RSS Feed

Tag Archives: vinter

Nyttårsaften

Posted on

Januar er tilbakelagt, takk og pris, og februar har tatt over «stafettpinnen». Vinteren har hittil kastet bitende kulde og speilblanke veier etter oss. Man har reagert ved å henholdsvis pakke seg inn, lag på lag, som en mumie, eller utstyre seg med «gli-sikre» sko. Jeg har, som vanlig beveget meg fremover på isen med bittesmå skritt. Allikevel har jeg prestert å falle. Alt dette til tross, har jeg ikke vært i nevneverdig dårlig humør. Nå som det er vårmote i butikkene, ser jeg lyset i enden av den mørke og kalde tunnellen. Jeg har ikke «gått i hi» hittil i vinter, men tvert i mot vært svært så sosial. Nyttårsaften feiret jeg i Oslo hos Hege og Anders. Det var utrolig koselig. Vi handlet inn masse potetgull, ostepop og alkohol, som vi inntok både før og etter maten. Hege og jeg rakk såvidt ølsalget. Vi tømte mer eller mindre hylla for «Ginger Joe» før vi hastet frenetisk mot kassa. Ingefærøl med alkohol er ikke til å kimse av. Jeg hadde i tillegg med meg litt bobler, ikke av det gode slaget skulle det vise seg, i hvert fall ikke på smak, men pytt pytt. Det gled da ned. Jeg må huske til neste gang, at selv om «Blue Nun» ser litt fancy ut med gullflakene i flaska, så smaker det ganske grusomt.

Hege og Anders hadde heldigvis en flaske musserende som smakte ypperlig. Mens vi drakk og ventet på at klokka skulle slå 00.00, spilte vi «Fantasi». I likhet med «Ryktet Går», skal man også her tegne og gjøre seg forstått, noe som tidvis kan by på utfordringer.

12642773_10156525857210596_6929725518884703429_n

God stemning.

10338845_10156525865090596_8873328941411308272_n

Tegning og høylydt gjetting.

12662705_10156525872855596_2655818923655107481_n

«Nyter» et glass med «blue Nun».

12669526_10156525880400596_2290324808030904414_n

Ikke feil dette.

Det er mye merkelig man anser som underholdning når man er på en snurr, og nyttårsaften var intet unntak. Hege, Anders og jeg festet blikket på en tv-skjerm som viste «Trim For Eldre». Slå den du! Det hele begynte med at Hege hadde en t-skjorte med en logo for programmet med bilde av noen spreke seniorer.Det er utrolig hva man finner på nett. Merkelig nok var det ikke helt uengasjerende heller.

12654410_10156525912165596_7902211799683399996_n

Skiftet fra 2015 til 2016 var koselig. Vi sto på verandaen utstyrt med champagne og stjerneskudd, mens vi forsøkte å få noen fine bilder av fyrverkeriet. Sistnevnte var det betydelig mer av i Oslo enn jeg er vant til å se på Modum for å si det sånn. Jeg var ganske gira.

12654498_10156525926570596_9276467371642217_n

Stjerneskudd

12654418_10156525930285596_5632478910473480913_n

12650885_10156525935530596_9221050615922106505_n

12508982_10156525938885596_8036077254079356742_n

10359914_10156413082880596_7315764233800052376_n

GODT NYTT ÅR!

Det siste bildet ble slik ved en tilfeldighet. Jeg kom borti et filter på snapchat, og vips så hadde jeg et ganske kult bilde, synes jeg selv i hvert fall.

Dagen derpå var det sushi til frokost. Ettersom vi ikke hadde tatt fullstendig av på nyttårsaften, var formen ganske bra, heldigvis.

12631298_10156530705095596_6883941520087241090_n

Vi tilbrakte dagen med å se episoder av «It Crowd». Senere dro vi ut for å spise. Husker ikke hvor, eller hva slags type restaurant det var, men god mat hadde de i hvert fall.

12417647_10156530725775596_7704327557681956531_n

Fritert banan til dessert. 

