RSS Feed

Tag Archives: vafler

Julemarked


Den 10. desember var det julemarked i gågata i Lillehammer. Det kostet 500 kroner å leie en bod. Ida, Jack og jeg benyttet oss av dette, og gikk til anskaffelse av en. Jeg skulle selge kort, Ida hjemmelagde glass-smykker og Jack skulle steke vafler. Jeg hadde forberedt meg grundig. I ukesvis lagde jeg kort som om livet mitt avhang av det. Jeg kjøpte en labelmaker slik at jeg kunne prise kortene; 30 kr for 3D-kort og 20 kr for vanlige. Det er greit å ikke ta for mye for dem når man står på et julemarked. Man selger mer da.

15622138_10157972104810596_28156900467485305_n

Et lite utvalg av kortene jeg lagde.

15585281_10157972175775596_4983631090839178976_o

15665820_10157972120570596_1442235624415935398_n

Gaver og julekort.

Ettersom den gamle esken jeg oppbevarte julekortmateriell i gikk i stykker, malte jeg et skrin fra polet. Jeg ble ganske fornøyd med resultatet.

15697624_10157972293235596_7713275781156039223_n

Jeg malte skrinet med svart tavlemaling utenpå og turkis innvendig.

Inne i mellom all julekortlagingen hadde jeg også tid til å være litt sosial. Det ble blant annet en vinkveld med Fozzy. Det var koselig. Vi tok turen innom Felix da vi hadde sittet hos meg lenge nok. Les: da all alkoholen var drukket opp.

15672565_10157972331890596_1308112459883653351_n

Så opprant altså dagen for julemarkedet. Kortene var ferdig priset og plassert pent og pyntelig i polkassa si.

15420798_10157902265475596_8050745402148288544_n

Jeg hadde tatt frem varme ullklær. Jeg var forberedt på å stå ute i mange timer. Jeg var kledd i ull fra topp til tå. Til og med ulltrusa var på plass. Den er så langt fra sexy som man kommer, men god og varm er den. Jeg hadde på meg en langarmet ullgenser innerst, for øvrig ikke min genser. Lars, ikke Bjørtuft, men Giæver, glemte den igjen for mange år siden. Den er min nå. Slik blir det gjerne med klær som ligger for lenge hos meg. De blir enten gitt bort eller får bo i klesskapet mitt. Over Larsgenseren hadde jeg to gensere og en romslig jakke. Ettersom det å stå oppreist i flere timer kan ta på, hadde jeg med meg en liten krakk til å sitte på. Jeg måtte gå i to omganger, men endelig var alt på plass. Jeg hadde med meg et vaffeljern også, slik at Jack kunne steke vafler. De var gode. Han solgte mange av dem, selv om Ida og jeg gjorde et lite innhugg.

15697867_10157972559135596_8239848796917231329_n

Stemningsrapport fra boden vår.

 

15349702_10211285412360330_8868889050017096076_n

God stemning . Kan ha en sammenheng med gløggen med rødvin, uten gløgg som vi hadde med oss.

 

15350441_10157972625965596_2597610739965958007_n

Ida hadde med nisseluer til oss.

15665686_10157972650790596_4503515362213778047_n

Vi solgte vafler, smykker og kort med stor entusiasme. Det var mange folk i gatene, også turister. Vi kunne ha solgt mer, men også mindre. Etter å ha trukket fra veksel og leie av bod, gikk jeg i overskudd med 383 kroner. Jeg har ikke regnet på hvor mye jeg har brukt i alt på å lage kortene, men jeg tenker ikke så mye på det, da jeg sikkert hadde laget julekort uansett.

Da vi hadde stått i 8 timer, og føttene var mer isblokker enn føtter, tok også vi kvelden. Vi dro ut for å spise på Heim for å unne oss noe godt etter den artige, men noe kalde opplevelsen. Etterpå dro de glade nissene og Fozzy, som joinet oss, hjem til meg for å drikke litt vin og skravle. Jane dukket opp etter hvert også. Vi dro ut på byen på Brenneriet. De har pusset opp der, og det har blitt gjort om fullstendig. Vi møtte på Lars, Rita og andre kjentfolk i køen inn. Vi slo oss sammen med dem og satt der litt før Jane, Ida, Fozzy, Jack og jeg dro videre til Hytta for å danse. Det er ikke noe dansegulv på Brenneriet lenger, men de har husker, hele to stykker. Jeg måtte naturligvis benytte sjansen til å huske litt. Det var kjempegøy, ja rett og slett helt genialt. På Hytta var det mange folk og god stemning. Vi danset, drakk og hadde det gøy. Fozzy ble sulten og dro for å kjøpe mat. Vi andre ble til det stengte og stakk så hjem til meg. Jack sov på sofaen og Ida gikk opp til seg selv. Jane tok en drosje hjem. Søndagen var det søppelmat, vin og Black Books på menyen. Ida kom ned for å sosialisere med oss. Etter hvert kom også Remi bort. Det var en veldig koselig søndag.

