, og jeg min frokost. En veldig høygravid Camilla dukket også opp, etterfulgt av Hege. Det var koselig. Deretter var det jobb. Etter jobb stakk Jane og jeg, igjen, bort på Heim, hvor jeg presterte å velte et glass rødvin over bordet, og på Jane. Jeg var ikke full, man rekker ikke det av et halvt glass rødvin, bare ukoordinert. Til mitt forsvar er glassene på Heim mye høyere enn jeg er vant til. Man veiver borti med armen og vips så er det gjort. Kenneth kom innom og hilste på oss, før han dro. Satser på at han tar seg flere turer til Lillehammer. Etter at Tina har fått seg leilighet i Lillehammer sentrum, har vi hengt en del sammen. Vi har sett Paradise Hotel og skravlet om alt og ingenting. Koselig. Hun har en veldig søt chihuahua ved navn Mira. Veldig lydig og glad i mennesker.

11082513_10155476625765596_7499379974202102153_n

Tina og Mira har også vært en tur hos Jane og Elise. Tror Mira koste seg, hun fikk masse oppmerksomhet og pølser, som slik jeg har skjønt det, er det beste hun vet. Vi andre koste oss også. Dagen før bursdagsfeiringen min var Jane, Elise, Øyvind og jeg en tur på tivoli. Det var Balduscup, og Stampesletta var full av ungdom i røde treningsdresser. Jeg er ikke veldig glad i karuseller, synes det kan bli litt i skumleste laget. Det skal ikke så mye til før det kiler i magen min. Allikevel tok jeg sjansen på å ta tekoppene. Hadde erfaring med dem fra før. Det jeg ikke husket var hvor utrolig svimmel man blir etterpå. Vi sjanglet ut av koppene våre. Jane og Øyvind var kvalme, men så hadde jo de også tatt andre karuseller først. Slike skumle jeg ikke hadde tatt om jeg hadde fått betalt for det. Vi prøvde oss også på disse maskinene med bamser og en klo, hvor poenget er å få tak i den bamsen man vil ha uten at den slipper ut av den teite kloa. Jane var den eneste av oss som faktisk klarte det. Hun vant en bamse til meg.

11203273_10155519132225596_6105602562416886738_n

Etter at vi alle hadde fått litt nok av tivoliet, tok vi turen innom butikken og handlet inn noen ingredienser til taco. Vi var kjempesultne, og maten skuffet ikke. Det var utrolig godt. Kan ikke erindre at taco noen sinne har smakt så fantastisk. Alle jafset lykkelig i seg og forsynte seg mange ganger. Den 25. april feiret jeg bursdagen min med gode venner. Først var vi på den indiske restauranten på Lundegården, hvor Rita jobber. Deretter dro vi videre til Jane, ettersom hun har mer plass og ingen kaniner. Maten på Lundegården var nydelig, som vanlig. Jeg spiste Butter Chicken og delte en flaske rødvin med Tonje. Jeg var helt stappa da jeg var hadde spist opp. Trodde ikke jeg fikk plass til en bit til, men så dukket Rita opp med bursdags-is med krem og sjokoladesaus. Selv om jeg var stappmett, dyttet jeg i meg det meste av isen. Det var en kjempekoselig gest. Gave fikk jeg også av henne. Ble helt rørt jeg.

Fyrverkeri på desserten.

Fyrverkeri på desserten.

Etter at alle var mette, rullet vi ut av restauranten og tok drosje opp til Jane. Jeg var allerede ganske brisen, og jeg tror ikke jeg var den eneste. Stemningen var god. Jeg tror alle koste seg. Plutselig var det tid for kake. Henia hadde laget oreokake. Den var helt sinnssykt god. Alle spiste med god apetitt. Også denne kaka hadde fyrverkeri.

11196315_10155518918300596_3006553099644565520_n

Etter kaken sang de bursdagssangen for meg, uten at jeg tvang dem. Ble rørt  igjen. Timene fløy av gårde. Liv Katrine og Håvard trakk seg etter hvert tilbake. Ikke så rart egentlig, med tanke på at Livka er gravid. Synes det var flott at de holdt ut så lenge som de gjorde.

Fine folk i farta.

Fine folk i farta.

Plutselig var det på tide å dra på byen. Dette kommer alltid veldig overraskende på meg. Jeg tømte i meg resten av boblevannet mitt og insisterte på å ha med meg noen av mine alkoholholdige gaver i drosja. Jeg fikk den til å stoppe innom hjemme, før vi dro på byen. Måtte jo være forberedt på et eventuelt nachspiel.  Først gikk turen innom Bryggerikjelleren, hvor vi drakk litt prosecco. Deretter var vi innom Brenneriet, hvor Jane og jeg spleiset på en hel flaske av godsakene. Vi delte villig av boblevannet med de andre. Noen av dem husker ikke å ha vært på Brenneriet, eller at de fikk bobler. Så gikk turen videre til Nikkers, hvor jeg møtte på Rita og broren hennes. Prøvde å få dem med på nachspiel, men det var de ikke helt klare for tror jeg. Vet ikke helt hvordan vi skilte lag alle sammen, men plutselig var det bare Tonje, Tina og meg. Vi dro en tur på Blåmann og så på Nikkers igjen.

Tonje sitter på Nikkers-elgen og Tina spanker den.

Tonje sitter på Nikkers-elgen og Tina spanker den.

11150791_10155518987500596_5741106233540433896_n

Etter en stund, var det tid for nachspiel. Vi var en god gjeng hjemme hos meg, som sakte, men sikkert måtte kaste inn håndkleet. Til slutt var det bare igjen Tonje, Jane og meg.  Dagen etter var vi ganske reduserte, noen av oss mer enn andre. Tonje var i altfor god form. Jane og jeg var litt som zombier, om zombier hadde vært kvalme. Vi bestilte pizza fra Lillehammer Pizzeria. Det var helt latterlig godt. Hjalp litt på formen min i hvert fall. Jane ville heller ha melk. Heldigvis hadde jeg det også. Tonje satte etter hvert snuta hjemover mot Modum, etter først å ha svippet  hjem Jane, og jeg la meg i sjøstjerne-stilling i senga. Armer og bein til alle kanter.  Etter å ha spist enda mer pizza og drukket en god del cola, var jeg klar for Netflix. I morgen skal Lars og jeg på Champagne- lunch til noen venner av oss ved navn Veronica og Vidar Christian. De hadde samme arrangement i fjor. Gleder meg til å spise tapas og nyte boblevann i solen, håper det blir sol. det må bli sol. Nå tror jeg faktisk at jeg skal se noen episoder av Pretty Little Liars. Avslutter med bilder av de supre gavene jeg fikk av Henia og Øyvind. De er virkelig talentfulle.

Henia tegnet kanin til meg :)

Henia tegnet kanin til meg 🙂

Øyvind har tegnet Jack Sparrow til meg :)

Øyvind har tegnet Jack Sparrow til meg 🙂

Harry Floats

-Reporting on the free life-

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.