Avslutter med et bilde av en annen dessert, som Lars og jeg bestilte da vi var ute for å spise på Bryggerikjelleren etter at jeg hadde kommet hjem igjen fra juleferie.

12654387_10156530804585596_3405618618814463933_n

Beste desserten. 

Aktivisering av Sjefen og irriterte celler

Posted on

Vi er kommet godt i gang med januar måned, og jeg er glad for hver dag jeg er nærmere sommeren. Snøen laver ned til alle døgnets tider, og legger seg over blank is. Jeg har allerede falt en gang i år, og jeg tviler på at det kommer til å bli den siste. Jeg synes fremdeles tapet av Yasmine er tungt, og det ble ikke bedre av at jeg i følge legen min har «irriterte/hissige celler i livmora. Jeg begynte å le da han sa det. Følte meg litt som «Charlotte» i «Sex & The City» da hun hadde en «deprimert vagina».  Det er mange grunner til å bli litt hissig, for eksempel dårlig fyllesex , men det er ikke derfor cellene er blitt som de er, eller det kan jo for så vidt være noe av grunnen, indirekte. Altså, sex generelt, enten den er bra eller ikke. Hvert tredje år må alle kvinner over 25, ta celleprøve av livmora, dette for å forebygge utviklingen av kreft. Vanligvis har ikke det bydd på problemer for meg. Alt har vært i sin skjønneste orden der nede, helt til nå da. Det ble fastslått at det var endringer. Derfor måtte jeg ta en ny prøve hos fastlegen. Jeg kom meg gjennom den noe ubehagelige prøven. Klarte å unngå å besvime denne gangen. Etter å ha ventet en stund, fikk jeg beskjed om et jeg hadde fått time på sykehuset for å ta en biopsi. Telefonen kom noe overraskende på meg, med tanke på at jeg ikke hadde fått brevet med resultatet og henvisningen. Jeg var naturlig nok ganske nervøs, da timen var allerede neste dag. Jeg visste ikke hva en biopsi innebar, så jeg gjorde som enhver annen ville gjort, jeg spurte  google. Det var muligens ikke kjempelurt. Der sto det om andre kvinners opplevelser, og om hvor grusomt vondt det var. På dette tidspunktet lå jeg i fosterstilling og gråt. Vil ikke, vil ikke, vil ikke. Etter å ha sovet fryktelig lite og dårlig, var det på tide å dra til sykehuset.Med meg hadde jeg min gode venn, Lars. Han var ikke med inn, men det hjalp å ha han der på venterommet. Jeg stappet i meg sjokolade og cola for å unngå lavt blodsukker.  Så var det min tur Jeg var et skjelvende nervevrak. Både legen og sykesøster forsøkte å berolige og avlede; «Vil du ha bedøvelse?» «Åh så fine negler du har!» osv. Ja takk til bedøvelse. Det var en rar følelse, da bedøvelsen inneholdt adrenalin. Snakker om hjertebank. Det gikk heldigvis fort over. Plutselig var jeg ferdig. Det gikk over all forventning. Muligens fordi jeg hadde forventet intens tortur. Jeg gav legen sjokolade, orket ikke alt selv, og så tuslet jeg ut for å betale. Legen ble kjempeglad for sjokoladen, sa han ikke hadde opplevd å få det av en pasient noen gang. Jeg ble informert om at jeg ville få svar på prøvene etter noen uker. Ettersom jeg var rimelig gira av alt dette adrenalinet, var det ikke snakk om å ta det rolig. Jeg var to turer på Strandtorget, med forskjellige mennesker og var generelt litt her og der.

Litt shopping med Lars på Strandtorget.

Litt shopping med Lars på Strandtorget.

Fant til og med en bjørkestamme i en kontainer, som jeg insisterte på å ha med meg hjem. Synes synd på stefaren til Camilla, som fikk veldig mye bjørkestøv i baksetet av bilen sin. Bjørk flasser. Jeg har sett interiørblogger som har brukt bjørkestammer som en del av innredningen. Det er kjempekult.