 

 

 

 

 

 

Ferieslutt

Posted on

I dag er den siste dagen før jeg reiser hjem igjen til lillehammer. Det føles litt vemodig, med tanke på at jeg har hatt ferie så lenge. Det synes nok værgudene også, for det både regner og tordner utenfor.  Sitter i stua, sammen med opphavet, med en kopp te og pcen foran meg, mens jeg sender sporadiske blikk bort på tven.  Det er koselig, og jeg vet at jeg kommer til å savne det, selv om jeg naturligvis gleder meg til å se folka mine på Lillehammer igjen.  Dette har vært kreativitetens sommer, hvor jeg har fått lov til å utfolde meg som jeg vil. Hytta har fått et «løft», men det er enda mye igjen å gjøre før jeg anser meg som ferdig.  Dette er også, slik jeg ser det, noe av sjarmen. Det er artig å ha prosjekter, noe å glede seg til. Da jeg var i Drammen med mamma og en venninne, trålet jeg gjennom butikker etter tilbud på ting jeg anså som helt nødvendig å ha på hytta.  Jeg hadde laget meg en liste, på baksiden av et stykke reklame, da det viser seg at papir er umulig å oppdrive når man trenger det hjemme hos opphavet. Med et fokusert, litt intenst blikk og med Liv Katrine og min mor på slep, marsjerte  jeg frem som en soldat med et viktig oppdrag.  Jeg kunne fornøyd krysse av nedover lista mi ettersom jeg fant det jeg var ute etter.  Mye av dette var å oppdrive på Nille.  Jeg plasserte det i en aldri så liten haug på gulvet foran meg, da jeg ikke kunne se noen handlekurv noe sted. Det skal de for øvrig ha de ansatte hos Nille, det tar ikke lang tid fra du sprer ting rundt deg på gulvet til noen dukker opp og fortumlet utbryter:» Men hva har skjedd her da?!» De er raske på avtrekkeren. Jeg forklarte at det ikke egentlig hadde skjedd så mye mer enn at jeg var på storhandel og at jeg ikke hadde funnet noen kurv.  Det viste seg at jeg ikke var alene om å ikke finne den nokså godt skjulte kurven, da en ansatt unnskyldende mumlet at kurvene var ganske godt gjemt.

Etter å ha handlet halve butikken, bar turen videre til «Kafe Lyche». Vi hadde alle opparbeidet oss en solid appetitt, særlig undertegnede, som lasset på med mat for så å oppdage at man ikke kunne betale med kort. Jeg mumlet surt noe om at vi levde i 2013 og at jeg ikke gadd gå ut for å ta ut penger.  Vi forlot kafeteriaen, mens maten vår sto ensom igjen på disken. Kan ikke dra dit igjen, mye grunnet mine ganske høylydte kommentarer om at «de kunne skylde seg selv».  Mensen og lavt blodsukker er ingen god kombinasjon.  Vi fant imidlertid et annet spisested og mamma spurte høyt om de tok kort, bare for å være på den sikre siden. Det gjorde de, som seg jo hør og bør.  Jeg kastet i meg et ostesmørbrød og en jordbærterte med krem.  Den så helt sinnssykt god ut, men inneholdt, selvfølgelig, mandelmasse, som jeg ikke liker. Typisk.  Gav restene til mamma, som i motsetning til meg ikke hadde noen problemer med smaken av marsipan. På den positive siden, unngikk jeg de kaloriene.  Etter at vi alle var mette og glade, fant vi noen butikker som hadde opphørssalg. Alltid artig. Jeg kjøpte en del plastikkplanter, sånne lange som man kan feste rundt ting. De så i seg selv ganske stusselige ut, men tok seg bra ut da jeg danderte dem fint rundt krydderhylla mi.

Krydderhylla med plastikkplanter og hvite hjerter i tre.

Krydderhylla med plastikkplanter og hvite hjerter i tre.

Jeg har ikke så mye krydder enda da, vel og merke.  Plastikkplanter gjør seg også andre steder.

I en krok på gjesterommet.

I en krok på gjesterommet.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å kvitte meg med den flettede kurven, mest fordi den var full av muselort, men jeg kom heldigvis til fornuft. Jeg malte den, for så å henge den opp.  Stolen på bildet er en såkalt «Jærstol», altså laget på Jæren, og den så ikke bra ut før den fikk noen strøk med maling. Den rosa puta er fra Ikea og passer merkelig nok sammen med gardinene, som mest sannsynlig er fra 60-tallet.  En herlig blanding av gammelt og nytt her altså.  Da jeg gikk gjennom noen gamle bilder her om dagen, kom jeg over et bilde av mammas besteforeldre, mine oldeforeldre. Jeg syntes bildet var så kult at jeg bare måtte henge det opp på hytta.  De passet rett og slett inn med resten av interiøret. Slike bilder er veldig fine, så fine at jeg hadde hengt dette opp selv om det hadde vært av noen fremmede. Slik er jeg da. Det er naturligvis en fordel at dette er slektninger, men altså ikke nødvendig.