Kule bjørkestammen min <3

Kule bjørkestammen min ❤

Jeg kjøpte meg en lys-slynge og et fuglehus på Askepott, interiørbutikken i gågata. Fuglehuset måtte jeg male litt, da jeg ikke var helt fornøyd med fargene. Videre fant jeg ut at det hadde vært fint om huset var «bebodd», så jeg kjøpte to fugler i blomsterbutikken, med det passende navnet Tornerose.

1520627_10155096711835596_6399738589149828439_n

Jeg har følt meg overraskende kreativ i det siste, til tross for at det er kjip januar. Jeg har blant annet fikset på noen cd-hyller fra den gamle tv-benken min. De ble ganske kule om jeg så må si det selv.

10570413_10155096583705596_5676419600995567815_n

10615437_10155096587670596_5433866578160774080_n

 

Da dette var gjort, malte jeg like gjerne tv-benkens skapdør, også denne med sort tavlemaling.

10926221_10155098416185596_5258184005514078702_n

Den skiller seg nok litt ut fra hva folk flest velger å ha på veggen.  Januarmåned er full av snø og bursdager. Jeg har laget masse gaver i det siste. Ikke bare fordi jeg er for blakk til å kjøpe, men også fordi det er mye morsommere å lage dem, i hvert fall for meg. Jeg håper og tror at også bursdagsbarna synes det er litt hyggelig med hjemmelagde gaver. Lars feiret bursdagen sin på Lillehammer Pizzeria. Det var veldig koselig. Jeg fikk inntrykk av at tavlen jeg lagde til han falt i smak.

Lars lyver på alderen.

Lars lyver på alderen.

God stemning på Lillehammer Pizzeria.

God stemning på Lillehammer Pizzeria.

Sjefen, ikke kaninen, men mannen, fikk denne av meg: 

#ledlys #candle #kongle #jar #lakkert #kreativmandag #cone #gjenbruk #gave #gift

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Jeg har også laget en gave til en venninne som snart har bursdag: 

#gave #gift #bunny #plastkanin #jar #glass #øredobber #ørepynt #kreativmandag #gjenbruk

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Har laget noen «gaver» til meg selv også da. Ettersom julen jo er over, passet det ikke lenger med krukker med gull-lakk. Jeg pakket dem derfor ned sammen med resten av julepynten, og erstattet dem med disse.

10922629_10155113628440596_3780941085365653567_n

Forrige helg hadde jeg besøk av Hege og Anders. Det var koselig å se dem igjen. Vi var blant annet ute og spiste på Cafe Stift.  God mat og drikke og god stemning. Jeg fikk også julegaven min fra dem. Det var mye fint i pakka, men jeg ble spesielt glad for denne søte genseren.

10407321_10155110140285596_8460014266511205508_n

For to dager siden dumpet det et brev ned i postkassa  med logoen til Sykehuset Innlandet. Grøss og gru. Svar på prøvene jeg tok. Skjelven og litt kvalm åpnet jeg brevet, bare for å få bekreftet det jeg fryktet, nemlig at deler av livmortappen må opereres bort. Dette er naturligvis veldig lurt, med tanke på faren for utviklingen av kreft. Bort med de skumle cellene, men dette krever jo også at jeg legger meg under kniven ikke sant. Jeg følte meg ganske nedslått og lettere deprimert. Det hjalp litt at Remi og jeg lagde mat og så på film etter jobb. Vi så på «Et Kongerike For En Lama», en film jeg har sett så mange ganger at jeg kan det meste utenat. Tror ikke Remi synes den er like morsom som det jeg gjør. Vi lagde også kreativ mat; speilegg formet som ugler, i et tre av bacon med salatblader. Synes det ble ganske fancy. Det var nesten litt trist at vi måtte spise det. Jeg fikk noen kule former til jul av Remi. Har allerede testet ut hodeskallen, og nå skulle uglen til pers.

10647010_10155086638540596_2629416385155369177_n

10929017_10155123210755596_1433261462612495375_n

I dag fikk jeg et mer utfyllende skriv om selve operasjonen og diverse forberedelser man må gjøre før den. Jeg har fått time 04.02 klokken 11.00. Jeg har fremdeles ikke fått klarhet i hva som har forårsaket celleforandringene. Jeg vet det er et virus ved navn HPV (Human papillomavirus) som kan føre til slike endringer. Viruset er seksuelt overførbart, og det er mange kvinner som har det i løpet av sitt liv uten at det trenger å gjøre noen skade. Noen ganger, gjør det imidlertid det. Slik jeg har forstått det, kan det gå bort av seg selv, men jeg vet ikke hvordan det er når det har ført til celleforandringer. Jeg tror det er gode sjanser for at det forsvinner når man foretar en operasjon, eller utskrapning.  Nå vet jeg jo ikke om jeg har dette viruset. Jeg fikk aldri noe entydig svar på spørsmålet. Fikk en mumlende tilbakemelding om at det var vanskelig å se av prøven osv. «Kanskje har du det, kanskje har du det ikke».  En ting er i hvert fall sikkert. Når jeg blir frisk igjen, blir jeg usedvanlig streng på hvem som får være med meg hjem og på soverommet. Ingen håpløse one-night-stands i overstadig beruset tilstand. Kondom kommer også til å være viktig. Ikke snakk om at jeg skal ha mer problemer på den fronten, bank i bordet. Hvis det nå viser seg at jeg har fått dette viruset, så må jeg jo ha fått det fra noen. Er det da slik at man må informere alle man har hatt sex med om at de må teste seg for hpv tro? Jeg aner ikke hvor lenge jeg har hatt det, hvis jeg har det. «Hei du, lenge siden sist, btw du er muligens bærer at et kjipt virus som kan gi deg testikkelkreft». Hadde jeg fått svar i julen kunne jeg ha trykket det på julekort.

 

Ellers går det for det meste i jobb og aktivisering av kaninen. Han har fått hoppe mye fritt. Jeg har forsøkt så godt jeg har kunnet å unngå at han gnager på ledninger, skummelt for han og skummelt for huset. Jeg skal etter hvert gå til innkjøp av noen grinder eller kompostgjerder, som jeg kan sette ut hver gang han skal hoppe. På den måten får han ikke kommet i nærheten av områder med ledninger. Her hopper han litt rundt.

#cute #bunny #jumping #happyjump #spretthopp #hopper #søt #kjæledyr #Sjefen #mypet

A post shared by Kristin Andersen (@kirstyandersen) on

Jeg skal investere i et nytt, større teppe også, slik at han ikke sklir. Jeg har mange planer. Jeg avslutter dette innlegget med bilde av neglene mine. Jeg fikset på dem i går.

10407166_10155127016290596_6146744209205805143_n

 

 

Ikke helt Jokke

Posted on

«Her kommer vinter`n. Her kommer den kalde fine tida», heter det seg i en sang av Joachim Nilsen. Jeg tror jeg og Jokke har litt forskjellig oppfatning av den «kalde fine tida», ja med mindre det var ment veldig ironisk da vel og merke, en tanke jeg ikke har reflektert nevneverdig over. Vi befinner oss altså i begynnelsen av januar, og jeg tenker med gru på tiden fremover og hva den vil bringe med seg av blåmerker grunnet knall og fall eller sporadiske forkjølelser. Jeg har klart meg fint hittil. Når det er glatt går jeg litt fremoverbøyd med bittesmå skritt, slik som morfar pleide å gjøre på vinterføre. Jeg går så sakte at selv gamle damer med rullator har passert meg, et faktum som ikke gjør meg flau ettersom det er flauere å falle. Særlig foran andre. Når uhellet først er ute, og armer og bein flakser rundt i luften, er det ikke bare smerten ved fallet som er plagsom, men også at man mest sannsynlig så skikkelig teit ut. Da er det bare å presse frem en  uvanlig høy latter, og mumle at det gikk helt fint. Så halter man videre.