Katrine og Lars Halveg.

Katrine og Lars Halveg.

I tillegg til bildene på veggen på det nyoppussede gjesterommet, har jeg hengt opp min egen kreasjon, laget hovedsakelig av ispinner med pålimt skrift. Det viser seg at ispinner kan brukes til så mangt. Jeg synes i hvert fall det gir rommet et litt koselig preg.

521877_10153065972505596_1187894348_n

Det viser seg at en liten familie på tre, kan spise overraskende mange pakker med is, et faktum som resulterte i en stor mengde ispinner.

Ispinner med pålimt skrift.

Ispinner med pålimt skrift.

Da jeg ryddet i bokhylla, kom jeg over en bok jeg først tenkte jeg skulle kvitte meg med, men som jeg så valgte å beholde med det som hensikt å klippe ut alle ord og setninger som ville gjøre seg på et kort, eller eventuelt en vegg. Er fornøyd med den avgjørelsen

. 1077540_10153064315180596_1325537317_o

Også på soverom nummer to, hvor jeg har planer om å sove når jeg er på hytta, har det skjedd ting, dog ikke i den grad som på gjesterommet. Planen var å male dette rommet også, men tiden ble for knapp.  Tak og vegger vil bli malt i caffe latte enten til påske eller til neste sommer. Imidlertid hadde jeg en «gullramme», malt hvit, som jeg ikke hadde funnet noe «hjem» til.  Det viste seg, for øvrig, at den passet ypperlig på rommet mitt rundt en t-skjorte med logoen til bandet Dunderbeist. Føler meg fremdeles litt genial.

Ramme rundt Dunderbeist. Svart-hvitt da dette er tatt fra Instagram.

Ramme rundt Dunderbeist. Svart-hvitt da dette er tatt fra Instagram.

Jeg vet ikke om det har vært slik lenge, men jeg har i det siste blitt klar over at det er i tiden å være på jakt etter gamle trekasser. Slike som er brukt på bryggerier, meierier eller i dagligvarebutikker.  Ettersom «pallefeberen» min har sluppet taket, har jeg i økende grad gått over til å jakte på slike kasser. Dette viser seg å være lettere sagt enn gjort. Ica var veldig lite behjelpelig da jeg spurte om å få kjøpe en kasse. Damen jeg spurte, stirret mistenksomt på meg resten av butikkoppholdet, som om jeg var troendes til å snike meg ut med kassa. Det ville jeg selvfølgelig ikke ha gjort. Butikken har jo kameraer, tross alt.  Lykken snudde seg da jeg besøkte Interflora i Vikersund.  Mamma hadde fått et gavekort, som hun ikke hadde fått brukt, så hun gav det til meg. Jeg handlet meg en trekasse for pengene, ikke den med «Drammen Meieri» påtrykt. den hadde Interflora-damen arvet, og ville nødig kvitte seg med. Jeg endte opp med en helt ordinær gammel trekasse.  Med et stort smil om munnen vandret jeg ut av butikken, mens pappa sendte meg et blikk som indikerte at det hadde rablet for meg. Han mumlet noe om «gammelt søppel», men min lykke var fullkommen. Hjem og bestille sjablonger. Da det ikke er noe skrift på kassa, må jeg lage min egen, dette ved hjelp av svart spraymaling og sjablonger. Jeg lager meg noen diffuse nummer og vips så blir det en helt annen kasse, håper jeg da. Sjablonger er grisedyrt. Koster ikke bare «skjorta», men du må regne med å miste både «buksa» og «undertøyet».  eBay kunne heldigvis hjelpe. Relativt rimelig og akkurat hva jeg var på jakt etter. Må bare vente i noen uker, men det kan jeg leve med.

Sjablonger bestilt fra Ebay

Sjablonger bestilt fra eBay

I tillegg til fenomenet sjablong, har også wallstickers fanget min interesse. Dette er ord, dikt eller oppskrifter man kan klistre opp på veggen.  Jeg bestilte meg en vaffeloppskrift jeg da. Gleder meg til den kommer. Tror den vil gjøre seg på kjøkkenet på hytta.

. 971737_10153071950440596_397838861_n

Det er i det store og hele mye å glede seg til fremover. Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av meg hvor jeg høyst ufrivillig etterligner en panda. 1097964_10153068000970596_482104462_n

Ha en fortsatt god sensommer, og husk solkrem!

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.