I desember 2012 gjorde jeg noe ganske besynderlig. Jeg gikk til innkjøp av brodder. Vet ikke om det gjør meg gammel eller litt smartere. Følte meg egentlig litt skrøpelig, til tross for at damen bak disken, helt uoppfordret, forsikret meg om at det var mange unge som kjøpte det, ja særlig. Har enda ikke brukt dem, men jeg må vel det etter hvert, da Lillehammer kan være særdeles glatt på denne tiden av året. Jeg antar at grunnen til at de ikke strør så mye i gågata er på grunn av at det skal være mulig å benytte spark som fremkomstmiddel. Jeg vil allikevel tørre å påstå at litt mer strø bare hadde vært av det gode. Imidlertid er det mer strø å oppdrive i gågata enn i min bakgård. Der må vi strø selv, selv om vi leier, og kassa med strø er trygt plassert på den andre siden av den ofte speilblanke gårdsplassen. Fint.

Når det gjelder bassillusker av ulik art, anser jeg meg som heldig, bank i skjermen. Jeg har heldigvis vært relativt frisk. Enn så lenge. Mediene har begynt sin sedvanlige skremselspropaganda. Også tidligere var influensa et ikke ukjent fenomen, men det var først i 2009 at «den fjerde statsmakt» virkelig fikk noe å boltre seg i; svineinfluensaen. Det virker som om vårt samfunn har delt seg i to leire; de som mener vi bør vaksinere oss, og de som tar avstand fra vaksinen. Selv har jeg ikke helt bestemt meg. Ja, det er lett å la seg skremme av historier hvor friske, unge mennesker har blitt veldig syke og umiddelbart blitt innlagt på sykehus. Imidlertid tror jeg det er viktig å ha i bakhodet at mediene ikke er kjent for å underdrive, men heller det motsatte.

150909_10152379407325596_1745226526_n

Skremmende budskap lyser mot oss i fete typer, eller runger ut av tv-apparatene våre. Er det rart vi blir litt nervøse? Det er sikkert mange gode argumenter for å ta vaksinen. Allikevel har jeg en dårlig følelse. Det finnes folk som har fått heller uheldige bivirkninger. Jeg har ikke lyst til å ta vaksinen og oppleve dette. Hvor mange av de som har tatt vaksinen hadde for eksempel holdt seg friske uten, bare ved hjelp av god hygiene, varme klær og sunt kosthold. ? Dette er vanskelig  å svare på da vaksinering virker preventivt, og derfor ikke er så helt enkelt å måle.  Jeg sier ikke at det er feil å velge å vaksinere seg mot denne typen influensa. Jeg vet bare ikke nok om bivirkningene eller vaksinen til å føle at jeg har lyst til å ta den.   Folk må selv avgjøre hva som er riktig for dem.

Tenke selv

Uansett hva man velger, eller ikke velger å gjøre, håper jeg det blir en sykdomsfri og ikke altfor kald vinter. Ettersom dette ikke er min favoritt-tid på året, har jeg store planer om å barrikadere meg inne under en varm dyne med en kopp varm kakao og serier fra HBO. Dettte er etter min mening den nest beste løsningen, da jeg ikke er en bjørn, som  kan gå i dvale.  Bjørner har også den fordelen at de legger seg tykke, og våkner opp tynne. Må passe på at ikke det motsatte blir tilfellet med meg. Lett å» kose seg litt ekstra» når det er kaldt, mørkt og trist. Om jeg skulle ha lagt på meg etter juleribba og alle julegodteriene er det i det minste en trøst at mediene har svaret. http://www.hegnar.no/okonomi/article537334.ece

Må vel bli vant til å lese om svineinfluensaen og artikler om hvordan man best  blir kvitt julefettet fremover. Mens desember var kosens tid med oppskrifter på alskens fetende julemat er januar bare sykdom, røykeslutt og bilder av litt for perfekte, tynne mennesker. Godt januar ikke er så lang da. eh… …..

Lars - FTW!

Mennesket. Mannen. Mysteriet.

@LarsMDG

Kanskje bare babbel?

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.